NTNU Kveld – program for våren 2018

På NTNU Kveld får du forskningsbasert kunnskap – rett fra forskeren! Her møter publikum NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av inspirerende kunnskap og kulturell opplevelse.

Den elektriske byen – kan den redde klimaet?

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og ytterligere 3 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2030. Byene fungerer som en smeltedigel fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og transport er en av verstingene.

Se bilder fra NTNU Kveld: Den elektriske byen – kan den redde klimaet? (Flickr)

Andreas K. Enge er direktør for strategi og utvikling i AtB som organiserer kollektivtrafikken i hele Trøndelag fylke. 

 

Christine Hung er stipendiat i industriell økologi på NTNU og har sin bakgrunn i prosessteknikk fra Canada.

 

Robert Næss er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.  

 

 

Psykisk helse – hva er sykt, sunt og sant?

De fleste av oss erfarer i ulik grad vonde følelser og psykiske plager som angst, depresjon og uro i livet. Hvor går grensen mellom det normale og det som kan regnes som sykdom? Når bør vi søke hjelp? Hvordan forklarer forskerne at vi mennesker later til å takle livets utfordringer forskjellig – og er det noe vi alle kan gjøre for å få det litt bedre med oss selv?

Se bilder fra NTNU Kveld: Psykisk helse – hva er sykt, sunt og sant? (Flickr)

Jørgen Assar Mortensen, overlege i psykiatri ved St. Olavs hospital, Tiller DPS, PhD- grad i nevrovitenskap: Hva er psykisk sykdom?

 

Roger Hagen, spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor ved Institutt for psykologi ved NTNU: Må du alltid tro på tankene dine?

 

Beate Hygen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning: Født eller blitt sånn? Hvordan virker gener og miljø inn på utviklingen?

 

Toppidrett og vitenskap gir bedre prestasjoner, men til hvilken pris?

Norges medaljefangst i OL 2018 vekker oppsikt også internasjonalt. Aldri har vitenskapen hatt større bidrag til gullmedaljene enn det vi er vitne til under de Olympiske og Paralympiske lekene i Korea 2018. Idretten profesjonaliseres, utstyret og treningen optimaliseres, medisinske gråsoner utforskes og de suksessrike utøverne har enorme inntekter. Hvilke konsekvenser har dette, og hvilke dilemmaer står idretten ovenfor i jakten på stadig bedre prestasjoner?  

Se bilder fra NTNU Kveld: Toppidrett og vitenskap gir bedre prestasjoner, men til hvilken pris? (Flickr)

Øyvind Sandbakk er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og er daglig leder ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning i Granåsen.

 

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, tok doktorgraden på fotballsupportere og kommersialiseringsprosesser.

 

Odvar Brå, født 1951 på Hølonda i Melhus kommune, er en norsk legendarisk langrennsløper. Han er to ganger verdensmester, vant verdenscupen sammenlagt to ganger og har 16 individuelle NM-titler, flere enn noen annen løper.

Kunstig intelligens: Fantastisk eller farlig?

Kunstig intelligens (AI, Artificial Intelligens) er allerede i bruk på en rekke områder i våre liv. De fleste ser disse mulighetene som positive. Men hva med roboter som blir så smarte at de kan ta fra oss mange av jobbene våre som å kjøre biler, busser, båter og fly? Og hva skjer hvis denne kunnskapen kommer i hendene på totalitære krefter?

Se bilder fra NTNU Kveld: Kunstig intelligens: Fantastisk eller farlig? (Flickr)

Keith Linn Downing forsker på kunstig intelligens ((AI)Artificial Intelligens) og kunstig liv ((ALife) Artificial Life) ved  Institutt for datateknologi og informatikk. Et av hans fokus er utvikling av kunstige nervenettverk.

 

Jonathan Whitlock fra «Kavlisenteret for system nevrovitenskap» forsker på hjernens styringsmekanismer for adferd. Han jobbet sammen med Edvard og May Britt Moser i utforskingen av stedsansen.