NTNU kveld banner

NTNU kveld

NTNU Kveld

  • NTNU Kveld med tema Kunstig intelligens. Foto: Kai Torgeir
    NTNU Kveld med tema Kunstig intelligens. Foto: Kai Torgeir 
  • Scenebilde fra NTNU Kveld med tema Kunstig intelligens. Foto: Kai Torgeir 
    Scenebilde fra NTNU Kveld med tema Kunstig intelligens. Foto: Kai Torgeir
  • Scenebilde fra NTNU Kveld med tema Kunstig intelligens. Foto: Kai Torgeir 
    NTNU Kvelds programleder: Randi Wenche Haugen /NTNU
  • NTNU Kveld
    Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes /NTNU
  • Paneldebatt skaper engasjement på NTNU Kveld. Foto: Kai Torgeir Dragland /NTNU
    Paneldebatt skaper engasjement på NTNU Kveld. Foto: Kai Torgeir Dragland /NTNU

Introtekst

NTNU Kveld – program

På NTNU Kveld får du forskningsbasert kunnskap – rett fra forskeren! Her møter publikum NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av inspirerende kunnskap og opplevelse. 

NTNU Kveld – en opplevelse du snakker om


Tidligere arrangement i 2024

Tidligere arrangement i 2024

Vil Norge drukne i brukte bilbatterier? Hvordan lykkes med resirkulering av batterier?


Se streamopptak // Bilder fra arrangementet

Målet er å utvikle bærekraftige forretningsmodeller og effektive resirkuleringsprosesser for brukte bilbatterier. Utfordringene er mange og sammensatte. Grunnleggende er å få en helhetlig forståelse av hvordan håndtere utgåtte batterier ved å studere tekniske, økonomiske og designmessige sider av batterienes verdikjede. For å lykkes med dette samles spesialister innen ingeniørfag, design og økonomi i et tverrfaglig forskningssamarbeid på tvers av seks institutter og fire fakulteter ved NTNU.

Foredragsholdere:

Bilde av NTNU-forsker og prosjektleder: Sulalit BandyopadhyayProsjektleder
Førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay er prosjektleder for NTNUs forskning på resirkulering av batterier. Han utnytter grunnleggende kjemiteknikk på to brede områder - partikkelteknikk og hydrometallurgi. Han er også leder for det nylig etablerte forskningssenteret for partikkelteknikk på NTNU og medlem av Gemini-senteret innen hydrometallurgi - HYPROS.  Sulalit tok sin doktorgrad i kjemiteknikk og er førsteamanuensis på Institutt for kjemisk prosessteknologi. 

Ph.d.-kandidater:

Bilde av Saad AhmedSaad Ahmed undersøker i sin doktorgrad hvordan man kan få batterier til å vare lenger. Den eksponentielle veksten i EL-biler i Norge vil resultere i en stor mengde kasserte EV Lithium-ion-batterier i fremtiden. Gjenbruk av batteriene til andre formål kan muligens forlenge batteriers levetid og forsinke resirkulering. Suksessen er avhengig av nye bærekraftige forretningsmodeller. Saad utforsker nåværende og nye forretningsmodeller for brukte batterier i norsk og EU-sammenheng. Han tok sin bachelor i bedriftsøkonomi i Pakistan og kom til Norge for sin mastergrad i innovasjon og teknologiledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Bilde av Leander PantelatosLeander Pantelatos sin forskning dreier seg om gjenbruk av Lithium-ion bilbatterier i boliger. Han undersøker hvordan brukerperspektivet fungerer i boligsammenheng. Store bilbatterier har mye kapasitet igjen når de skiftes ut. Kan de brukes til for eksempel å lagre billig strøm i boliger? Hvilken risiko utgjør slike batterier innendørs? Hva må til for at folk skal føle seg trygge på slik løsninger? Leander har bakgrunn fra både maskinteknikk og industridesign som han studerte ved NTNU. Leander er ph.d. ved Designforskningsprogrammet ved Institutt for design ved NTNU.

Bilde av Usman SaleemUsman Saleem tok sin mastergrad i kjemiteknikk ved NTNU hvor han forsket på resirkulering av metallet litium fra litium-ion-batterier til elektriske kjøretøy. Inspirert av emnet tar han nå sin doktorgrad ved samme institutt hvor han forsker på utvikling av løsemidler for Litium-utvinning. Målet er å gjenvinne Litium for flere gangers bruk i batterier. 

Programleder: Randi Wenche Haugen

 


Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Bærekraft
 

NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!

Naturen som forsvinner - hva betyr det, og hvordan stanse tapet? 

Se streamopptak // Bilder fra arrangementet

Kloden vår opplever en ødeleggelse av natur og tap av arter som vi aldri før har sett maken til i menneskets historie. Norge er intet unntak; mer enn 2 700 arter, blant dem 40 % av våre hekkende fuglearter, står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Hovedårsaken er en omfattende nedbygging av norsk natur som ingen har helhetlig oversikt over, godt dokumenter av NRK gjennom artikler og TV-serier nylig. Vi vet altså ikke hva vi mister, hvor mye, og hva det betyr for de artene som bor der, og for oss mennesker som er helt avhengig av de goder naturen gir oss. 


