Aktive prosjekter A-F

Aktive prosjekter A-F

Articulations of surrogacy on the websites of surrogacy agencies and ART clinics located in Russia
This PhD project concerns local assemblages that enable transnational surrogacy to Russia with a main focus on the surrogate, conceptualised as the material-semiotic generative node. While websites of the surrogacy agencies and reproductive clinics serve as an entry point into the worldings of Russian surrogacy, the project builds empirically on the range of data (national legislation, interviews, websites).
The project asks whether and how the status of the surrogate as human is challenged in the contemporary worldings of surrogacy in Russia provided by the agencies and clinics.
The project is theoretically anchored in new materialism.

Contact person: Maria Kirpichenko

The aqua/culture project is part of NTNU Ocean’s Blue Humanities initiative and investigate how the techno-scientific domestication of marine creatures changes not only the creatures and the ocean, but also humans and our societies. The project’s goal is to investigate the historical development of a culture of aquaculture in Norway, as well as building the blue humanities as an integrated part of NTNU Oceans.

Funding: NTNU Oceans (2018-2020)

Contact: Terje Finstad

Hvorfor og hvordan ble varers holdbarhet et objekt for regjeringen og norske myndigheter, og hvem var de de store (menneskelige og ikke-menneskelige) aktørene i denne prosessen? Gjennom hvilke reguleringer, teknikker og handlinger har utløpsdatoer blitt bestemt for ulike varer, hvordan ble utløpsdato implementert i næringskjeden, og hva er de praktiske konsekvensene for matvarebutikker? Hvordan blir forbrukernes tillit produsert, og hvordan har forbrukeres evner til (og praksis med) å vurdere varigheten av matvarer blitt påvirket av utløpsdato? På den andre siden: Hvordan påvirker forbrukeres valg og handlinger utløpsdatoen for ulike matvarer?

Finansiering: HF NTNU (2016-2020)

Kontakt: Tanja Plasil

Bio-degradable Li-ion Battery Anodes 

The BIOBATT project is funded by Research Council of Norway  through the Nano 2021 program.

The main aim of the project is to build a full cell Li-ion battery with an anode based on diatom frustules and water soluble binders combined with a commercially available cathode, which can outperform current state of the art Li-ion batteries. By using readily available and naturally occurring silica nanostructures which require minimum pretreatments, and replacing PVDF with water soluble alginate binders, the battery production may be performed with considerably lower environmental impact, at a lower price and with less electricity consumption. The project has an interdisciplinary, responsible research and innovation (RRI) approach that anticipates and assesses potential implications (e.g. to society, economy, health, or the environment) and societal expectations with regard to the science and innovation on LIBs, with the aim to foster the design of inclusive, and sustainable research and innovation.

Lead on RRI in this project: Marianne Ryghaug. PI: Govert Valkenburg

Prosjektet undersøker hvordan en digitalisert og automatisert transportsektor påvirker sjåførers kjøreadferd og praksiser, og problematiserer digitalisering av veisektoren, ved å  analysere automatiserte kjøretøy i et Studier av Teknologi og Samfunn (STS) perspektiv. Prosjektet undersøker mulige virkninger og implikasjoner ved utviklingen, ved å reflektere over underliggende formål, motivasjoner, det som er kjent og ukjent; risikoer, forutsetninger og dilemmaer. Prosjektet innebærer et sterkt nettverk av internasjonale forskere, samt sentrale aktører innen digitalisering og automatisering av den norske transportsektoren, som Statens Vegvesen, Norsk Transportforening (NTA), NAF,, Kolumbus, Forus Næringspark, AtB, NITO og Stavanger kommune. Prosjektet ledes av NTNU KULT. Se https://driversproject.org/ for mer info. 

 

Finansiering: Norges Forskningsråd Transport 2025 (2019-2023)

Kontakt: Tomas Moe Skjølsvold

Mer informasjon kommer.

