×

Tidligere arrangement – NTNU Kveld

Tidligere arrangement – NTNU Kveld

NTNU Kveld på Byscenen

  • Bilder fra: Arten som varig endret jorden - utsletter vi oss selv eller? Foto: Åge Hojem  NTNU Vitenskapsmuseet

  • Bilder fra Kunstig intelligens: Fantastisk eller farlig? Foto: Åge Hojem NTNU

  • Hva kan erstatte plast? Foto: Trond Sverre Kristiansen  NTNU Vitenskapsmuseet

Vårsemester 2020

Vårsemester 2020

TEMA: BÆREKRAFT

Siste utvei nye og drastiske klimaløsninger?

Sted: Dokkhuset i Trondheim

Klimavitenskapen er klar – dramatiske kutt i utslipp må til for å holde temperaturen på jorda innenfor trygge rammer. Samtidig viser resultatene fra klimatoppmøtene at verdens ledere i dag ikke er villige til å foreta de nødvendige omleggingene som sikrer en trygg framtid for kommende generasjoner.

  • Kan vi kjøpe oss tid gjennom teknologi som griper inn i klimasystemet på jorda?
  • Kan vi oppnå negative utslipp ved storskala bruk av biokull for karbonfangst i jorda i landbruket
  • Kan vi ved kunstige vulkanutbrudd slippe ut små partikler til atmosfæren som reflekterer mer av sollyset tilbake til verdensrommet? 
  • Hva innebærer slike løsninger, og hvordan kan vi få dem til?

Kveldens foredragsholdere har studert nye og drastiske klimaløsninger som kan bli nødvendige fremover.

FOREDRAGSHOLDERE:
Helene Muri tok sin doktorgrad i atmosfærisk fysikk ved Universitetet i Oxford og arbeider ved NTNUs Program for industriell økologi.  Hun forsker på klima og miljøaspekter av utslipp blant annet fra skipsfart, negative utslippsteknologier og "solar geoengineering". 

 

Pia Piroschka Otte har mastergrad i utviklingsstudier og en doktorgrad i statsvitenskap fra NTNU. Hun jobber som seniorforsker på RURALIS og har en bistilling ved NTNU Bærekraft. Hun forsker blant annet på mulighetene for karbonfangst ved bruk av biokull og alternativ finansiering av praktiske klimatiltak i landbruket, hvor befolkningen kan bidra. 

Streaming: Siste utvei – nye og drastiske klimaløsninger?

Se bilder fra NTNU Kveld: Siste utvei – nye og drastiske klimaløsnin

TEMA: HAVROM

Lakseoppdrett og utfordringer knyttet til bærekraft – hva er status? 

Oppdrettsnæringen i Norge produserer nesten 1,3 millioner tonn med oppdrettslaks hvert år, og dette er en av Norges viktigste eksportnæringer. Men næringen får tidvis kritisk søkelys fra mediene på grunn av utfordringer knyttet til bl.a. lakselus, rømming, dyrevelferd og miljøkonsekvenser.

•    Hvilket samfunnsansvar har aktørene innen laksenæringen? 
•    Hva er status på dette feltet i dag? 
•    Hva er løsningene på de etiske dilemmaene og utfordringene framover?

Foredragsholdere: 

 

.Annik Magerholm Fet, viserektor ved NTNU i Ålesund og professor i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
        

Annik Magerholm Fet, viserektor ved NTNU i Ålesund og professor i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og hun har også ledet NTNUs strategiske forskningsområde Bærekraftig Samfunnsutvikling. Fet leder flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen global produksjon, miljøledelse, bedrifters samfunnsansvar og bærekraft.
 

 Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom og førsteamanuensis i filosofi ved program for anvendt etikk ved NTNU.
    

Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom og førsteamanuensis i filosofi ved program for anvendt etikk ved NTNU. Hun leder NTNU Ocean pilotprogrammet HAVANSVAR – Humanities Ocean Initiative.


 

Lars Christian Gansel, førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag ved NTNU i Ålesund
        

Lars Christian Gansel, førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag. Han underviser og forsker på marine fag med spesiell fokus på havbruk, og er ansvarlig for NTNU sin forskningstillatelse for laksefisk i sjøen. Det meste av arbeidet hans har vært relatert til havbruk, med fokus på fiskevelferd og miljøeffekter.

Roger Hofseth, konsernsjef i Hofseth International. Foto: Anders Furuset
Foto: Anders Furuset

Roger Hofseth, konsernsjef i Hofseth International. Selskapet driver med oppdrett, foredling og salg av laks, et selskap som vil være ledende innen miljø, bærekraft, fiskehelse og fiskevelferd.

 

 

TEMA: HAVROM

Hvordan bygge samfunnsansvar innen lakseoppdrett? 

Oppdrettsnæringen i Norge produserer nesten 1,3 millioner tonn med oppdrettslaks hvert år, og dette er en av Norges viktigste eksportnæringer. I følge Statistisk sentralbyrå  passerte fiskeeksporten rekordhøye 104 milliarder kr i 2019. Men næringen får tidvis kritisk søkelys fra mediene på grunn av utfordringer knyttet til blant annet lakselus, rømming, dyrevelferd og miljøkonsekvenser.

•    Hvilket samfunnsansvar har aktørene innen laksenæringen? 
•    Hva er status på dette feltet i dag? 
•    Hva er løsningene på de etiske dilemmaene og utfordringene framover?

Foredragsholdere:

Bilde av Siri Granum Carson, førsteamanuensis  ved NTNUSiri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom og førsteamanuensis i filosofi ved program for anvendt etikk ved NTNU. Hun er tidligere leder for NTNU Ocean pilotprogrammet HAVANSVAR – Humanities Ocean Initiative. 

 

Bilde av Yngvar Olsen, professor ved NTNUYngvar Olsen, professor ved Institutt for biologi ved NTNU. Han forsker og underviser på marin økologi med hovedvekt på miljøeffekter av havbruk. Yngvar har hatt flere verv ved NTNU, Forskningsrådet og EU. Han er nå spesielt aktiv med å etablere gode undervisningsprogram og på å videreutvikle samarbeid i det marine forskningsmiljøet ved NTNU. En viktig oppgave er å bidra til en ny visjon og strategi for havbruksforskningen. ved NTNU.

