Articulations of surrogacy on the websites of surrogacy agencies and ART clinics in Russia 

The project concerns local assemblages that enable transnational surrogacy to Russia with a main focus on the surrogate, conceptualised as the material-semiotic generative node. While websites of the surrogacy agencies and reproductive clinics serve as an entry point into the worldings of Russian surrogacy, the project builds empirically on the range of data (national legislation, interviews, websites).

The project asks whether and how the status of the surrogate as human is challenged in the contemporary worldings of surrogacy in Russia provided by the agencies and clinics.
The project is theoretically anchored in new materialism.

Contact person: Maria Kirpichenko

Hensikten med dette prosjektet er å utforske det som inntil nylig har vært et nærmest taust tema både politisk og offentlig, nemlig forholdet mellom nasjonal fruktbarhet og globale klimaendringer, men som nå er i ferd med å bli et stadig mer relevant tema. I første fase av prosjektet utforskes diskurser om fertilitet og familieplanlegging i dagens Norge. I neste steg intervjues ulike ekspertgrupper og lekfolk. Prosjektet har en komparativ dimensjon som er operasjonalisert gjennom et samarbeid med kjønnsforskere ved Ochanomizu University i Tokyo.

Prosjektleder: Guro Korsnes Kristensen (NTNU)

Varighet: 2020- [ingen sluttdato ennå]

Formålet med denne studien er å se nærmere på hvordan norske kvinner reflekterer rundt muligheten til å bli eggdonor, og hvilke kulturelle føringer som er implisert i disse refleksjonene. 1.januar 2021 ble eggdonasjon tillatt i Norge. En grunnleggende forutsetning for eggdonasjon i en norsk kontekst er at det skal være begrunnet i altruisme og ikke i økonomisk vinning. Videre er det bestemt at kun kvinner som er mellom 25 og 35 år og har fast tilknytning til Norge får lov til å donere egg. Mens donor ikke får noen informasjon om de som mottar egget eller om donasjonen har resultert i befruktning og barn eller ikke, har donorbarn rett til å få kunnskap om kvinnen som har donert egget fra de fyller 15 år. Vi vil se på hvordan muligheten for å bli eggdonor er relatert til kvinnenes forståelse av egen kropp, foreldreskap og slektskap, og hvilke kjønnede forståelser og forventninger som er vevd inn i dette. Prosjektets metodiske tilnærming er kvalitative intervju med kvinner i den aldersmessige målgruppen for å kunne donere egg.

Deltakere: Merete Lie (prosjektleder) og Guro Korsnes Kristensen

Varighet: 2022-2025

«Den sosiale meningen med barn». Fertilitet, kjønn og klasse

NFR/FRISAM 2009-2012

Prosjektledere: Anne Lise Ellingsæter UiO, An-Magritt Jensen NTNU, Merete Lie NTNU

Målsettingen har vært å øke innsikten i strukturelle og kulturelle forhold som virker inn på valget om å få barn med fokus på kjønn og klasse. Vi har spurt hvorfor folk får barn og hva barn betyr for dem, og vi har studert valget om å få barn som en prosess der både forhandlinger og ambivalens inngår. Det er lagt vekt på samspillet mellom kulturelle og økonomiske forhold, og i hvilken grad dette fører til ulike beslutningsprosesser blant kvinner og menn og innen ulike sosioøkonomiske grupper. Det ble innsamlet et kvalitativt datamateriale av 90 informanter i alderen 25-35 år fra to av de største byene i Norge, og fordelt på kvinner og menn i arbeiderklasse- og øvre middelklasseyrker. Det er en unison oppfatning om at beslutningen om barn må være parets felles beslutning (sammekjønnspar og enslige var ikke inkludert i prosjektet). Dette signaliserer en økt kulturell bevissthet om farskap og likestilling i ansvaret for barn. Tiden for foreldreskap er viktig, og å få barn før begge er klare, truer den enkeltes autonomi. Gjennom en kartlegging av betydningen av informantenes sosiale nettverk fant vi at menn i liten grad snakker med venner om det å få barn mens kvinner forbereder beslutningen gjennom samtaler med venner. Studien har også undersøkt de økonomiske betingelsene for valget om å få barn, og i hvilken grad familiepolitiske ordninger inngår i disse overveielsene. Å få barn fremstår som lite økonomisk risikofylt og familiepolitiske ordninger trekkes i liten grad inn i informantenes konkrete planer og valg om å få barn. Men at familiepolitikken har vesentlig betydning bekreftes likevel indirekte: på tvers av klasseskiller tas ordningene for gitt, og velferdsstatsordningene et sentralt fundament for foreldreskapet.

En antologi basert på samarbeid med forskere i Europa analyserer valget om å få barn, inkludert land med svært lav (Italia, Tyskland) versus relativt høy fruktbarhet (Norden, Frankrike).

