Hvem bygde Theben med de syv porter? Hva var årsakene til Romerrikets fall? Hvorfor var kirken en maktfaktor i middelalderen? Hvordan kan vi forklare europeisk og vestlig ekspansjon og global kolonialisme? Hvorfor er Afrikas utvikling så forskjellig fra Europas? Hvordan ble Norge en uavhengig stat? Hvorfor ble Norge medlem av NATO? Hvorfor står Norge utenfor EU? Hvilken rolle har arbeiderbevegelsen spilt i utviklingen av den norske velferdsstaten? Hvilken betydning har kvinnebevegelsen hatt for økende likestilling mellom kjønnene i Norge?

Så mange fortellinger. Så mange spørsmål. Mange flere kunne legges til. Store spørsmål og små spørsmål. Historiefaget og historieforskningen er mangfoldig og har stor spennvidde. Det gjelder valg av periode, tema, perspektiv og metode.

Et masterstudium i historie skal gi en viss bredde i studentens historiske viten, men hovedvekten ligger på fordypning og spesialisering. Studiet gir kunnskap om utvalgte historiske tema fra ulike epoker for å styrke den realhistoriske kompetanse. Studiet gir også en grundig innføring i historisk metode, og i faghistorien som viser hvordan ulike historieoppfatninger og tolkninger er produkter av sin tid.

Metodologisk skarpskoddhet og ferdigheter i kritisk behandling av historiske kilder er et viktig mål for masterstudiet. Studenten vil få en teoretisk skolering som også skal utmyntes i praksis – gjennom skriving av en masteroppgave. Masteroppgaven er studiets flaggskip. Den vil ta form som en spesialisert fordypning i et avgrenset felt og er et svennestykke i anvendt historisk forskningsmetode. Oppgaven skrives under veiledning, men skal representere et selvstendig forskningsarbeid. Valg av tema og problemstilling skjer i samråd med institutt og veileder.

Masterstudiet i historie ved NTNU har en skoleringsdel i realhistoriske og teoretiske emner. Noen er obligatoriske, andre er valgfrie. Denne delen av studiet er lagt til de to første semestrene. Tyngdepunktet i arbeidet med masteroppgaven ligger i tredje og fjerde semester, men allerede i begynnelsen av første semester kreves at studentene velger tema for oppgaven og utarbeider en grundig prosjektbeskrivelse. Det forventes også at studentene setter av tid til arkivarbeid og innsamling av kildemateriale i andre semester.

Hvorfor velge masterprogram historie?

Historieprogrammet forvalter en bred ekspertise som gir stor valgfrihet og gjør det mulig å avlegge en mastergrad innenfor de fleste områder av historiefaget – fra antikken og middelalderen til moderne tid. Vi har faglærere som dekker norsk historie, europeisk historie, internasjonal historie og Afrikas historie.

Vi kan tilby et godt tilrettelagt studium hvor studentene vil tilegne seg kunnskap om og dybdeforståelse av historiske fenomen og prosesser. De vil utvikle evnen til å arbeide med historiske problemer, forskningslitteratur og kilder på en selvstendig måte, og gjennom masteroppgaven oppøves også grunnleggende ferdigheter i kritisk analyse av store informasjonsmengder og evne til skriftlig fremstilling av komplekse saksforhold. Dette er ferdigheter som er attraktive på arbeidsmarkedet, både innen offentlig og privat sektor.

Masterutdanning i historie, studieretning historie

Masterutdanningen i historie har tre hovedmål:

1. Kandidaten skal oppnå inngående kunnskap innen sitt fagfelt.
2. Kvalifisere kandidaten for en karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for avansert historisk innsikt og kunnskap.
3. Kvalifisere kandidaten for en forskerutdanning eller annen karriere der kritisk analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Læringsutbytte

En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har ervervet seg spesialistkunnskap på noen utvalgte felt innenfor historiefaget som gir særskilt innsikt i utvalgte perioder og tematikk i tillegg til de(t) felt(ene) som masteroppgaven representerer.
• har inngående kunnskap om historiske metodeproblemer, om arkiver og arkivverket, om historiefagets grunnproblemer og hvordan disse har vært oppfattet gjennom tidene (historiografi).
• har gode innsikter i hvordan lage et historieprosjekt, etablere en framdriftsplan og arbeide med denne. I dette ligger både kunnskaper om litteratursøk, databaser, biblioteker og arkiver.
• har innsikt i etiske spørsmål knyttet til historiske undersøkelser og offentliggjøring.

Ferdigheter

Kandidaten

• har oppnådd avanserte ferdigheter i å finne fram til, velge ut og sette seg inn i ulike historisk avgrensede felt.
• kan analysere og forholde seg kritisk til både primær- og sekundærkilder.
• har praktiske ferdigheter når det gjelder håndtering av store mengder informasjon (kilder) og er i stand til å sammenfatte denne i kategorier eller motsetninger og til å fortolke disse på et historiefaglig profesjonelt vis.
• har gjennom arbeidet med masteroppgaven fått utviklet sine analytiske ferdigheter.
• har avanserte ferdigheter i muntlig og skriftlig framstilling og formidling gjennom seminarer og masteroppgaven.
• viser redelighet i kildebruk.

Generell kompetanse

Kandidaten

• behersker historiefagets uttrykksformer og mestrer den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og etterrettelighet.
• kan på et høyt nivå håndtere, vurdere og kritisk analysere komplekse saksforhold, syntetisere relevant informasjon, samt grunngi egne slutninger.
• har gjennom et selvstendig forskningsarbeid tilegnet seg overførbare kunnskaper og ferdigheter knyttet til informasjonsinnsamling og kildekritikk.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter (innen en rekke organisasjoner, institusjoner og næringer).
• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter og formidle sine funn i tver- og flerfaglige arbeidssituasjoner.