ULV - fortsatt fredes eller kan utryddes?

I Norge ropes det SKYT… SKYT! På 1900-tallet var vi nær ved å utrydde ulven. Kunnskapen er mangelfull i de 12 årene fra Sverige fredet ulven (1966) og fram til 1978 da de felles svensk-norske sporingene av ulv på tvers av riksgrensa ble startet. Dette skandinaviske forsknings- og kartleggingsarbeidet om ulv ble igangsatt av kveldens foredragsholder, som har fulgt ulven tett i hele 42-årsperioden 1978-2019. Han er fortsatt svært aktiv i dette arbeidet og har helt siden starten vært norsk prosjektleder i Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet, SKANDULV. 

Meningene har vært og er fortsatt sterke når det kommer til forvaltningen av rovdyrene. En stor utfordring i forhold til tamrein og bufenæring i utmark er at bjørn, jerv og ulv kan forflytte seg raskt, uforutsigbart og vandre over enorme avstander. Men hva har vi kunnskap om og hvor uforutsigbare er disse utfordringene egentlig? Kveldens foredragsholder tar tak i disse spørsmålene og svarer på flere: 

• Hva slags rovdyrforvaltning skal vi­ ha?
• Hvor mange ulver kan vi ha?
• Hvorfor er vi så ekstremt redde for ulven?

Bier og insektdød – hvorfor er det krise?

Ville du klart deg fint uten sjokolade, marsipan, øl, vin, frukt og grønnsaker resten av livet? 
Det kan fort bli resultatet uten verdens innsekter. Innsektdød har konsekvenser for maten vår, men insektene spiller også en mye større rolle i naturens prosesser enn vi mennesker har forstått: Insekter og jordens mangfold av arter utgjør hele vårt livsgrunnlag!

Foredragsholder:

Frode Ødegaard er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet med insekter som fagfelt. Hans kunnskap om bienes liv og utvikling er etterspurt i TV og radio. Han har siden guttedagene jobbet med artsmangfold og bevaringsbiologi for insekter, og er en av mange forskere internasjonalt som prøver å finne årsakene til den omfattende insektdøden og biedøden spesielt. 

Se bilder fra NTNU Kveld: Bier og insektsdød – hvorfor er det krise? (Flickr)

Tarmbakterier skaper god helse - hvordan få en sunn tarm?

Norge ligger på verdenstoppen i tarmkreft – vi har dobbelt så mang tilfeller som Finland. Slik var det ikke på 1950-tallet. Hva har skjedd? Nå vet vi at tarmens tilstand har stor betydning for helsen vår og at de gode tarmbakteriene skaper sunnhet. Hvordan tar vi vare på dem?

Foredragsholdere fra institutt for klinisk og molekylær medisin:  

Arne Wibe er professor og gastrokirurg, han er spesialist på tarmkreft og har vært med å utvikle nye behandlingsformer som redder liv. Hva kan vi selv gjøre?

Reidar Fossmark, professor og gastroenterolog forsker på hvilke tarmbakterier som skaper sunnhet. 

Se bilder fra NTNU Kveld: Tarmbakterier skaper god helse - hvordan få en sunn tarm? (Flickr)