NTNU Kveld – Unge forskere 2021 og tema sosial ulikhet. Foto: Stig A. Larssæther
NTNU Kveld – Unge forskere og tema Klima. Foto: Stig A. Larssæther
Bilde fra NTNU kveld og tema: Hva kan erstatte plast? Foto: Trond Sverre Kristiansen
Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes /NTNU
Introtekst
NTNU Kveld – program
På NTNU Kveld får du forskningsbasert kunnskap – rett fra forskeren! Her møter publikum NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av inspirerende kunnskap og opplevelse.
I 2023 fortsetter vi med nye NTNU-kvelder med innhold fra blant annet NTNUs tematiske satsningsområder: BÆREKRAFT – HAVROM – HELSE – ENERGI
Direktestream NTNU Kveld
Hvordan påvirker kunstig intelligens livene våre? Tirsdag 14. november
Tidligere arrangement i 2023
Tidligere arrangement i 2023
Tidligere arrangement i 2023
ULV – fra rovdyr til menneskevenn
ULV! ULV! ropte gutten i Æsops fabel. Det er det mange som også gjør i dag! Ulven har i 10.000 år hatt en sentral rolle i nordisk natur, kultur og historie, men den er fortsatt kilde til konflikt med sterke fronter.
I disse dager er ulvejakta i gang både i Sverige og Norge. Sverige med sine 460 ulver, har startet sin største ulvejakt i moderne tid og skal felle 75 dyr. Totalt er 203 ulver skutt i Sverige siden 2010.
I Norge ble arten nærmest utryddet på 1900-tallet. Ulven ble reetablert i Norge på 1980-tallet, og er den mest kartlagte arten vi har. Den genetiske opprinnelsen til den norsk-svenske ulvebestanden har vært debattert helt siden reetableringen på 80-tallet. I Norge ble det i 2022 påvist ca. 125 ulver. 50 av dem har fast tilhold på norsk side, mens 75 ulver holder til på begge sider av riksgrensen. I Norge er det denne vinteren vedtatt en jaktkvote på 47 ulver.
Ulven vurderes av mange som vår fiende, mens hunden som er nær beslektet med ulven, anses som menneskets beste venn. Hvorfor er vi så redde for ulven?
Hvordan henger dette sammen?
Hvor kommer hunden fra?
Hvordan forholder hunden seg til ulv?
Hvilken rovdyrforvaltning skal vi ha?
FOREDRAGSHOLDERE:
Tom Gilbert er ledende evolusjonsbiolog og professor ved Københavns Universitet samt professor II ved NTNU Vitenskapsmuseet. Forskningen hans bruker DNA-sekvensering og analyseteknikker for å studere utviklingen av dyr og planter. Dette brukes til å forstå deres opprinnelse, og i dagens forvaltning av bl.a. rovdyr. Han deltok i det største genetiske kartleggingsprosjektet på Ulv i verden. Rapporten ble presentert av Miljødirektoratet desember 2021.
Åsmund Ystad er daglig leder i «Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk», en frivillig landsdekkende organisasjon, som arbeider for å få Stortinget til å endre dagens rovdyrpolitikk. Ystad er ellers kornbonde i Stod i Steinkjer kommune og har arbeidet i folkeaksjonen i over 20 år. Han er utdannet agronom og har jobbet i landbrukets organisasjoner. Han har utdanning fra NTNU i fagene historie, nordisk og geografi.
Vi hører daglige historier om svikt i vårt helsevesen. Tall, fakta, befolkningsdata og beskrivelser avslører et omfang som krever en helt ny måte å tenke på hvis vi skal løse utfordringene.
Helseministeren ber folk om å ta nytt ansvar for egen alderdom. Helsepersonellkommisjonen la frem sin rapport 2. februar: Kortsiktige løsninger med en milliard her og en milliard der nytter ikke lenger. Ingen land i EU bruker mer penger pr. innbygger på helse enn Norge, og ingen har flere helsepersonell pr. pasient enn Norge. Færre søker seg til sykepleieutdanningen, og psykologene rømmer til private praksiser. Ifølge tall fra allmennlegeforeningen 1. september 2022 er 235.000 nordmenn uten fastlege.
