Biopolitics and reproduction

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Biopolitics and reproduction

In this interdisciplinary research group, we engage in a variety of questions related to reproduction and the ways in which the production of life is regulated in a historical, international and contemporary Norwegian perspective. Topics that are of interest for us is for example how biopolitical regulations are justified and if and how these justifications are related to certain understandings of gender and body, how innovative biotechnology is producing new understandings of nature and normality, and how conceptions of demography and national fertility numbers relate to international migration and the climate crisis.

22 jun 2020 Sonia Ahmadi

Current projects

Current projects

Articulations of surrogacy on the websites of surrogacy agencies and ART clinics in Russia 


The project concerns local assemblages that enable transnational surrogacy to Russia with a main focus on the surrogate, conceptualised as the material-semiotic generative node. While websites of the surrogacy agencies and reproductive clinics serve as an entry point into the worldings of Russian surrogacy, the project builds empirically on the range of data (national legislation, interviews, websites).
The project asks whether and how the status of the surrogate as human is challenged in the contemporary worldings of surrogacy in Russia provided by the agencies and clinics.
The project is theoretically anchored in new materialism.

 

Contact person: Maria Kirpichenko

The aim of this project is to explore what has – until quite recently – been a politically and publicly tacit relation between national reproduction and climate change, but which is an emerging topic both in politics and in the general public. In the first phases of the project we analyse public discourses on fertility and family planning in contemporary Norway. The next step is to interview various experts, stakeholders and interest groups, as well as Norwegian lay people. The project has a comparative dimension which is operationalized through a collaboration with gender researchers at Ochanomizu University in Tokyo (Norway-Japan: Bridging Research and Education in Gender Equality and Diversity.
 

Contact person: Guro Korsnes Kristensen

Completed projects

Completed projects

«Den sosiale meningen med barn». Fertilitet, kjønn og klasse

NFR/FRISAM 2009-2012

Prosjektledere: Anne Lise Ellingsæter UiO, An-Magritt Jensen NTNU, Merete Lie NTNU

Målsettingen har vært å øke innsikten i strukturelle og kulturelle forhold som virker inn på valget om å få barn med fokus på kjønn og klasse. Vi har spurt hvorfor folk får barn og hva barn betyr for dem, og vi har studert valget om å få barn som en prosess der både forhandlinger og ambivalens inngår. Det er lagt vekt på samspillet mellom kulturelle og økonomiske forhold, og i hvilken grad dette fører til ulike beslutningsprosesser blant kvinner og menn og innen ulike sosioøkonomiske grupper. Det ble innsamlet et kvalitativt datamateriale av 90 informanter i alderen 25-35 år fra to av de største byene i Norge, og fordelt på kvinner og menn i arbeiderklasse- og øvre middelklasseyrker. Det er en unison oppfatning om at beslutningen om barn må være parets felles beslutning (sammekjønnspar og enslige var ikke inkludert i prosjektet). Dette signaliserer en økt kulturell bevissthet om farskap og likestilling i ansvaret for barn. Tiden for foreldreskap er viktig, og å få barn før begge er klare, truer den enkeltes autonomi. Gjennom en kartlegging av betydningen av informantenes sosiale nettverk fant vi at menn i liten grad snakker med venner om det å få barn mens kvinner forbereder beslutningen gjennom samtaler med venner. Studien har også undersøkt de økonomiske betingelsene for valget om å få barn, og i hvilken grad familiepolitiske ordninger inngår i disse overveielsene. Å få barn fremstår som lite økonomisk risikofylt og familiepolitiske ordninger trekkes i liten grad inn i informantenes konkrete planer og valg om å få barn. Men at familiepolitikken har vesentlig betydning bekreftes likevel indirekte: på tvers av klasseskiller tas ordningene for gitt, og velferdsstatsordningene et sentralt fundament for foreldreskapet.

En antologi basert på samarbeid med forskere i Europa analyserer valget om å få barn, inkludert land med svært lav (Italia, Tyskland) versus relativt høy fruktbarhet (Norden, Frankrike).

