Temabeskrivelse HIST2002 Norden i middelalderen V2023

Emneansvarlig: Randi Bjørshol Wærdahl

Fra krigerske skjoldmøyer til maktesløse brikker? Kvinner, kjønn og makt i vikingtid og middelalder.

Det er ikke bare på film, i serier og podkaster vi presenteres for stereotype og lettere karikerte versjoner av historiens kvinner. Også i forskningen møter vi fremdeles stolte vikingkvinner som egger ektemennene til kamp, mens middelalderens kvinner er passive brikker i menns maktspill, henvist til å utøve makt gjennom (mannlige) familiemedlemmer og i husholdet.

I dette emnet skal studentene selv bidra til å stikke hull på mytene og til å stille spørsmålstegn ved rådende oppfatninger i forskningen. Gjennom å analysere og tolke primærkilder og forskningslitteratur og drøfte resultatene opp mot rådende teorier om kvinner, kjønn og makt, skal studentene bruke semesteroppgaven til å produsere ny kunnskap om vikingtid og middelalder.

Selv om kvinner, kjønn og makt har vært tema i forskningen på vikingtid og middelalder i flere tiår, er det fremdeles mye vi ikke vet om kjønns påvirkning på kvinners muligheter til å delta i politikk, til å utøve makt og til å ivareta økonomiske interesser. De norske middelalderlovene gir oss innsikt i hvilke muligheter og begrensninger som påvirket kvinners og menns rettslige status, deres rett til å arve, eie og videreselge eiendom, og til å bidra i det offentlige rom. Sagaene gir oss tilsynelatende innsikt i de delene av samfunnslivet som ikke ble regulert av loven. Men kan vi egentlig stole på Snorre Sturlasons og andre sagaforfatteres fremstillinger av det politiske spillet og maktutøvelse? Speiler ikke fremstillingene deres egen samtid? Er det kanskje 1200-tallets kvinner og kjønnsnormer vi møter hos Snorre, ikke vikingtidens? Fra slutten på 1200-tallet gir brev, kontrakter, avtaler og andre originale dokumenter oss sikrere kilder til de muligheter og begrensninger kjønn medførte i praksis. På 1300-tallet kjente kvinner lovens bestemmelser og gikk rettens vei for å sikre sine økonomiske rettigheter, men hvordan forholdt det seg med disse rettighetene fra ca. 800 til slutten av 1200-tallet? Vi skal arbeide med noen av de kvinnene som har satt tydeligst spor etter seg i de skriftlige kildene og gjenstandsmaterialet i perioden ca. 800 til 1300, elitekvinner som «Oseberg-dronningen», orknøyske giftmordersker, kongsmødre og kongsdøtre, men også vanlige kvinner som arbeidet for å sikre sine egne og familiens økonomiske interesser.

Se også emnesiden til HIST2002 Norden i middelalderen

Emneansvarlig: Øyvind Thomassen

Se også emnesiden til HIST2005 Teknologi- og vitenskapshistorie

Emneansvarlig: Anne Engelst Nørgaard

Populærkultur og politik i det lange 1800-tallet, Norge og Europa

Dette emne vil beskæftige sig med populærkultur (dvs. folkelig kultur) og politik i det lange 1800-tallet i Norge og Europa.

1800-tallet kendetegnes i politisk historie ved en generel demokratisering og politisering af det offentlige rum. I mange europæiske stater introduces repræsentative styreformer med parlamenter og en dertil knyttet offentlig politisk kultur. Denne politiske kultur og det politiske sprog var imidlertid domineret af borgerskabet, aristokrati og embedsstanden – forbeholdt de velhavende og de veluddannede. Derudover var forsamlings- og ytringsfrihed stærkt begrænset i mange stater. Dette betød, at den bredere befolknings (de ikke-velhavende og ikke-uddannede) deltagelse i politisk kommunikation foregik via andre kanaler end dem, vi typisk forbinder med 1800-tallets politiske kultur (parlamentsdebat, trykte medier som tidsskrifter og aviser, politiske taler).

På emnet vil vi undersøge steder og former for kultur som muliggjorde politisk meningsdannelse og kommunikation for de, som var udelukket fra almindelig politisk deltagelse. Vi vil arbejde med forskellige kildetyper på emnet, herunder petitioner (adresser/underskriftsindsamlinger), digte, skillingsviser, folkeeventyr og sagn, sange med mere. 

Vi vil i emnet fokusere mye på historisk kildemateriale. Her vil vi bl.a. arbejde med brugen af digitaliserte arkiv for kildemateriale. På emnet vil vi også have et besøg på Statsarkivet i Trondheim med rundvisning og introduktion til, hvordan man kan bruge arkivet som studerende. Vi vil arbejde med at finde frem til historisk kildemateriale på forskellige måder.

Se også emnesiden til HIST2006 Kultur- og sosialhistorie

Emneansvarlig: Pål Thonstad Sandvik

Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboer har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspørsmål:

1. Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land?
2. Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid?
3. Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp?
4. Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land?

Alle disse spørsmålene diskuteres i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Se også emnesiden til HIST2009 Norsk og nordisk historie etter 1870

Course coordinator is Michael J. Geary.

This course examines the rise and demise of the Cold War international system in the period from 1945-1990. It focuses on the roles played by the United States and the Soviet Union in causing the system to emerge in the first place and subsequently on their respective roles in managing that system.  However, this course also highlights the truly global nature of the Cold War.  The Cold War system was not only dominated by the two superpowers; it was also heavily influenced by Third World actors and emerging powers, such as the People’s Republic of China. The module will therefore move beyond an exclusive Euro or Western-centric view of the Cold War by examining the impact of the East-West struggle in the Third World – Asia, the Middle East, Africa, and Latin America.

HIST2011 - More about the course, schedule and exam

Course Description HIST2012 War/Postwar

Nazi Germany’s surrender on 8 May 1945 marked the end of the war in Europe, but did not mean an end to violence. While the victory of the Allied Forces brought freedom to many Europeans, the suffering continued (or began) for others. 

The course explores the tremendous societal and political upheavals the war created. It examines the ruptures, but also the strong political, economic and social continuities between the war and postwar years and thereby questions the notion of “Stunde Null - zero hour” as a break with the past and a radical new beginning. With its focus on the turbulent 1940s, the course analyses how the Second World War impacted and changed societies culturally, politically and economically, both in Eastern and Western Europe. How did the war affect different groups in society, such as refugees, soldiers or women? What opportunities did the end of the war create, and for whom? What role did institutions, such as the cinema or the justice system, play in the recovery of postwar Europe?

The course adopts a comparative approach to foster understanding for the interconnectedness of political, cultural and socio-economic developments in Europe after 1945. While it also addresses political and economic questions, it emphasises socio-cultural and gender perspectives in order to illustrate how people experienced, instigated and made sense of the developments. 

Learning outcome

The candidate can expect to acquire the following knowledge and skills after having completed the course 

Knowledge
- has in-depth knowledge of the profound impact of the Second World War on European societies and the connections between political, economic, and cultural developments after the war 
- gained a solid understanding for how internal and external factors shaped post-war Europe and how individuals and social groups were involved in and responded to these developments
-  is familiar with key concepts and methods in social and cultural history

Skills
- can reflect over and explain how and in which respect the developments during the Second World War shaped societal, political and economic developments in Europe after 1945 
- can summarise scholarly debates and present the key arguments succinctly in writing or orally 
- can utilize the empirical knowledge and theoretical approaches and methods presented in the course to identify, evaluate and analyse historical sources

Learning methods and activities
Lectures and (group) exercises

Compulsory assignments
Written assignment

Evaluation form
Home exam

Specific conditions
Exam registration requires that class registration is approved in the same semester. Compulsory activities from previous semester may be approved by the department.

Required previous knowledge
None

Recommended previous knowledge
HIST1500/1550 

Course materials
See online syllabus (Blackboard)

HIST2012 - More about the course, schedule and exam

Emnebeskrivelse HIST2012 Krig/Etterkrig

Nazi-Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen.