Finansiering: NFR-MILJØFORSK (2019-2022)

Kontakt: Håkon B. Stokland

Prosjektet fokuserer på forbedre livsstilen til folk med demens og deres omsorgspersoner. eWare har som mål å utvikle en nyttig og meningsfull tjeneste i samproduksjon med forskjellige aktører. Hovedmålene for prosjektet er å redusere stress hos de uformelle omsorgspersonene og pasienter, forbedre livskvaliteten til den uformelle omsorgspersonen og personen med demens, støtte kommunikasjon og informasjon mellom formelle og uformelle omsorgspersoner. En større digital forståelse for livsstil kan redusere behov for omsorgspersoner og dermed forlenge perioden som den uformelle omsorgspersonen kan opprettholde omsorgs- og støttebehovet til personen med demens, og øke pasientens livskvalitet og sosiale kostnader. KULT bidrar med en sosioteknisk analyse av roboter brukt i prosjektet.

 

Finansiering: eWare er finanisert av EU Horisont 2020 AAL (2017-2020).

Kontakt: Roger A. Søraa & Jon Sørgård 

The aim of this project is to explore what has – until quite recently – been a politically and publicly tacit relation between national reproduction and climate change, but which is an emerging topic both in politics and in the general public. In the first phases of the project we analyse public discourses on fertility and family planning in contemporary Norway. The next step is to interview various experts, stakeholders and interest groups, as well as Norwegian lay people. The project has a comparative dimension which is operationalized through a collaboration with gender researchers at Ochanomizu University in Tokyo (Norway-Japan: Bridging Research and Education in Gender Equality and Diversity.

Contact person: Guro Korsnes Kristensen

Senter for energi, klima og miljø deltar i flere nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). FME-ordningen innebærer etablering av tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet.

 

FIT4RRI

The Department of Interdiciplinary Studies of Culture is a proud partner in the comprehensive EC project; FIT4RRI. This project moves from the basic assumption that there is a serious gap between the potential role Responsible Research and Innovation (RRI) and Open Science (OS) could play in helping Research Funding and Performing Organisations (RFPOs) to manage the rapid transformation processes affecting science (especially the science-in-society aspects) and the actual impact RRI and OS are currently having on RFPOs, research sectors and national research systems.

FIT4RRI is precisely intended to contribute to bridging this gap, promoting viable strategies to render institutional changes in RFPOs. The project, in particular, will act on two key factors necessary for RFPOs to activate institutional changes towards RRI and OS: Enhanding compences and skills; and institutional embedding. Under FIT4RRI, Responsible Research and Innovation and Open Science are understood as both a strategic framework, and a set of practical instruments and knowledge, overall oriented to better align the process and outcomes of Research & Innovation with the values, needs and expectations of the European Research Area (ERA) and in general the European society.

Funded by EU Horizon 2020, 2017-2020

Aktive prosjekter G-L

Aktive prosjekter G-L

Hvordan regulerer foreldre barns spillerpraksis når de selv er spillere? Denne studien skal

undersøke foreldre som selv er spillere, for å få innsikt i hvordan foreldre med høy spillkompetanse tilnærmer seg, forhandler og styrer barnas spillvaner. Studier av spillere viser at konflikter mellom foreldre og barn også preges av å være en konflikt mellom spillere og ikke-spillere, der foreldrenes manglende erfaring med dataspill i seg selv skaper problemer. Hva skjer når foreldrene selv er eksperter på spill?

Basert på kvalitative intervju med norske gamerforeldre anvender vi blant annet domestiseringsteori for å analysere forhandlinger rundt spill. Spørsmål vi undersøker er:  Hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke kilder baserer de reguleringen sin på? Hva forstår de som risikofylt adferd knyttet til spill? Hvilke strategier bruker de for å regulere spilleradferd hos sine barn og hos seg selv?

 

Finansiering: Spillforsk. Ends 2020.