Arrangementet ble streamet.  Klikk her for streaming (YouTube)

Høstsemester 2019

Høstsemester 2019

Tarmbakterier skaper god helse – hvordan få en sunn tarm?

Norge ligger på verdenstoppen i tarmkreft – vi har dobbelt så mang tilfeller som Finland. Slik var det ikke på 1950-tallet. Hva har skjedd? Nå vet vi at tarmens tilstand har stor betydning for helsen vår og at de gode tarmbakteriene skaper sunnhet. Hvordan tar vi vare på dem?

Foredragsholdere fra institutt for klinisk og molekylær medisin:  

Arne Wibe er professor og gastrokirurg, han er spesialist på tarmkreft og har vært med å utvikle nye behandlingsformer som redder liv. Hva kan vi selv gjøre?

 

Reidar Fossmark, professor og gastroenterolog forsker på hvilke tarmbakterier som skaper sunnhet. 


Se bilder fra NTNU Kveld: Tarmbakterier skaper god helse - hvordan få en sunn tarm? (Flickr)

Bier og insektdød – hvorfor er det krise?

Ville du klart deg fint uten sjokolade, marsipan, øl, vin, frukt og grønnsaker resten av livet? 
Det kan fort bli resultatet uten verdens innsekter. Innsektdød har konsekvenser for maten vår, men insektene spiller også en mye større rolle i naturens prosesser enn vi mennesker har forstått: Insekter og jordens mangfold av arter utgjør hele vårt livsgrunnlag!

Foredragsholder:

Frode Ødegaard er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet med insekter som fagfelt. Hans kunnskap om bienes liv og utvikling er etterspurt i TV og radio. Han har siden guttedagene jobbet med artsmangfold og bevaringsbiologi for insekter, og er en av mange forskere internasjonalt som prøver å finne årsakene til den omfattende insektdøden og biedøden spesielt. 

Se bilder fra NTNU Kveld: Bier og insektsdød – hvorfor er det krise? (Flickr)

ULV - fortsatt fredes eller kan utryddes?

I Norge ropes det SKYT… SKYT! På 1900-tallet var vi nær ved å utrydde ulven. Kunnskapen er mangelfull i de 12 årene fra Sverige fredet ulven (1966) og fram til 1978 da de felles svensk-norske sporingene av ulv på tvers av riksgrensa ble startet. Dette skandinaviske forsknings- og kartleggingsarbeidet om ulv ble igangsatt av kveldens foredragsholder, som har fulgt ulven tett i hele 42-årsperioden 1978-2019. Han er fortsatt svært aktiv i dette arbeidet og har helt siden starten vært norsk prosjektleder i Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet, SKANDULV. 

Meningene har vært og er fortsatt sterke når det kommer til forvaltningen av rovdyrene. En stor utfordring i forhold til tamrein og bufenæring i utmark er at bjørn, jerv og ulv kan forflytte seg raskt, uforutsigbart og vandre over enorme avstander. Men hva har vi kunnskap om og hvor uforutsigbare er disse utfordringene egentlig? Kveldens foredragsholder tar tak i disse spørsmålene og svarer på flere: 

  • Hva slags rovdyrforvaltning skal vi­ ha?
  • Hvor mange ulver kan vi ha?
  • Hvorfor er vi så ekstremt redde for ulven?


 Kveldens foredragsholder: Petter Wabakken er rovdyrforsker og en av verdens ledende forskere på ulvens levesett. Han har studert ulvene i Norge helt siden de første potesporene ble satt på norsk jord igjen etter årevis med utryddingspolitikk og er trolig den i Norge som har hatt mest kontakt med ulv og andre store rovdyr. Han er også selv tidligere sauebonde og nåværende førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad. Wabakken vil fortelle om ulven i ulike perspektiv basert på den kunnskapen forskningen har gitt oss. 

Se bilder fra NTNU Kveld: ULV – fortsatt fredes eller kan utryddes? (Flickr)

Vårsemester 2019

Vårsemester 2019

Fremtidens nabolag - hvordan skape bærekraftige nærmiljø?

Se for deg ditt drømmenabolag. Du har alle tjenester i nærheten, du kan la bilen stå, og barna kan leke i frisk luft i et frodig grøntområde. Passivhuset gir lave strømregninger og ressurser blir gjenbrukt. Hva må til for å skape klimanøytrale tettsteder og kutte utslippene til nær null? Og har vi vilje til å gjennomføre nødvendige grep?

Helge Brattebø er professor i Industriell økologi, og leder for NTNUs tematiske strategiske satsing på bærekraft. Brattebø har forsket på problemstillinger i industriell økologi og miljøsystemanalyse, anvendt på ulike infrastruktursystemer - som avfall, vannforsyning og avløp, bruer, bygningsmasse, og fjernvarmenett.

Stig Larssæther er koordinator for NTNU Bærekraft, han forsker på bærekraftig byutvikling og planlegging, grønne endringsprosesser i møtet mellom fysiske rammer og livsstil, samt urban dyrking. 

Razak Seidu er professor i vann- og miljøteknikk ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU i Ålesund. Seidu forsker på smarte vann og avløpssystemer, og har jobbet med prosjekter knyttet til vann, avløp og helse i store deler av verden.
 

Arrangementet ble streamet.  Klikk her for streaming (YouTube)

Trondheim, hovedstad for mineralutvinning til havs?

Den teknologiske utviklingen foregår i rivende tempo. Verden trenger mineraler, ikke minst for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. På Norges havbunn finnes ettertraktede mineraler som gull, sølv, kopper og sink. Vi skaffer oss nå kunnskap om disse mineralforekomstene og om mulighetene for å ta dem i bruk.
 

