We are pleased to announce that Prof. Jennifer Branlat has joined the board of Alumni Club in Norway (ACN) for Japan Society for the Promotion of Science (JSPS). The JSPS Alumni Club in Norway (ACN) was established in 2019 by the initiative of former JSPS fellows, and the club has 89 members. The ACN organizes symposia on various themes, Norway-Japan Academic Network, the annual General Assembly and Board Meetings. It also works in close collaboration with Innovation Norway in Japan, The Norwegian Embassy in Japan, HK-Dir and Research Council in Norway on a webinar series. 

The Asianet Conference took place at NTNU on 16-17 June 2022. Prof. Priscilla Ringrose and Prof. Jennifer Branlat participated in Asianet Conference with their paper, 'Same but different? Transnational research and educational collaboration in
gender equality and diversity education'. The conference's theme was 'Asia and Fragmented Globalisations'.

In their paper, Prof. Ringrose and Prof. Branlat reflected on the two ongoing projects NTNU's Centre for Gender Research has with Ochanomizu University, namely UTFORSK and INTPART. They discussed their experiences thus far with building research on gender equality and diversity education from a cross-national comparative perspective between Norway and Japan. They share what factors have presented challenges, and what strategies have proven successful. Webpage with more information. 

Organized by the Directorate for Higher Education and Skills / Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse; held at Høgskolen på Vestlandet (HVL) on 14-15 June 2022.

The Panorama Seminar aimed to address the opportunities and challenges associated with academic cooperation with Brazil, Canada, China, India, Japan, Russia, South Africa, South Korea and the USA.

In activities with Panorama countries, research collaboration has traditionally been more extensive than education collaborations. Indeed, the underlying rational for the Panorama Strategy has been that education collaboration and student involvement can be connected to existing research collaboration, leading to a “students follow researchers” approach. This session asked: How can established research collaborations and networks be used to develop education collaboration? What are the important factors for the success of such an endeavor?

In the session “From Research to Education Cooperation,” Prof. Jennifer Branlat spoke on behalf of the UTFORSK project team to discuss the development of UTFORSK. She shared theexperience of the Center for Gender Research in building an education collaboration from an existing research collaboration with Ochanomizu University in Tokyo.

Read more here (in Norwegian).

NTNU and Ochanomizu students came together in a digital seminar to present on a topic of choice, namely 'reproduction and family life' in each context. The seminar was a great start to the UTFORSK collaboration!

NTNU students focussed mainly parental benefits unique to the Nordic welfare system, falling fertility rates in Norway, and the ways in which they are framed as a ‘problem’ by conservative politicians. They addressed the political question of whether families should have more children to keep the welfare state going or fewer children to reduce the environmental consequences. They also discussed egg donation, which is a relatively recent phenomenon in Norway, and the state's promises to make ARTs more gender equal.

The Ochanomizu students discussed 'anonymous births' in Japan. Being able to give birth anonymously in Japan is controversial and considered to be a solution to helping young (sometimes underage) mothers give birth without their families knowing. Normally, such mothers want to give their children up for adoption. If there are no measures in place, young women may either harm the baby, themselves or both, as they try to find a solution themselves. With input from the NTNU students, they also discussed why there is not an equivalent framework in Norway.

For further reading on 'anonymous births' in Japan, here are two English news articles on the topic:

• 'Teenager 1st to use Japan hospital's "confidential birth" system'
• 'Woman remains anonymous after giving birth in Kumamoto'

Da jeg reiste hadde jeg med meg en liste over ulike skeive steder og eventer jeg ønsket å oppsøke mens jeg var i Tokyo og et håp om at jeg kom til å finne mer da jeg kom frem. Møtet mitt med Tokyo Pride House Legacy var varmt og informativt, og jeg endte opp med å dra innom dem flere ganger, blant annet på deres «transgender day» som de har to ganger i måneden. Den dagen fikk jeg både mye informasjon om transpersoners opplevelser i Japan og gitt ressurser til å finne ut mer på egenhånd. Pride House var også et verdifullt sted for meg i søkende etter flere skeive eventer og steder.