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper
- har inngående kunnskap om andre verdenskrigs dype innvirkning på det europeiske samfunnet og sammenhengen mellom politisk, økonomisk og kulturell utvikling etter krigen 
- oppnådd en solid forståelse for hvordan interne og eksterne faktorer formet etterkrigs-Europa og hvordan individer og sosiale grupper var involvert i og reagerte på denne utviklingen
- har kunnskap av sentrale begreper og metoder i sosial- og kulturhistorie

Ferdigheter
- kan reflektere over og forklare hvordan utviklingen under andre verdenskrig formet den sosiale, politiske og økonomiske utviklingen i Europa etter 1945
- kan oppsummere vitenskapelige debatter og presentere sentrale argumenter presist skriftlig eller muntlig
- kan bruke empirisk kunnskap og teoretiske tilnærminger og metoder presentert i kurset for å identifisere, evaluere og analysere historiske kilder

Læringsformer
Forelesninger og (gruppe-)oppgaver

Obligatoriske aktiviteter
Godkjent individuell skriftlig øving

Vurderingsform
Hjemmeksamen

Spesielle vilkår
Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav
Ingen

Anbefalte forkunnskaper
HIST1500/1550 

Kursmateriell
Se digital pensumliste på Blackboard
 

Emneansvarlig våren 2023 er Maria Fritsche

Se også emnesiden til HIST2012 Politikk, samfunn og kultur i Europa etter 1945

HIST2003 - Europa i høy- og senmiddelalder: Det bysantinske samveldet

Emnet dekker bysantinsk historie på 600-tallet og frem til 1453. Hovedfokuset ligger på den høymiddelalderske storhetstida, fra ca. 800 til fjerde korstog i 1204. I denne perioden ble Bysants en modell for både vestlig kristenhet, store deler av den islamske verden, og ikke minst, nye statsdannelser i Sentral- og Øst-Europa, på Balkan, på steppen og i Kaukasus. Denne innflytelsessfæren er kjent som det bysantinske samveldet, og er preget av utbredelsen av ortodoks kristendom, bysantinsk sekulær kultur, og politisk legitimitet tuftet på ideen om oikoumene, den siviliserte verden med Konstantinopel som sitt naturlige sentrum. Dette ble opprettholdt av et diplomatisk nettverk som strakk seg fra det islamske Spania til Baghdad og fra Skandinavia til Egypt. Vestlige herskere ønsket bysantinske prinsesser for å vise sin makt og legitimitet. De som var suksessfulle fikk også med seg store følger av bysantinske hofftjenere og diplomater. Bysants’ rolle ble videre befestet av titusenvis av kristne europeere som reiste gjennom Konstantinopel på handelsferd, som diplomater, på pilegrimsferd, og ikke minst i keiserens tjeneste som leiesoldater. Den bysantinske hæren bevarte romersk organisering, taktikk og teknologi, med direkte institusjonell kontinuitet, avanserte teknologiske og logistiske ferdigheter, og evne til å føre krig fra Italia til Kaukasus og Balkan til Syria. Påvirkning fra bysantinsk diplomati og erfaring fra den bysantinske hæren ble viktig i europeisk statsbygging. Normannerne lærte så godt at de grunnla flere stater og ble utfordrere til Bysants. Skandinaver tjenestegjorde i væringkorpset, godt dokumentert i sagaene som er fulle av historier fra austerveg, og Harald Hardråde var sentral både som bysantinsk offiser og norsk statsbygger. Skandinaver bidro også til å skape Kyiv-riket, den første store østslaviske statsformasjonen (og bakgrunnen for dagens Ukraina, Belarus og Russland), som var sterkt preget av sine bysantinske forbindelser, spesielt i arkitektur, religion og kultur.

Emnet undervises med vekt på oversatte primærkilder, hovedsakelig fra perioden 800-1200, som illustrerer ulike kildetyper og litterære sjangre, og vil inkludere både bysantinske og utenforstående perspektiv. Kildene illustrerer også politisk utvikling med sentrale aktører og hendelser; sosiale forhold, institusjoner, økonomi og kultur; samt interaksjon med og påvirkning mellom ulike nabosamfunn og -kulturer.

Arbeidsformen er studentaktive seminarer med regelmessig lesing og diskusjon av kilder i mindre grupper og i plenum, og forutsetter regelmessig arbeid og flere korte innleveringer samt en presentasjon i løpet av semesteret som alternativ til en omfattende semesteroppgave.

Studentene skal i løpet av emnet tilegne seg følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

• Kjenne til hovedtrekkene i bysantinsk historie i perioden ca. 600-1453, inkludert politisk, samfunnsmessig, økonomisk og kulturell utvikling, med hovedvekt på perioden 800-1200
• Kjenne til de viktigste relasjonene mellom Bysants og andre land/områder
• Være kjent med de viktigste primærkildene, inkludert sjangre og kildekritikk

Ferdigheter

• Gjøre rede for og drøfte interne bysantinske forhold
• Gjøre rede for og drøfte Bysants’ eksterne relasjoner, og spesielt utviklingen av Det bysantinske samveldet
• Bruke primærkilder til å illustrere disse forholdene

Kurset vil ta for seg rettsvesenet og rettslige kilder som grunnlag for en bredere samfunnsforståelse i tidlig nytid.

Dette innebærer blant annet å se på rettsvesenet som en side av statsmaktens økende kontroll over undersåttenes liv, men også å se på de kildene rettsvesenet produserer som en inngangsport til å forstå normer og verdier blant innbyggerne. 

Faglig innhold dette semester

Nasjonalisme og nasjonsbygging på det lange 1800-tallet

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennom det lange 1800-tallet bidro til å forme det moderne samfunnet. Perspektivet er internasjonalt og komparativt, og i emnet vil vi diskutere utviklingen og betydningen av nasjonalisme i så vel Norge, som i den vestlige verden. Den historiske betydningen av nasjonalisme og nasjonsbygging vil bli diskutert i lys av nasjonalismeteori. Hovedvekten legges på de endringsprosessene som skjedde i løpet av 1800-tallet, men trådene trekkes også i noen grad tilbake til opplysningstiden og frem til første del av 1900-tallet.

Emnebeskrivelse for HIST2007 - Nasjonalisme, imperialisme og demokratisering etter 1750

Dette emnet analyserer hvordan internasjonal økonomi har vært organisert etter at Napoleonskrigenes tok slutt. Hva har preget økonomisk politikk og økonomisk tenking? Hvorfor har man fått perioder med økonomisk globalisering og deglobalisering? Hvordan var økonomien organisert under de to verdenskrigene og hvordan påvirket dette det internasjonale økonomiske systemet?

The course introduces students to global economic history after the Napoleonic wars (1814/1815), which will be placed in the larger cultural and societal context. We will especially discuss aspects of globalisation and de-globalisation, such as the growth of international trade, the war economies during World War I and World War II, as well the international economic system, including the development from the gold standard during the 19th century to today’s liberal economic order.

Pål Thonstad Sandvik og Jonas Scherner har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Emnebeskrivelse for HIST2008 - Økonomisk historie / Economic history

Emneansvarlig: Thomas Brandt

Emneansvarlig: Anne Engelst Nørgaard

Populærkultur og politik i det lange 1800-tallet, Norge og Europa

Dette emne vil beskæftige sig med populærkultur (dvs. folkelig kultur) og politik i det lange 1800-tallet i Norge og Europa.

1800-tallet kendetegnes i politisk historie ved en generel demokratisering og politisering af det offentlige rum. I mange europæiske stater introduces repræsentative styreformer med parlamenter og en dertil knyttet offentlig politisk kultur. Denne politiske kultur og det politiske sprog var imidlertid domineret af borgerskabet, aristokrati og embedsstanden – forbeholdt de velhavende og de veluddannede. Derudover var forsamlings- og ytringsfrihed stærkt begrænset i mange stater. Dette betød, at den bredere befolknings (de ikke-velhavende og ikke-uddannede) deltagelse i politisk kommunikation foregik via andre kanaler end dem, vi typisk forbinder med 1800-tallets politiske kultur (parlamentsdebat, trykte medier som tidsskrifter og aviser, politiske taler).