Anne Lise Ellingsaeter, An-Magritt Jensen & Merete Lie (eds): "The Social Meaning of Children and Fertility Change in Europe". Routledge 2013

 

The Trans(gender) Equality Paradox: En vurdering av proposisjon 74 L (2015-2016) for trans*personer som velger å endre juridisk kjønn i Norge

france forsker på effekten av lovreformen av juli 2016 som gjør at enkeltpersoner i Norge kan endre sitt juridiske kjønn uten medisinsk sterilisering eller statlig vurdering. Basert på den poststrukturalistiske rammen av «queer-theory», undersøker frances forskning hvordan trans*folks personlige erfaringer og sosiale roller er formet av lovreformen. Spesielt fokus gis til det sosio-juridiske rammeverket som former kulturelle forståelser av kjønn.

Gjennom intervjuer med trans*personer som har endret sitt juridiske kjønn etter at lovendringen ble vedtatt, og en analyse av lovendringen og tilhørende materiell, søker france å demonstrere hvordan subjektiviteter blir materialisert gjennom kjønnet medborgerskap. Målet hans er å både utforske sammenhengen mellom juridisk identitet og personlige erfaringer, samt bidra til økt kunnskap i offentlige og statlige diskusjoner om hvilke endringer som kan være de beste for den norske trans* bevegelsen.

Kontaktperson France Rose Hartline

"De andre fedrene". Om farskap og maskulinitet blant minoritetsetniske menn i likestillingslandet Norge.

(NTNU/HF,  2010 – 2016)
Ph.d.-prosjekt, Anette Hoel
Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hvordan forstår og forvalter minoritetsetniske menn i Norge sine farskap? Det empiriske utgangspunktet for å svare på problemstillingen er kvalitative intervjuer med 24 menn med ulik etnisk bakgrunn. At den norske befolkningen i økende grad er flerkulturell innebærer at det er variasjoner i levemåter og verdisett. I arbeidet med datainnsamling og analyse av materialet møtte jeg på metodologiske utfordringer med å fange opp situasjoners kompleksitet generelt, og de komplekse, tvetydige og mangfoldige måtene å være far på som etnisk minoritet i likestillingslandet Norge spesielt. Dette førte til at jeg ble oppmerksom på at forskning om variasjon i det flerkulturelle samfunnet bringer med seg spørsmål om framgangsmåter for vitenskapelig kunnskapsproduksjon. Avhandlingen består fire selvstendige vitenskapelige arbeider. En metodeartikkel presenteres først, fordi den tar for seg det som har blitt til hovedlinjen i avhandlingen: en argumentasjon for en teoretisk, metodisk og analytisk tilnærming til kompleksitet. De tre neste artiklene som presenteres er utviklet i et gjensidig samspill med metodeartikkelen. Tematisk handler artiklene om holdninger til fedrekvoten, kulturell hybridisering i farskap, og forståelser av «den gode far».

- Et ”tve-egget” arbeid: Teknopolitiske forhandlinger om befruktede egg og humanmedisinsk bioteknologi

Phd prosjekt, Marie Antonsen
Humanmedisinsk bioteknologi har vært et turbulent vitenskaps- og forskningsfelt i Norge de siste 30 årene, og politisk regulering av det har vist seg svært utfordrende. Mye av problematikken har vært knyttet til bruk av befruktede egg i forskning og behandling. Bruk av befruktede egg i humanmedisinsk bioteknologi åpner for en utvikling der man, satt på spissen, kan skape liv og ta liv, forlenge, forbedre og omforme livet. Denne delen av den bioteknologiske utviklingen forstås derfor som nyttig og nødvendig, med samtidig også utfordrende og farlig for vår menneskelighet. Et befruktet egg blir beskrevet både som menneskeliv med fulle rettigheter, og som svært potente forskningsobjekt. Det foregår derfor stadige forhandlinger om bruken av disse eggene og deres konstitusjon. Det befruktede egget framstår med andre ord som en svært ustabil enhet, som utfordrer grunnleggende kategorier i vår verden.
Det er altså ikke bare det befruktede egget i seg selv eller bruken av det som forhandles i disse konfliktene. Diskusjonene om humanmedisinsk bioteknologi kan forstås som kontroverser, hvor vår etablerte viten om hva som konstituerer et liv, et godt liv, god forskning og et godt samfunn, har blitt kraftig destabilisert. Grensene mellom ulike dikotomier som liv og død, natur og kultur, fakta og verdi, vitenskap og politikk står på spill. Denne ustabiliteten avføder en mengde arbeid, som handler om å få plassert og rekonfigurert disse nye og potensielt risikable enhetene og praksisene til(bake?) steder hvor de igjen kan forstås og kontrolleres. I dette prosjektet analyserer jeg det aktørnettverk som "interesserer seg for" de befruktede eggene, jeg undersøker aktører og institusjoner som arbeider med og for det på ulike måter. På hvilke steder og i hvilke rom gjøres dette arbeidet? Hvem er det som gjør det og hvordan? Hvilke effekter ser dette arbeidet ut til å få? Gjennom å følge det befruktede egget i dette arbeidet vil jeg analysere fram de forbindelser og translasjoner det inngår i, også forstått som praksiser og effekter. Håpet er å kunne de- og rekonstruere den montasjen (det sett av forbindelser) dette feltet utgjør.

