ULV – fra rovdyr til menneskevenn

ULV! ULV! ropte gutten i Æsops fabel. Det er det mange som også gjør i dag! Ulven har i 10.000 år hatt en sentral rolle i nordisk natur, kultur og historie, men den er fortsatt kilde til konflikt med sterke fronter.

I disse dager er ulvejakta i gang både i Sverige og Norge. Sverige med sine 460 ulver, har startet sin største ulvejakt i moderne tid og skal felle 75 dyr. Totalt er 203 ulver skutt i Sverige siden 2010.

I Norge ble arten nærmest utryddet på 1900-tallet. Ulven ble reetablert i Norge på 1980-tallet, og er den mest kartlagte arten vi har. Den genetiske opprinnelsen til den norsk-svenske ulvebestanden har vært debattert helt siden reetableringen på 80-tallet. I Norge ble det i 2022 påvist ca. 125 ulver. 50 av dem har fast tilhold på norsk side, mens 75 ulver holder til på begge sider av riksgrensen. I Norge er det denne vinteren vedtatt en jaktkvote på 47 ulver. 

Ulven vurderes av mange som vår fiende, mens hunden som er nær beslektet med ulven, anses som menneskets beste venn. Hvorfor er vi så redde for ulven?

• Hvordan henger dette sammen?
• Hvor kommer hunden fra?
• Hvordan forholder hunden seg til ulv? 
• Hvilken rovdyrforvaltning skal vi ha?
   

FOREDRAGSHOLDERE:

Tom Gilbert er ledende evolusjonsbiolog og professor ved Københavns Universitet samt professor II ved NTNU Vitenskapsmuseet. Forskningen hans bruker DNA-sekvensering og analyseteknikker for å studere utviklingen av dyr og planter. Dette brukes til å forstå deres opprinnelse, og i dagens forvaltning av bl.a. rovdyr.  Han deltok i det største genetiske kartleggingsprosjektet på Ulv i verden. Rapporten ble presentert av Miljødirektoratet desember 2021.

Åsmund Ystad er daglig leder i «Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk», en frivillig landsdekkende organisasjon, som arbeider for å få Stortinget til å endre dagens rovdyrpolitikk. Ystad er ellers kornbonde i Stod i Steinkjer kommune og har arbeidet i folkeaksjonen i over 20 år.  Han er utdannet agronom og har jobbet i landbrukets organisasjoner. Han har utdanning fra NTNU i fagene historie, nordisk og geografi. 

Programleder: Randi Wenche Haugen

NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!

Et helsevesen som holder på å rakne. Hva gjør vi nå? 

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU HELSE

Se streamopptak

Vi hører daglige historier om svikt i vårt helsevesen. Tall, fakta, befolkningsdata og beskrivelser avslører et omfang som krever en helt ny måte å tenke på hvis vi skal løse utfordringene.

Helseministeren ber folk om å ta nytt ansvar for egen alderdom. Helsepersonellkommisjonen la frem sin rapport 2. februar: Kortsiktige løsninger med en milliard her og en milliard der nytter ikke lenger. Ingen land i EU bruker mer penger pr. innbygger på helse enn Norge, og ingen har flere helsepersonell pr. pasient enn Norge. Færre søker seg til sykepleieutdanningen, og psykologene rømmer til private praksiser. Ifølge tall fra allmennlegeforeningen 1. september 2022 er 235.000 nordmenn uten fastlege.

• Holder vårt helsevesen på å rakne?
• Hva er utfordringene?
• Hvordan skape bærekraftige helsetjenester i framtida?
• Hva innebærer dette for deg og meg?

Les også: Akademisk utkall: Mayday for vår felles helsetjeneste!

Innledere og paneldeltagere:

Linn Okkenhaug Getz er engasjert i samfunnsmedisin, forebyggende medisin og bærekraft. I sin innledning tar hun fastlegens perspektiv på helsevesenets store utfordringer. Hun er lege og professor og underviser bl.a. i menneskets plass i medisinen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun er ettertraktet foredragsholder og deltar jevnlig i samfunnsdebatten. Getz leder allmennmedisinsk Forskningsenhet ved NTNU.

Gunnar Bovim var rektor ved NTNU fra 2013-2019. Han er i dag rådgiver med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver ved NTNU. Bovim har en lang karriere som professor og overlege i nevrologi ved NTNU, og har vært administrerende direktør ved både St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Bovim er styreleder i Oslo universitetssykehus (OUS) og han ledet «Helsepersonellkommisjonen», som leverte sin rapport om fremtidens løsninger for et bærekraftig helsevesen den 2. februar.

Wenche P. Dehli er helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune som er leverandør av mange helsetjenester for byens innbyggere. Hun har embetsstudiet i sykepleievitenskap, har vært leder i akademia, sykehus og kommune, og har jobbet mye med reformer, fag- og tjenesteutvikling i helsetjenesten. Hva gjør kommunen for å møte utfordringene?