På emnet vil vi undersøge steder og former for kultur som muliggjorde politisk meningsdannelse og kommunikation for de, som var udelukket fra almindelig politisk deltagelse. Vi vil arbejde med forskellige kildetyper på emnet, herunder petitioner (adresser/underskriftsindsamlinger), digte, skillingsviser, folkeeventyr og sagn, sange med mere. 

Vi vil i emnet fokusere mye på historisk kildemateriale. Her vil vi bl.a. arbejde med brugen af digitaliserte arkiv for kildemateriale. På emnet vil vi også have et besøg på Statsarkivet i Trondheim med rundvisning og introduktion til, hvordan man kan bruge arkivet som studerende. Vi vil arbejde med at finde frem til historisk kildemateriale på forskellige måder.
 

Course coordinator is Michael J Geary.

This course examines the rise and demise of the Cold War international system in the period from 1945-1990. It focuses on the roles played by the United States and the Soviet Union in causing the system to emerge in the first place and subsequently on their respective roles in managing that system.  However, this course also highlights the truly global nature of the Cold War.  The Cold War system was not only dominated by the two superpowers; it was also heavily influenced by Third World actors and emerging powers, such as the People’s Republic of China. The module will therefore move beyond an exclusive Euro or Western-centric view of the Cold War by examining the impact of the East-West struggle in the Third World – Asia, the Middle East, Africa, and Latin America.

HIST2011 - More about the course, schedule and exam

Course Description HIST2012 War/Postwar

Nazi Germany’s surrender on 8 May 1945 marked the end of the war in Europe, but did not mean an end to violence. While the victory of the Allied Forces brought freedom to many Europeans, the suffering continued (or began) for others. 

The course explores the tremendous societal and political upheavals the war created. It examines the ruptures, but also the strong political, economic and social continuities between the war and postwar years and thereby questions the notion of “Stunde Null - zero hour” as a break with the past and a radical new beginning. With its focus on the turbulent 1940s, the course analyses how the Second World War impacted and changed societies culturally, politically and economically, both in Eastern and Western Europe. How did the war affect different groups in society, such as refugees, soldiers or women? What opportunities did the end of the war create, and for whom? What role did institutions, such as the cinema or the justice system, play in the recovery of postwar Europe?

The course adopts a comparative approach to foster understanding for the interconnectedness of political, cultural and socio-economic developments in Europe after 1945. While it also addresses political and economic questions, it emphasises socio-cultural and gender perspectives in order to illustrate how people experienced, instigated and made sense of the developments. 

Learning outcome

The candidate can expect to acquire the following knowledge and skills after having completed the course 

Knowledge
- has in-depth knowledge of the profound impact of the Second World War on European societies and the connections between political, economic, and cultural developments after the war 
- gained a solid understanding for how internal and external factors shaped post-war Europe and how individuals and social groups were involved in and responded to these developments
-  is familiar with key concepts and methods in social and cultural history

Skills
- can reflect over and explain how and in which respect the developments during the Second World War shaped societal, political and economic developments in Europe after 1945 
- can summarise scholarly debates and present the key arguments succinctly in writing or orally 
- can utilize the empirical knowledge and theoretical approaches and methods presented in the course to identify, evaluate and analyse historical sources

Learning methods and activities
Lectures and (group) exercises

Compulsory assignments
Written assignment

Evaluation form
Home exam

Specific conditions
Exam registration requires that class registration is approved in the same semester. Compulsory activities from previous semester may be approved by the department.

Required previous knowledge
None

Recommended previous knowledge
HIST1500/1550 

Course materials
See online syllabus (Blackboard)

HIST2012 - More about the course, schedule and exam

Emnebeskrivelse HIST2012 Krig/Etterkrig

Nazi-Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen.

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper
- har inngående kunnskap om andre verdenskrigs dype innvirkning på det europeiske samfunnet og sammenhengen mellom politisk, økonomisk og kulturell utvikling etter krigen 
- oppnådd en solid forståelse for hvordan interne og eksterne faktorer formet etterkrigs-Europa og hvordan individer og sosiale grupper var involvert i og reagerte på denne utviklingen
- har kunnskap av sentrale begreper og metoder i sosial- og kulturhistorie

Ferdigheter
- kan reflektere over og forklare hvordan utviklingen under andre verdenskrig formet den sosiale, politiske og økonomiske utviklingen i Europa etter 1945
- kan oppsummere vitenskapelige debatter og presentere sentrale argumenter presist skriftlig eller muntlig
- kan bruke empirisk kunnskap og teoretiske tilnærminger og metoder presentert i kurset for å identifisere, evaluere og analysere historiske kilder

Læringsformer
Forelesninger og (gruppe-)oppgaver

Obligatoriske aktiviteter
Godkjent individuell skriftlig øving

Vurderingsform
Hjemmeksamen

Spesielle vilkår
Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav
Ingen

Anbefalte forkunnskaper
HIST1500/1550 

Kursmateriell
Se digital pensumliste på Blackboard
 

Emneansvarlig våren 2022 er Maria Fritsche.

Temabeskrivelse HIST2002 Norden i middelalderen

Randi Bjørshol Wærdahl

Fra krigerske skjoldmøyer til maktesløse brikker? Kvinner, kjønn og makt i vikingtid og middelalder.

Det er ikke bare på film, i serier og podkaster vi presenteres for stereotype og lettere karikerte versjoner av historiens kvinner. Også i forskningen møter vi fremdeles stolte vikingkvinner som egger ektemennene til kamp, mens middelalderens kvinner er passive brikker i menns maktspill, henvist til å utøve makt gjennom (mannlige) familiemedlemmer og i husholdet.

I dette emnet skal studentene selv bidra til å stikke hull på mytene og til å stille spørsmålstegn ved rådende oppfatninger i forskningen. Gjennom å analysere og tolke primærkilder og forskningslitteratur og drøfte resultatene opp mot rådende teorier om kvinner, kjønn og makt, skal studentene bruke semesteroppgaven til å produsere ny kunnskap om vikingtid og middelalder.

Selv om kvinner, kjønn og makt har vært tema i forskningen på vikingtid og middelalder i flere tiår, er det fremdeles mye vi ikke vet om kjønns påvirkning på kvinners muligheter til å delta i politikk, til å utøve makt og til å ivareta økonomiske interesser. De norske middelalderlovene gir oss innsikt i hvilke muligheter og begrensninger som påvirket kvinners og menns rettslige status, deres rett til å arve, eie og videreselge eiendom, og til å bidra i det offentlige rom. Sagaene gir oss tilsynelatende innsikt i de delene av samfunnslivet som ikke ble regulert av loven. Men kan vi egentlig stole på Snorre Sturlasons og andre sagaforfatteres fremstillinger av det politiske spillet og maktutøvelse? Speiler ikke fremstillingene deres egen samtid? Er det kanskje 1200-tallets kvinner og kjønnsnormer vi møter hos Snorre, ikke vikingtidens? Fra slutten på 1200-tallet gir brev, kontrakter, avtaler og andre originale dokumenter oss sikrere kilder til de muligheter og begrensninger kjønn medførte i praksis. På 1300-tallet kjente kvinner lovens bestemmelser og gikk rettens vei for å sikre sine økonomiske rettigheter, men hvordan forholdt det seg med disse rettighetene fra ca. 800 til slutten av 1200-tallet? Vi skal arbeide med noen av de kvinnene som har satt tydeligst spor etter seg i de skriftlige kildene og gjenstandsmaterialet i perioden ca. 800 til 1300, elitekvinner som «Oseberg-dronningen», orknøyske giftmordersker, kongsmødre og kongsdøtre, men også vanlige kvinner som arbeidet for å sikre sine egne og familiens økonomiske interesser.