Reproduktive relasjoner. Kjønn og reproduksjon i endring

NFR/ Program for kjønnsforskning 2009-2013

Medarbeidere: Merete Lie, prosjektleder; Kristin H. Spilker, postdoktor; Malin Noem Ravn, forsker.

I prosjektet har vi undersøkt hvordan likestilling forstås i prosessene som leder fram til å bli foreldre. Vi har studert om reproduksjon er et felt hvor vi møter grensen for likestilling – i den forstand at forståelsen av den biologiske kroppen markeres som en grensesetter. På den ene siden åpner kulturelle og teknologiske endringer for å skape nye typer familier, slik som når samme-kjønnspar får barn ‘sammen’. Når det gjelder heterofile par, har reproduksjonsteknologien bidratt til å gi flere mulighet for å skape tradisjonelle familier med mor, far, barn. Derfor kan vi si at reproduksjonsteknologien til dels endrer og til dels fastholder rollefordelingen i reproduksjonen.

Vår forskning viser at i dag er fertilitetsbehandling blitt inkludert i det vi forstår som vanlige og aksepterte måter å få barn på. Våre intervjuer viser at man ikke regnes som infertil før man har forsøkt fertilitetsbehandling – mens man tidligere ble regnet som infertil hvis man hadde behov for slik behandling.

For å lese mer om prosjektet henviser vi til sluttrapporten for prosjektet.

 

Innsiden ut. Nye bilder og nye forestillinger om kroppen.

Finansiert av NFR/KULVER 2010-2014

Medarbeidere:

Merete Lie, prosjektleder; Anja Johansen, PhD; Manuela Perrotta, postdoktor.

Prosjektet har studert vitenskapelige bilder på mikronivå; framstilling og bruk av dem i ulike kontekster: i laboratorier, i medisinsk praksis på fertilitetsklinikker, og på kunst- og vitenskapsmuseer. Dette er bilder av fenomener som er usynlige for det menneskelige øyet, men som ved hjelp av elektronmikroskop med enorm forstørrelse og innebygget fototeknikk fremstår som tradisjonelle fotografier. Bildene brukes i opplysningsvirksomhet, for eksempel om assistert befruktning og kreftbehandling, i populærvitenskap, og de har også funnet veien til reklame og kunst. Vitenskapelige bilder og bildeteknikker brukes ikke bare innen forskning men er blitt uunnværlige i mange typer medisinsk praksis. Bildene anvendes også i informasjonsmateriale for å illustrere sykdommers forløp og medisinsk behandling eller for å informere om ny forskning. Innenfor assistert reproduksjon er både utvikling av metodene og gjennomføring i praksis avhengig av at man kan se egg- og sædceller i mikroskop, og i fertilitetsklinikken får også pasientene betrakte sine egne celler.

Innsikt i produksjonsprosessen forteller om bildenes sannhetsverdi; det vil si hvilke elementer som synliggjøres, hva som forblir usynlig, og hvor virkelighetsnære bildene er. Det profesjonelle blikket blir formet i en vekselvirkning mellom forskerens forkunnskap og observasjonene i mikroskopet, og i denne vekselvirkningen mellom å vite og å oppdage bidrar forkunnskapen i formingen av forskningsobjektene.

