Utenlandsopphold

Masterstudiet i historie gir muligheter for utenlandsopphold, for eksempel gjennom opphold for å samle inn kilder og annet materiell i arkiver og biblioteker. Økonomisk støtte til slike opphold kan bli gitt til masterstudenter, dette må søkes gjennom veileder til instituttet. Studenter på masterprogrammet i historie kan ved søknad få inntil 6000 NOK for slike opphold.

Studier ved et annet universitet i utlandet er en annen mulighet. NTNU har avtaler med en rekke universiteter som studenter ved masterprogrammet i historie kan benytte seg av. I tillegg har historieprogrammet kontakter med flere universiteter som kan være aktuelle.

Historieprogrammet har også utvekslingsavtaler med blant annet:

• Durham University, Storbritannia
• Karlsuniversitetet, Tsjekkia
• Universität Hildesheim, Tyskland
• Nicolaus Copernicus University, Polen
• University of Little Rock Arkansas, USA
• University of Portsmouth, Storbritannia

Hvorfor studere i utlandet?

Ønsker du å ta en utdanning i Norge – og drømmer du om å studere i utlandet? Visste du at det er mulig å få til begge deler?

Som student på NTNU har du gode muligheter til å ta et studieopphold utenlands, noe som har mange fordeler. Du blir kjent med et nytt land og får innsyn i dette landets språk og kultur. Du får nye perspektiver, anledning til å studere emner eller spesialisere deg på områder som kanskje ikke finnes i Norge eller hvor andre universiteter har større kompetanse. Samtidig viser du at du er selvstendig, tar initiativ og er åpen for nye impulser, noe som ikke er dumt å ha på CV-en.

Du bør starte planleggingen i god tid, senest i løpet av høstsemestret året før du ønsker å reise.

Til hvilket land, og til hvilken institusjon?

Her er mulighetene mange. NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Før du bestemmer deg bør du tenke over hvilket undervisningsspråk du ønsker i utlandet, og om det er noen bestemte land eller områder i verden du ønsker å dra til.

Ta kontakt med studieveileder for å få mer informasjon om hvilke muligheter du har.

Erfaring fra andre studenter

Det er nyttig å høre litt om hva andre utvekslingsstudenter har erfart på sine reiser. 

Veiledning og hjelp

Studieveileder på ditt studieprogram kan gi deg råd om forhåndsgodkjenning og emnevalg, og om tidligere godkjente utvekslingsopphold for din utdanning.

Informasjon om den praktiske delen av planleggingen som søknadsprosedyrer, frister og stipend, kan du lese mer om på temasiden om utenlandsstudier på Innsida. 

Finansiering

Lånekassen tilbyr lån, stipend og reisestøtte. I tillegg finnes det mange andre finansieringsmuligheter. Utvekslingsoppholdet blir en del av graden du tar ved NTNU og du trenger ikke forlenge studietiden.

Hvis du studerer i et land der undervisningen foregår på et annet språk enn engelsk, kan du få støtte til språkkurs fra Lånekassen.

Klar til å søke utvekslingsopphold?

Praktisk informasjon om utveksling

Masteroppgaven er et praktisk øvingsstykke i historisk forskning og skal utgjøre et selvstendig forskningsarbeid som gir personlig erfaring i hvordan en forskningsoppgave tilrettelegges og utformes, og hvordan kildemateriale innsamles, utvelges og blir gjort til gjenstand for vitenskapelig kildekritikk.

Masteroppgaven skal være problemorientert og demonstrere evne til å gjennomføre en systematisk analyse. Stor vekt legges på diskusjon, argumentasjon og dokumentasjon. Kravet om veloverveidd belegg for utsagn og konklusjoner er ufravikelig. Oppgaven skal være et individuelt arbeid. Den kan være en original empirisk undersøkelse som bygger på egne kildestudier, eller en teoretisk orientert historiografisk analyse. Oppgaven skal normalt ha et omfang på ca. 25.000-35.000 ord (bibliografi og vedlegg ikke medregnet). Oppgaven utgjør 60 studiepoeng.

