• Hva var det med middelalderbyen som skapte så stor innovasjon og utvikling?
• Gjelder de samme mekanismene i dagens moderne urbane byer?
• Smitte, pest og sykdom var en stor trussel i byene. Slik er det fortsatt i dag med en ny pandemi. Er det noe å lære fra middelalderbyens håndtering?

Foredragsholdere:

Professor i historisk arkeologi, Axel Christophersen, som forsker på middelalderens framvekst av byen og urbanisering. Axel deltok i den store utgravingen av middelalderbyen Trondheim på 70-tallet, og han ga nylig ut boka «Under Trondheim – fortellinger fra bygrunnen» som omhandler menneskene som levde i middelalderbyen Nidaros fram til ca.1550. I 1985-1990 ledet han et stort forsknings- og publiseringsprosjekt «Trondheims fortid i bygrunnen». Axel jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet hvor han også var direktør i 11 år.
 

Professor Aksel Tjora, som forsker på sosialt samspill og samfunnsutvikling i mange sammenhenger inkludert nåtidens byer. I 2018 og 2019 ga han ut bøkene «Hva er fellesskap» og «Bysamfunn», hvor han studerer felleskap på ulike arenaer som: Arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Han tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Aksel er ansatt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, hvor han også er forskningsleder.

•   Alle gjeldende smitteverntiltak vil bli fulgt under arrangementet
•   Vi gjør oppmerksom på at arrangementet vil bli streamet og fotografert.

Se arrangement på Facebook

Foredragsholdere: 

Paritosh Deshpande forsker på hvordan plastavfall som garn og utstyr fra fiskebåter, oppdrett og havbruk kan samles inn og resirkuleres. Han har for første gang i verden kartlagt hvilke mengder plast det er snakk om i Norge. Paritosh er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. 
 

Siv Marina Flø Grimstad forsker på bedrifters samfunnsansvar, bærekraft og sirkulær økonomi, som handler om gjenbruk av råvarer og ressurser. Hun er prosjektleder for prosjektet «Blue Circular Economy» som tilbyr produkter og tjenester for resirkuleringsløsninger innen fiskeredskaper. Målet er å skape nye forretningsmodeller for plast i havet, som er gode nok for å oppnå stor markedsrekkevidde. Siv Marina er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU i Ålesund. 

Jan Endre Vartdal er tredjegenerasjons bedriftsleder av Vartdal Plast, som produserer EPS eller isopor, til blant annet fiskekasser og isolasjon. Vartdal Plast jobber med bærekraftige løsninger for å bringe EPS inn i verdikjeden igjen, slik at brukt EPS kan bli til nye produkter. 

 Alle gjeldende smitteverntiltak vil bli fulgt under arrangementet

•   Vi gjør oppmerksom på at arrangementet vil bli fotografert.

Se arrangement på Facebook

Det kan se ut til at eldre får det bedre, yngre får det verre. Hvorfor er det slik? Hva må til for å endre disse sammenhengene?

Forskning innen samfunnsmedisin og på kroniske smerter står overfor mange utfordringer og dilemmaer. Norge har etablert en unik database for forskning kalt HUNT: Helseundersøkelsen i Trøndelag. Den har gjennom fire tiår samlet data fra over 200.000 Trøndere i en databank. 

Kveldens to foredragsholdere forsker på HUNT-dataene fra to ulike perspektiv: 

Professor Steinar Krokstad forsker blant annet på samfunnets dypere sammenhenger som sosioøkonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, arbeidsuførhet og dødelighet. Han vil snakke overordnet om hvem som får det bedre og verre i velstandssamfunnet, og tanker om hvorfor.

 

Professor Egil Andreas Fors forsker på det litt underlige fenomenet at så mange plages med kroniske smerter i muskler og ledd i et samfunn der færre og færre har fysiske belastninger i hverdagen. Hva preger disse pasientene og hva gjør at dette blir kronisk? Hvordan kan dette endres?

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med NTNU Helse.

Se bilder fra NTNU Kveld: Økt velstand – verre helse for mange?

Arrangementet blir fotografert for dokumentasjon og markedsføring.

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet

Det er 125 år siden at Fridtjof Nansen gjennomførte sitt halvannet års lange polarekspedisjon med båten FRAM som ble fryst inn fra Sibir for å drifte med isen over Nordpolen mot Grønland/Svalbard. Selv om målet om å nå Nordpolen ikke ble nådd, var ekspedisjonen den gangen et vesentlig fremskritt for å forstå isens drift, havstrømmer og klima i Nordishavet.

I september 2019 startet en ny ekspedisjon på samme ruten for å finne ny kunnskap og forståelse av Arktisk klima: Ekspedisjonen MOSAiC (Multidisciplinary drifting Observatory for the Study of Arctic Climate) er et samarbeidsprosjekt hvor mange land og flere hundre forskere er involvert. Skipet ble skrudd inn i isen sist høst og driver nå med isen over Polhavet. Formålet er å gjøre gjennomgående observasjoner og samle data av hvordan drivis, hav og atmosfære er koblet sammen gjennom alle årstidene. Verden mangler slike observasjoner for å få full forståelse av hvordan polarregioner påvirker utviklingen av globalt klima. Det forventes at MOSAiC vil gi svar på mange uløste spørsmål i klimaforskningen og definere ny vitenskapelig basis for arktisk klimaforskning. Svarene er spesielt viktige i en tid hvor det haster med å reagere på klimaendringene. 

Foredragsholdere:

Sönke Maus er forsker og fysisk oceanograf ved Institutt for bygg og miljøteknikk, NTNU. Sönke er utdannet i Hamburg og har en doktorgrad fra Universitet i Bergen. Han forsker på klima, hav og havis med fokus på miljøaspekter og vekselvirkninger mellom havis og olje. Som medlem av Havisgruppen i MOSAiC organiserer han analysene av isens mikrostruktur for bedre forståelse av havisens egenskaper, og hva disse betyr for klimasystemet.

Nicole Aberle-Malzahn, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU. Hun er biologisk oseanograf og forsker på hvordan klimaendringer påvirker plankton i havet. Hun er også deltaker i MOSAiC og bidrar også til NFR-prosjektet HAVOC med vekt på sjøisen som kalles skrugarder. 

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med forskningsprosjektet MOSAiC.

Se bilder fra NTNU Kveld: Klimasvar i Nansens fotspor