Norden i middelalderen - emnet

«Tidlig nytid» forstås i dette seminaret som det meget viktige historiske tidsavsnittet mellom reformasjonen (1517-) opp til den franske revolusjonen (1789) og Wienerkongressen (1814). Seminaret tilnærmer seg perioden fra to sider: et allmenhistorisk perspektiv, og et musikk, historisk perspektiv. Først informeres fra et historisk perspektiv om den overgripende tidshorisonten. Grunnlaget er dannet av sentrale – for det meste politiske – hendelser og utviklinger. Kulturelle hendelser og iscenesettelse av det kongelige (daglig-)livet var i tidlig nytid en viktig del av høvisk representasjon og mellomstatlige forhold. Dette inkluderte det brede spekteret av musikk. Blant annet av denne grunnen betrakter det musikkvitenskapelige perspektivet utvalgte musikkstykker og komponister som konkrete representanter av denne fasens kulturelle, politiske og sammfunsmessige utvikling.

Seminaret er delt opp i seks tematiske felt: 
I. Renessanse. Her betraktes Medici-styret i Firenze som protoabsolutistisk fenomen og dens virkninger på andre fyrstedømmer – også nord for Alpene. Musikkens rolle for florentinsk statlig representasjon vises i den storslagne musikken til et fyrstebryllup fra 1589. 
II. Reformasjonen. Fokus ligger på maktpolitikken i Danmark-Norge før den tyske bak¬grunnen og innføringen av den nye lutheranske kirkemusikken som et vesentlig element i utbred¬ningen av reformasjonens nye gudstjeneste. 
III. Absolutismen. Fokus ligger på det franske absolutistiske hoffet i Versailles med adelens «domesticering» (Norbert Elias) og omdannelse. Versailles ble en modell for andre europe¬iske hoff akkurat som dens musikk som var tilknyttet til den absolutistisk pregede franske operaen. I tillegg undersøkes funksjonen av Georg Friedrich Händels komposisjoner som ble skrevet til kroningsritualet til George II av England (1727).
IV. Venezia og Roma. Lagune-byen beskrives som et eksempel på en oligarkisk styrt by-stat. I dogens kapell utviklet det seg en egen meget inntrykksfull musikkstil som undersøkes som element av bystatens identitet. Dette sammenlignes med situasjonen i Roma hvor det valgte pavdeømmet virket som en viktig kulturmesén.
V. Den franske revolusjonen. Her ligger fokuset på de politiske omveltningene i Frankrike (kirke, sosial orden, lov etc.). Musikkens rolle som massemedium og element av masse¬propaganda tas i betraktning. 
VI. Etter de napoleonske kriger markerer Wiener-kongressen i 1814 en vesentlig sesur i euro¬peisk historie og en ny-ordning av dens politiske struktur. Krigenes kaos og denne tidens nye ideer finner sin refleksjon i Ludwig van Beethovens musikk, som betraktes i to eks¬empler; operaen «Fidelio», og den musikalske beskrivelsen av et slag mellom engelske og franske tropper ved Vittoria i Spania, i 1813 («Wellingtons Sieg»).

Emnet retter seg mot norskspråklige studenter og gjennomføres på engelsk (historie) og norsk (musikk). Obligatorisk oppmøte og godkjent øvingsoppgave gjelder som forutsetning for å kunne ta eksamen i emnet. For deltakelsen i seminaret er musikkhistoriske forkunnskaper nyttig, men ikke nødvendig.
 

Tema: Nasjonalisme og nasjonsbygging på det lange 1800-tallet

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennom det lange 1800-tallet bidro til å forme det moderne samfunnet.

Perspektivet er internasjonalt og komparativt, og i emnet vil vi diskutere utviklingen og betydningen av nasjonalisme i så vel Norge, som internasjonalt. Den historiske betydningen av nasjonalisme og nasjonsbygging vil bli diskutert i lys av nasjonalismeteori.

Hovedvekten legges på de endringsprosessene som skjedde i løpet av 1800-tallet, men trådene trekkes også i noen grad tilbake til opplysningstiden og frem til første del av 1900-tallet.

Espen Storli har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Dette emnet analyserer hvordan internasjonal økonomi har vært organisert etter at Napoleonskrigenes tok slutt. Hva har preget økonomisk politikk og økonomisk tenking? Hvorfor har man fått perioder med økonomisk globalisering og deglobalisering? Hvordan var økonomien organisert under de to verdenskrigene og hvordan påvirket dette det internasjonale økonomiske systemet?

The course introduces students to global economic history after the Napoleonic wars (1814/1815), which will be placed in the larger cultural and societal context. We will especially discuss aspects of globalisation and de-globalisation, such as the growth of international trade, the war economies during World War I and World War II, as well the international economic system, including the development from the gold standard during the 19th century to today’s liberal economic order.

Pål Thonstad Sandvik har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Emneansvarlig er Øyvind Thomassen.

Tema: Vitenskap, teknologi, natur og kultur.

I dette emnet tar vi for oss hvordan vitenskap, kunnskap og teknologi har bidratt til utviklingen av samfunnet over et langt tidsspenn. Emnet krever ingen tekniske eller naturvitenskapelige forkunnskaper, men gir innsikt i hvordan teknologi og vitenskapelig kunnskap er produkter av menneskelige handlinger, sosiale forhold, økonomi og kultur.

Våren 2021 vil emnet HIST2005 særlig rette søkelyset mot vitenskapens moderne historie, innføring i generell teknologihistorie, noen utvalgte emner fra teknologi- og kunnskapshistorien og emner som problematiserer forholdet mellom natur og kultur i det moderne. 1-2 av forelesningene vil bli utendørs i form av vandringer gjennom bymiljøer som eksemplifiserer emner fra forelesningene.

Opplegget for dette temaet tar utgangspunkt i 12 x 2 timers ukentlige undervisningsøkter. Emnet vil ha følgende inndeling: Den første delen gir en generell innføring i sentrale deler av teknologi- og vitenskapshistorie som fag. Forståelsen av fremveksten av moderne samfunn basert på ekspertkunnskap vil stå sentralt i denne delen. Her vil også de overordnete kunnskapsmålene med emnet innfris, i form av forelesninger preget av studentaktivitet.

Deretter kommer en tematisk fordypning i ulike emner: Internettets historie, byutvikling og bilisme, psykiatriens historie og teknologi, natur og kultur. Kronologisk er undervisningen i hovedsak konsentrert om moderne tid fra ca.1800 til i dag. Geografisk vil temaet spenne globalt, om enn med et tyngdepunkt i europeisk og amerikansk historie.

Undervisningsformer: Vi vil bruke en blanding av studentgruppearbeid rundt konkrete tekster, bilder og andre kildetyper, og forelesninger. Målsettingen er å gjøre emnet forskningsbasert gjennom å involvere studentene i å utforske forskningsrelevante problemstillinger. Vi legger opp til en større (4-6 s.) eller to mindre skriftlige øvingsoppgaver.

Øyvind Thomassen har ansvar for undervisningen dette semesteret. Andre fagpersoner kan også være aktuelle å trekke inn.

HIST2006 – Våren 2021

Emneansvarlig er György Peteri.

Information om ämnet

"Nomenklatura with Smoking Guns" -- Consumerism and the Party-State Apparatus Class in the USSR and Eastern Europe under Communist Rule

This is an introductory course offering a discussion of two interdependent phenomena the occurence of which in state-socialist societies was vehemently denied by the official ideology: (a) the presence of a ruling class that not only enjoyed privileges with regard to access to political power but also with regard to access to what was generally understood as “the good life” and (b) consumerism which did not only come to establish itself in these societies from the late 1950s and on, but also to assume ‘mainstream’ position in terms of shaping everyday life and values and attitudes all the way through to the collapse of the state-socialist social order in 1989-1991. The region covered by this course consists in the former Soviet Union and East Central Europe, the part of Europe that in the Cold War era was called “the Soviet Bloc”. Chronologically we reach all the way back to 1933, the beginning of the second Five Year plan in the USSR announced by Stalin by saying “Life has become more joyous, Comrades!”

