Bilde fra NTNU kveld og tema: Hva kan erstatte plast? Foto: Trond Sverre Kristiansen
NTNU Kveld på Dokkhuset ved Solsiden. Foto: Søderholm-Steen Trøndelag Reiseliv
Bilde fra NTNU Kveld: Ulv - fortsatt fredes eller kan utryddes? Foto: Marianne Sjøholtstrand
Introtekst
NTNU Kveld – program
På NTNU Kveld får du forskningsbasert kunnskap – rett fra forskeren! Her møter publikum NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av inspirerende kunnskap og kulturell opplevelse.
NTNU Kveld: tirsdag 16. mars - Førerløse fartøy – gevinst eller risiko?
Dokkhuset i Trondheim
TEMA: Havrom
Førerløse fartøy – gevinst eller risiko?
Tid: tirsdag 16. mars kl. 19-21 Sted: Dokkhuset på Solsiden, Trondheim Arrangør:NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Havrom Begrenset antall plasser: 60 Språk: Norsk
NTNU Kveld er gratis men krever forhåndspåmelding, benytt bestillingslenken til Hoopla.
Møt i god tid da vi har puljevis innslipp.
I kjølvannet av et sterkt søkelys på selvkjørende biler, har forskere også begynt å se på mulighetene for å lage selvkjørende båter og andre fartøy til sjøs.
Våren 2016 ble Trondheimsfjorden offisielt utpekt som verdens første testområde for autonome (førerløse) fartøy, og dette utløste en rekke forskningsprosjekter der både NTNU, Sintef og industrien er aktive pådrivere.
Utviklingen drives av teknologiske fremskritt, men også av generelle trender innen digitalisering og automatisering av ulike samfunnstjenester. Norge som nasjon har svært liten bilindustri, men i stedet har vi en maritim industri som er verdensledende på flere områder. Med dette utgangspunktet er det naturlig å fokusere på såkalte autonome skip. Datamaskiner og kunstig intelligens står for oppgaver innen styring og overvåking av skip – dvs. oppgaver som tradisjonelt har vært utført av mennesker.
• Hva vil være gevinsten med førerløse fartøy til sjøs?
• Kan vi stole på sikkerheten uten menneskelig dømmekraft og sjømannskunnskap om bord?
Foredragsholdere:
Egil Eidejobber med å utvikle små førerløse personferger, som kan skape nye forbindelser mellom bydeler som er adskilt av elver, kanaler og havnebasseng. Egil er førsteamanuensis på Institutt for elektroniske systemer ved NTNU.
Edmund Førland Brekke forsker på teknologiens løsninger som for eksempel algoritmene som styrer navigasjon og kollisjonsunngåelse mellom førerløse fartøy. Han er prosjektleder for Autosit og delprosjektleder innenfor SFI Autoship. Brekke er førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.
Arrangementet vil bli streamet og fotografert. Vi gjør oppmerksom på at arrangementet blir streamet og fotografert. Lenke til stream vil bli lagt ut på denne nettsiden.
Alle gjeldende smitteverntiltak følges under arrangementet. Bar Passiar på Dokkhuset er for tiden stengt, det er derfor tillatt med medbrakt alkoholfri drikke/snacks etc.
Arrangementer høsten 2020:
Arrangementer høsten 2020:
NTNU Kveld: 10. november
Trondheim
Den kreative byen – en motor for innovasjon?
Sted: Dokkhuset på Solsiden, Trondheim.
Alle har hørt om den «Den mørke middelalder», men er det sikkert at den var så mørk?
Arkeologiske utgravinger i Trondheim og bruken av teknologi i arkeologien gir oss nye svar. Framveksten av «byen» i middelalderen ble en forutsetning for at utviklingen skjøt fart på mange områder: Fra religion og verdensbilde til teknologi, hygiene og smitte- og sykdomsforståelse.
Hva var det med middelalderbyen som skapte så stor innovasjon og utvikling?
Gjelder de samme mekanismene i dagens moderne urbane byer?
Smitte, pest og sykdom var en stor trussel i byene. Slik er det fortsatt i dag med en ny pandemi. Er det noe å lære fra middelalderbyens håndtering?