Kurt AaslyKurt Aasly er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum.
Trenger vi mineralene fra havbunnen? Hva innebærer det å starte utvinning av havbunnens ressurser? Hvilken teknologi trenger vi? Er dette miljømessig forsvarlig?

Heidi Rapp NilsenHeidi Rapp Nilsen er postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hun har master i økonomi og tok sin doktorgrad på økologisk økonomi og etikk i 2010. Hun spør: Eksisterer naturen kun for oss mennesker? Hun reflekterer videre rundt ansvar for å se helheten med alle inngrep vi gjør.

Egil TjålandEgil Tjåland er leder for Institutt for geovitenskap og petroleum, NTNU. Hvilket mulighetsvindu representerer mineralutvinning fra norsk havbunn? Kan dette bli et nytt norsk industrieventyr?

 

Se bilder fra NTNU Kveld: Trondheim, hovedstad for mineralutvinning til havs? (Flickr)
Arrangementet ble streamet. Klikk her for streaming (YouTube)

 

Bioteknologi – er det svaret på fremtidens utfordringer?

Hva er bioteknologi og hva kan det brukes til? Bioteknologien er allerede inne på svært mange viktige samfunnsområder.

Øystein Arlov, forsker ved Sintef, avdeling for bioteknologi og nanomedisinØystein Arlov er forsker ved SINTEF, avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Han vil fortelle om hvordan bioteknologien anvendes i dag, og om muligheter og utfordringer innenfor dette feltet.

 

Yrr Mørch, seniorforsker ved Sintef, avdeling for bioteknologi og nanomedisinYrr Mørch er seniorforsker ved SINTEF, avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Hun forsker på nanomedisin og vil fortelle om "Når de små tingene blir store…»
Hva er nanomedisin og hva kan den bidra med? m.m.


Se bilder fra NTNU Kveld: Bioteknologi – er det svaret på fremtidens utfordringer? (Flickr)
Arrangementet ble streamet.  Klikk her for streaming (YouTube)

Søvnmangel – et folkehelseproblem?

Tiden vi sover utgjør ca 1/3 av livet vårt!  Er det kun for å "lade batteriene" eller er det flere ting som skjer? Om lag 500.000 nordmenn lider av kroniske søvnproblemer med påfølgende dårlig livskvalitet. Hvorfor? Årsakene er mange og sammensatte...

Se bilder fra NTNU Kveld: Søvnmangel – et folkehelseproblem (Flickr)

Arrangementet ble streamet. Redigert opptak. (YouTube)

Morten Engstrøm er overlege på klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved St. Olavs Hospital og forsker ved NTNU. Han stiller spørsmålene: Hva er søvn? – bare bortkastet tid? Hvordan du har det om natten har mye å si for hvordan du har det om dagen – og motsatt.
 

Håvard Kallestad er psykologspesialist og forsker ved St. Olavs Hospital og NTNU. Han forsker blant annet på søvnproblematikk som insomni og døgnrytmeforstyrrelser samt sammenhenger mellom søvnproblemer og psykisk helse. Kan vi bruke kunnskap om søvn og døgnrytmer til å forbedre behandlingen av psykiske lidelser? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe oss selv?

Velkommen til NTNU Kveld tirsdag 19. februar
Vi gjør oppmerksom på at arrangementet blir fotografert, streamet live og filmet for TV-sending.
Det vil bli anledning til å stille spørsmål fra publikum.
 

Høstsemester 2018

Høstsemester 2018

Bare vondt i hodet - eller migrene?

I Norge lider anslagsvis 800.000 personer av migrene (tall fra Global Burden of Disease). På verdensbasis regner WHO med at 15 % av den voksne befolkningen er rammet – ingen kontinent eller land er fritatt for denne lidelsen. Den regnes av WHO som en av de mest kostbare folkesykdommer i verden. Bare i Norge er den årlige utgiften på mer enn 2 milliarder kroner. De hardest rammede er invalidiserte under anfall som rammer opptil 15 dager pr. måned. Er det håp for en stor gruppe som får livskvaliteten ødelagt av ekstremt smertefulle og invalidiserende hodepineanfall?

Se bilder fra NTNU Kveld: Bare vondt i hodet - eller migrene? (Flickr)

Arrangementet ble streamet. Redigert opptak. (YouTube)

Lars Jacob StovnerLars Jacob Stovner
har forsket på hodepine siden 1995 og er Professor i nevrologi på Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. 

 

Tine PooleAnne Christine Buckley Poole (Tine Poole)
er allmennlege og hodepinespesialist. Hun etablerte Norges første private migreneklinikk i 1996.

 

Hva kan erstatte plast?

Hvalen som strandet på Sotra med magen full av plast ble en vekker for Norge. En svær hval sultet i hjel fordi 30 plastposer og mye annet plastsøppel fylte magen. Dykkere over hele verden kommer opp med film og bilder som viser et hav fullt av plast. Kystfolket plukker tonnevis med plast og søppel på strendene våre hver dag. Plast finnes i det meste av produkter vi mennesker bruker. Plasten forsvinner ikke. Den trenger 3-400 år på å brytes ned...Hva kan vi gjøre?

Se bilder fra NTNU Kveld: Hva kan erstatte plast? (Flickr)

Arrangementet ble streamet. Redigert opptak. (YouTube)

Vegar OttesenNanoforsker Vegar Ottesen
er Siv.Ing. i bio-nanoteknologi og disputerte i april til PhD fra institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU. 

 

Helge BrattebøProfessor Helge Brattebø
er leder for satsningsområdet NTNU Bærekraft.

 

 

Varme hender eller kaldt stål – skal robotene pleie oss i fremtiden?

Er du nysgjerrig på hva forskerne ved NTNU i Ålesund sysler med? På NTNU Kveld får du et innblikk i forskning som betyr noe for deg. Vi tar i bruk den nye scenen i foajeen på Parken Kulturhus, og serverer inspirerende kunnskap fra våre fagmiljø. Arrangementet er åpent for alle interesserte og kunnskapstørste. Fri adgang. Dørene åpner kl. 18. Mulighet for å kjøpe forfriskninger.