Holder vårt helsevesen på å rakne?
Hva er utfordringene?
Hvordan skape bærekraftige helsetjenester i framtida?
Linn Okkenhaug Getz er engasjert i samfunnsmedisin, forebyggende medisin og bærekraft. I sin innledning tar hun fastlegens perspektiv på helsevesenets store utfordringer. Hun er lege og professor og underviser bl.a. i menneskets plass i medisinen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun er ettertraktet foredragsholder og deltar jevnlig i samfunnsdebatten. Getz leder allmennmedisinsk Forskningsenhet ved NTNU.
Gunnar Bovim var rektor ved NTNU fra 2013-2019. Han er i dag rådgiver med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver ved NTNU. Bovim har en lang karriere som professor og overlege i nevrologi ved NTNU, og har vært administrerende direktør ved både St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Bovim er styreleder i Oslo universitetssykehus (OUS) og han ledet «Helsepersonellkommisjonen», som leverte sin rapport om fremtidens løsninger for et bærekraftig helsevesen den 2. februar.
Wenche P. Dehli er helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune som er leverandør av mange helsetjenester for byens innbyggere. Hun har embetsstudiet i sykepleievitenskap, har vært leder i akademia, sykehus og kommune, og har jobbet mye med reformer, fag- og tjenesteutvikling i helsetjenesten. Hva gjør kommunen for å møte utfordringene?
Elizabeth Kimbell er sykehjemsoverlege i Trondheim og spesialist i allmennmedisin. Hun har 25 års fartstid fra sykehjem, først som assistent, etter hvert som fastlege med tilsynsfunksjon i sykehjem. Kimbell har et sterkt engasjement for forebygging, kvalitet- og tjenesteutvikling på sitt felt. Hun er også involvert i viktig utrednings- og planarbeid i kommunen.
Ragnhild Vereide er 5. års medisinstudent i Trondheim. Hun er opptatt av klimaendringenes helsekonsekvenser og helsevesenets egne klimautslipp. Ragnhild er styremedlem i Legenes Klimaaksjon og har i tillegg bidratt i «Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene». Hun jobber aktivt med å få kunnskap om bærekraft og klimaendringer inn i undervisningen på medisin- og helsefagutdanningene.
Marius Widerøe er førsteamanuensis og lege med doktorgrad i MR teknologi. Han har jobbet i mange år med medisinsk teknologi innen nyfødt hjerneskade, hjerneutvikling, Alzheimer, og kreft. Widerøe har lang erfaring fra organisasjonslivet og helse- og forskningspolitikk som tillitsvalgt, og er engasjert i hvordan vi skal få en bærekraftig helsetjeneste. Widerøe leder satsingsområdet NTNU HELSE.
Energikrise står høyt på dagsorden i Europa og er et dagsaktuelt tema også i Norge. Vi som i flere generasjoner har levd stabilt og billig på vår vannkraft og olje, må tenke nytt.
De store konsekvensene av verdens forbruk av energi og natur tvinger fram omstilling på alle samfunnsområder. Forskere forteller oss at skal vi oppnå nytt norsk klimamål og grønn omstilling, trenger vi tre ganger mer strøm i 2050 enn i dag. Hvordan skal vi få til det?
Kjernekraft har ikke hatt noen plass i norsk energidebatt hittil. Sverige gjenåpner sine kjernekraftanlegg og Finland og Frankrike bygger nye anlegg. Nå er det flere som mener at Norge også må rigge seg for produksjon av kjernekraft. Hvilken rolle skal i så fall kjernekraft ha i Norge? Vi husker katastrofene i Tsjernobyl og Fukushima: Er dette relevant for dagens kjernekraftverk? Hvilke valg bør vi ta for fremtiden vår?
Hva er fordelene og ulempene med kjernekraft?
Hva er status på sikker lagring av radioaktivt avfall?
Hvordan oppnå sikker drift av fremtidens kjernekraftverk?
Kan ny teknologi løse utfordringene?
Skal vi heller bygge ut alle vannkilder i Norge?