Å stanse tapet av natur og restaurere ødelagte økosystem er avgjørende for å møte naturkrisen. For å oppnå dette trenger vi kunnskap om økologiske, samfunnsmessige og økonomiske forhold som fører til arealbruksendringer og tap av naturmangfold, samt hvilke konsekvenser dette har.  Dette er komplekse spørsmål som krever tverrvitenskapelig samarbeid, og som prosjektet «Naturbaserte løsninger for mer bærekraftig arealbruk» forsker på.

Foredragsholdere:

Bilde av NTNU-forsker og prosjektleder Ivar HerfindalProsjektleder
Ivar Herfindal er forsker ved Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold, og prosjektleder av SusLandUse-prosjektet ved bærekraftsatsingen ved NTNU. Han er spesielt interessert i den store variasjonen som vi observerer i biologisk mangfold mellom områder, og over tid. Hovedmålet er å forstå hva som forårsaker denne variasjonen, og hvordan individ, arter og biologisk mangfold, blir påvirket av naturlig og menneskeskapte miljøendringer, slik som arealendringer og klima. Til dette er det etablert et system for kartlegging av flere artsgrupper i ulike naturtyper og over mange år, som har fått navnet "Økosystem Trøndelag". 

Ph.d.-kandidater:

Bilde av ph.d.-student: Natchiyar Balasubramanian Natchiyar Balasubramanian har en bachelorgrad i zoologi fra India og en mastergrad i økosystemtjenester fra Tyskland. I sitt doktorgradsarbeid forsøker hun å finne verktøy som bedrifter og kommuner kan bruke for å kvantifisere i hvilken grad de påvirker det biologiske mangfoldet, for å gjøre tiltak som reduserer negativ påvirkning. Å forstå de nye kravene til rapportering om biologisk mangfold og miljømessig bærekraft på EU-nivå, er grunnleggende for norsk industrisektor. Prosjektet samarbeider også med Trondheim kommune om å inføre konseptet "arealnøytralitet" i praksis, og hva det betyr for biologisk mangfold og naturvern. Natchiyar tar sin doktorgrad ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Bilde av ph.d.-student: Tonje SommarsetTonje Aarre Sommarset er ansatt ved Institutt for geografi, hvor hun også tok en master i samfunnsgeografi. Hennes forskning tar blant annet for seg menneske-natur-relasjoner, samt politiske og samfunnsmessige aspekter ved naturforvaltning. I sitt ph.d.-prosjekt undersøker hun det utenlandske treslaget sitkagran sin status i norsk naturforvaltning. Mer spesifikt analyserer hun hvordan motstridende interesser og verdivurderinger av sitkagrana påvirker utformingen av både natur- og skogforvaltning, for å få mer kunnskap om hvordan ulike aktørers verdivurderinger og bruk av bestemte typer natur påvirker hva slags arealbruksendringer som finner sted.  

Bilde av ph.d.-student: Beatrice TrascauBeatrice Trascau fra Romania er økolog og biogeograf ved NTNU Vitenskapsmuseet. Hun fullførte sin bachelor- og mastergrad ved University of York, Storbritannia. I sitt ph.d.-arbeid undersøker hun hvilke endringer i arealbruk som har skjedd i Norge, og hvordan disse har formet det biologiske mangfoldet vi har i ulike deler av Norge i dag. Hun er spesielt interessert i å forstå forskjellene i påvirkning som ulike arealbruksendringer har på biologisk mangfold, og om disse forskjellene varierer mellom ulike artsgrupper slik som planter, fugler, insekter og pattedyr.

Bilde av ph.d.-student: Francois Philippe LazarusFrancois Philippe Lazarus har en bachelorgrad i biologi og mastergrad i biologisk mangfold, økologi og evolusjon, begge to fra Frankrike. Som del av studiene har han deltatt i forskningsprosjekter i både Finland og Norge, inkludert Svalbard. I sitt ph.d-prosjekt prøver han å forstå hvilke romlige prosesser som bidrar til å opprettholde biologisk mangfold i typiske naturtyper i Trøndelag. Til dette bruker han store, feltbaserte data om forekomst av arter fra ulike artsgrupper, blant annet for å finne ut hvorfor vi finner arter der de er. Hovedmålet er å gi oss bedre kunnskap om hvordan det biologiske mangfoldet vil påvirkes av tap av natur areal og leveområder.

Programleder: Randi Wenche Haugen

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Bærekraft

 

NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!

Tidligere arrangement knapp

Tid og sted

Tid og sted

NTNU Kveld er gratis og åpent for alle.

Sted: Dokkhuset
Tid: 19.00-21.00 (dørene åpnes 18.30)

Dokkhuset servering åpner kl. 16.00

Motta nyhetsbrev
 

 Se tidligere arrangement


Kontakt

E-post: NTNU Kveld

Prosjektleder: Randi Wenche Haugen

NTNU Kveld 2024

NTNU Kveld 2024

Stream-lenker for NTNU Kveld

Stream-lenker for NTNU Kveld

Streamopptak fra NTNU Kveld arrangementer finner du på NTNU s YouTube kanal.