Se bilder fra NTNU Kveld: Varme hender eller kaldt stål - skal robotene pleie oss i fremtiden? (Flickr)

Mads SolbergMads Solberg 
Senter for simulering og velferdsteknologi ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund. Utviklingssenteret for Sykehjem og Hjemmetjenester – Møre og Romsdal

 

Cecilie Campbell Cecilie Campbell
Arena for læring om velferdsteknologi (ALV - Møre og Romsdal).

 

Rigmor Einang AlnesRigmor Einang Alnes
Førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund.

 

Kari BlindheimKari Blindheim
Førstelektor ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund.

 

Ibrahim A. HameedIbrahim A. Hameed
Nesteleder for forskning og innovasjon, Institutt for IKT og realfag.

 

Viviann Maridal. Foto: Ragnhild Vartdal, NRKViviann Maridal
Avdelingsleder ved Eidet Omsorgssenter

 

 

 

Arten som varig endret jorden - utsletter vi oss selv eller...?

For ti tusen år siden utgjorde menneskene og dyrene vi omga oss med mindre enn 0,1 prosent av vekten av alle pattedyr. Nå utgjør den 96 prosent. Det fantes 5-6 ulike menneskearter. Hvordan ble vi mennesker den arten som forandret hele verden? 

Se bilder fra NTNU Kveld: Arten som varig endret jorden - utsletter vi oss selv eller...? (Flickr)

Arrangementet ble streamet. Redigert opptak. (YouTube)

Hans StenøienHans K. Stenøien
er professor i biologi og arbeider med spørsmål knyttet til evolusjonære endringer i levende vesener, både planter og mennesker. 

 

Reidar AndersenReidar Andersen
er professor og direktør ved Vitenskapsmuseet, og han har også vært direktør for Statens naturoppsyn.

 

 

Vårsemester 2018

Vårsemester 2018

Den elektriske byen – kan den redde klimaet?

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og ytterligere 3 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2030. Byene fungerer som en smeltedigel fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og transport er en av verstingene.

Se bilder fra NTNU Kveld: Den elektriske byen – kan den redde klimaet? (Flickr)

Arrangementet ble strømmet. Redigert opptak. (YouTube)

Andreas K. Enge. Foto: Marius RuaAndreas K. Enge er direktør for strategi og utvikling i AtB som organiserer kollektivtrafikken i hele Trøndelag fylke. 

 

Christine HungChristine Hung er stipendiat i industriell økologi på NTNU og har sin bakgrunn i prosessteknikk fra Canada.

 

Robert Næss. Foto: Melhuus FotoRobert Næss er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.  

 

 

 

Psykisk helse – hva er sykt, sunt og sant?

De fleste av oss erfarer i ulik grad vonde følelser og psykiske plager som angst, depresjon og uro i livet. Hvor går grensen mellom det normale og det som kan regnes som sykdom? Når bør vi søke hjelp? Hvordan forklarer forskerne at vi mennesker later til å takle livets utfordringer forskjellig – og er det noe vi alle kan gjøre for å få det litt bedre med oss selv?

Se bilder fra NTNU Kveld: Psykisk helse – hva er sykt, sunt og sant? (Flickr)

Jørgen Assar Mortensen, overlege i psykiatri ved St. Olavs hospital, Tiller DPS, PhD- grad i nevrovitenskap: Hva er psykisk sykdom?

 

Roger Hagen, spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor ved Institutt for psykologi ved NTNU: Må du alltid tro på tankene dine?

 

Beate Hygen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning: Født eller blitt sånn? Hvordan virker gener og miljø inn på utviklingen?

Toppidrett og vitenskap gir bedre prestasjoner, men til hvilken pris?

Norges medaljefangst i OL 2018 vekker oppsikt også internasjonalt. Aldri har vitenskapen hatt større bidrag til gullmedaljene enn det vi er vitne til under de Olympiske og Paralympiske lekene i Korea 2018. Idretten profesjonaliseres, utstyret og treningen optimaliseres, medisinske gråsoner utforskes og de suksessrike utøverne har enorme inntekter. Hvilke konsekvenser har dette, og hvilke dilemmaer står idretten ovenfor i jakten på stadig bedre prestasjoner?  

Se bilder fra NTNU Kveld: Toppidrett og vitenskap gir bedre prestasjoner, men til hvilken pris? (Flickr)

Øyvind Sandbakk er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og er daglig leder ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning i Granåsen.

 

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, tok doktorgraden på fotballsupportere og kommersialiseringsprosesser.

 

Odvar Brå, født 1951 på Hølonda i Melhus kommune, er en norsk legendarisk langrennsløper. Han er to ganger verdensmester, vant verdenscupen sammenlagt to ganger og har 16 individuelle NM-titler, flere enn noen annen løper.

Kunstig intelligens: Fantastisk eller farlig?

Kunstig intelligens (AI, Artificial Intelligens) er allerede i bruk på en rekke områder i våre liv. De fleste ser disse mulighetene som positive. Men hva med roboter som blir så smarte at de kan ta fra oss mange av jobbene våre som å kjøre biler, busser, båter og fly? Og hva skjer hvis denne kunnskapen kommer i hendene på totalitære krefter?

Se bilder fra NTNU Kveld: Kunstig intelligens: Fantastisk eller farlig? (Flickr)

Arrangementet ble strømmet. Redigert opptak. (YouTube)

Keith Linn Downing forsker på kunstig intelligens ((AI)Artificial Intelligens) og kunstig liv ((ALife) Artificial Life) ved  Institutt for datateknologi og informatikk. Et av hans fokus er utvikling av kunstige nervenettverk.

 

Jonathan Whitlock fra «Kavlisenteret for system nevrovitenskap» forsker på hjernens styringsmekanismer for adferd. Han jobbet sammen med Edvard og May Britt Moser i utforskingen av stedsansen.  