Et event jeg ikke var klar over før jeg dro, men som gjorde sterkt inntrykk på meg var Tokyo Libaration March som tok sted 22. april, dagen før pride paraden skulle ta sted. Den dagen marsjerte rundt 200 personer i protest mot Shibuya Ward sin diskriminering mot hjemløse, samtidig som de ønsket å trekke oppmerksomhet mot interseksjonaliteten i utfordningene skeive som også er del av andre minoritetsgrupper—skeive med funksjonsvariasjon, skeive som også er urfolk, eller etniske minoriteter—samt sexarbeidere opplever.  «私は人間だ» —jeg er menneskelig—står det på plakaten til personen som går foran meg, det ropes også blant folkemassen mens polititet geleider folkemengden langs en tungt trafikkert gate midt i Shibuya, Dagen etter er det «happy pride» som skal ropes her i bydelen, men i dag lå fokuset heller på å skape et sted der man kan eksplisitt prate om problemene og menneskerettighetene til LHBTQ-personer, uten å være begrenset av sponsorer eller annet press.

Selv om sporene etter denne turen ikke kommer til å være dirkete synlig i min master oppgave på overflate nivå har den vært med på å påvirke dypere prosesser—ikke bare i min forståelse av hva kjønn og kjønnsnormer kan være, men også i min forståelse av hvordan det er å være—i større grad enn jeg opplever i Norge—synlig annerledes og del av en minoritet. Som en transperson merker jeg hver eneste dag andres forståelser av kjønn på kroppen, men hvordan det spilte ut var annerledes i Tokyo enn det er i norsk kontekst. I mitt møte med Tokyo var jeg på mange måter utenlandsk før jeg var mann, kvinne eller trans, men det å navigere kjønnede områder som toaletter var dog vanskeligere. I norsk kontekst vet jeg som regel hvor jeg kan gå dersom det ikke er nøytrale områder tilgjengelige, jeg vet hva normene er, og kan gjøre en informert gjetning på hvor jeg får være i fred. Mange har en ide om at kjønn er en rigid og fast struktur, men det blir mer og mer klart for meg hvor ulik den fremstår mellom ulike geografiske områder, ulike grupper, og til og med fra person til person. Samtidig slår det meg hvor mye plass det tar opp mentalt for de av oss som konstant må navigere den og skaden den kan gjøre.

Første møtet med Ochanomizu
Den aller første fulle dagen vår i Tokyo dro vi veldig jetlagged til Ochanomizu universitetet på morgenen. Det første møtet med Ochanomizu var å se den grønne inngangsporten. Denne ikoniske porten gjorde at det ikke var noe tvil på at vi hadde funnet fram til riktig sted. Vi ble møtt ved porten og fikk en rask omvisning på campus. Vi fikk også andganskort gjeldene for semesteret. Disse måtte vi til forskjell fra NTNU vise fram til sikkerhetsvakter da vi ville inn på campusområdet. 

Vi ble også møtt av mange kvinner kledd i nydelige tradisjonelle antrekk som tok bilder foran inngangen. Vi ankom nemlig den siste skoledagen i semesteret, altså på graduation day. Avslutningen og semesterskifte skjer i samme tidsperiode som kirsebærblomstringen. Som betyr at vi var så heldige å få se mange kirsebærtrær. 

Arrangement og hendelser 
Vi har gjort veldig mye spennende i Japan. Blant annet besøkte vi Tokyo Pride House og fikk snakket med de ansatte der. Vi deltok også i Tokyo Liberation March og så på Tokyo Pride Parade.

Masteroppgave
Turen har også gått med til skriving av masteroppgave. Vi fikk tilgang til Ochanomizus bibliotek som arbeidssted. Arbeidet som gjøres er unikt for alle, men for min del har det bestått av å undersøke manga. Det har vært veldig spennende å reise rundt i ulike deler av Tokyo og besøke mangabutikker. En veldig givende tur!
 

Den første dagen etter vi ankom Japan ble vi tatt imot på Ochanomizu universitet. Vi ble introdusert til de som var til stede ved instituttet for Gender Innovation, som ble glade for den norske sjokoladen vi delte med dem. Vi fikk en omvisning på campus og fikk møte universitetets maskot, som bor utenfor biblioteket.

Det har vært en ressurs å ha tilgang til campus i løpet av oppholdet vårt. Vi har bruktbiblioteket som en møteplass for å studere, siden vi fra NTNU har måttet bodd spredd i Tokyo. Vi ble også kjent med noen studenter når vi deltok i en lunsj der japanske studenter kunne møte internasjonale studenter. Ochanomizu har også vært et sted der jeg kan ha møter for å nettverke og gjennomføre intervjuer for masteroppgaven min. I slutten av april hadde
NTNU og Ochanomizu et lite symposium sammen der vi fikk presentere masterprosjektene våre. Det var også forskere fra Ochanomizu som presenterte forskning de hadde gjort i Norge.