Valg av tema for oppgaven skjer i samråd med en faglærer, og denne vil også bistå med kyndig veiledning under skrive- og forskningsprosessen. Det er tradisjon for stor valgfrihet når det gjelder emne for oppgaven for å imøtekomme studentenes spesielle interesser, men emnevalget begrenses av tilgjengelig veilederkapasitet. Aktuelle veiledere vil hvert år utarbeide konkrete forslag til oppgavetema.

Arbeidet med oppgaven starter allerede første semester og løper parallelt med skoleringsdelen i masterstudiet det første året. Det andre studieåret er viet til oppgaveprosjektet. Det skal skrives en utførlig prosjektbeskrivelse i løpet av det første semesteret. Denne er knyttet til et av skoleringsemnene (HIST3125). For å hjelpe studentene med å komme hurtig i gang med oppgaven og finne en veileder blir det organisert et intensivt introduksjonskurs i begynnelsen av første semester som også inngår i dette emnet. Dette kurset er obligatorisk.

Det forutsettes at arkivarbeid og innsamling av kilder skjer i løpet av det andre semesteret. Vi følger også opp med et "ute i byen" heldagsseminar for hele kullet av masterstudenter når de kommer inn i den kritiske skrivefasen midtveis i studiet ("Tredjesemesterseminaret"). På studieretning historie er det også et andresemestersminar.

Publiserte masteroppgaver er tilgjengelig på Nasjonalt vitenarkiv:

• Institutt for historiske fag (fra 2026)
• Institutt for historiske og klasssiske studier (2020-2025)
• Institutt for moderne samfunnshistorie (2020-2025)
• Institutt for historiske studier (2009-2019)

Eksempler på masteroppgaver i historie skrevet ved NTNU:

• Storbritannias syn på de norske fiskeriforhandlingene med EF 1970-1972
• Handelsplasser og bydannelse i Nord-Europas tidlige middelalder
• I skyggen av Europa? - Framstillinger av Kinas eldre historie i et utvalg norske lærebøker 1952-2003
• Fra strategisk samhandling til koloniale ambisjoner? Danskenes forhold til Akyem og Akuapem på Gullkysten [Ghana] i perioden 1803-1845
• Da industrien slo gnister i Verdal. Fortellinger om Aker Verdal 1969-1989
• Amerikansk Israel-politikk i fredsprosessen etter oktoberkrigen 1973 til Nixons avgang august 1974
• Lærde folk er irritable genus. Omorganiseringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1910-1926
• Norsk krigsskadeerstatningspolitikk overfor Tyskland 1944-1953
• Las Malvinas son Argentinas. Falklandskrigen og patriotismen: En historiografisk analyse av argentinske fremstillinger av krigen
• Fra vennskap til brudd: Forholdet mellom Norge og Kenya ca. 1984-1990
• Vi sylter - safter og fryser bær. Forandringer i husmoras rolle og arbeid i Horten fra 1960-tallet til 1980-tallet
• En bygd i det historiske grenselandskapet. Mangfold uten grenser. Bosetningshistorie for Surnadal 1200-1660
• Fra Sta. Margareta til Marit vassause. En undersøkelse av Sta. Margaretas popularitet i Norge i middelalderen
• Skredderliv og håndverkerkultur i Trondheim 1650-1750
• 'til Velfortient straf og andre til afskye'. Blodskamssaker fra Trondheim Stiftamt 1729-1742 med utgangspunkt i Tukthuset i Trondheim
• Kirkens frihet. Biskop Arne Torlaksson som Islands reformator
• Fornuft og følelser. Analyse av Charles de Gaulles uttalelser om Storbritannia og Tyskland under pressekonferansen 14. januar 1963
• Giskegodset 1537-1648. Frå adelsgods til kongeleg len – strukturelle endringar i eit jordegods i tidleg nytid.

• Spesifikk informasjon om masterstudiet
• Mal for oppgaven (under hjelp til oppgaveskriving, link til Innsida)

Se https://www.ntnu.no/studier/mhist/for-studenter

Her finner du lover og regler om utdanning ved NTNU.