Kontakt: Kristine Ask

GENDIM investigate gender imbalance in academia through a concept of epistemic living spaces that broadly describes the conditions of academic work. This means that we examine the connections and dynamics between different academic arenas that help to create and maintain gender imbalances in top positions, with a special focus on the situation at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). The background of the study is the varying gender imbalance at the local level, right down to the research group level. This indicates that gender balance policies are created and mediated differently in different arenas and levels. We want to examine the dynamics between these, and how university employees navigate between these arenas through practices and strategies. It thus combines managerial, administrative and collegial approaches to the study of gender imbalance. Furthermore, we use the analytical concept of epistemic living spaces that we explore through data on scientists and scholars' individual and collective understandings of and narratives about academia, and how this contribute to shape their practices and strategies. Gender plays an important role in these understandings and narratives. The project addresses four arenas: 1) Norwegian institutions that create policies for research and higher education, 2) top management at Norwegian universities, 3) faculty, departments and research groups, and 4) individual researchers. We will examine the dynamics between these arenas with regard to how gender imbalance is created and maintained, but also what activities and interventions that contribute to improved gender balance.

Prosjektleder: Vivian A. Lagesen

Kjønn, energibruk og energieffektivisering i norske husholdninger

Tradisjonelt har husstanders energikonsumpsjon blitt sett på som en kjønnsnøytral aktivitet – primært forklart gjennom inntektsforskjeller – men hvor godt stemmer egentlig dette bildet? Fra før av vet vi at beslutninger i husstanden vedrørende arbeidsdeling, innkjøp, og konsum er resultat av komplekse forhandlingsprosesser. Hvordan organiseres familiens daglige gjøremål? Vektes ulike prioriteringer i oppussingsprosjekt ulikt? Hvem er det som tar beslutningen når familiens neste bil skal anskaffes? Alt dette er eksempler på faktorer som bidrar til å påvirke familiers totale energiregnskap.

Dette prosjektet undersøker hvilken rolle kjønn, eller kjønnede stereotypier, spiller i disse forhandlingsprosessene, og i hvilken grad kjønn er en relevant kategori for å forstå husholdningers energibruk. Ytterligere innsikt i dette vil gi oss et bedre og mer effektivt grunnlag for planlegging og tilrettelegging av fremtidens energisamfunn.

Kontaktperson: Martin Anfinsen

Målet med INTMANG prosjektet er å gi en økt forståelse for hvordan internasjonale forskere erfarer sin arbeidshverdag ved NTNU, og hvordan mottaksapparatet, i form av ledelse og administrasjon sentralt og lokalt på instituttene, møter internasjonale forskere. Rapporten gir også en oversikt over eksisterende forskning om internasjonalt mangfold ved norske universiteter.

Prosjektperiode: juni 2019-februar 2020

Prosjektet er finansiert av Utvalg for likestilling og mangfold NTNU

 

Lenke til prosjekt-siden https://www.ntnu.no/kult/intmang-internasjonalt-mangfold-ved-ntnu

Prosjektleder: Siri Øyslebø Sørensen

Kjønnsbalanse nedenifra – mot et kjønnsbalansert NTNU 2025.

En viktig del av RRI er et kjønnsperspektiv på forskning, samt fokus på kjønnsbalansen i forskning. Prosjektet 'Likestilling nedenifra' fokuserer på kjønnsbalanse i akademia. Gjennom et aksjonsforskningsperspektiv kombinert med tradisjonell forskning søker prosjektet kunnskap om hva som bidrar til bedre og mer inkluderende miljøer for både kvinner og menn innenfor akademia.

Finansiert av: NFR gjennom Balanseprogrammet 2015-2018

Følg linken for å lese mer på prosjektets hjemmeside

 