Hverdagene har bestått av skolearbeid blandet med å utforske Tokyo. Tre måneder føles som både kort og lang tid. Man finner en ny rutine, en favorittkafé og nye venner. Man får et forhold til nabolaget rundt seg, samtidig som man erfarer noe nytt hver dag. Noen dager har jeg bare vært “hjemme” og arbeidet. Andre dager har jeg reist og vært turist.

Jeg har sett og gjort mye minneverdig i løpet av oppholdet mitt i Japan, men det som har gjort mest inntrykk er menneskene jeg har møtt, særlig fra de forskjellige skeive miljøene og organisasjonene i Tokyo. Jeg har møtt mange gjennom prosjektet mitt, og mange gjennom eget initiativ. Mye er annerledes i Japan, men det er mange erfaringer, følelser og historier som jeg kjenner igjen i meg selv, og andre fra Norge. Jeg har fått masse hjelp fra folk som forsker på lignende tema som meg, og har blitt godt kjent med noen av dem :^).

Etter over ett døgn på reise ankom jeg Japan 20. april. Neste dag stod første møte med Ochanomizu University for tur. Sammen med de andre fra både første og siste året på masterstudiet, fikk vi en grundig omvisning på universitetet. Vi fikk hilse på noen av de ansatte, og fikk utdelt lånekort til biblioteket. Vi hilste også på univesitetskatten som bor på campus. Noen dager senere var det duket for framføringer av både prosjekter gjort av studenter på Ochanumizu og oss fra NTNU. Det var spennende og lærerikt å høre hvor mye de fra Ochanumizu hadde fått til på relativt korte opphold i Norge. Blant annet var det en som hadde utført studier på norske barnehager, og det var interessant å høre hennes perspektiv på hvordan norske barnehager er i forhold til Japansk pre-school. Senere i oppholdet var vi også så heldige å få innsikt i transpersoners levekår i Japan fra en japansk forsker som nå skriver sin doktorgrad på tema.

Jeg kom meg fort godt til rette på den nye hybelen. Jeg bodde på et hus for internasjonale studenter, omtrent 30 minutters gange fra Ochanomizu. Kort vei hadde jeg også til t-banen. T-bane systemet i Japan er helt fantastisk! Som regel er det ganske folksomt, men banen går hyppig og det er lett å orientere seg. Noe av det første jeg la merke til var at det i rushtiden på morgenen er enkelte baner som har vogner kun for kvinner. Årsaken til dette er at mange arbeidsplasser har strenge krav til kvinner om å gå med skjørt på jobb. Kvinner opplever ofte uønsket oppmerksomhet på fulle t-baner fordi det er vanskelig for andre rundt å få med seg hva som skjer.

I løpet av oppholdet var vi på besøk på den norske ambassaden. Der fortalte instituttleder Guro om samarbeidet mellom NTNU og Ochanomizu. I tillegg fikk vi høre hvordan den norske ambassaden erfarer spesielt kjønnslikestilling i Japan. Blant annet lærte jeg at Japan er et land som liker å holde fast ved tradisjoner og rutiner. Ambassaden opplevde at kjønnslikestillingen gikk framover, men at det gikk sakte. Eksempelvis er det ikke mer enn to år siden det ble normalt at også fedre trillet eller bar barna i bæresele ute i offentligheten. 

Vi var også så heldige å få med oss Pride i Japan. Det var to parader, Tokyo Liberation March og Tokyo Rainbow Pride. Tokyo Liberation March var en mindre markering, og har til forskjell fra Tokyo Rainbow Pride større fokus på interseksjonalitet og situasjonen til bostedsløse og sexarbeidere. En av de ansatte på Ochanomizu mente dette var den viktigste markeringen i løpet av Pride, og stemplet Tokyo Rainbow Pride som den mer «kapitalistiske» Pride-markeringen. Tokyo Liberation March fant sted dagen før Tokyo Rainbow Pride, og vi deltok i denne.

Et viktig mål for meg under Japanoppholdet var å levere masteroppgaven innen ordinær frist 16. mai. De nye omgivelsene, og den friere måten å strukturere hverdagen på i Japan ga meg ny motivasjon for arbeidets siste fase. Som regel jobbet jeg på hybelen ettersom det var gode muligheter for å jobbe i blokkens fellesrom. Jeg dro innimellom på kafé for å få litt variasjon i omgivelsene, og ikke minst en ordentlig kaffe latte. Selv om sluttfasen av masteroppgaven var en nervepirrende tid, var den mindre hektisk enn jeg hadde forestilt meg. Mange av dagene gikk ut på å vente på de siste tilbakemeldingene fra både veiledere og korrekturlesere, og jeg forsøkte å holde meg opptatt med ulike dyrekaféer, shrines og shopping i mellomtiden. Omsider ble oppgaven ferdig, og selvfølgelig ble innleveringen feiret på riktig vis, nemlig på en bedre kattekafé i utkanten av Tokyos pulserende byliv.

