Digitalisering og robotisering av samfunnet

Digitalisering og robotisering av samfunnet

Den tverrfaglige forskningsgruppen DigiKULT samler forskning om digital teknologi og samfunnsendringer ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier. Med prosjekt som spenner fra historiske digitaliseringsprosesser til framtidige sosiale roboter har prosjektene en felles interesse i hvordan kultur, politikk og materialitet former nye teknologiske praksiser.  

 

DigiKULT har sin forankring i Vitenskap og Teknologistudier (STS) og utforsker det gjensidige formende forholdet mellom teknologi og samfunn. Forskningsgruppen har et særlig fokus på bruk og brukere,  og hvordan store samfunnsendringer også må forstås som forhandlinger i hverdagen til vanlige folk. Sentrale spørsmål er hvordan teknologi blir skapt og tatt i bruk.

 

Tematisk sett har forskningsgruppen har en bred portefølje med velferdsteknologi, landbruksteknologi, autonome kjøretøy, dataspill og sosiale medier. Vi arbeider tverrfaglig med forskningsmiljøer innenfor teknologi, helse, antropologi, tverrsektorielt med større og mindre innovasjonsbedrifter og kommunale aktører, samt bredt internasjonalt med tilknyttede forskere i Europa og Asia. Tematikk og forskning brukes aktivt i undervisning ved instituttet. Forskningsgruppen bidrar med tverrfaglig digital samfunnskompetanse i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som EU Horisont 2020, se prosjekter under.


 
05 aug 2019

Aktive prosjekter

Aktive prosjekter

My Robot Friend undersøker hvordan sosiale roboter kan bli en del av det daglige livet til eldre i deres eget hjem, hvordan roboter kan være en sosial ressurs for eldre, og fungere som et mellomledd mellom eldre som ønsker å bo hjemme, pårørende og hjelpesentral. Prosjektet undersøker forventninger knyttet til roboter som framtidens mekaniske hjelpere, og utforsker mulighetsrommet teknologien kan utvikle seg i, og hvordan roboter i omsorgsyrker kan supplementere, og ikke erstatte, menneskelig kontakt. Vår hypotese er at roboter kan frigjøre en del av arbeidsoppgaver og føre til mer autonomi for den enkelte.  My Robot Friend er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Trondheim, NTNU Ålesund, ALV-Møre og Romsdal & Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal. Prosjektet ledes av KULT.

 

Finansiering: Helsemyndighetene / InnoMed-midler (2018-2020).

Kontakt: Roger A. Søraa

Er roboter klare for samfunnet, og er samfunnet klar for roboter? Målet med dette prosjektet er å fremme tverrfaglig internasjonalt og tverrsektorialt samarbeid for å øke kunnskapen om robotteknologi. Prosjektet fokuserer på hvordan sosiale roboter kan inkluderes i folks liv, og har som formål å skape og videreutvikle sosiotekniske menneskelige robotrelasjoner som er kritiske for en vellykket menneske-maskin interaksjon. LIFEBOTS  består av et kunnskapsnettverk for sosial robotikkforskning og -utvikling gjennom personalutveksling, ved å: (1) styrke kompetansen til relevante aktører med kunnskap fra ulike fagområder; (2) å  bygge et trippel-sektorialt nettverk som involverer akademia, industri og brukere av teknologi; og (3) opprette et varig nettverk forpliktet til jevnlig å fremme personalutveksling og koordinering av avansert formidling med tverrfaglige og tverrfaglige aktiviteter for å tiltrekke seg nytt personale til sine organisasjoner, dele kunnskap og gi synlighet til medlemmer utenfor nettverket. KULT deltar ved å sende forskere til samarbeidspartnere, hovedsaklig STS miljø ved KAIST i Sør Korea.