Er roboter klare for samfunnet, og er samfunnet klar for roboter? Målet med dette prosjektet er å fremme tverrfaglig internasjonalt og tverrsektorialt samarbeid for å øke kunnskapen om robotteknologi. Prosjektet fokuserer på hvordan sosiale roboter kan inkluderes i folks liv, og har som formål å skape og videreutvikle sosiotekniske menneskelige robotrelasjoner som er kritiske for en vellykket menneske-maskin interaksjon. LIFEBOTS  består av et kunnskapsnettverk for sosial robotikkforskning og -utvikling gjennom personalutveksling, ved å: (1) styrke kompetansen til relevante aktører med kunnskap fra ulike fagområder; (2) å  bygge et trippel-sektorialt nettverk som involverer akademia, industri og brukere av teknologi; og (3) opprette et varig nettverk forpliktet til jevnlig å fremme personalutveksling og koordinering av avansert formidling med tverrfaglige og tverrfaglige aktiviteter for å tiltrekke seg nytt personale til sine organisasjoner, dele kunnskap og gi synlighet til medlemmer utenfor nettverket. KULT deltar ved å sende forskere til samarbeidspartnere, hovedsaklig STS miljø ved KAIST i Sør Korea.

 

Finansiering: EU H2020 Marie Skłodowska-curie Research And Innovation Staff Exchange (2020-2024)

Kontakt: Roger A. Søraa

Prosjektet har som mål å utvikle nyskapende og engasjerende læringsmuligheter for norske elever ved videregående skole og unge migranter for å forbedre faglige resultater og fremme integrering. Arbeidspakken DigiTac som er basert på KULT undersøker hvilken rolle digital teknologi kan ha å skape meningsfylte møteplasser mellom norske elever og unge migranter, samt hvordan digital teknologi kan brukes for å styrke læring og integrasjon i klasseromsaktiviteter. Digitac skal utvikle kurs i multimodal historiefortelling som en del av undervisningsopplegget Vi er alle vandrere og analysere bruk av digital teknologi i gjennomføring av undervisningen. 

 

Prosjektets tverrfaglige team er fra NTNUs institutter for Språk og litteratur, Lærerutdanning, Tverrfaglige kulturstudier og Pedagogikk og livslang læring, og samarbeider med forskere fra Universitetet i Cambridge og Anglia Ruskin University. I tillegg samarbeider LIM med lokale lærere og elever om utvikling, pilotering og gjennomføring. Se https://www.ntnu.no/isl/lim for mer info. 

 

Finansiering: Norges Forskningsråd FINNUT. Ends 2020.

Kontakt: Kristine Ask

At the Crossroads between Official Policies, Public Discourses and Everyday Practices

This project will explore how the phenomenon and the concept of integration is perceived, practiced and experienced in political, institutional and everyday practices in specific local communities. The primary aim is to generate new knowledge on how all parts of Norwegian society, and not only migrant people, are affected by and take part in the complex processes of integration.

The project has a cultural analytical approach, focussing on narratives and everyday practices regarding access, belonging, equality and participation, as well as difference, exclusion and discrimination. We have a particular focus on asymmetrical structural and symbolic power dimensions of gender, class, sexuality, age and religion. The contribution of this project is thus an exploration of the social and cultural complexities involved when the political aim of integration is implemented in a local community, and embraced, discussed, challenged, disputed and negotiated at various sites and by differently positioned subjects.

Mer info på prosjektets egen nettside 

Kontaktperson: Berit Gullikstad

Aktive prosjekter M-Z

Aktive prosjekter M-Z

MEATigation targets climate change mitigation through a shift in Norwegian food practices. Addressing both production and consumption, we investigate the possibilities of mitigating climate change via a shift in food practices to meet what we dub the ‘3Rs’ of sustainable meat use: R1: Recognising the animals and people working to provide meat, R2: Replacing animal-based proteins with plant-based, insect-based or in-vitro al- ternatives, and R3: Refining meat-use to match needs versus wants, reduce waste and malnutrition (e.g. obe- sity). The project thus meets the primary objective of the KLIMAFORSK programme to ‘generate essential knowledge about the climate for the benefit of society’. The project focuses specifically on objective three of the KLIMAFORSK programme: ‘the transition to a low-emission society and adaptation to climate change’, by investigating the social, cultural and material embeddedness of meat-use in the Norwegian food system. 