31.05.2023

Ochanomizu University
Det er nå 2 ½ måned siden jeg og to andre LIMA masterstudenter ankom Tokyo og besøkte Ochanomizu University for første gang. Kirsebærtrærne var i full blomst og studentene var kledd i tradisjonelle japanske drakter i forbindelse med avslutningsseremoni. Ved hovedinngangen møtte vi vår kontaktperson som ga oss omvisning på campus. Vi besøkte bla. IGS (Institute for Gender Studies) og hilste på flere ansatte. I løpet av oppholdet har vi også møtt flere japanske og internasjonale studenter i ulike anledninger. Alle har vært veldig hyggelige og imøtekommende. 

Ochanomizu University har en trivelig og rolig atmosfære. På biblioteket er det flere steder vi har kunnet sitte og studere effektivt, enten alene eller sammen på grupperom. I tillegg til kantina, en liten butikk og en kafé rett ved hovedinngangen, så har de også flere automater hvor en kan kjøpe seg en drikke eller is. Det er også sitteplasser ute, og en kan ta en tur og se på dammen med flere fisker og skilpadder, eller hilse på universitetet sin egen katt.

Seminar og ambassadebesøk
24. april hadde vi seminar i Hisao & Hiroko Taki Plaza, et bygg universitetet bruker for internasjonale og tverrkulturelle aktiviteter. Vi ble servert sushi, små smørbrød og bakverk til lunsj, og vi diskuterte med IGS-ansatte om tematikk relatert til likestilling og mangfold. I seminaret presenterte vi seks LIMA-studenter våre masterprosjekter for japanske studenter og IGS- og KULT-ansatte. Flere av oss skriver om LHBT+ tematikk, enten i en japansk eller norsk kontekst. Mitt prosjekt utforsker japanske LHBT+ personer og allierte sine erfaringer med skolesystemet, og deres perspektiver på undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold i Japan.
25. april besøkte IGS- og KULT-ansatte og vi LIMA-studenter Den Norske Ambassaden i Tokyo. Der møtte vi den norske ambassadøren Inga M. W. Nyhamar og ansatte. Møtet omhandlet forskjeller mellom Norge og Japan på temaer relatert til kjønnslikestilling og LHBT+ tematikk, samt å fortelle om samarbeidsprosjektene mellom SKF (Senter for kjønnsforskning) ved NTNU og IGS ved Ochanomizu University: (1) NJ_BREGED (2019-2022) og (2) UTFORSK (2021-2025). UTFORSK er prosjektet som har finansiert mitt 3 måneders opphold i Tokyo med mobilitetsstipend.

LHBT+ aktivisme i Tokyo
Da flere skriver om LHBT+ tematikk i våre masteroppgaver, så har vi vært interesserte i å besøke organisasjoner og delta på arrangementer for å møte aktivister og medlemmer av LHBT+ miljøet i Tokyo.
Tidligere i oppholdet fikk jeg avtalt et møte med en japansk ikke-binær aktivist i forbindelse med "Bunkyo SOGI Nijiiro salon" ved Bunkyo Gender Equality Center. Der kan personer som vil lære mer om LHBT+ tematikk komme for å høre på presentasjoner, stille spørsmål og fortelle om seg selv hvis de vil. I møtet hørte vi på en presentasjon av en japansk homofil mann, aktivist og tidligere politiker, hvor han fortalte om både utfordringer og positive opplevelser han har hatt i løpet av sitt liv. Etterpå introduserte vi oss og snakket med de tilstedeværende.
Vi har også besøkt Pride House Tokyo Legacy i Shinjuku, et LHBT+ senter som ble opprettet i forbindelse med OL og Paralympiske leker i Tokyo. De har et større utvalg av informasjonsbrosjyrer og bøker, inkludert flere internasjonale LHBT+ barnebøker som ulike ambassadører (bla. den norske) har gitt i gave. Pride House holder også flere arrangementer og tema-dager. Vi deltok på en trans-fokusert dag hvor vi fikk snakket med flere aktivister, inkludert en som har laget dokumentarfilm om transpersoner i Japan. Vi diskuterte også med japanske studenter som skriver om transtematikk i sine Master- og PhD oppgaver, og 18. mai deltok vi på en av studentenes presentasjon av sin ferdigstilte masteroppgave. 