 

Finansiering: EU H2020 Marie Skłodowska-curie Research And Innovation Staff Exchange (2020-2024)

Kontakt: Roger A. Søraa

Prosjektet fokuserer på forbedre livsstilen til folk med demens og deres omsorgspersoner. eWare har som mål å utvikle en nyttig og meningsfull tjeneste i samproduksjon med forskjellige aktører. Hovedmålene for prosjektet er å redusere stress hos de uformelle omsorgspersonene og pasienter, forbedre livskvaliteten til den uformelle omsorgspersonen og personen med demens, støtte kommunikasjon og informasjon mellom formelle og uformelle omsorgspersoner. En større digital forståelse for livsstil kan redusere behov for omsorgspersoner og dermed forlenge perioden som den uformelle omsorgspersonen kan opprettholde omsorgs- og støttebehovet til personen med demens, og øke pasientens livskvalitet og sosiale kostnader. KULT bidrar med en sosioteknisk analyse av roboter brukt i prosjektet.

 

Finansiering: eWare er finanisert av EU Horisont 2020 AAL (2017-2020).

Kontakt: Roger A. Søraa & Jon Sørgård 

Prosjektet ser på robotisering av landbruket. Mål om økt bærekraftig produksjon av mat gir  muligheter for ny smart teknologi tilpasset små og store bruk. Endrede markedsforhold, sosio-økonomiske faktorer og etablerte praksiser påvirker hvordan nye teknologier tas i bruk i landbruket. Kunnskap om hvordan bonden, som den sentrale aktøren i landbruket, best kan dra fordel av nye teknologiske utviklinger er en sentral problemstilling. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og implementere ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk på en bærekraftig måte. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsjordbruk og så videre. Vi skal kartlegge pågående teknologiutviklingsprosjekter vurdere teknologienes modenhet, undersøke hvordan teknologiene påvirker sosiale og strukturelle forhold i landbruket, og studere markedsutvikling og markedsmuligheter for nye teknologier. SmaT inneholder også et innovasjonsarbeid for aktivt å utvikle og fremme konkrete teknologiutviklingsprosjekter og bedriftsetableringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, og Landbruk21 Trøndelag. KULT bidrar inn i arbeidspakke om teknologidomestisering.

 

Finansiering: Norges Forskningsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2019-2023)

Kontakt: Terje Finstad

Prosjektet undersøker hvordan en digitalisert og automatisert transportsektor påvirker sjåførers kjøreadferd og praksiser, og problematiserer digitalisering av veisektoren, ved å  analysere automatiserte kjøretøy i et Studier av Teknologi og Samfunn (STS) perspektiv. Prosjektet undersøker mulige virkninger og implikasjoner ved utviklingen, ved å reflektere over underliggende formål, motivasjoner, det som er kjent og ukjent; risikoer, forutsetninger og dilemmaer. Prosjektet innebærer et sterkt nettverk av internasjonale forskere, samt sentrale aktører innen digitalisering og automatisering av den norske transportsektoren, som Statens Vegvesen, Norsk Transportforening (NTA), NAF,, Kolumbus, Forus Næringspark, AtB, NITO og Stavanger kommune. Prosjektet ledes av NTNU KULT. Se https://driversproject.org/ for mer info. 

 

Finansiering: Norges Forskningsråd Transport 2025 (2019-2023)

Kontakt: Tomas Moe Skjølsvold

Prosjektet har som mål å utvikle nyskapende og engasjerende læringsmuligheter for norske elever ved videregående skole og unge migranter for å forbedre faglige resultater og fremme integrering. Arbeidspakken DigiTac som er basert på KULT undersøker hvilken rolle digital teknologi kan ha å skape meningsfylte møteplasser mellom norske elever og unge migranter, samt hvordan digital teknologi kan brukes for å styrke læring og integrasjon i klasseromsaktiviteter. Digitac skal utvikle kurs i multimodal historiefortelling som en del av undervisningsopplegget Vi er alle vandrere og analysere bruk av digital teknologi i gjennomføring av undervisningen. 

 

Prosjektets tverrfaglige team er fra NTNUs institutter for Språk og litteratur, Lærerutdanning, Tverrfaglige kulturstudier og Pedagogikk og livslang læring, og samarbeider med forskere fra Universitetet i Cambridge og Anglia Ruskin University. I tillegg samarbeider LIM med lokale lærere og elever om utvikling, pilotering og gjennomføring. Se https://www.ntnu.no/isl/lim for mer info. 

