Prosjektet tar utgangspunkt i en studiesituasjon der studentene er fordelt på to campuser, en høyaktuell problemstilling etter strukturreformen i høyskolesektoren. Vårt mål er å utvikle effektiv pedagogikk med aktivitet på begge campuser samtidig, og med særlig vekt på samhandling, ressursdeling og kommunikasjon. Vi vil ta for oss etablerte strategier for studentaktiv læring og utvikle dem videre i en «cross-campus» kontekst:

• Samarbeidslæring: Prosjektarbeid, problembasert læring og utviklingsprosjekter i grupper på tvers av campus. 
• Omvendt klasserom: Utvikling av digitalt læringsmateriell og felles metoder for fordypning, drøfting og anvendelse av fagstoff på tvers av campus.

Prosjektet vil forvalte og foredle et to-campus læringsrom for fysisk-virtuell samhandling over nett, og la studenter og lærere sammen utforske pedagogiske, metodiske og teknologiske løsninger. Et felles masterprogram i «Music, communication and technology» (NTNU og UiO) utgjør rammen for prosjektet.

Vi forventer å være et åpent laboratorium for «cross-campus» undervisning og vil jevnlig dele erfaringer med NTNU-interne og eksterne fagmiljø.

Sluttrapport SALTO

Målet for prosjektet «Digitale øvinger» er å øke studentenes aktivitet, læringsutbytte, motivasjon og engasjement for emnet Organisk kjemi og matkjemi (TMAT1009). Varierte arbeidsformer stimulerer til økt og mer kontinuerlig egeninnsats gjennom semesteret. Faglig tenking, diskusjon og forklaring rundt øvinger og oppgaver gir bedre forståelse for de tema som undervises. Et annet mål er å frigjøre ressurser som i dag benyttes til retting og skriftlige tilbakemeldinger og i stedet bruke ressursene på direkte kontakt med studentene. 

Obligatoriske digitale øvingsoppgaver med umiddelbar tilbakemelding og godkjenning skal innføres. Umiddelbare tilbakemeldinger skal hjelpe studentene et skritt videre i løsning av oppgaven og sikre forståelse av problemet. Dette vil gi studentene økt mestringsfølelse.

De nye innovative læringsarealene benyttes, studentene skal bruke smartboard, PC og f.eks. Smart notebook til felles notater under prosessen slik at alle på gruppa ser alt samtidig. Svar kan være i form av tekst, bilder, korte forklaringsvideoer studentene selv tar opp vha. mobilkamera. Prosjektet er intensivt og effektivt både for studenter og veiledere. 

Sluttrapport for Digitale øvinger i TMAT1009 organisk og matkjemi

NB: Dette er et innovativt prosjekt med bare delvis rektorfinansiering fordi prosjektet også støttes av Norgesuniversitetet.

Målet med prosjektet er å innovere undervisningen om nervesystemet. Dette organsystemet er substratet for læring og hukommelse. Enhver institusjon som driver med utdanning vil derfor ha behov for å forstå dette systemet på en god måte, og mange har behov for å formidle det.

En stor utfordring med nervesystemet er kompleksiteten. I tillegg er dets funksjonelle enheter (nervecellene) og deres koblinger med hverandre lite tilgjengelig for studentene, både på grunn av størrelse som er i mikro- og nanometerskala, og på grunn av lokalisering inne i kroppen vår. Dette bidrar til at temaet oppleves som abstrakt og vanskelig, og undervisningen blir ofte forelesningspreget, noe som kan redusere motivasjonen og dermed også læringsutbytte. Det er derfor et stort pedagogisk behov for læringsverktøy som kan konkretisere og tilrettelegge for studentaktive undervisningsmetoder i dette temaet.

For å innovere undervisningen om nervesystemet skal vi gjennomføre to kategorier av aktiviteter. Første kategori av aktiviteter er å utvikle et elektronisk hjernebyggesett bestående av pluggbare, elektroniske nevroner som kan kobles sammen til et hvilket som helst nervenettverk. I tillegg skal det bygges sensorer som kan gi informasjon til hjernebyggesettet, og aktuatorer som kan demonstrere effekten av hjernebyggesettets behandling av informasjonen. Byggesettet har spesielt fokus på å konkretisere sammenhengen mellom nervenettverkenes oppbygning og nervenettverkenes funksjon. Andre kategori av aktiviteter er å implementere hjernebyggesettet i en pedagogisk sammenheng. Her skal læringsverktøyet integreres i en undervisningsstrategi og testes ut på målgruppen som inkluderer elever i grunnskolen, videregående skole, samt studenter ved universitet og høgskole.

Hjernebyggesettet utvikles av lærerstudenter og ingeniørstudenter gjennom studentaktive læringsformer. Ingeniørstudenter ved institutt for elektroniske systemer og institutt for design skal utvikle hjernebyggesettet gjennom å bruke forskning som læring, og lærerstudenter ved institutt for lærerutdanning skal implementere hjernebyggesettet i undervisningsmetoden omvendt klasserom.