Elizabeth Kimbell er sykehjemsoverlege i Trondheim og spesialist i allmennmedisin. Hun har 25 års fartstid fra sykehjem, først som assistent, etter hvert som fastlege med tilsynsfunksjon i sykehjem. Kimbell har et sterkt engasjement for forebygging, kvalitet- og tjenesteutvikling på sitt felt. Hun er også involvert i viktig utrednings- og planarbeid i kommunen.

Ragnhild Vereide er 5. års medisinstudent i Trondheim. Hun er opptatt av klimaendringenes helsekonsekvenser og helsevesenets egne klimautslipp. Ragnhild er styremedlem i Legenes Klimaaksjon og har i tillegg bidratt i «Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene». Hun jobber aktivt med å få kunnskap om bærekraft og klimaendringer inn i undervisningen på medisin- og helsefagutdanningene. 

Marius Widerøe er førsteamanuensis og lege med doktorgrad i MR teknologi. Han har jobbet i mange år med medisinsk teknologi innen nyfødt hjerneskade, hjerneutvikling, Alzheimer, og kreft. Widerøe har lang erfaring fra organisasjonslivet og helse- og forskningspolitikk som tillitsvalgt, og er engasjert i hvordan vi skal få en bærekraftig helsetjeneste. Widerøe leder satsingsområdet NTNU HELSE.

Programleder: Randi Wenche Haugen

NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!

Kjernekraft - trussel eller redning?

Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Energi

Se streamopptak

Energikrise står høyt på dagsorden i Europa og er et dagsaktuelt tema også i Norge. Vi som i flere generasjoner har levd stabilt og billig på vår vannkraft og olje, må tenke nytt.

De store konsekvensene av verdens forbruk av energi og natur tvinger fram omstilling på alle samfunnsområder. Forskere forteller oss at skal vi oppnå nytt norsk klimamål og grønn omstilling, trenger vi tre ganger mer strøm i 2050 enn i dag. Hvordan skal vi få til det?

Kjernekraft har ikke hatt noen plass i norsk energidebatt hittil. Sverige gjenåpner sine kjernekraftanlegg og Finland og Frankrike bygger nye anlegg. Nå er det flere som mener at Norge også må rigge seg for produksjon av kjernekraft. Hvilken rolle skal i så fall kjernekraft ha i Norge? Vi husker katastrofene i Tsjernobyl og Fukushima: Er dette relevant for dagens kjernekraftverk? Hvilke valg bør vi ta for fremtiden vår?

• Hva er fordelene og ulempene med kjernekraft?
• Hva er status på sikker lagring av radioaktivt avfall?
• Hvordan oppnå sikker drift av fremtidens kjernekraftverk?
• Kan ny teknologi løse utfordringene?
• Skal vi heller bygge ut alle vannkilder i Norge?

Til å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et panel med ulike perspektiv på kveldens tema:
 

Professor Johan E. Hustad vil gi oss oversikt, status og utfordringer innen kjernekraft. Han er direktør for NTNUs strategiske satsingsområde Energi, og tidligere prodekan for nyskaping ved NTNU. Han er bl.a. medlem i rådgivningsorganet Energi21 for Olje- og Energidepartementet, medlem i porteføljestyret for energi, transport og lavutslipp i Norges Forskningsråd, og tidligere styremedlem i Institutt for Energiteknikk (IFE).

Professor Erik Wahlström har en sentral rolle i oppbyggingen av NTNUs nye tverrfaglige forskerteam innen kjerneenergi. Han er instituttleder ved NTNUs institutt for fysikk. Han tok doktorgraden sin på Chalmers University of Technology i Gøteborg innen kondenserte mediers fysikk. Blant hans kompetanse er kjernekraft, atomkraft og fisjons- og fusjonskraft. 

Forsker Rita Vasconcellos d’Oliveira Bouman vil drøfte det etiske dilemmaet mellom kjernekraft og ansvar for kommende generasjoners livskvalitet. Rita forsker på anvendt etikk og sosial rettferdighet innen energi og miljøfeltet både på NTNU og SINTEF. Hun bidrar til at diskusjoner og løsninger ikke bare er teknologisk gunstige, men også sosialt ønskelige. Hennes innledning er på engelsk.

Goran Durakovic er stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, hvor han forsker på hvordan Norge kan bidra til det grønne skiftet innenfor energi i Europa. Gjennom dette arbeidet analyserer han den kostnadseffektive utviklingen av det europeiske energimarkedet, hvor man i 2050 oppnår netto null utslipp av klimagasser i Europa. Innenfor disse rammene har han analysert potensialet til kjernekraft i Norge og Europa.

Programleder: Randi Wenche Haugen

NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!