NTNU kveld banner

NTNU kveld

NTNU Kveld

  • Bilde fra NTNU kveld og tema: Hva kan erstatte plast?
    Bilde fra NTNU kveld og tema: Hva kan erstatte plast? Foto: Trond Sverre Kristiansen
  • NTNU Kveld

  • NTNU Kveld på Dokkhuset ved Solsiden. Foto: Søderholm-Steen Trøndelag Reiseliv
    NTNU Kveld på Dokkhuset ved Solsiden. Foto: Søderholm-Steen Trøndelag Reiseliv
  • Bilde fra NTNU Kveld: Ulv - fortsatt fredes eller kan utryddes? Foto: Marianne Sjøholtstrand
    Bilde fra NTNU Kveld: Ulv - fortsatt fredes eller kan utryddes? Foto: Marianne Sjøholtstrand

Introtekst

NTNU Kveld – program

På NTNU Kveld får du forskningsbasert kunnskap – rett fra forskeren! Her møter publikum NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av inspirerende kunnskap og kulturell opplevelse. 

 

Høsten 2020 blir det mye fokus på NTNUs tematiske satsningsområder:

BÆREKRAFT – HAVROM – HELSE – ENERGI

 

Bildeikoner for NTNUs tematiske satsingsområder, Bærekraft, Havrom, Helse og Energi


NTNU Kveld: 10. november

Trondheim
– Velkommen til NTNU Kveld!

Den kreative byen – en motor for innovasjon?

Tid: Tirsdag 10. november kl. 19.00 – 21.00
Sted: Dokkhuset på Solsiden, Trondheim.
Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet 
Billetter: Begrenset antall: 70 plasser
NTNU Kveld er gratis men krever forhåndspåmelding, billetter bestilles på Hoopla
NB! Møt i god tid, billetter som ikke er hentet innen kl. 18.50, frigis til andre.

 

Alle har hørt om den «Den mørke middelalder», men er det sikkert at den var så mørk?

Arkeologiske utgravinger i Trondheim og bruken av teknologi i arkeologien gir oss nye svar. Framveksten av «byen» i middelalderen ble en forutsetning for at utviklingen skjøt fart på mange områder: Fra religion og verdensbilde til teknologi, hygiene og smitte- og sykdomsforståelse. 

  • Hva var det med middelalderbyen som skapte så stor innovasjon og utvikling?
  • Gjelder de samme mekanismene i dagens moderne urbane byer?
  • Smitte, pest og sykdom var en stor trussel i byene. Slik er det fortsatt i dag med en ny pandemi. Er det noe å lære fra middelalderbyens håndtering?

Foredragsholdere:

Bilde av Axsel Christophersen, NTNU VitenskapsmuseetProfessor i historisk arkeologi, Axel Christophersen, som forsker på middelalderens framvekst av byen og urbanisering. Axel deltok i den store utgravingen av middelalderbyen Trondheim på 70-tallet, og han ga nylig ut boka «Under Trondheim – fortellinger fra bygrunnen» som omhandler menneskene som levde i middelalderbyen Nidaros fram til ca.1550. I 1985-1990 ledet han et stort forsknings- og publiseringsprosjekt «Trondheims fortid i bygrunnen». Axel jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet hvor han også var direktør i 11 år.
 

Bilde av Aksel Tjora, NTNUProfessor Aksel Tjora, som forsker på sosialt samspill og samfunnsutvikling i mange sammenhenger inkludert nåtidens byer. I 2018 og 2019 ga han ut bøkene «Hva er fellesskap» og «Bysamfunn», hvor han studerer felleskap på ulike arenaer som: Arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Han tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Aksel er ansatt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, hvor han også er forskningsleder.

•   Alle gjeldende smitteverntiltak vil bli fulgt under arrangementet
•   Vi gjør oppmerksom på at arrangementet vil bli streamet og fotografert.

Se arrangement på Facebook


NTNU Kveld 16. nov Ålesund

NTNU i Ålesund

Plast – fra boss til business? 

Tid: Mandag 16. november kl. 19.00 – 20.30
Sted: Parken Kulturhus, Foajéen, Ålesund
Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Havrom
Språk: Norsk og engelsk
Billetter: Begrenset antall: 75 plasser
NTNU Kveld er gratis men krever forhåndspåmelding, hent din eBillett (kode: NTNUkveld)
 

«Plasthvalen» som skylte inn på Sotra i 2017, bidro til at verden fikk øynene opp for det enorme problemet som plast skaper for havet.

Det er heldigvis kommet mange initiativ for å rydde opp og redusere plastforbruket. Strender ryddes over hele verden og vi sorterer plast til resirkulering. Men er det slik at plasten vi plukker og sorterer blir til nye produkter? Hvordan kan man ta plasten inn i den sirkulære økonomien og gi den nytt liv?