I slutten av april var det PRIDE i Tokyo, med bla. to ulike parader: 1) Tokyo Liberation March og 2) Tokyo Rainbow Pride paraden. I Yoyogi Park i Shibuya var det mange matboder og stands fra ulike organisasjoner og foreninger, inkludert Ochanomizu University. Det var fint å oppleve det japanske LHBT+ miljøet i Tokyo, og å se deltakere fra andre land som Sør-Korea, Taiwan, Thailand, USA og Nordiske land. I tillegg var det flere nasjonale og internasjonale organisasjoner, som f.eks. Amnesty International og P7 (Pride 7) i forbindelse med G7-møtet i Hiroshima. 
Vi har fått gjort flere faglige, kulturelle og sosiale ting sammen, noe som har gjort det til et veldig givende og hyggelig opphold.
 

Jeg ankom Japan 20. april og ble møtt av mine medstudenter fra NTNU. Vi var seks stykker som ankom Tokyo til ulike tider, men da jeg ankom var vi alle samlet i et par uker. Vi var spente på hva oppholdet i Japan ville bringe oss av erfaringer og kunnskap.

Første dag etter ankomst ble vi tatt imot på Ochanomizu Universitet av lederen for institutt for kjønnsforskning. Hun ga oss en omvisning på universitetet og viste oss rundt på campus. Vi fikk inngangskort og bibliotekskort slik at vi hadde mulighet til å sitte der og studere. Noen dager senere fikk vi NTNU-studenter presentere våre masteroppgaver for ansatte og en håndfull gruppe Ochanomizu-studenter. Det var en god erfaring å få presentere for et internasjonalt publikum. Vi fikk også muligheten til å mingle og utveksle erfaringer med de ansatte på Ochanomizu.

Vi besøkte også den Norske ambassaden sammen med ansatte fra både NTNU og Ochanomizu Universitet. Der fikk vi lære om ambassadens arbeid i Japan, særlig knyttet til kjønn, og forholdet mellom Norge og Japan. Det var en flott opplevelse å få se hvordan det norske samfunnet er representert i utlandet.

Så var det pride-helg, hvor vi deltok i to ulike parader. Lørdag var det «liberation march»; en mindre og mer radikal parade, og søndag den store Pride-paraden. Pride-paraden hadde mange biler/vogner i ulike tema, og måtte ta pauser for trafikk. Ellers var det mye gjenkjennbart fra større norske pride-parader. Det var også en svær pride-park med boder av ulike organisasjoner og salg av merch. 

I min masteroppgave skriver jeg om kvinnelige utøvere i metalmusikk, og jeg brukte muligheten her til å dra på en konsert med et japansk metalband bestående av kun kvinner; Bridear. Det ser ut til å være flere «all-female» metalband i Japan enn i Norge, noe jeg på forhånd hadde bitt meg merke i. Er det mer kjønnslikestilling i den japanske metalscenen? På konserten oppdaget jeg at så å si alle i publikum var menn, noe som derimot satte den norske scenen i et litt bedre lys i forhold til kjønnslikestilling. Bandets fremtreden var på mange måter gjenkjennbart fra vestlige metalband, men de hadde noen «kawaii»-elementer, som man sjeldent ser i vesten og Norge, som store sløyfer. En artig, og for meg overraskende, detalj var at to fan-klubber hadde sendt buketter som var utstilt i inngangen, selv om dette var en forholdsvis liten konsert. Dette kan tyde på at relasjonen mellom fans og band kan være litt annerledes enn hva vi er vant med i Norge. Jeg så også på ulike butikker at metalstil på klær ment for jenter som regel var kombinert med søte elementer, som print av en bamse f.eks.

France Rose Hartline satte også opp et foredrag bare for oss NTNU-studenter, med Yuumi Konishi om patologiseringen av transpersoner i Japan. Dette var veldig interessant, og ga også et inntrykk av generelle samfunnsendringer i Japan. Det er også takket være France at vi kom oss til Kawaguchiko for å se Mount Fuji sammen. En nydelig dag med strålende sol og godt selskap! 

Ellers har jeg fått opplevd mange ulike sider av japansk kultur; fra tradisjonelle tempel til neonlys og robot-cafe. Alt i alt var dette en opplevelsesrik og lærerik tur som ga oss mulighet til å utforske nye kulturelle perspektiver.