Serengeti Dawn – et brettspill til bruk i undervisning om bærekraftig forvaltning av naturressurser.

I dette undervisningsprosjektet har vi utviklet effektive spillbaserte simuleringer som gir studenter forståelse for viktigheten av bærekraftig forvaltning av naturressurser. Det konkrete utgangspunktet for spillet er interaksjonen mellom mennesker og natur i det sårbare Serengeti-Mara området i Tanzania og Kenya.

Serengeti nasjonalpark og Masai Mara rommer et ikonisk landskap og et biologisk mangfold som er verdenskjent. Samtidig er området under regionalt press ved at de tilgrensende områdene opplever sterk befolkningsvekst med stort behov for å utnytte områdene til beitemark for husdyr, samt oppdyrking av arealer for jordbruksformål. Menneskene som lever i disse områdene er avhengig av dette for å fø sin familie og selge sine produkter for å dekke sine grunnleggende behov for mat, helsetilbud og utdanning til barna. 

I brettspillet som er utviklet er deltakerne ledere av en familiegruppe man følger gjennom 5 år hvor man hele tiden må gjøre valg som gir mat på bordet, men som også kan påvirke de andre i samfunnet, samt naturressursene i landskapet. Spillet gir derfor deltakerne innsikt i bevaringsbeslutninger og kan øke kunnskapen om viktige drivere, mekanismer og utfall som påvirker bærekraftig utvikling og naturressursforvaltning.

Spillet åpner for utstrakt samarbeid mellom deltakerne slik at de sammen kan komme fram til bærekraftige løsninger som ivaretar livskvaliteten for befolkningen og gir en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Den aktive deltakelsen og direkte sammenligning med en naturlig og realistisk innstilling bør gi optimal læring gjennom direkte vekselvirkning. Spillet vil bli anvendt i undervisningen ved NTNU, og dessuten av lokalbefolkningen i utvalgte landsbyer omkring Serengeti nasjonalpark. 

Ansvarlig for prosjektet er Professor Bente Graae, Institutt for Biologi ved NTNU sammen med kolleger ved NTNU, Københavns Universitet og en profesjonell spillutvikler. 
Spillet er utviklet for bruk innen masterprogrammet Natural Resources Management (MSNARM) som er et to-årig internasjonalt tverrfaglig program som omfatter to NTNU-fakulteter, administrert av fakultet for naturvitenskap og teknologi (NV). MSNARM-programmet tilbyr spesialiseringer innen biologi (ved Institutt for Biologi) og geografi (ved Institutt for Geografi). Programmet vektlegger blant annet viktigheten av den tverrfaglige tilnærmingen og kommunikasjon mellom interessegrupper som kreves for å finne bærekraftige løsninger over bruken av naturressurser. 

Report from Game based simulation

NB: Dette er et innovativt prosjekt uten rektorfinansiering fordi prosjektet støttes av Norgesuniversitetet.

prosjektet er tildelt Norgesuniversitetsmidler for 2018–2019. Det er relativt godt dokumentert gjennom nasjonale føringene og rapportene hva studentenes behov er i forbindelse med praksisstudier. Tett oppfølging, veiledning og relevante, konkrete, tilbakemeldinger er nødvendig i læringsprosessen. (Kunnskapsdepartementet (2012). Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Kunnskapsdepartementet (2017). Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Universitet- og Høgskolerådet (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet).

Bakgrunn for prosjektet er å etablere en elektronisk samarbeidsform mellom NTNU i Gjøvik, Høgskolen i Innlandet og Sykehuset Innlandet som sikrer kvalitet og effektiviserer arbeidsflyten ved studentvurdering i veiledet praksis.

Overordnet hensikt med prosjektet er å sikre studentene formativ og summativ evaluering i praksisperiodene.

Målet med prosjektet er å:

• Etablere elektroniske vurderingsskjema som sikrer formativ og summativ vurdering av sykepleiestudenter i sykehuspraksis.
• Etablere gode samarbeidsrutiner mellom alle involverte parter i forbindelse med veiledning og vurdering av sykepleiestudentene i sykehuspraksis.
• Sikre god informasjonsflyt mellom student, daglig veileder, hovedveileder, kontaktlærer og utdanningsinstitusjonenes administrasjon.  

Forutsatt at verktøyet har ønsket brukervennlighet, og at opplæring og oppfølging i prosjektperioden blir tilfredsstillende, mener søkerne at dette fint kan videreføres til hele SI etter prosjektperioden, uten store kostnader. På sikt forventes redusert tidsbruk for alle parter. Evaluering av implementeringsprosessen vil i tillegg gi søkerne erfaringer som kan komme til nytte i eventuell implementering til praksisstedene i kommunehelsetjenesten.