Middelaldersenteret

Det humanistiske fakultet

Middelaldersenteret

Middelaldersenteret bilde 2

Olav den Hellige. Dino Makridis, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Olav den hellige. Utsnitt fra © Dino Makridis, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. 

Informasjon om nettsiden

Middelaldersenteret er Det humanistiske fakultets forsterkete satsing på middelalderforskning fram mot 2030. Senteret koordinerer forskning, undervisning og formidling av middelalderen i hele sin bredde ved NTNU, og vektlegger samarbeid med andre institusjoner i dette arbeidet.


Middelaldersenteret ble dannet ved Det humanistiske fakultet etter at dekanen satte av strategiske ressurser til en tverrfaglig satsing på middelalderen i anledning det kommende nasjonaljubileet i 2030, som markerer at det er 1000 år siden slaget på Stiklestad der kong Olav Haraldsson falt. Senteret, som ledes av Erik Opsahl, professor i middelalderhistorie ved Institutt for historiske og klassiske fag, startet sitt arbeid i januar 2023. 

Middelaldersenteret er ikke et fysisk senter, men en koordinering av middelalderkompetansen ved NTNU. Senteret har en tverrfaglig tilnærming til middelalderen i hele sin bredde, og involverer forskere innenfor fagfeltene historie, arkeologi, musikkvitenskap, kulturminneforvaltning, kunsthistorie, filosofi, språk og litteratur. Senteret arbeider for å fremme nyskapende forskning på middelalderen ved NTNU, og vil være en nærliggende samarbeidspartner for internasjonale forskningsinstitusjoner. I tillegg organiserer senteret undervisning på tvers av ulike institutt, og tilbyr middelalderemner på tvers av ulike fagdisipliner.

Senteret arbeider med å formidle kunnskap om middelalderen utenfor akademia. Samarbeid med andre aktører og institusjoner, som skoler, museer, kirker og kommuner er derfor sentralt i senterets arbeid.        

Utstilling: Kongen, erkebiskopen og loven

Utstilling: Kongen, erkebiskopen og loven

andsloven bevart fra middelalderen. Foto
Foto: Tonje Dahlin Sæther / NTNU UB

I år er det 750 år siden Norge fikk en lov som gjaldt i hele landet. En landsomfattende lov var en sjeldenhet i middelalderens Europa. Den norske landsloven var den tredje som ble lagd, men den første som fikk en lengre gyldighetstid, hele 413 år. 

Landsloven av 1274 er en viktig hendelse i norsk historie ved at den er gjenspeiler et høyt utviklet politisk styringssystem og kultur. Den bygger på et maktsystem tuftet på lov og rett, og styrket slik tradisjonen for den sterke lovtilliten i det norske samfunnet som har vært opprettholdt til i dag. 

I Norge finnes bare tre manuskripter som inneholder Landsloven bevart fra middelalderen. Ett av disse kan du nå se i en ny utstilling i Erkebispegården. Landslovmanuskriptet er en avskrift fra 1300-tallet på pergament (kalveskinn) og skrevet på norrønt språk. 
Originalen oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Utstillingen er et samarbeid mellom Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NTNU Middelaldersenteret og NTNU Universitetsbiblioteket, og kan besøkes i perioden 15. juni- 31. desember 2024. 

Mer informasjon og billetter