Høstsemester 2017

Høstsemester 2017

«Møtepunkt for Kunst, Teknologi og Humaniora: Forestilling på tvers av grenser»/“Encounters in Technology, Art, & the Humanities: Imagining and Making Across Borders” 

Mer info/Short Synopsis in Norwegian and English:

Norsk/Norwegian: Ny teknologi har ført til radikale endringer i vår verden. Hvordan kan humaniora, kunst og teknologi samles om å møte noen av vår tids største problemstillinger - teknologisk utvikling, økologi, migrasjon, urett? Hvordan arbeider kunstnere, vitenskapsfolk og teknologer sammen for å forestille seg nye modeller for fremstilling av kunnskap og kreativitet og utforme nye løsninger? Tilbring kvelden med NTNUs tverrfaglige arbeidsgruppe for kunst og teknologi, ARTEC – The Arts and Technology Task Force, gjennom samtaler, fremføringer og kunst. Arrangementet finner sted på norsk og engelsk, med oversetting til tegnspråk.

Andrew Perkins. Photo: Kai T. Dragland. Hanna Musiol. Photo: Anna Trojanowska. Letizia Jaccheri Florian Schneider Andreas Bergsland. Photo: BERRE Photo. Øyvind Brandtsegg. Photo: BERRE Photo.  Michelle Teran

 

Foredragsholdere

Andrew Perkis, Professor, Institutt for elektroniske systemer 

Hanna Musiol, 1. Amanuensis, Institutt for språk og litteratur

Letizia Jaccheri, Professor, Institutt for datateknologi og informatikk

Florian Schneider, Instituttleder, Kunstakademiet I Trondheim

Andreas Bergsland, 1. Amanuensis, Institutt for musikk

Øyvind Brandtsegg, Professor, Institutt for musikk

Michelle Teran, 1. Amanuensis, Kunstakademiet I Trondheim

Hvilke dyptgripende konsekvenser fikk den for Norge og Norden fram til vår tid?

Tid: Tirsdag 31. oktober kl. 17.00 – 18.00. Dørene åpner kl 16.30. MERK TIDEN!
Sted: Dokkhuset, Fri adgang for alle
Arrangører: NTNU Vitenskapsmuseet

Tarald Rasmussen er professor i kirkehistorie ved UiO, hans viktigste forskningsområde er kristendommens historie i Europa, inkludert Norden. Fokuset har især vært på senmiddelalder og reformasjon.

 

 

Med reformasjonen i 1537 mistet Norges sin selvstendighet som eget rike. De neste 300 år var vi et lydrike under Danmark og deretter 100 år i union med Sverige. De katolske klostrene ble stengt, og all deres eiendom tilført statsmakten. Reformasjonen førte til varige endringer i den politiske makten, kirken, språket, kulturen og sivilsamfunnet Norge…….Hva skjedde og hvorfor?

Overgangen mot et lavutslippssamfunn vil innebære nye og ambisiøse løsninger for måten vi bygger på og for beboernes og brukernes atferd. Hva innebærer dette, hva kreves og hva kan vi oppnå?

Tid: Mandag 2. oktober kl. 19.00 – 21.00 (Merk dagen!) / dørene åpner Kl 18.00 / Gratis adgang
Sted: Dokkhuset
Språk: Norsk
Arrangør: NTNU Kveld i samarbeid med NTNU Bærekraft og FME ZEN

Hvilke endringer må vi venne oss til når vi skal bo i et nullutslipps hus? 

Er det sikkert at vi som forbrukere kommer til å bruke mindre energi i et hus designet for lav energiforbruk? 

Se bilder fra NTNU Kveld: Nullutslipps-bygg og områder – kan vi oppnå det?

Arrangementet ble streamet. Redigert opptak. (YouTube)

Inger Andresen. Foto: Link Arkitektur
 
Inger Andresen vil snakke om eksempler på utformingen av nullutslipps-bygg og områder. Hun har mer enn 20 års erfaring med forskning, utvikling og rådgivning for energieffektivisering av bygg, utnyttelse av fornybar energi og miljøvurderinger. Hun er professor i Integrert Energidesign ved Institutt for arkitektur og teknologi, NTNU. Inger har ledet arbeidet med pilotbygg i det nasjonale forskningssenteret ZEB - Zero Emission Buildings, og leder nå arbeidet med pilotprosjekter og living labs i etterfølgeren ZEN – Zero Emission Neighbourhoods.
Ruth Woods. Foto: Ole Tolstad
 
Ruth Woods er sosialantropolog med doktorgrad i kunst i offentlige rom fra NTNU og postdoc ved institutt for tverrfaglig kulturstudier, NTNU. Ruth vil snakke om menneskenes adferd i nullutslipps husene, og er det sikkert at de vil bruke mindre energi? Hun er tilknyttet forskningssenteret ZEN – Zero emission neighbourhoods for smart cities med Living labs som forskningsfelt. De siste fem årene har hun vært seniorforsker ved SINTEF byggforsk og anser seg selv som arkitekturantropolog.
Kjartan Steen-Olsen. Foto: Maren Agdestein
 
Kjartan Steen-Olsen vil snakke om hvordan vi estimerer klimafotavtrykk, hvilke aktiviteter som bidrar mye til dette, og hvordan husholdningene i nullutslipps-områder kan redusere sitt klimafotavtrykk. Han har doktorgrad i industriell økologi fra NTNU, der han forsket på hvordan globaliserte produksjonskjeder gjør at forbruk ett sted medfører miljøpåvirkninger andre steder i verden. Gjennom prosjektet «Folkets klimaforskning» har han forsket på klimafotavtrykket til norske husstander. Kjartan arbeider nå som postdoktor ved NTNUs program for industriell økologi.

Fugler er en god indikator på om vi har bærekraftig utvikling i vårt miljø – og en egenutvikla fugle-app hjelper forskerne å få inn gode data.