 

Finansiering: Norges Forskningsråd FINNUT. Ends 2020.

Kontakt: Kristine Ask

Hvordan regulerer foreldre barns spillerpraksis når de selv er spillere? Denne studien skal

undersøke foreldre som selv er spillere, for å få innsikt i hvordan foreldre med høy spillkompetanse tilnærmer seg, forhandler og styrer barnas spillvaner. Studier av spillere viser at konflikter mellom foreldre og barn også preges av å være en konflikt mellom spillere og ikke-spillere, der foreldrenes manglende erfaring med dataspill i seg selv skaper problemer. Hva skjer når foreldrene selv er eksperter på spill?

Basert på kvalitative intervju med norske gamerforeldre anvender vi blant annet domestiseringsteori for å analysere forhandlinger rundt spill. Spørsmål vi undersøker er:  Hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke kilder baserer de reguleringen sin på? Hva forstår de som risikofylt adferd knyttet til spill? Hvilke strategier bruker de for å regulere spilleradferd hos sine barn og hos seg selv?

 

Finansiering: Spillforsk. Ends 2020.

Kontakt: Kristine Ask

Avsluttede Prosjekter

Avsluttede Prosjekter

Forprosjektet ROBOCARE undersøkte hvordan “robotomsorg” kan forstås som nettverk av helse, teknologi og kultur. Velferdsteknologi har blitt et stort satsingsområde for offentlig sektor, med et ønske om at slike teknologier kan løse noen av utfordringene med en aldrende befolkning. Dette forprosjektet identifiserte omsorgsbehov som robotteknologi kan bidra med for en aldrende befolkning, samt hvordan utvikling og implementering er kulturelt- og kontekstuelt betinget for robottjenester i helse- og omsorgssektoren. Da prosjektet startet var implementering av velferdsteknologi i startfasen i Norge, og det var viktig å bygge videre på eksisterende forskning og utvikling på feltet, samtidig som man anerkjenner lokal kompetanse og kulturell tilpasning, da implementeringen må tilpasses lokalt. Deltakerne for prosjektet ROBOCARE var et radikalt tverrfaglig nettverk, som undersøkte og utviklet mulighetene for innovative forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor velferdsteknologi. Involvert fra NTNU var prosjektleder Merete Lie, prosjektkoordinator Guro Kristensen, Roger A. Søraa, Malin Ravn og Margrethe Aune.
 
Finansiering: Norges Forskningsråd IKTPLUSS (2016-2017).
 
 
Spydspissprosjektet “Posthumane perspektiver på velferdsteknologi i eldres hverdagsliv” (VELTEK) fokuserte på et humanistisk perspektiv som tar utgangspunkt i menneskelige behov og verdighet samtidig som dette ikke settes i motsetning til teknologi. Viktig er også at velferdsteknologi ikke dreier seg om et menneske-maskin forhold der individet er ansvarlig for sin egen velferd, men at det forstås som et nettverk av mennesker, organisasjoner, profesjoner og tekniske systemer, samt betydningen av kultur og grunnleggende verdier i møtepunktet mellom velferd og teknologi. Prosjektets målsetting er å bidra til humanistisk refleksjon omkring menneskeverd, autonomi, kontroll og avhengighet når teknologiske hjelpemidler integreres stadig tettere i eldres hverdagsliv. Prosjektet studerte eldres opplevelser av et hverdagsliv der de i økende grad er avhengige av men også får nye muligheter pga tekniske hjelpemidler, og samfunnets diskurser om disse hjelpemidlene. Den overordnete problemstillingen var: Hvordan forstås sentrale verdier og begreper som menneskeverd, livskvalitet, autonomi og kontroll når teknologiske hjelpemidler integreres stadig tettere i eldres hverdagsliv, og hvordan endres forståelsen av verdier og begreper?
 
Finansiering: NTNU spydspissmidler (2016-2019).