Til å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et panel med ulike perspektiv på kveldens tema:
Professor Johan E. Hustad vil gi oss oversikt, status og utfordringer innen kjernekraft. Han er direktør for NTNUs strategiske satsingsområde Energi, og tidligere prodekan for nyskaping ved NTNU. Han er bl.a. medlem i rådgivningsorganet Energi21 for Olje- og Energidepartementet, medlem i porteføljestyret for energi, transport og lavutslipp i Norges Forskningsråd, og tidligere styremedlem i Institutt for Energiteknikk (IFE).
Professor Erik Wahlström har en sentral rolle i oppbyggingen av NTNUs nye tverrfaglige forskerteam innen kjerneenergi. Han er instituttleder ved NTNUs institutt for fysikk. Han tok doktorgraden sin på Chalmers University of Technology i Gøteborg innen kondenserte mediers fysikk. Blant hans kompetanse er kjernekraft, atomkraft og fisjons- og fusjonskraft.
Forsker Rita Vasconcellos d’Oliveira Bouman vil drøfte det etiske dilemmaet mellom kjernekraft og ansvar for kommende generasjoners livskvalitet. Rita forsker på anvendt etikk og sosial rettferdighet innen energi og miljøfeltet både på NTNU og SINTEF. Hun bidrar til at diskusjoner og løsninger ikke bare er teknologisk gunstige, men også sosialt ønskelige. Hennes innledning er på engelsk.
Goran Durakovic erstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, hvor han forsker på hvordan Norge kan bidra til det grønne skiftet innenfor energi i Europa. Gjennom dette arbeidet analyserer han den kostnadseffektive utviklingen av det europeiske energimarkedet, hvor man i 2050 oppnår netto null utslipp av klimagasser i Europa. Innenfor disse rammene har han analysert potensialet til kjernekraft i Norge og Europa.
NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!
Korleis bli din eigen helseminister?
Tid: Torsdag 27. APRIL 2023 kl. 20- 22 Sted: Terminalen Byscene i Ålesund Arrangør:NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Helse og The North West. Språk: Norsk Billetter: NTNU Kveld er gratis og åpent for alle
Arrangementet blir fotografert.
Vi hører daglige historier om svikt i vårt helsevesen. I fremtiden blir det færre helsepersonell til å ta vare på innbyggernes økende behov. Helsepersonellkommisjonens rapport viser tall, fakta og befolkningsdata som avslører et omfang som krever en helt ny måte å tenke på hvis vi skal løse utfordringene. Folkehelsemeldingen påpeker stadig økende sosiale og helsemessige forskjeller blant Norges innbyggere. Helseministeren sier at hver enkelt av oss må ta nytt ansvar og gjøre mer for å planlegge vår egen alderdom. Hvordan gjør vi det?
Hva er utfordringene?
Hva innebærer dette for deg og meg?
Hva kan vi selv gjøre for å beholde et godt liv lengst mulig?
Innledere og paneldeltagere
Gunnar Bovim, leder av Helsepersonellkommisjonen og styreleder ved Oslo Universitetssykehus. Bovim har en lang karriere som professor og overlege i nevrologi ved NTNU og har vært administrerende direktør ved både St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Han la fram kommisjonens rapport 2. februar. Hva er deres budskap?
Steinar Krokstad gir oss forskerperspektivet på sosiale og økonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, dødelighet og arbeidsuførhet. Spesialist i allmennmedisin og psykiatri ved Sykehuset Levanger. Professor i sosialmedisin ved NTNU og leder av HUNT forskningssenter under gjennomføringen av HUNT4 (2017-19).
Ragnhild Vereide er 5. års medisinstudent i Trondheim. Hun er opptatt av klimaendringenes helsekonsekvenser og helsevesenets egne klimautslipp. Ragnhild er styremedlem i Legenes Klimaaksjon og har i tillegg bidratt i «Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene». Hun jobber aktivt med å få kunnskap om bærekraft og klimaendringer inn i undervisningen på medisin- og helsefagutdanningene.
Wenche Halsen, leder Senteret for et aldersvennlig Norge. Deres mål er et samfunn som legger til rette for at eldres ressurser verdsettes og brukes slik at de kan klare seg selv så lenge som mulig. Halsen har vært pressesjef og kommunikasjonsdirektør i flyselskapet SAS, ledet kommunikasjonsbyrå og vært rådgiver for en rekke større nasjonale og internasjonale virksomheter. Hun har ledet Helsedirektoratets nasjonale senteret for et aldersvennlig Norge siden etableringen i februar 2021. Senteret er lokalisert i Ålesund.