Tid: Tirsdag 12. september kl. 19.00 – 21.00/ dørene åpner Kl 18.00/ Gratis adgang
Sted: Dokkhuset
Språk: Norsk
Arrangør: NTNU Kveld i samarbeid med TEKNA

Fugleforskere dokumenterer stor nedgang av bestanden for flere norske fuglearter. I jordbrukslandskapet blir det mindre og mindre fuglesang. Vipa har hatt 80% nedgang i løpet av de siste 10 årene. Går det mot «silent spring»? Kan forskerne si noe om årsaken til denne markante nedgangen? Kan vi naturvandrere bidra med noe? Vi får høre om flere fuglearter med bilder, lyder, egne etterligninger av noen arter, og lyder/musikk fra spesielle instrumenter…

Se bilder fra NTNU Kveld: Fuglesang og frykten for den stille våren…

Magne Husby. Foto: Bjørnar Leknes
 
Magne Husby har doktorgrad om skjæra fra Institutt for Zoologi, NTNU. Husby har lang erfaring med forskning, undervisning og konsekvensutredninger av flere fuglearter. Han er primus motor bak den populære fugle-appen, BirdID https://www.birdid.no/ hvor vi kan lære oss å høre forskjell mellom ulike fuglesanger og få fakta om flere hundre fuglearter. Han er en svært populær foredragsholder og har også nylig gitt ut Skjæreboka. Husby er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord Universitet
Audun Eriksen. Foto: Bjørnar Leknes
 
Audun Eriksen har hovedfag i Biologi fra Institutt for Zoologi, NTNU. Han jobber mye i felt, med undervisning og med å videreutvikle fugle-appen, BirdID - læremiddelutvikling for artskunnskap https://www.birdid.no/. Eriksen er tidligere freelance kunstner med fokus på lyd, så her får vi en spennende kombinasjon med fuglekjennskap, fuglesang og formidling http://www.auduneriksen.com/
Eriksen er avdelingsingeniør ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord Universitet.
 
Siri Hovde Eriksen. Foto: Sven-Erik Knoff
 
Fløytist Siri Hovde Nordbø er oppvokst i Ørsta, og er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Høsten 2012 tiltrådte Siri stillingen som solofløytist i Trondheim Symfoniorkester. Hun har i løpet av de siste årene også vikariert som solofløytist i Kringkastingsorkesteret og Oslo Filharmoniske Orkester. FOTO: Sven-Erik Knoff

I forbindelse med utstillingen BODY WORLDS Vital på NTNU Vitenskapsmuseet har vi invitert en filosof og en anestesilege til å tenke høyt rundt dilemmaer og realiteter knyttet til organdonasjon. Hvordan foregår dette i Norge? Hvem kan donere sine organer? Det er lett å være enig i at organdonasjon er bra, men det er allikevel vanskelig følelsesmessig. Vi mangler organer for å redde liv – hvorfor kan vi ikke bare si ja?

Samtaleleder: Randi Wenche Haugen, formidlingssjef NTNU Vitenskapsmuseet.

Berge Solberg er professor i medisinsk etikk ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU. Solberg er nestleder for den Nasjonale Forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM), sekretær for den kliniske etikkomiteen ved St Olavs Hospital, og medlem av Helsedirektoratets rådgivende gruppe på bioteknologi og etikk. Fra 2004 til 2013 var han medlem av Bioteknologirådet.

Johan-Arnt Hegvik er anestesilege og donor-ansvarlig lege ved St. Olavs Hospital. Han jobber som overlege på Hovedintensiv og er medlem i Klinisk etikkomite ved St. Olavs Hospital. Han har lang erfaring med organdonasjon i praksis. Hegvik har deltatt i flere utvalg oppnevnt av Helse og Omsorgsdirektoratet med utredning av nye helselover, registre m.m. Han er også medlem av NOROD – Norsk ressursgruppe for organdonasjon – og utdanner leger og sykepleiere innen dette feltet.

Anledning til spørsmål fra publikum

Åpen kafe med servering
Send gjerne invitasjonen videre i dine nettverk.

Ønsker du å motta nyhetsbrev om nye foredrag NTNU Kveld?
Klikk https://www.ntnu.no/kveld og deretter lenken "Motta nyhetsbrev" på høyre side av bildet. Send mailen du får opp, og du vil motta nyhetsbrev.

Vårsemester 2017

Vårsemester 2017

 

I over hundre år har historikere og arkeologer lett etter en av Norges eldste, mest sagnomsuste og i rikssamlingstiden viktigste kirke, viet til St. Klemens.

Har arkeologene endelig funnet kirken som Olav den Hellige bygde? Og hvor han senere - etter sin død og som helgenforklart – ble "lagt over høyalteret"? Hør den spennende historien om hvordan kirkeruinen ble oppdaget, og hvorfor den er identifisert som Olav den Helliges Klemenskirke!

Se bilder fra NTNU Kveld: Klemenskirken gjenfunnet?

Foredragsholdere: 

Axel Christophersen, professor, historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet,

Anna Helena Petersèn, arkeolog og forsker, NIKU.

Anledning til spørsmål fra publikum. Åpen kafe med servering. Dørene åpnes kl. 18.

 

Stadig flere forskere gir Thor Heyerdahl rett. Indianere var på Påskeøya lenge før europeerne kom dit. Men han snakket aldri om hvordan de førhistoriske sjøfarerne kunne seile motsatt vei, fra vest mot øst. Ekspedisjonen Kon-Tiki2 skulle vise dette - og mye, mye mer.

To team på to balsaflåter lyktes i å seile fra Peru til Påskeøya høsten 2015. Turen på stormfulle breddegrader tilbake mot Sør-Amerika i 2016 ble enda tøffere enn ventet. Med seg hadde besetningen moderne forskningsutstyr og et program utviklet i samarbeid mellom Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og NTNU.

Mannskapet besto av menn og kvinner i ulike aldre, fra ni forskjellige land. Totalt tilbrakte de 115 døgn til sjøs. I foredraget vil ekspedisjonslederen Torgeir og havforskeren Pedro beskrive hvordan det var å forske, leve og overleve isolert fra omverdenen, langt ute på Stillehavet. Hvordan gjennomføre vitenskapelig havforskning på flåter som langsomt blir ødelagt av havet?