Foredragsholdere: 

Paritosh Deshpande forsker på hvordan plastavfall som garn og utstyr fra fiskebåter, oppdrett og havbruk kan samles inn og resirkuleres. Han har for første gang i verden kartlagt hvilke mengder plast det er snakk om i Norge. Paritosh er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. 
 

Bilde av Siv Marina Flø GrimstadSiv Marina Flø Grimstad forsker på bedrifters samfunnsansvar, bærekraft og sirkulær økonomi, som handler om gjenbruk av råvarer og ressurser. Hun er prosjektleder for prosjektet «Blue Circular Economy» som tilbyr produkter og tjenester for resirkuleringsløsninger innen fiskeredskaper. Målet er å skape nye forretningsmodeller for plast i havet, som er gode nok for å oppnå stor markedsrekkevidde. Siv Marina er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU i Ålesund. 

Jan Endre Vartdal er tredjegenerasjons bedriftsleder av Vartdal Plast, som produserer EPS eller isopor, til blant annet fiskekasser og isolasjon. Vartdal Plast jobber med bærekraftige løsninger for å bringe EPS inn i verdikjeden igjen, slik at brukt EPS kan bli til nye produkter. 

 

 Alle gjeldende smitteverntiltak vil bli fulgt under arrangementet

•   Vi gjør oppmerksom på at arrangementet vil bli fotografert.

Se arrangement på Facebook


Arrangementer tidligere i høst:

Arrangementer tidligere i høst:


NTNU Kveld 20. oktober

Trondheim

 

Økt velstand – verre helse for mange?

Norge har siden 70-årene hatt en enestående velstandsutvikling med trygg tilgang på næringsrik mat, noe av det beste innen helsestell og rekordsatsing på utdannelse for alle. Likevel ser vi at velstandsutviklingen ikke fører til bedret helse for alle. Statistikken viser økende psykiske problemer, utslitthet og dårlig livskvalitet først og fremst hos ungdom og unge voksne, og at oppsiktsvekkende mange sliter med kroniske smerter.

Det kan se ut til at eldre får det bedre, yngre får det verre. Hvorfor er det slik? Hva må til for å endre disse sammenhengene?

Forskning innen samfunnsmedisin og på kroniske smerter står overfor mange utfordringer og dilemmaer. Norge har etablert en unik database for forskning kalt HUNT: Helseundersøkelsen i Trøndelag. Den har gjennom fire tiår samlet data fra over 200.000 Trøndere i en databank. 

Kveldens to foredragsholdere forsker på HUNT-dataene fra to ulike perspektiv: 

Bilde av Steinar Krokstad /NTNUProfessor Steinar Krokstad forsker blant annet på samfunnets dypere sammenhenger som sosioøkonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, arbeidsuførhet og dødelighet. Han vil snakke overordnet om hvem som får det bedre og verre i velstandssamfunnet, og tanker om hvorfor.

 

Bilde av Egil Andreas Fors /NTNUProfessor Egil Andreas Fors forsker på det litt underlige fenomenet at så mange plages med kroniske smerter i muskler og ledd i et samfunn der færre og færre har fysiske belastninger i hverdagen. Hva preger disse pasientene og hva gjør at dette blir kronisk? Hvordan kan dette endres?

 

 

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med NTNU Helse.

Se bilder fra NTNU Kveld: Økt velstand – verre helse for mange?


NTNU Kveld 29. september

KULISTEINEN - en glemt kjendis?

For om lag tusen år siden ble det reist en bautastein på øya Kuli i Smøla kommune. På steinen var det rissa inn et kors og flere runer. Runene forteller at landet er kristent, og det gir navnet på landet: Nuriki. Dette er første gangen vi kjenner til at et tidlig navn på Norge er skrevet på norsk jord: Derfor kaller vi Kulisteinen for «Norges dåpsattest». 

Kulisteinen er den første og den eldste gjenstanden i det nasjonale registret «Norges dokumentarv», - som ligger under UNESCOs «Memory of the world»-program. 

Historiens gang rullet videre - Steinen ble tatt i bruk som bygningsmateriale i en låve, trolig en gang på 1800-tallet. I 1913 ble steinen hentet til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Der lå den i 43 år, og først i 1956 ble det gjort forsøk på tolking av runene på steinen.

I dag mener forskerne at runeteksten betyr: 
Tore og Halvard reiste denne steinen etter… 
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge… 

                                                                                                                                       
I vår tid er det få som vet om Kulisteinen og dens betydning. Smøla kommune og NTNU Vitenskapsmuseet har inngått et samarbeid som heter «Kulisteinen som kjendis». Vi mener at alle i Norge bør kjenne til denne viktige gjenstanden og dens betydning i norsk historie. Ulike fagfolk har samlet seg for å finne ut mer om denne steinen. Hva har de funnet ut? Det skal vi få høre om på NTNU Kveld.