Kursen introducerar studenterna i två viktiga och tätt sammanhängande företeelser som, enligt den officiella ideologien, inte skulle förekomma i de socialistiska/kommunistiska samhällen: (a) en härskande klass vilken inte bara har privilegier i förhållande till politisk maktutövning men också i termer av att kunna ta del av "det goda livet" och (b) konsumeristiska värderingar vilka inte bara etablerar fotfäste under sena 1950-talet och tidiga 1960-talet i dessa samhällen men komer till och med att inta 'mainstream' positioner och forma attityderna och vardagslivet ända fram till det statssocialistiska systemets kollaps 1989-1991. Området vilkets historiska erfarenheter kursen handlar om består av Sovjetunionen och Öst-Centraleuropa, regionen som kallades för “the Soviet Bloc” under kalla kriget, 1948-1989/91. Kronologiskt sträcker vi oss hele vägen tillbaka till 1933, då den andra femårsplansperioden begynner i Sovjetunionen med Stalins annonsering om att “Livet har blivit mera glädjefyllt, kamerater!”

Emneansvarlig er Pål Thonstad Sandvik.

Tema vår 2021: Den lange veien til velferdsstaten, norsk økonomisk og sosial historie etter 1800

Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboland har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspål: 1) Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land? 2) Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid? 3) Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp? 4) Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land? Alle disse spørsmålene vil bli diskutert i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Emneansvarlig er Michael Geary.

This course examines the rise and demise of the Cold War international system in the period from 1945-1990. It focuses on the roles played by the United States and the Soviet Union in causing the system to emerge in the first place and subsequently on their respective roles in managing that system as it spread globally.  Indeed, central to this course is the search for answers as to the question why the Cold War came to dominate the global order for almost half a century.  The Cold War system was not only dominated by the two superpowers; it was also heavily influenced by ‘Third World’ actors and emerging powers, such as the People’s Republic of China. The module will therefore move beyond an exclusive Euro or Western-centric view of the Cold War by examining the impact of the East-West struggle in the developing work with particular focus on Asia, the Middle East and Africa.

HIST2012 våren 2021 – Krig/etterkrig

Emneansvarlig er Maria Fritsche.

Nazi Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene undersøker vi hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen?

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Tema: Riker, stater, union –Norden ca. 1100-1537

Overordnet tema for dette emnet er statsdannelsesprosessen i Norden i middelalderen.Emnet vil ta opp diskusjonen rundt selve prosessen der begrepet "stat" blant annet er omstridt, og gi en oversikt over enkelte sider ved prosessen: krig, utvikling av forvaltningsapparatet, aristokratiets rolle, osv. Emnet vil ha hovedvekt på norske forhold og på de nordiske unionene fra 1300-tallet, hvor også tema som forholdet mellom aristokrati og kongemakt og økonomiske endringsprosesser vil bli tatt opp.

David Bregaint har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Tema: Korstogene

Emnet gir i høstsemesteret 2020 en innføring i korstogene, et sentralt aspekt av vestlig kristenhets ekspansjon gjennom høy- og senmiddelalderen og ikke minst et fundamentalt element i vestlig kristenhets særpreg i forhold til andre kulturelle områder.

Faglig innhold

Emnet søker å kontekstualisere korstogene i de andre store trendene i høy- og senmiddelalderen, som reformbevegelsen og dens konsekvenser, fremveksten av og krisen til pavemakta, og europeisk ekspansjon i middelhavsområdet, Midtøsten, Øst- og Sentral-Europa. Dette omfatter også forholdet til nabosivilisasjoner, Bysants og det ortodokse Øst-Europa, den islamske verden, og hedenske områder i nord.

En stor del av undervisningen fokuserer på den økonomiske, sosiale, ideologiske, kulturelle og militære dynamikken i de ulike korstogene og korstogsarenaene. Problemstillinger som skal utforskes dypere inkluderer: hvordan bruk av vold mot ikke-kristne artikuleres og legitimeres i den kirkelig-rituelle konteksten; hvordan korstogsopplevelsen gjenspeiles i primærkilder, fra krøniker, brev og annet dokumentarisk materiale til diktning og musikk; hvorfor korstog hadde større suksess på sikt i enkelte områder enn andre; hvordan korstog etter hvert ble et element i interne politiske maktkamper, spesielt i Frankrike og Italia; og hvilke konsekvenser dette fikk for middelalderens samfunn.

Et overordnet perspektiv er å se korstogene i samspill med andre elementer i europeisk ekspansjon, som befolkningsvekst, økonomisk utvikling, teknologisk nyvinning, og politisk ekspansjon eller konsolidering av det middelalderske statssystemet.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende læringsutbytte fra emnet: 

Kunnskaper:

Kandidaten
- kan redegjøre for korstogenes opphav, utvikling, geografiske spenn og ulike mål gjennom høy- og senmiddelalderen samt institusjonene som vokste opp rundt korstogsbevegelsen

- kan redegjøre for korsfarernes rolle i forhold til bredere trender i høy- og senmiddelalderen

- har kunnskap om den geopolitiske og kulturelle konteksten hvor korsfarerne var aktive - har kunnskap om sentrale kilder til og kulturelle uttrykk for korstogene og korstogsideologien

- kjenner sentrale begreper om og teoretiske tilnærminger til korstogene - har kunnskap om den ideologiske rettferdiggjøringen for hellig krig i vestlig kristenhet, ideologiens opphav og utvikling, og kjenner til sammenlignbare konsepter i nabosivilisasjoner, spesielt den ortodokse og den islamske verden

- kjenner til ikke-akademisk bruk av korstogsbegrepet i dagens politiske debatt

Ferdigheter:

Kandidaten
- kan analysere og kontekstualisere ulike typer kilder til korstogene - kan differensiere mellom og drøfte bakgrunnen for og konteksten til korsfarerne som sosial gruppe, de ulike korstogene og korstogsarenaene

- kan analysere ulike historiografiske syn på de viktigste aspektene av korstogene - kan problematisere moderne bruk av korstog i politisk debatt og polemikk

Leif Inge Ree Petersen har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Undervisningsformer- og krav annonseres på emnesida i Blackboard

«Tidlig nytid» forstås i dette seminaret som det meget viktige historiske tidsavsnittet mellom reformasjonen (1527-) opp til den franske revolusjonen (1789) og Wienerkongressen (1814).

Seminaret tilnærmer seg perioden fra to sider: et allmenhistorisk perspektiv, og et musikkhistorisk perspektiv. Først informeres fra et historisk perspektiv om den overgripende tidshorisonten. Grunnlaget er dannet av sentrale – for det meste politiske – hendelser og utviklinger. Særskilt oppmerksomhet blir gitt til de europeiske hoff som politiske og kulturelle sentre. Kulturelle hendelser og iscenesettelse av det kongelige (daglig-)livet var i tidlig nytid en viktig del av høvisk representasjon og mellomstatlige forhold. Dette inkluderte det brede spekteret av musikk. Blant annet av denne grunnen betrakter det musikkvitenskapelige perspektivet utvalgte musikkstykker og komponister som konkrete representanter av denne fasens kulturelle, politiske og samfunnsmessige utvikling.

Seminaret er delt opp i seks tematiske felt:

I. Reformasjonen.
Fokus ligger på maktpolitikken i Danmark-Norge før den tyske bakgrunnen og innføringen av den nye lutheranske kirkemusikken som et vesentlig element i utbredningen av reformasjonens nye gudstjeneste.

II. Renessanse.
Her betraktes Medici-styret i Firenze som protoabsolutistisk fenomen og dens virkninger på andre fyrstedømmer – også nord for Alpene. Musikkens rolle for florentinsk statlig representasjon vises i den storslagne musikken til et fyrstebryllup fra 1589.