Se bilder fra NTNU Kveld: Kon-Tiki2 – i Thor Heyerdahls kjølvann

Foredragsholdere:

Ekspedisjonsleder Torgeir Sæverud Higraff er forfatter, lærer, journalist og eventyrer. Higraff er utdannet fra Norges idrettshøyskole, Universitet i Oslo og Journalisthøyskolen i Oslo.


Pedro De La Torre, ekspedisjonsforsker og overingeniør Institutt for marin teknikk, NTNU.

 

 

DATO: Tirsdag 7. februar Kl 18.00 / dørene åpner Kl 17:30/ Gratis adgang
STED:  Dokkhuset
SPRÅK: Norsk
Kunstnerisk: Joikeren Thomas Gælok

I grålysningen den 8. November 1852 beveger et opptog på 35 voksne og 22 barn seg mot kirkestedet i Kautokeino, utstyrt med kniver, kjepper og andre redskaper. Det kommende døgnet blir dramatisk: Brennevinshandleren og lensmannen blir begge drept. Sognepresten blir kledt naken og pisket. Sammen med flere andre, bl. a sin høygravide hustru blir han tatt som gissel.  Handelsgården blir satt i brann, etter å ha blitt plyndret. 22 av opprørerne var samiske kvinner. Hvem var de? Hvordan levde de samiske kvinnene? Og hvorfor ble de med?

Foredragsholder Nellejet Zorgdrager er født i 1942 og er Dr. i sosialantropologi. Hun ble tidlig interessert i arktiske studier, og dette brakte henne til samene i Norge. Hun tok doktorgraden på Kautokeinoopprøret i 1989 ved Universitet i Utrecht. Den er oversatt til norsk og utgitt med tittelen «De rettferdiges strid».

Se bilder fra NTNU Kveld: Opprørske Kvinner 1851-1852

I kveld får vi bli med på kirurgenes grenseoverskridende operasjoner med film og foto fra bl. a prostataoperasjon. Den teknologiske utviklingen har gitt kirurgene helt nye metoder og oss pasienter nye og bedre liv! Hvordan jobbet kirurgen med kniven? Hvordan jobber de nå med bare kikkhull, roboter og våken pasient som følger med på skjermen?

Del I: «Fra maksimal invasiv til miniinvasiv kirurgi» (kikkhullskirurgi)
Avd. overlege dr. med. Ronald Mårvik har bygget opp fremtidens operasjonsrom og Nasjonalt Kompetansesenter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi ved St. Olavs Hospital.

Del II «Robotisk kirurgi - hvor går vi?»  Overlege Eirik Kjøbli, Urologisk avdeling, St Olavs Hospital

Se bilder fra NTNU Kveld: Operasjon da Vinci – fra kjøttkniv til kikkhull

Høstsemester 2016

Høstsemester 2016

Få ting påvirker øl mer enn gjær! Hør om mange hundre år gamle gjærstammer gjenfunnet på Vestlandet, som kanskje stammer helt tilbake fra Vikingtida. Importerte stammer med keltisk og tysk kulturarv. Ølets historie og vitenskapen bak ølproduksjon formidles av sjefingeniør, hjemmebrygger og  øldommer Anders Christensen og professor i bioteknologi Per Bruheim.

Se bilder fra NTNU Kveld: Ølets historie - er gjær Norges eldste «husdyr»?

Anledning til spørsmål fra publikum
Åpen kafe
Rikholdig ølutvalg  

Tid: Tirsdag 29. november Kl 19.00 / dørene åpner Kl 18:00 / Gratis adgang
Sted: Dokkhuset

Det sies at vi vet mindre om våre egne hav enn landskapet på månen.

De tre NTNU-professorene Asgeir J. Sørensen, Martin Ludvigsen og Geir Johnsen tar oss med på safari ned i de store havdypene og viser hvordan det usynlige kan bli synlig ved hjelp av intelligente og selvstyrte undervannsroboter med avanserte sensorer og styringssystemer.

Vi skal ned i havdypet i Trondheimsfjorden og videre ut i de store havdyp i Atlanterhavet. Vi viser flyvrak fra annen verdenskrig og flere hundre år gamle skipsvrak midt i Trondheim havn, kaldtvanns korallrev på Tautra. Forsøpling og miljøgifter som følge av skip, busser, bomber og granater fra andre verdenskrig er blitt oppdaget og dokumentert. 

Se bilder fra NTNU Kveld: Hvordan se i det mørke havdypet?

Anledning til spørsmål fra publikum.
Kunstnerisk overraskelse!

Dato: Tirsdag 18.oktober Kl 19.00/dørene åpnes Kl 18.00/ Gratis
Sted: Dokkhuset

Trump eller Clinton? Historisk presidentvalg i USA – Hvordan skal vi forstå hva som skjer, og hvilke konsekvenser kan dette valget få for Norge?  

Foredrag og samtale med professor i statsvitenskap Torbjørn Knutsen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU og David C. Mauk, som har vært professor ved både NTNU (Institutt for fremmedspråk 1980-2005) og UiO (2005-2015) i nord-amerikanske studier. Begge er kjente stemmer fra aviser og NRK på internasjonal og amerikansk politikk og presidentvalg. Diskusjon og samtale med foredragsholderne.

Se bilder fra NTNU Kveld: Trump eller Clinton? Historisk presidentvalg i USA

Anledning til spørsmål fra publikum

Kunstnerisk overraskelse
Åpen kafe
Tid 11. oktober Kl 19.00 / dørene åpner kl18:00
Sted: Dokkhuset

Fri adgang

Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og kulturell opplevelse. www.ntnu.no/kveld

Hvorfor velger ungdommer i dag igjen latin som språk på Trondheim Katedralskole? Latin er det 1000-årig verdensspråket som «døde», men som kanskje er i ferd med å bli levende igjen. Hvilke hemmeligheter skjuler dette språket?

Og kanskje er det mye mer latin i norsk enn vi er klar over? Språk går for å være en av de viktigste kulturbærerne vi har. Hva betyr det? Er det forbindelser mellom latin og trøndersk gatespråk og dialekter?