Funding: Research council Norway (2020-2024)

Contacts: Terje Finstad og Marius Korsnes
 

Dette prosjektet tar utgangspunkt i historien til det som i dag heter Institutt for energi- og prosessteknikk (EPT) ved NTNU. Dette er et miljø hvis historie går tilbake til etableringen av Norges tekniske høgskole og dens vann- og varmekraftlaboratorier. Boken handler om et miljø som tok en sentral rolle i den tekniske moderniseringen av Norge, men også om hvordan norsk samfunnsutvikling preget dette miljøet. Vitenskapen får midler fra fellesskapet, men det stiller krav om at vitenskapen bidrar med nyttig kunnskap, og ikke minst utdanner kandidater som kan brukes i næringsliv, industri og forvaltning. Hva som til enhver tid anses som samfunnstjenlig bruk av kunnskap og teknologi er noe som endrer seg. Bokprosjektet setter seg fore å fortelle historien om hvordan en ny type teknisk ekspertise satte sitt preg på moderniseringen av det norske samfunnet, men også hvordan det norske samfunnets krav preget ekspertenes virke. Slik sett er dette en del av historien om de teknisk-vitenskapelige endringene Norge gikk gjennom i løpet av vel tre generasjoner.

Finansiering: Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU (2016-2020)

Kontakt: Per Østby, Håkon B. Stokland, Terje Finstad

My Robot Friend undersøker hvordan sosiale roboter kan bli en del av det daglige livet til eldre i deres eget hjem, hvordan roboter kan være en sosial ressurs for eldre, og fungere som et mellomledd mellom eldre som ønsker å bo hjemme, pårørende og hjelpesentral. Prosjektet undersøker forventninger knyttet til roboter som framtidens mekaniske hjelpere, og utforsker mulighetsrommet teknologien kan utvikle seg i, og hvordan roboter i omsorgsyrker kan supplementere, og ikke erstatte, menneskelig kontakt. Vår hypotese er at roboter kan frigjøre en del av arbeidsoppgaver og føre til mer autonomi for den enkelte.  My Robot Friend er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Trondheim, NTNU Ålesund, ALV-Møre og Romsdal & Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal. Prosjektet ledes av KULT.

 

Finansiering: Helsemyndighetene / InnoMed-midler (2018-2020).

Kontakt: Roger A. Søraa

Norway-Japan: Bridging Research and Education in Gender Equality and Diversity (NJ_BREGED) 

This project is a three-year research and teaching collaboration between the Center for Gender Research (CGR) at Department of Interdisciplinary Studies of Culture at NTNU (Norway) and the Institute for Gender Studies (IGS) at Ochanomizu University (Tokyo, Japan).
 

The project explores to what extent and in which ways we can envisage and/or problematize the ‘export’ of the Norwegian dual earner/dual career model of gender equality to a national context with differing political systems and culture. It asks how the political ideal of gender equality relates to other axes of difference, such as social class, ethnicity/race, sexuality and age within and across the Japanese and Norwegian national contexts. The research questions will be addressed through the mutual exchange of both scientific staff and students.

The project is funded my INTPART, RCN and will run from 2019-2022.

Link to the project: https://www.ntnu.edu/nj-breged

Contact person: Guro Korsnes Kristensen 

Project Coordinator: Jennifer Branlat

Res publica. Responsibility, practice and the public good

Finansiert av: NFR gjennom satsingen for digitalt Liv, 2017-2020

For å styrke RRI-arbeidet innen Senter for Digitalt liv i Norge (DLN) har forskningsrådet bevilget midler til et følgeforskningsprosjekt; «Res Publica. Responsibility, practice, and the public good». Dette spør hva samfunnsansvar kan bety i praksis i et bioteknologisenter som skal bygges opp i en dynamisk sosio-politisk styringssammenheng som er preget av blant annet fragmentering, globalisering og usikkerhet. Prosjektet skal begynne med å kartlegge og analysere ‘res publica’ i DLN og dets forskningsprosjekter. Det tvetydige ‘res publica’ konseptet, som kan oversettes med «offentlige anliggender», omfatter både offentlige problemer (public issues) og offentlige goder (public good). Forskningen vår belyser hvordan res publica ivaretas (eller ikke) og hvordan RRI-aktiviteter konkret kan være nyttige for å hjelpe til med å fremme og ivareta offentlige anliggender. Med utgangspunkt i resultatene av denne første fasen skal prosjektet etter utvikle seg til å involvere andre aktører som kan være relevante for å fremme samfunnsansvar med hensyn til offentlige anliggender i DLN, slik som innovasjonsaktører og politiske myndigheter.