III. Absolutismen.
Fokus ligger på det franske absolutistiske hoffet i Versailles med adelens «domesticering» (Norbert Elias) og omdannelse. Versailles ble en modell for andre europeiske hoff akkurat som dens musikk som var tilknyttet til den absolutistisk pregede franske operaen. I tillegg undersøkes funksjonen av Georg Friedrich Händels komposisjoner som ble skrevet til kroningsritualet til George II av England (1727).

IV. Venezia og Roma.
Lagune-byen beskrives som et eksempel på en oligarkisk styrt by-stat. I dogens kapell utviklet det seg en egen meget inntrykksfull musikkstil som undersøkes som element av bystatens identitet. Dette sammenlignes med situasjonen i Roma hvor det valgte pavdeømmet virket som en viktig kulturmesén.

V. Den franske revolusjonen.
Her ligger fokuset på de politiske omveltningene i Frankrike (kirke, sosial orden, lov etc.). Musikkens rolle som massemedium og element av massepropaganda tas i betraktning.

VI. Etter de napoleonske kriger markerer Wiener-kongressen i 1814 en vesentlig sesur i europeisk historie og en ny-ordning av dens politiske struktur. Krigenes kaos og denne tidens nye ideer finner sin refleksjon i Ludwig van Beethovens musikk, som betraktes i to eksempler; operaen «Fidelio», og den musikalske beskrivelsen av et slag mellom engelske og franske tropper ved Vittoria i Spania, i 1813 («Wellingtons Sieg»).

Emnet retter seg mot norskspråklige studenter og gjennomføres på norsk. Obligatorisk oppmøte og godkjent øvingsoppgave gjelder som forutsetning for å kunne ta eksamen i emnet. For deltakelsen i seminaret er musikkhistoriske forkunnskaper nyttig, men ikke nødvendig.

Roman Hankeln har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Tema: Nasjonalisme og nasjonsbygging på det lange 1800-tallet

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennomdet lange 1800-tallet bidro til å forme det moderne samfunnet.

Perspektivet er internasjonalt og komparativt, og i emnet vil vi diskutere utviklingen og betydningen av nasjonalisme i så vel Norge, som i utvalgte europeiske og ikke-vestlige stater. Den historiske betydningen av nasjonalisme og nasjonsbygging vil bli diskutert i lys av nasjonalismeteori.

Hovedvekten legges på de endringsprosessene som skjedde i løpet av 1800-tallet, men trådene trekkes også i noen grad tilbake til opplysningstiden og frem til første del av 1900-tallet.

Espen Storli har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Dette emnet analyserer hvordan internasjonal økonomi har vært organisert etter at Napoleonskrigenes tok slutt. Hva har preget økonomisk politikk og økonomisk tenking? Hvorfor har man fått perioder med økonomisk globalisering og deglobalisering? Hvordan var økonomien organisert under de to verdenskrigene og hvordan påvirket dette det internasjonale økonomiske systemet?

The course introduces students to global economic history after the Napoleonic wars (1814/1815), which will be placed in the larger cultural and societal context. We will especially discuss aspects of globalisation and de-globalisation, such as the growth of international trade, the war economies during World War I and World War II, as well the international economic system, including the development from the gold standard during the 19th century to today’s liberal economic order.

Pål Thonstad Sandvik har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Tema: Vitenskapen, teknologien og havet.

I dette emnet tar vi for oss hvordan vitenskap og teknologi har bidratt til utviklingen av samfunnet over et langt tidsspenn. Emnet krever ingen tekniske eller naturvitenskapelige forkunnskaper, men gir innsikt i hvordan teknologi og vitenskapelig kunnskap er produkter av menneskelige handlinger, sosiale forhold, økonomi og kultur.

Våren 2020 vil emnet HIST2005 særlig rette søkelyset mot havet som tema. Verdenshavet, eller jordens mange ulike hav, har generelt fått liten oppmerksomhet i historie. Men havet som næringsvei, som transportåre og som slagmark har stått i sentrum for mange viktige historiske prosesser. I dag ser vi at havet både er i krise som følge av overfiske, forurensning og klimaendring, og som et sted hvor en leter etter fremtidens løsninger på matvareforsyning, energi- og miljøspørsmål. Havet er altså både truet og en mulig redning. Vitenskap og teknologi står sentralt i disse forståelsene, slik de også har gjort i et langt historisk perspektiv.

Opplegget for dette temaet tar utgangspunkt i 12 x 2 timers ukentlige undervisningsøkter. Emnet vil ha følgende inndeling: Den første delen gir en generell innføring i sentrale deler av teknologi- og vitenskapshistorie som fag. Forståelsen av fremveksten av moderne samfunn basert på ekspertkunnskap vil stå sentralt i denne delen. Her vil også de overordnete kunnskapsmålene med emnet innfris, i form av forelesninger preget av studentaktivitet.

Deretter kommer en tematisk fordypning i ulike aspekter ved havets teknologi- og vitenskapshistorie. I denne delen vil vi knytte sterkt an til pågående, tverrfaglige forskningsaktivitet, blant annet med prosjektet The high seas and the deep oceans: Representations, resources and regulatory governance som referanseramme. Se www.ntnu.edu/3roceans for nærmere beskrivelse av prosjektet. Kronologisk vil temaet spenne over tre perioder, 1500-1800-tallet, 1800-1900-tallet og 1900 til i dag. Vekten vil her ligge på moderne tid. Geografisk vil temaet spenne globalt, om enn med et tyngdepunkt rundt Nord-Atlanteren og norske farvann. Det gir anledning til å utforske ulike utviklingsløp når det gjelder teknologi og vitenskap av betydning for hvordan havet er blitt brukt, inndelt og forstått. Internasjonal regulering av havressurser vil stå sentralt i denne tematiske delen.

Undervisningsformer: Vi vil bruke en blanding av studentgruppearbeid rundt konkrete tekster, bilder, databaser og andre kildetyper, og ulike varianter av forelesninger. Målsettingen er å gjøre emnet forskningsbasert gjennom å involvere studentene i problemstillinger knyttet til forskningsprosjektet. Vi legger opp til en større (4-6 s.) eller to mindre skriftlige øvingsoppgaver.

Thomas Brandt har ansvar for undervisningen dette semesteret. Andre fagpersoner tilknyttet prosjektet kan også være aktuelle å trekke inn.

Tema vår 2020: Musikk, identitet og sosio-kulturell kommunikasjon 800–1600

I sine avhandlinger om den ideale staten behandlet de greske filosofene Platon og Aristoteles sanger og instrumentalmusikk som viktige temaer. Allerede den antikke verden rundt 400 f. Kr. hadde nemlig skjønt at musikk virker direkte på menneskets emosjoner og må derfor anses som et sterkt utrykks- og påvirkningsmiddel i samfunnet. Moderne psykologisk og musikkhistorisk forskning kan bare understreke at de eldgamle forfattere hadde rett. Musikk er et maktfult instrument i sosial og kulturell kommunikasjon – og dermed også et viktig tema for historikere.

Seminaret fokuserer på en tidsperiode av europeisk historie hvor interaksjonen mellom samfunn, kultur og musikk kommer særlig tydelig til syne: nemlig i løpet av middelalderen og renessansen, ca. 800–1600. I denne tidsperioden nådde utviklingen av den vestlige musikken første høydepunkter av teknisk og innholdsmessig kompleksitet. Den ble skapt, framført og overlevert av høy utdannete profesjonelle (som oftest: geistlige) og var håndverksmessig av ypperste kvalitet.