Trine Røssevold er rektor ved Ytre kunstfagskole og billedkunster. Trine har en aktiv rolle innen både utdanning- og fagpolitiske styrer og utvalg. Hun er opptatt av at kunsten skal ha en sterk tilstedeværelse i alle aldersgrupper, alle samfunnslag og at den skal være lett tilgjengelig for de som bor utenfor de store byene
Randi Wenche Haugen, Programleder fra NTNU
NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!
Grønt dilemma: Hvordan utvikle ny vannkraft og samtidig ivareta naturmangfoldet?
Klimaendringenes konsekvenser er blitt skremmende tydelige for oss. NTNU har mange forskere som jobber med å finne bærekraftige løsninger og hvordan vi skal kunne lykkes med de krevende omstillingene som trengs, blant annet med sikte på utslippsfri energi, tap av naturmangfold, batterier, sirkulære byer, plastforurensning og digital omstilling.
Et nytt tverrfaglig forskningsprogram for bærekraft ved NTNU har fått navnet: Sustainable Research at NTNU (SusRes@NTNU). Det spenner over 11 prosjekter med 47 doktorgrader over fire år. I kveld vil du få møte forskerne fra 1 av disse 11 prosjektene, som jobber med vannkraft.
Foredragsholdere:
Tor Haakon Bakken leder prosjektet «Bærekraftig vannkraft». Han forklarer oss: Hva er dette og hvorfor er det opprettet? Tor Haakon er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.
PhD studenter:
Hanne Bjørnås Krogstie: Hvordan påvirkes ferskvanns-samfunnene våre når f.eks. vannstanden i innsjøer endres pga. oppdemming forårsaket av vannkraft? Hvordan klarer artene og økosystemene i ferskvann å tilpasse seg? Hanne forsker på hvordan vannkraftanlegg forårsaker endringer i vannmiljøene i vassdrag. Det å avsløre mulige regionale mønstre kan hjelpe oss med å identifisere områder eller innsjøtyper som krever sterkere beskyttelse eller endret reguleringspraksis for å opprettholde biologisk mangfold. Hanne har mastergrad i naturressursforvaltning og tar sin ph.d ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
Sif de Visser er fra Nederland hvor hun studerte miljøvitenskap. Hun forsker nå på hvordan utvikle gode metoder og modeller for livsløpsanalyse (LCA) knyttet til ulike utfordringer i vannkraftproduksjon. Hun beregner hvordan arealbruk, vannforbruk og klimagassutslipp samlet påvirker natur og økosystemet. Dette vil resultere i en global screening for å identifisere potensielle hotspots der gode tiltak blir viktige. Denne kunnskapen brukes til mer miljøvennlig produksjon av elektrisitet i fornybarsamfunnet. Sif tar sin ph.d ved Institutt for energi og prosessteknikk.
Christianne Dalsbotten Solvåg er biolog med master fra NTNU, hvor hun fordyper seg i hvordan miljøvariasjon påvirker ørretens bevegelsesmønster. I sin doktorgradsforskning har hun byttet ut fisk med innsekter, så nå dykker hun ned i livssyklusen til insekter som lever i vannkraftmagasiner for å undersøke hvordan de påvirkes av vannstandsreguleringer. Christianne forsker ved Institutt for biologi.
Lennart Schönfelder: For å produsere elektrisitet fra vannkraft trengs store vannreservoar. Driften av disse må også ta hensyn til annen bruk som vannforsyning, vanning og flomkontroll, samt hydrologisk risiko og optimalisering. Vanntilgang og etterspørsel varierer med sesongene. Økonomiske, økologiske og samfunnsmessige forhold spiller også inn. Lennarts forskning vurderer alle bruksområdene for å finne et system for best mulig samfunnsøkonomisk drift som samtidig ivaretar alle interessenters behov. Lennart studerte miljøteknikk i Tyskland, Mexico og på NTNU.