Anne Lise Ellingsaeter, An-Magritt Jensen & Merete Lie (eds): "The Social Meaning of Children and Fertility Change in Europe". Routledge 2013

The (Trans)Gender Equality Paradox: En vurdering av Norges 2016 loven om endring av juridisk kjønn

Kontaktperson france rose hartline

france forsker på effekten av loven av juli 2016 som gjør at enkeltpersoner i Norge kan endre sitt juridiske kjønn uten medisinsk sterilisering eller statlig vurdering. Basert på den poststrukturalistiske rammen av «queer-theory», undersøker frances forskning hvordan transfolks personlige erfaringer og sosiale roller er formet av den nye loven. Spesielt fokus gis til det sosio-juridiske rammeverket som former kulturelle forståelser av kjønn.

Gjennom intervjuer med transpersoner som har endret sitt juridiske kjønn etter at loven ble vedtatt, og en analyse av loven og tilhørende materiell, søker france å demonstrere hvordan subjektiviteter blir materialisert gjennom kjønnet medborgerskap. Målet hans er å både utforske sammenhengen mellom juridisk identitet og personlige erfaringer, samt bidra til økt kunnskap i offentlige og statlige diskusjoner om hvilke endringer som kan være de beste for den norske trans bevegelsen.

"De andre fedrene". Om farskap og maskulinitet blant minoritetsetniske menn i likestillingslandet Norge.

(NTNU/HF,  2010 – 2016)
Ph.d.-prosjekt, Anette Hoel
Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hvordan forstår og forvalter minoritetsetniske menn i Norge sine farskap? Det empiriske utgangspunktet for å svare på problemstillingen er kvalitative intervjuer med 24 menn med ulik etnisk bakgrunn. At den norske befolkningen i økende grad er flerkulturell innebærer at det er variasjoner i levemåter og verdisett. I arbeidet med datainnsamling og analyse av materialet møtte jeg på metodologiske utfordringer med å fange opp situasjoners kompleksitet generelt, og de komplekse, tvetydige og mangfoldige måtene å være far på som etnisk minoritet i likestillingslandet Norge spesielt. Dette førte til at jeg ble oppmerksom på at forskning om variasjon i det flerkulturelle samfunnet bringer med seg spørsmål om framgangsmåter for vitenskapelig kunnskapsproduksjon. Avhandlingen består fire selvstendige vitenskapelige arbeider. En metodeartikkel presenteres først, fordi den tar for seg det som har blitt til hovedlinjen i avhandlingen: en argumentasjon for en teoretisk, metodisk og analytisk tilnærming til kompleksitet. De tre neste artiklene som presenteres er utviklet i et gjensidig samspill med metodeartikkelen. Tematisk handler artiklene om holdninger til fedrekvoten, kulturell hybridisering i farskap, og forståelser av «den gode far».

- Et ”tve-egget” arbeid: Teknopolitiske forhandlinger om befruktede egg og humanmedisinsk bioteknologi

Phd prosjekt, Marie Antonsen
Humanmedisinsk bioteknologi har vært et turbulent vitenskaps- og forskningsfelt i Norge de siste 30 årene, og politisk regulering av det har vist seg svært utfordrende. Mye av problematikken har vært knyttet til bruk av befruktede egg i forskning og behandling. Bruk av befruktede egg i humanmedisinsk bioteknologi åpner for en utvikling der man, satt på spissen, kan skape liv og ta liv, forlenge, forbedre og omforme livet. Denne delen av den bioteknologiske utviklingen forstås derfor som nyttig og nødvendig, med samtidig også utfordrende og farlig for vår menneskelighet. Et befruktet egg blir beskrevet både som menneskeliv med fulle rettigheter, og som svært potente forskningsobjekt. Det foregår derfor stadige forhandlinger om bruken av disse eggene og deres konstitusjon. Det befruktede egget framstår med andre ord som en svært ustabil enhet, som utfordrer grunnleggende kategorier i vår verden.
Det er altså ikke bare det befruktede egget i seg selv eller bruken av det som forhandles i disse konfliktene. Diskusjonene om humanmedisinsk bioteknologi kan forstås som kontroverser, hvor vår etablerte viten om hva som konstituerer et liv, et godt liv, god forskning og et godt samfunn, har blitt kraftig destabilisert. Grensene mellom ulike dikotomier som liv og død, natur og kultur, fakta og verdi, vitenskap og politikk står på spill. Denne ustabiliteten avføder en mengde arbeid, som handler om å få plassert og rekonfigurert disse nye og potensielt risikable enhetene og praksisene til(bake?) steder hvor de igjen kan forstås og kontrolleres. I dette prosjektet analyserer jeg det aktørnettverk som "interesserer seg for" de befruktede eggene, jeg undersøker aktører og institusjoner som arbeider med og for det på ulike måter. På hvilke steder og i hvilke rom gjøres dette arbeidet? Hvem er det som gjør det og hvordan? Hvilke effekter ser dette arbeidet ut til å få? Gjennom å følge det befruktede egget i dette arbeidet vil jeg analysere fram de forbindelser og translasjoner det inngår i, også forstått som praksiser og effekter. Håpet er å kunne de- og rekonstruere den montasjen (det sett av forbindelser) dette feltet utgjør.