Foredragsholdere:
Professor i historisk arkeologi, Axel Christophersen, som forsker på middelalderens framvekst av byen og urbanisering. Axel deltok i den store utgravingen av middelalderbyen Trondheim på 70-tallet, og han ga nylig ut boka «Under Trondheim – fortellinger fra bygrunnen» som omhandler menneskene som levde i middelalderbyen Nidaros fram til ca.1550. I 1985-1990 ledet han et stort forsknings- og publiseringsprosjekt «Trondheims fortid i bygrunnen». Axel jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet hvor han også var direktør i 11 år.
Professor Aksel Tjora, som forsker på sosialt samspill og samfunnsutvikling i mange sammenhenger inkludert nåtidens byer. I 2018 og 2019 ga han ut bøkene «Hva er fellesskap» og «Bysamfunn», hvor han studerer felleskap på ulike arenaer som: Arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Han tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Aksel er ansatt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, hvor han også er forskningsleder.
• Vi gjør oppmerksom på at arrangementet vil bli streamet og fotografert.
Norge har siden 70-årene hatt en enestående velstandsutvikling med trygg tilgang på næringsrik mat, noe av det beste innen helsestell og rekordsatsing på utdannelse for alle. Likevel ser vi at velstandsutviklingen ikke fører til bedret helse for alle. Statistikken viser økende psykiske problemer, utslitthet og dårlig livskvalitet først og fremst hos ungdom og unge voksne, og at oppsiktsvekkende mange sliter med kroniske smerter.
Det kan se ut til at eldre får det bedre, yngre får det verre. Hvorfor er det slik? Hva må til for å endre disse sammenhengene?
Forskning innen samfunnsmedisin og på kroniske smerter står overfor mange utfordringer og dilemmaer. Norge har etablert en unik database for forskning kalt HUNT: Helseundersøkelsen i Trøndelag. Den har gjennom fire tiår samlet data fra over 200.000 Trøndere i en databank.
Kveldens to foredragsholdere forsker på HUNT-dataene fra to ulike perspektiv:
Professor Steinar Krokstad forsker blant annet på samfunnets dypere sammenhenger som sosioøkonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, arbeidsuførhet og dødelighet. Han vil snakke overordnet om hvem som får det bedre og verre i velstandssamfunnet, og tanker om hvorfor.
Professor Egil Andreas Forsforsker på det litt underlige fenomenet at så mange plages med kroniske smerter i muskler og ledd i et samfunn der færre og færre har fysiske belastninger i hverdagen. Hva preger disse pasientene og hva gjør at dette blir kronisk? Hvordan kan dette endres?
Sted: Dokkhuset Tid: 19–21 (dørene åpnes 18) Begrenset antall: 60 plasser
Arrangementet er gratis men krever påmelding Påmeldingslenke: vil bli løpende lagt ut for hvert enkelt arrangement
Alle coronarestriksjoner følges: Benytt munnbind. Når du sitter på plassen din og dermed ikke beveger deg i lokalet – og det er minst en meter til neste person, kan munnbindet tas av.
NB! Alle arrangement ved NTNU vurderes kontinuerlig ut fra situasjonen rundt koronaviruset. Det kan derfor komme endringer som gjelder dette arrangementet
NTNU Kveld 2021:
NTNU Kveld 2021:
16. mars: Førerløse fartøy – gevinst eller risiko?
Når tema som nanoteknologi, psykisk helse og fuglesang trekker så stint med folk at de sitter med nesetippen presset mot scenekanten, da er det givende å drive forskningsformidling, synes prosjektleder for NTNU Kveld, Randi Wenche Haugen. Les om NTNU Kveld har måttet avvist besøkende i døra på universitetsavisa.no
Professor i historisk arkeologi, Axel Christophersen, som forsker på middelalderens framvekst av byen og urbanisering. Axel deltok i den store utgravingen av middelalderbyen Trondheim på 70-tallet, og han ga nylig ut boka «Under Trondheim – fortellinger fra bygrunnen» som omhandler menneskene som levde i middelalderbyen Nidaros fram til ca.1550. I 1985-1990 ledet han et stort forsknings- og publiseringsprosjekt «Trondheims fortid i bygrunnen». Axel jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet hvor han også var direktør i 11 år.