Viviane Aubin fra Québec i Canada tok sin bachelor i maskinteknikk og har en mastergrad i energiteknikk fra Polytechnique Montréal. Før hun begynte på Ph.D. ved NTNU, jobbet hun i Hydro-Québec, kraftselskap i provinsen. Det tilsvarer Norges Statkraft og Statnett. Québec har mye vannkraft og litt vindkraft, akkurat som Norge. Hennes jobb bestod i å forstå hvordan vannkraft best skulle brukes i energiomstillingen til fornybar kraft. I sitt ph.d.-arbeid undersøker hun hvordan man best kan utnytte vannkraft i omstillingen til fornybarsamfunnet, samtidig som hensynet til miljø ivaretas.
Klimaendringenes konsekvenser er blitt skremmende tydelige for oss. Jorda har heller ikke ubegrensede ressurser vi kan bruke og kaste. Mange forskere ved NTNU jobber for å finne bærekraftige løsninger og hvordan vi skal kunne lykkes med de krevende omstillingene som trengs, blant annet med sikte på utslippsfri energi, tap av naturmangfold, batterier, sirkulære byer, plastforurensning og digital omstilling.
Et nytt tverrfaglig forskningsprogram for bærekraft ved NTNU har fått navnet: Sustainable Research at NTNU (SusRes@NTNU). Det spenner over 11 prosjekter med 47 doktorgrader over 4 år. I kveld vil du få møte forskerne fra 1 av disse 11 prosjektene, og de jobber med sirkulære byer.
Prosjektleder Pasi Aalto samler forskere, studenter, industri, offentlig sektor og andre organisasjoner for å skape den best mulige utviklingen mot et rettferdig, sirkulært og bærekraftig 2050 samfunn hvor eksisterende bygninger er en sentral del av ressursgrunnlaget og Trondheim er en fremtredende testarena. Pasi Aalto arbeider ved Institutt for arkitektur og teknologi og er senterleder for NTNU Wood.
PhD studenter:
Nils Dittrich har bakgrunn fra både filosofi og miljøteknikk, som han studerte i Tyskland og ved NTNU. Forskningen hans dreier seg om materialer i bygningsmassen – kvantifisering av materialstrømmer på lagernivå, vurdering av virkninger av gjenbruk til konstruksjon og utvikling av scenarier for et mer bærekraftig bygningsmiljø. Nils er ph.d. ved Industriell økologi ved NTNU.
Georgios Triantafyllidis fra Hellas tar sin PhD på utviklingen av digitale tvillinger skreddersydd for sirkulære byer. Utfordringen er å effektivt fange opp, dokumentere og oppdatere informasjon om eksisterende bygninger, samt å definere nødvendig informasjonsrammeverk for å drive overgangen til en sirkulær økonomi i det urbane bygningsmiljøet. Georgios er arkitekt og har i tillegg mastergrad i designforskning og bygningsinformasjonsmodellering.
Beatrice Stolz fra Frankrike, tar i sin doktorgrad en helhetlig vurdering av arkitektoniske kvaliteter som hensyntar sosiale verdier og støtter en sirkulær utvikling av nabolag. Hun har fullført to mastergrader, en i arkitektur og den andre i vitenskapen om bærekraftig arkitektur. Dette gir konseptet hennes en holistisk tilnærming til vårt bygningsmiljø, kombinert med å utvikle bærekraftige løsninger for å redusere utslipp.
I Norge har vi vært bortskjemt med billig, ren energi fra vannkraft i en årrekke. Nå stiger energiprisene, og energimangelen i Europa er merkbar for oss alle. For å klare å gjennomføre det grønne skiftet kreves større mengder fornybar energi enn det vi produserer i dag. Hvor skal vi få all denne kraften fra? Hvorfor snakker vi ikke mer om å redusere og effektivisere energibruken?
Foredragsholdere:
Ann Rigmor Nerheimgir oss status og et oversiktsbilde innen energi: Hvilke kilder kommer dagens energi fra? Hvor stort er forbruket i dag? Hvordan har det økt? Hvilke behov er estimert i fremtiden? Hvordan få til riktige energikilder til riktig bruk? Ann Rigmor er førsteamanuensis ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund hvor hun er ansvarlig for bachelorprogrammet i fornybar energi. Hun har bakgrunn fra bl.a. Rolls-Royce Marine, Naturgass Møre AS og Statoil.