1.amanuensis i klassiske fag og doktor i latin Thea Selliaas Thorsen og språkforsker i dialekter Tor Erik Jenstad ved NTNU tar oss med på et dypdykk i språklige krumspring, sammenhenger og overraskelser!

Se bilder fra NTNU Kveld: Fra latin til trøndersk gatespråk

Anledning til spørsmål etter foredraget
kafe med servering

Tid 13.september Kl 19.00 /dørene åpner kl 18:00
Sted: Dokkhuset

Gratis adgang

Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og kulturell opplevelse. www.ntnu.no/kveld

Hva Snorre ikke skrev… en reise i kong Olav Haraldssons fotspor

Hvorfor sender en mor sin 12 år gamle sønn med sverd og våpen ut som leiesoldat med hardbarkede krigere? Guttungen blir en ledende kriger, vinner stort internasjonalt ry og kommer tilbake til sin mor og krones som Norges konge.

I dag kaller vi det «barnekriger», men i 1007 var dette veien til den beste utdannelse, skolering, rikdom og innpass i maktens nettverk. Olav Haraldssons reise er en eventyrlig og overveldende reise både på det ytre og det indre plan. Kveldens foredragsholdere møttes gjennom arbeidet med å utvikle Stiklestad og begynte å reise i kongens fotspor, noe de fortsatte med i 20 år! Med fire ulike fagperspektiv har de nøstet seg gjennom Olavs vei fra en undrende liten gutt på slektens gravhauger på Ringerike til kanskje den av Norges konger som har satt det sterkeste fotavtrykket etter seg i vårt land! Her er det mye vi aldri har hørt om før…..

Se bilder fra NTNU Kveld: Hva Snorre ikke skrev… en reise i kong Olav Haraldssons fotspor

Foreleserne

Professor i arkeologi Lars Stenvik NTNU Vitenskapsmuseet

Sosialøkonom Stein Storsul

Teaterviter Roar Audun Tromsdal, Nord Universitet

Arkitekt Jens Petter Askim

 

 Anledning til spørsmål etter foredraget

Kunstnerisk ved skuespiller Helga Haga
Åpen kafe
Fri adgang

Tid 30. august kl 19.00 / dørene åpner kl 18:00
Sted: Dokkhuset

Vårsemester 2016

Vårsemester 2016

NTNU Kveld er en helt ny arena hvor publikum møter NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av kunnskap og kulturelle opplevelser.

Tirsdag 19. januar arrangerer vi første kveld i Dokkhuset:

 

En kveld med Nano

Thomas TybellEr det smittsomt? Mange snakker om nano, men hva er det egentlig og hva kan det brukes til? Professor Thomas Tybell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU fører oss inn i nanos eventyrlige verden på en begripelig og engasjerende måte. På hvilke måter vil dette endre vår virkelighet? Spørsmålene er mange, men en ting er sikkert, Thomas Tybells inspirerende engasjement er i hvert fall smittsomt! Etter foredraget kan publikum stille spørsmål og får anledning til å møte Thomas Tybell.

  • Kunstnerisk overraskelse og kafé med servering
  • Gratis adgang!

Tid: Tirsdag 19. januar kl. 19-21 (dørene åpner kl. 18)
Sted: Dokkhuset

NTNU Kveld er en helt ny arena hvor publikum møter NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av kunnskap og kulturelle opplevelser. NTNU Kvelds nettsider

Svalbard: Fra myter i midnattssol til forskning i polarnatt                              

Thor Bjørn Arlov og Geir JohnsenDa pionerene dro til Svalbard på slutten av 1600-tallet, var det som å «lande på månen». Mytene om sjøuhyrer og det mystiske isødet i nord var fryktinngytende. I dag er Svalbard stedet for grensesprengende og avansert forskning i polhavets ukjente dyp med utrolig spennende resultater.

Bli med på en unik reise til Svalbard!

Foredragsholderne er historiker Thor Bjørn Arlov og marinbiolog Geir Johnsen, Institutt for biologi. Johnsen er nettopp kommet tilbake etter tokt i polarnatten med robotkameraer, undervannsfoto og nye spennende funn fra havet!

 

  • Kunstnerisk overraskelse og kafé med servering
  • Gratis adgang!
     

Tid: Tirsdag 23. februar kl. 19-21 (dørene åpner kl. 18)
Sted: Dokkhuset
 

Innlederne på arrangementet "Våryr"VÅRYR? Om sexlivets mangfold blant dyr og mennesker

Blant dyrene finnes det meste man kan tenke seg av sex- og samlivsformer – og en del man knapt kunne tenke seg. Også menneskets sex- og samliv viser stadig større mangfold.

Hva er de grunnleggende drivkreftene bak ulike samlivsformer, bak konkurranse om og valg av partner hos mennesker og dyr? For korte og lange forhold? Hva betyr dette for atferd og utseende? Denne kvelden ser vi på dyr og mennesker i et felles evolusjonsperspektiv. Vi får høre om de store linjene – og om rariteter i dyrs og menneskers kjærlighetsliv.

Professor i biologi/dyreadferd Trond Amundsen og professor i evolusjonspsykologi Leif Edward Ottesen Kennair tar oss inn i naturens kanskje største mysterium.

Det blir anledning til spørsmål etter foredraget.

  • Kunstnerisk overraskelse og kafe med servering
  • Gratis adgang


Tid: Onsdag 27. april kl. 19-21 (dørene åpner kl. 18)
Sted: Dokkhuset

Legg arrangementet i kalenderen din ved å klikke på kalenderikonet.

Forskning fenger!

Forskning fenger!

Universitetsavisa 24.04.2018

NTNU Kveld har måttet avvise hundrevis i døra

Når tema som nanoteknologi, psykisk helse og fuglesang trekker så stint med folk at de sitter med nesetippen presset mot scenekanten, da er det givende å drive forskningsformidling, synes prosjektleder for NTNU Kveld, Randi Wenche Haugen. Les om NTNU Kveld har måttet avvist besøkende i døra på universitetsavisa.no