En populær sjanger er portrettlike bilder av celler der en enkelt celle avbildes mot en mørk eller nøytral bakgrunn. I bilder innenfor denne tradisjonen fremstår hver enkelt celle som en avgrensbar enhet og med en eksistens uavhengig av menneskekroppen. Dagens cellebilder bidrar til at hver enkelt celle fremstår som individuell og uavhengig av kroppen. Bildene bidrar til at celler materialiseres; det vil si at celler forvandles fra abstrakt teori om hvordan organisk vev er bygget opp til å fremstå som identifiserbare gjenstander. Bildene bidrar innenfor en kulturell prosess der menneskekroppen i økende grad forstås på mikronivå med celler, gener og kromosomer som de vitale elementene i forståelsen av reproduksjon og kroppens funksjoner.

Film: "Det vakre, det sanne og det gode. En film om medisinske bilder."

Klikk på linken for å lese mer på prosjektets egne nettside

 

- Kroppen (re)mediert. Vitenskapelige bilder av kroppen i kunst, media og populærvitenskap

(NFR/KULVER 2010-2014)
Ph.d.-prosjekt, Anja Johansen
Prosjektet var en del av prosjektet Innsiden ut. Nye bilder og nye forestillinger om kroppen (prof. Merete Lie), og undersøkte hvordan nye visualiseringsteknologier bidrar til å redefinere kroppen gjennom synliggjøring av tidligere usynlige fenomener og prosesser.

Ulike bildeteknologier og visualiseringer har åpnet for nye sanse- og kunnskapsmessige tilganger til omgivelsene, og spiller en stadig større rolle innen naturvitenskapelig forskning, særlig biomedisin. De nye medisinske bildene av kroppens indre reproduseres og siteres hyppig i presse, reklame og ulike populærvitenskapelige formater. Også kunstnere har de siste tiårene fattet interesse for vitenskapelige bilder og visualiseringsteknologier, og mange samarbeider i dag med forskere i sine prosjekter.
Med teoretiske perspektiver fra visuell kultur og vitenskapsstudier vil jeg i dette prosjektet foreta en kritisk undersøkelse av utvekslingene mellom kunstens, vitenskapens, og populærvitenskapens sfærer i produksjonen av bilder av og kunnskap om kroppen. Hensikten er med andre ord å studere hvordan menneskekroppen iscenesettes, (re)medieres og fortolkes, i interaksjonen mellom blant annet forskere, (bio)kunstnere, medisinske praktikere og journalister. Sentrale spørsmål er derfor: Hvordan siteres og transformeres vitenskapelige visualiseringer av kroppen på og under cellenivå i kunst, media og populærvitenskap? Er det viktige forskjeller på vitenskapens visualiseringer av og fortellinger om kroppen, og de som kommer til uttrykk i kunst, media og populærvitenskap? I så fall, hva går disse forskjellene ut på? I hvilken grad kan samtidens kunsteksperimenter bidra til nye framstillinger av og forestillinger om kroppen?

Familieplanlegging – bak tallene. Kjønnede diskurser om reproduksjonsprosesser blant iranere og irakere i det ’likestilte’ Norge

NTNU/HF

Ph.d.-prosjekt skrevet av Guro Kornes Kristensen,  disputas 28.10. 2011

Tema for avhandlingen er familieplanlegging i det flerkulturelle Norge.

Ikke- vestlige minoriteter har en reproduktiv atferd som skiller seg fra etniske nordmenn. Dette er lite utforsket, og det er behov for å forstå mer. Målet med avhandlingen er derfor å frembringe mer kunnskap om reproduktive prosesser blant våre nye landsmenn av ikke-vestlig opprinnelse. I dette ligger det at jeg skal undersøke og søke å forklare hvordan de reproduktive mønstre blant ikke-vestlige innvandrere i Norge kan forstås. Eller som formulert i prosjektets tittel; jeg ønsker å komme bak tallene for å se hva som ligger her. Videre ønsker jeg å se på de aktuelle reproduksjonsmønsterene som kilde til forestillinger og forhandlinger om kjønn og seksualitet. På denne måten vil prosjektet ikke bare bidra til å forstå reproduksjonsmønstrene blant ikke-vestlige minoriteter bedre, men også gi økt kunnskap om den etnisk andre og om ulike integrasjonsmuligheter og -utfordringer.