Når slike musikkstykker ble framført i løpet av gudstjenester, kroninger og andre storslagne offentlige anledninger skjedde det ikke minst for å artikulere samfunnets verdier og idealer. Noen stykker tematiserer ikke noe mindre enn samfunnets posisjon i (frelses-)historien, forholdet mellom et kristelig samfunn, Gud og hans helgener. Denne musikken må betraktes som en vesentlig plattform for å utrykke og å stadfeste samfunnets identitet. Samtidig fikk musikk betydningen av et verdifull og effektiv status-symbol, like som arkitektur, maleri og skulptur. Mange fremtidsorienterte europeiske herskere investerte betydelige summer for å opprettholde et kostbart apparat av sangere og instrumentalister ved sine hoff. Som mesener og patroner av berømte komponister benyttet de seg av musikkens makt for å fremme sitt offentlige politiske image. Produksjon og utøvelse av musikk, også kirkemusikk, hadde i slike kontekster (nesten) ikke noen annen funksjon enn å signalisere det kulturelle potensialet av makthaverne som betalte for det – og det som oftest i skarp konkurranse med andre hoff.

Konkret berører seminaret blant annet de følgende temaer:

1. Gregoriansk sang som element av karolingernes (stor)maktpolitikk rundt 800.
2. Musikkens rolle i framstillingen av samfunnshierarkiet og konge-embetet i løpet av kroninger i 1000-tallet.
3. Framstillingen av ideal politisk styre i kirkemusikken for hellige herskere: Officiene til ære av Olav av Norge, Louis IX av Frankrike, og keiser Heinrich II. av det tysk-romerske riket.
4. Musikk som medium av politisk satire (Le Roman de Fauvel).
5. Storslagen musikk for offentlig maktrepresentasjon: Guillaume Dufays motett til innvielsen av domkirken i Firenze 1436.
6. «Patronage»: Kirken og fyrster som støttespillere av musikkproduksjon og musikkutøvelse i Paris, Roma og Nord Italia i 1500-tallet.

For deltakelsen i dette emne-opplegg er musikkhistoriske forkunnskaper nyttige, men ikke nødvendige. Avhengig av deltakere i emnet gjennomføres emnet enten på engelsk eller på norsk.

Forutsetninger for å kunne ta eksamen i emnet: Deltakerne skriver en øvingsoppgave om et tema de kan velge selv eller fra en liste og framstiller innholdet i en kort muntlig presentasjon i løpet av seminaret.

Roman Hankeln har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Tema vår 2020: Den lange veien til velferdsstaten, norsk økonomisk og sosial historie etter 1800

Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboland har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspål: 1) Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land? 2) Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid? 3) Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp? 4) Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land? Alle disse spørsmålene vil bli diskutert i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Pål Thonstad Sandvik har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Temabeskrivelse vår 2020:

HIST2011 explores political, economic, cultural, and social historical perspectives/themes within the whole or parts of the modern period. For the 2019-2020 academic year, the period in question is primarily the post-1945 world and an in-depth exploration of Globalizing the Cold War. It is emphasized that the various topics which are taught require basic knowledge of history, and that the course offered under the heading ‘International History’ provides a further deepening of the given topic, as well as enabling students to place the most central historiographical processes in perspective of the most important historiographical debates on the topic.

This year, the course explores the Cold War through an international lens, moving away from the more traditional Euro-centric approaches to the subject. Central to this module is an analysis of how Cold War rivalry between the United States and the Soviet Union emerged and ultimately came to dominate international affairs during the second half of the twentieth century. Put another way, how did the Cold War emerge as a new international system? What led it to flourish for almost half a century? How and why did the system collapse so peacefully (relatively)? We will examine the Cold War’s global reach and seek to understand how it affected the development of the post-Second World War world.

Michael Geary har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Temabeskrivelse vår 2020 

(samme som for vår 2019)

Nazi Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen?

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Espen Storli har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Emneansvarlig: Leif Inge Ree Petersen

Temabeskrivelse høst 2019

Justinian og Muhammads tidsalder (ca. 450-700 e. Kr)

Perioden fra Romerrikets fall i vest til Islams fremvekst og dominans i Middelhavsområdet er en av de store kulturelle, politiske, religiøse og økonomiske omveltningene i verden. Fra barbarstatenes grunnleggelse i vest via Justinians monumentale kodifisering av romersk lov til Muhammads nye verdensreligion representerer perioden store sprang fra den antikke verden og har lagt forutsetningene for distinkte sivilisasjoners fremvekst i tidlig middelalder. Imidlertid bygde alle rikene som fulgte Romerriket på en felles senantikk arv som de formet og lot seg forme av, med klimaendring, pestepidemier og store kulturelle og sosiale omveltninger som katalysatorer. Emnet følger og forklarer disse endringene til ca 700 e.Kr. med spesiell vekt på nærlesing og diskusjon av samtidige kilder hvor forfatterne observerte, kommenterte og prøvde å forstå verden som endret seg rundt dem.

Emneansvarlig: Randi B. Wærdahl

Temabeskrivelse høst 2019

I perioden 800 – 1100 skjedde det en rekke endringer i det norrøne samfunnet. Rikssamling, kristning og innføringen av en europeisk skriftkultur hadde bakgrunn i økt kontakt med resten av Europa gjennom vikingenes aktiviteter. Vikingferdene satte imidlertid også dype spor i de områdene vikingene plyndret, handlet med og bosatte seg i.

I dette kurset tar vi utgangspunkt i det samfunnet vikingferdene sprang ut av og de menneskene som bodde der og stiller følgende spørsmål:

• Hvordan var det norrøne samfunnet organisert?
• Hvordan fungerte den norrøne religionen?
• Hvem var vikingene og hva var bakgrunnen for deres aktiviteter?

Deretter ser vi nærmere på konsekvensene av vikingferdene hjemme og ute og blant annet drøfte følgende:

• Hvilke konsekvenser fikk vikingferdene i de områdene hvor vikingene rettet sin aktivitet?
  • Bidro de til etableringen av et engelsk kongedømme?
  • Hva skjedde med piktene på Orknøyene?
     
• Hvilke politiske og strukturelle endringer fikk vikingferdene for det norrøne samfunnet?
  • Hvordan foregikk møtet mellom hedendom og kristendom?
  • Hvilken betydning hadde vikingenes aktivitet for etableringen av et norsk kongedømme?

Emneansvarlige: Britta Kägler (historie), Roman Hankeln (musikkhistorie)

Temabeskrivelse høst 2019

«Tidlig nytid» forstås i dette seminaret som det meget viktige historiske tidsavsnittet mellom reformasjonen (1527-) opp til den franske revolusjonen (1789) og Wienerkongressen (1814). Seminaret tilnærmer seg perioden fra to sider: et allmenhistorisk perspektiv, og et musikkhistorisk perspektiv. Først informeres fra et historisk perspektiv om den overgripende tidshorisonten. Grunnlaget er dannet av sentrale – for det meste politiske – hendelser og utviklinger. Særskilt oppmerksomhet blir gitt til de europeiske hoff som politiske og kulturelle sentre. Kulturelle hendelser og iscenesettelse av det kongelige (daglig-)livet var i tidlig nytid en viktig del av høvisk representasjon og mellomstatlige forhold. Dette inkluderte det brede spekteret av musikk. Blant annet av denne grunnen betrakter det musikkvitenskapelige perspektivet utvalgte musikkstykker og komponister som konkrete representanter av denne fasens kulturelle, politiske og samfunnsmessige utvikling.

Seminaret er delt opp i seks tematiske felt:

I. Reformasjonen. Fokus ligger på maktpolitikken i Danmark-Norge før den tyske bakgrunnen og innføringen av den nye lutheranske kirkemusikken som et vesentlig element i utbredningen av reformasjonens nye gudstjeneste.

II. Renessanse. Her betraktes Medici-styret i Firenze som protoabsolutistisk fenomen og dens virkninger på andre fyrstedømmer – også nord for Alpene. Musikkens rolle for florentinsk statlig representasjon vises i den storslagne musikken til et fyrstebryllup fra 1589.

III. Absolutismen. Fokus ligger på det franske absolutistiske hoffet i Versailles med adelens «domestisering» (Norbert Elias) og omdannelse. Versailles ble en modell for andre europeiske hoff akkurat som dens musikk som var tilknyttet til den absolutistisk pregede franske operaen. I tillegg undersøkes funksjonen av Georg Friedrich Händels komposisjoner som ble skrevet til kroningsritualet til George II av England (1727).