Foredragsholdere:

Øystein Ekroll, forsker ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider: «Er sanninga hogd i stein? Om reising av skriftlige monument»

 

Tom Heldal, forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse: «Hva steinen i Kulisteinen kan fortelle oss»

 


Arrangementet blir fotografert for dokumentasjon og markedsføring.


Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet


NTNU Kveld 8. sept


Klimasvar i NANSENs fotspor?

125 år etter Nansens ferd over Polhavet er nå den største Arktiske ekspedisjonen noensinne i gang. Ekspedisjonen heter MOSAiC, den studerer hvilken rolle Arktis spiller for globalt klima og oppvarming. Finner vi de store klimasvarene 125 år etter Nansens FRAM-ekspedisjon over Polhavet?

  • Hva er de viktigste paralleller mellom Nansens ferd over Polhavet og den største Nordpolekspedisjonen noensinne?
  • Hva er de viktigste hypotesene? 
  • Hva er de viktigste funnene så langt?
  • Hvordan henger klima og isens egenskaper sammen? 
  • Kommer isen fortsatt til å være der om 10, 50 eller 100 år?

Det er 125 år siden at Fridtjof Nansen gjennomførte sitt halvannet års lange polarekspedisjon med båten FRAM som ble fryst inn fra Sibir for å drifte med isen over Nordpolen mot Grønland/Svalbard. Selv om målet om å nå Nordpolen ikke ble nådd, var ekspedisjonen den gangen et vesentlig fremskritt for å forstå isens drift, havstrømmer og klima i Nordishavet.

I september 2019 startet en ny ekspedisjon på samme ruten for å finne ny kunnskap og forståelse av Arktisk klima: Ekspedisjonen MOSAiC (Multidisciplinary drifting Observatory for the Study of Arctic Climate) er et samarbeidsprosjekt hvor mange land og flere hundre forskere er involvert. Skipet ble skrudd inn i isen sist høst og driver nå med isen over Polhavet. Formålet er å gjøre gjennomgående observasjoner og samle data av hvordan drivis, hav og atmosfære er koblet sammen gjennom alle årstidene. Verden mangler slike observasjoner for å få full forståelse av hvordan polarregioner påvirker utviklingen av globalt klima. Det forventes at MOSAiC vil gi svar på mange uløste spørsmål i klimaforskningen og definere ny vitenskapelig basis for arktisk klimaforskning. Svarene er spesielt viktige i en tid hvor det haster med å reagere på klimaendringene. 

Foredragsholdere:


Sönke Maus er forsker og fysisk oceanograf ved Institutt for bygg og miljøteknikk, NTNU. Sönke er utdannet i Hamburg og har en doktorgrad fra Universitet i Bergen. Han forsker på klima, hav og havis med fokus på miljøaspekter og vekselvirkninger mellom havis og olje. Som medlem av Havisgruppen i MOSAiC organiserer han analysene av isens mikrostruktur for bedre forståelse av havisens egenskaper, og hva disse betyr for klimasystemet.

Nicole Aberle-Malzahn, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU. Hun er biologisk oseanograf og forsker på hvordan klimaendringer påvirker plankton i havet. Hun er også deltaker i MOSAiC og bidrar også til NFR-prosjektet HAVOC med vekt på sjøisen som kalles skrugarder. 

 


Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med forskningsprosjektet MOSAiC.

Se bilder fra NTNU Kveld: Klimasvar i Nansens fotspor


Tidligere arrangement knapp

Stream-lenker

Stream-lenker

NTNU Kveld høsten 2020:

NTNU Kveld høsten 2020:

Tid og sted

Tid og sted

Sted: Dokkhuset
Tid: 19–21 (dørene åpnes 18)
Begrenset antall: 70 plasser
Arrangementet er gratis men krever påmelding
Påmeldingslenke: vil bli publisert her innen 15. august

Motta nyhetsbrev

Muligheter for å kjøpe mat og drikke i bar/restaurant.
 

 Se tidligere arrangement


Kontakt

E-post: ntnukveld-request@ntnu.no

Prosjektleder: Randi Wenche Haugen

Bildealbum fra NTNU Kveld 2019-2020

Bildealbum fra NTNU Kveld 2019-2020

2020

Vårsemester:

 

2019

Vår- og høstsemester:

Covid-19 varsel

NB! Alle arrangement ved NTNU vurderes kontinuerlig ut fra situasjonen rundt koronaviruset. Det kan derfor komme endringer som gjelder dette arrangementet

Forskning fenger!

Forskning fenger!

Universitetsavisa 24.04.2018

NTNU Kveld har måttet avvise hundrevis i døra

Når tema som nanoteknologi, psykisk helse og fuglesang trekker så stint med folk at de sitter med nesetippen presset mot scenekanten, da er det givende å drive forskningsformidling, synes prosjektleder for NTNU Kveld, Randi Wenche Haugen. Les om NTNU Kveld har måttet avvist besøkende i døra på universitetsavisa.no