Prosjektet bruker både tradisjonelle kvalitative forskningsmetoder som intervjuer, og aksjonsforskningsmetoder. Samarbeidspartnere er Institutt for tverrfaglige kulturstudier (NTNU), Senter for teknologi, innovasjon, og kultur (UiO), og Senter for vitenskapsteori (UiB).

Les mer om prosjektet her

The role of digital sharing platforms in social interaction in neighbourhoods

Formålet med dette prosjektet er å utforske hvordan bruk av digitale samarbeidsdelingsplattformer (collaborative sharing plattforms) kan bidra til å senke barrierer for sosial deltagelse i bydeler og nabolag. Sentrale mål i prosjektet er å engasjere beboere og organisasjoner til å komme fram til og å evaluere nye måter å bruke både eksisterende og nye samarbeidsdelingsplattformer på, måle sosiale og økonomiske effekter av denne form for samhandling, legge premisser for fremtidig digital omsorgsinfrastruktur i samarbeid med organisasjoner og beboere, samt å bidra til teori- og metodeutvikling i skjæringspunktet mellom IKT, samfunnsvitenskap og humanistiske fag.

Forskningsdesignet er basert på kvalitativ forskningsmetode og datamaterialet vil bestå av intervju med ulike aktører, observasjoner fra utvalgte arenaer og følgeforskning i utvalgte case: Fretex arbeidsformidling, Røde Kors (besøksvenn-ordningen og flyktningguide-ordningen) og frivillighetssentralen.

Prosjektet utføres i samarbeid mellom SINTEF Digital, SINTEF Teknologi og Samfunn, SINTEF Byggforsk, Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier, NTNU og utvalgte brukergrupper.

Les mer på prosjektets egen nettside og følg oss på Facebook 

Prosjektet er finanisert av Norges forskningsråd og ledes av seniorforsker Jacqueline Floch ved SINTEF Digital. Fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier deltar Deniz Akin (postdoktor), Guro Korsnes Kristensen (forsker) og Thomas Berker (forsker).

Kontaktperson (KULT): Deniz Akin

Prosjektet ser på robotisering av landbruket. Mål om økt bærekraftig produksjon av mat gir muligheter for ny smart teknologi tilpasset små og store bruk. Endrede markedsforhold, sosio-økonomiske faktorer og etablerte praksiser påvirker hvordan nye teknologier tas i bruk i landbruket. Kunnskap om hvordan bonden, som den sentrale aktøren i landbruket, best kan dra fordel av nye teknologiske utviklinger er en sentral problemstilling. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og implementere ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk på en bærekraftig måte. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsjordbruk og så videre. Vi skal kartlegge pågående teknologiutviklingsprosjekter vurdere teknologienes modenhet, undersøke hvordan teknologiene påvirker sosiale og strukturelle forhold i landbruket, og studere markedsutvikling og markedsmuligheter for nye teknologier. SmaT inneholder også et innovasjonsarbeid for aktivt å utvikle og fremme konkrete teknologiutviklingsprosjekter og bedriftsetableringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, og Landbruk21 Trøndelag. KULT bidrar inn i arbeidspakke om domestisering av teknologi.

Finansiering: Norges forskningsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2019-2023)

Kontaktperson: Terje Finstad 

Supporting the Development of Territorial Responsible Research and Innovation

TeRRItoria is funded within H2020's SwafS-14-2018.

The overall objective of the project is to experiment with the adoption of Responsible Research and Innovation (RRI) approaches in European regional and territorial R&I systems. The project is led by the South East European Research Centre (SEERC) and our local partner here in Trondheim is the Trøndelag county council (https://www.trondelagfylke.no/english/).