IV. Venezia og Roma. Lagune-byen beskrives som et eksempel på en oligarkisk styrt by-stat. I dogens kapell utviklet det seg en egen meget inntrykksfull musikkstil som undersøkes som element av bystatens identitet. Dette sammenlignes med situasjonen i Roma hvor det valgte pavedømmet virket som en viktig kulturmesén.

V. Den franske revolusjonen. Her ligger fokuset på de politiske omveltningene i Frankrike (kirke, sosial orden, lov etc.). Musikkens rolle som massemedium og element av massepropaganda tas i betraktning.

VI. Etter de napoleonske kriger markerer Wiener-kongressen i 1814 en vesentlig cesur i europeisk historie og en ny-ordning av dens politiske struktur. Krigenes kaos og denne tidens nye ideer finner sin refleksjon i Ludwig van Beethovens musikk, som betraktes i to eksempler; operaen «Fidelio», og den musikalske beskrivelsen av et slag mellom engelske og franske tropper ved Vittoria i Spania, i 1813 («Wellingtons Sieg»).

Emnet retter seg mot norskspråklige studenter og gjennomføres på engelsk (historie) og norsk (musikk). Obligatorisk oppmøte og godkjent øvingsoppgave gjelder som forutsetning for å kunne ta eksamen i emnet. For deltakelsen i seminaret er musikkhistoriske forkunnskaper nyttig, men ikke nødvendig.

Emneansvarlig: Espen Storli

Temabeskrivelse høst 2019

Nasjonalisme og nasjonsbygging på det lange 1800-tallet

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennom det lange 1800-tallet bidro til å forme det moderne samfunnet. Perspektivet er internasjonalt og komparativt, og i emnet vil vi diskutere utviklingen og betydningen av nasjonalisme i så vel Norge, som i utvalgte europeiske og ikke-vestlige stater. Den historiske betydningen av nasjonalisme og nasjonsbygging vil bli diskutert i lys av nasjonalismeteori. Hovedvekten legges på de endringsprosessene som skjedde i løpet av 1800-tallet, men trådene trekkes også i noen grad tilbake til opplysningstiden og frem til første del av 1900-tallet.

Emneansvarlig: Jonas Scherner

Temabeskrivelse høst 2019

The course introduces students to global economic history after the Napoleonic wars (1814/1815), which will be placed in the larger cultural and societal context.  We will especially discuss aspects of globalisation and de-globalisation, such as the growth of international trade, the war economies during World War I and World War II, as well the international economic system, including the development from the gold standard during the 19th century to today’s liberal economic order.

Våren 2019 er HIST2005 inndelt i tre temaer, med fire dobbelttimer hver til undervisning. Studentene følger alle delene av emnet og det oppgitte pensum for de tre delene gjelder for alle.

Temadel 1: Introduksjon – om veier til kunnskap og ekspertise

Den første delen er en generell introduksjon til teknologi- og vitenskapshistorie, med vekt på framveksten av vitenskapelig og teknologisk ekspertise i vestlige samfunn siden midten av det 19. århundre. Førsteamanuensis Thomas Brandt vil stå for undervisningen i denne delen.

Temadel 2: Havet og teknologi

Den andre temadelen i emnet omhandler havet og teknologi. Her undersøker vi sammenhengene mellom havets ressurser, regulering av disse ressursene og ulike representasjoner av havet som ressurs. Undervisningen beveger seg historisk fra havoverflaten, ned i vannsøylen og til havbunnen. Professor Håkon With Andersen underviser i denne delen av emnet. For en smakebit av innholdet, se: https://www.ntnu.edu/3roceans

Temadel 3: Psykiatri og kriminalitet

Den siste temadelen behandler vitenskaps- og teknologihistoriske perspektiver på psykiatri og kriminalitet. Temaet berører problemstillinger knyttet til «den syke og kriminelle sjel», det diskuterer utilregnelighet og behandling, utviklingshemming og klinisk-vitenskapelige praksiser, samt spørsmål om tvang i psykiatrien og den såkalte antipsykiatrien og nedleggelse av institusjoner. Professor Øyvind Thomassen står for undervisningen i denne delen.

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig: György Peteri

Kursen introducerar studenterna i två viktiga och tätt sammanhängande företeelser som egentligen inte skulle förekomma i de socialistiska/kommunistiska samhällen: (a) en härskande klass vilken inte bara har privilegier i förhållande till politisk maktutövning men också i termer av att kunna ta del av "det goda livet" och (b) konsumeristiska värderingar vilka inte bara etablerar fotfäste under sena 1950- talet och tidiga 1960-talet i dessa samhällen men kommer till och med att inta 'mainstream' positioner och forma attityderna och vardagslivet ända fram till det statssocialistiska systemets kollaps 1989-1991. Området vilkets historiska erfarenheter kursen handlar om består av Sovjetunionen och Öst-Centraleuropa, regionen som kallades för “the Soviet Bloc” under kalla kriget, 1948-1989/91. Kronologiskt sträcker vi oss hele vägen tillbaka till 1933, då den andra femårsplansperioden börjar i Sovjetunionen och Stalin annonserade “Livet har blivit mera glädjefyllt, kamerater!”

Læringsutbytte etter temakurs våren 2019

Den framgångsrikt utexaminerade studenten efter denna kurs kommer att besitta nya kunskaper

– om kalla krigets historia, särskilt om sådana aspekter som hittills har lämnats i skuggan av “storpolitik”, bland de om

– vardagslivets förändringar och modernisering i efterkrigstiden

– historiskt varierande normativa och empiriska mänskliga beteendemönster beroende av föränderliga värderingar och normer

– levnadsstandarder och livstil som den systemiska rivaliseringens terräng under kalla kriget

– parti-statens apparatklass (stassocialismens politiska klass eller ‘nomenklaturan’ i bred bemärkelse) och dess roll och betydelse i moderniseringsprocessen

Efter temakurs våren 2019 kommer studentene också att ha bättre färdigheter till

– att reflektera över och artikulera det senmoderna samhällets mest centrala problem och inre motsättningar (utveckling och efterblivenhet, modernitet och autenticitet, demokrati och auktoritära och diktatoriska tendenser, marknadens och statens roll i utvecklingen, etc.)

– att skilja mellan och reflektera över olika sidor av historisk-social praksis (diskurs, ideologi, politik, och vardagsliv)

– att reflektera över de transnationella/transsystemiska förbindelsernas betydelse även i en tid då en “järnridå” påstods ha isolerat “Öst” ifrån “Väst”

– att använda bildliga föreställningar som historisk källa och förhålla sig till texter som bärare av diskurser (i stället för “faktiska påståenden”)

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig: Pål Thonstad Sandvik

Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboland har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspørsmål:

1. Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land?
2. Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid?
3. Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp?
4. Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land?

Alle disse spørsmålene vil bli diskutert i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig/ Course coordinator: Dr Michael J. Geary, Associate Professor of Modern History, michael.j.geary@ntnu.no

The course covers political, economic, cultural, and social historical perspectives/themes within the whole or parts of the period. For the 2018-19 academic year, the period in question is primarily the post-1945 world and an in-depth exploration of the Cold War. It is emphasized that the various topics which are taught require basic knowledge of history, and that the course offered under the heading ‘International History’ provides a further deepening of the given topic, as well as enabling students to place the most central historiographical processes in perspective of the most important historiographical debates on the topic.

Central topics covered during the 2018-19 academic year, with a particular focus on globalising the Cold War, include:

• Great Power Politics since 1900
• The German Problem in International Relations 1870-1945
• The Rise and Fall of Communism 1917-1991
• End of Empires
• European Integration
• The Middle East

This year, the course explores the Cold War through an international lens, moving away from the more traditional Euro-centric approaches to the subject. Central to this module is an analysis of how Cold War rivalry between the United States and the Soviet Union emerged and ultimately came to dominate international affairs during the second half of the twentieth century.

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig: Maria Fritsche

Nazi Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen?

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.