Reproduktive relasjoner. Kjønn og reproduksjon i endring

NFR/ Program for kjønnsforskning 2009-2013

Medarbeidere: Merete Lie, prosjektleder; Kristin H. Spilker, postdoktor; Malin Noem Ravn, forsker.

I prosjektet har vi undersøkt hvordan likestilling forstås i prosessene som leder fram til å bli foreldre. Vi har studert om reproduksjon er et felt hvor vi møter grensen for likestilling – i den forstand at forståelsen av den biologiske kroppen markeres som en grensesetter. På den ene siden åpner kulturelle og teknologiske endringer for å skape nye typer familier, slik som når samme-kjønnspar får barn ‘sammen’. Når det gjelder heterofile par, har reproduksjonsteknologien bidratt til å gi flere mulighet for å skape tradisjonelle familier med mor, far, barn. Derfor kan vi si at reproduksjonsteknologien til dels endrer og til dels fastholder rollefordelingen i reproduksjonen.

Vår forskning viser at i dag er fertilitetsbehandling blitt inkludert i det vi forstår som vanlige og aksepterte måter å få barn på. Våre intervjuer viser at man ikke regnes som infertil før man har forsøkt fertilitetsbehandling – mens man tidligere ble regnet som infertil hvis man hadde behov for slik behandling.

Lie, Merete; Lykke, Nina (2017). Assisted Reproduction Across Borders. Feminist Perspectives on Normalizations, Disruptions and Transmissions. Routledge. 2017. ISBN 978-1-138-67464-6.

For å lese mer om prosjektet henviser vi til sluttrapporten for prosjektet.

Innsiden ut. Nye bilder og nye forestillinger om kroppen.

Finansiert av NFR/KULVER 2010-2014

Medarbeidere:

Merete Lie, prosjektleder; Anja Johansen, PhD; Manuela Perrotta, postdoktor.

Prosjektet har studert vitenskapelige bilder på mikronivå; framstilling og bruk av dem i ulike kontekster: i laboratorier, i medisinsk praksis på fertilitetsklinikker, og på kunst- og vitenskapsmuseer. Dette er bilder av fenomener som er usynlige for det menneskelige øyet, men som ved hjelp av elektronmikroskop med enorm forstørrelse og innebygget fototeknikk fremstår som tradisjonelle fotografier. Bildene brukes i opplysningsvirksomhet, for eksempel om assistert befruktning og kreftbehandling, i populærvitenskap, og de har også funnet veien til reklame og kunst. Vitenskapelige bilder og bildeteknikker brukes ikke bare innen forskning men er blitt uunnværlige i mange typer medisinsk praksis. Bildene anvendes også i informasjonsmateriale for å illustrere sykdommers forløp og medisinsk behandling eller for å informere om ny forskning. Innenfor assistert reproduksjon er både utvikling av metodene og gjennomføring i praksis avhengig av at man kan se egg- og sædceller i mikroskop, og i fertilitetsklinikken får også pasientene betrakte sine egne celler.

Innsikt i produksjonsprosessen forteller om bildenes sannhetsverdi; det vil si hvilke elementer som synliggjøres, hva som forblir usynlig, og hvor virkelighetsnære bildene er. Det profesjonelle blikket blir formet i en vekselvirkning mellom forskerens forkunnskap og observasjonene i mikroskopet, og i denne vekselvirkningen mellom å vite og å oppdage bidrar forkunnskapen i formingen av forskningsobjektene.

En populær sjanger er portrettlike bilder av celler der en enkelt celle avbildes mot en mørk eller nøytral bakgrunn. I bilder innenfor denne tradisjonen fremstår hver enkelt celle som en avgrensbar enhet og med en eksistens uavhengig av menneskekroppen. Dagens cellebilder bidrar til at hver enkelt celle fremstår som individuell og uavhengig av kroppen. Bildene bidrar til at celler materialiseres; det vil si at celler forvandles fra abstrakt teori om hvordan organisk vev er bygget opp til å fremstå som identifiserbare gjenstander. Bildene bidrar innenfor en kulturell prosess der menneskekroppen i økende grad forstås på mikronivå med celler, gener og kromosomer som de vitale elementene i forståelsen av reproduksjon og kroppens funksjoner.

Film: "Det vakre, det sanne og det gode. En film om medisinske bilder."

Klikk på linken for å lese mer på prosjektets egne nettside

- Kroppen (re)mediert. Vitenskapelige bilder av kroppen i kunst, media og populærvitenskap

Familieplanlegging – bak tallene. Kjønnede diskurser om reproduksjonsprosesser blant iranere og irakere i det ’likestilte’ Norge