Vilmar Æsøy er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund. Han viser oss hvilke andre mulige energibærere kan gi oss mer kraft innen maritim transport. Hans faglige ekspertise er innen forbrenningsmotorer, alternative drivstoffer og lavutslippsteknologier. Han jobber også for at studentene skal få jobbe tett samarbeid med næringslivet. Æsøy er utdannet maskiningeniør og har tidligere vært FOU-sjef ved Rolls-Royce Deck Machinery. Siden 2002 har han forsket på miljøvennlig skipsmaskineri.
Jan Emblemsvåg er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund. Han tar for seg nye muligheter for bruk av kjernekraft innen maritim transport. Emblemsvåg er utdannet sivilingeniør i maskinteknikk, konstruksjon og produksjon med doktorgrad fra Georgia Institute of Technology. Han forsker og underviser innen økonomiske livsløpsanalyser på bl.a. energi, risiko, samt effektivisering i produksjon og organisasjon. Han har tidligere hatt flere lederstillinger i industrien, blant annet i Vard, Rolls-Royce Marine og Midsund Bruk. Han er også ansatt i bistilling ved Handelshøyskolen BI.
Harald Lillebø stiller spørsmålene: Hva med energieffektivisering? Hvor stort er potensialet? Lillebø er daglig leder i Energiråd AS, og har arbeidet med miljø- og energi i over 30 år. Lillebø har undervist på teknisk fagskole, samt etablert og bygd opp rådgivningsselskapet Enøk-senteret for Møre og Romsdal. Han har deltatt i en rekke nasjonale enøk-oppdrag for myndighetene. I 2009 etablerte han Energiråd AS og har lang erfaring med de fleste områder innen miljøledelse og energirådgivning. Han har spesielt omfattende erfaring med industri og produksjonsprosesser.
Randi Wenche Haugen, Programleder fra NTNU
Hvordan påvirker kunstig intelligens livene våre?
Lenke til streamopptak publiseres i nær fremtid!
Kunstig intelligens (KI) har på veldig kort tid blitt tilgjengelig for alle. Brått er «alt» blitt mulig – både for de med gode og de med onde hensikter. Vi hører at dette kommer til å berøre oss alle som forbrukere, innenfor næringsliv, skole og utdanning og offentlig sektor. Spørsmålene tårner seg opp.
Hvordan påvirker kunstig intelligens livene våre?
Hvilke muligheter og utfordringer skaper dette?
Finnes det noen regler? Hvem skal bestemme?
Hvordan bør vi ruste oss for å håndtere dette på en god måte?
Foredragsholdere:
Professor Keith Downing forsker på kunstig intelligens (Artificial Intelligence - AI) og kunstig liv (Artificial Life) ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Et av hans fokusområder er utvikling av kunstige nervenettverk. Hvordan startet historien om kunstig intelligens og hvor går veien videre?
Professor John Krogstie spør: Hvordan påvirker KI utdanning og læring? Hvis studenter tror de kan få god karakter basert på ChatGPT, hva skjer med eksamen og læring hos studentene? Krogstie er direktør for NTNU Digital og professor i informasjonssystemer ved Institutt for datateknologi og informatikk.
Professor Jon Atle Gulla leder NorwAI – Norsk forskningssenter for AI-innovasjon på NTNU, som nå produserer en norsk versjon av språkmodellen ChatGPT – NorGPT. Hvordan fungerer den og hvorfor er den viktig? Gulla er aktiv innenfor digitalisering og AI-basert innovasjon og entreprenørskap, der han rådgir industrien om bruk av kunstig intelligens samt utforsker nye forretningsmuligheter i startup-selskaper.
Astrid Undheim er konserndirektør i Sparebank1 SMN med kunstig intelligens som et av sine ansvarsområder. Hvordan bruker bankene AI? Gjør det bankene sikrere? Eller skaper det større risiko? Hva betyr dette for oss som kunder? Astrid har master og PhD fra NTNU og har tidligere ledet Telenors forskningsavdeling i Trondheim, der AI var et stort strategisk satsingsområde.
