Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Aktuell forskning - Psykologisk institutt

Forskningsprosjekt: Fjernpsykolog

 

Patrick Vogel, professor innen klinisk voksenpsykologi ved NTNU har i sitt arbeid som psykolog og forsker jobbet med mennesker som lider av tvangstanker, sosial angst, panikkangst eller alvorlig depresjon. For enkelte i denne pasientgruppen kan bare det å komme seg til psykologkontoret representere en utfordring, og Vogel ønsket å gi denne gruppen ett bedre tilbud enn det de har hatt til nå.
Løsningen kan ligge i fjernbehandling av pasienter. Vogel har derfor nettopp avsluttet ett pilotprosjekt som gikk på behandling via videokonferanser og telefonsamtaler:

Første forsøk: Den første gruppen som fikk dette tilbudet besto av ti personer. Av disse ti takket seks av dem ja til å delta i prosjektet. Av disse seks oppga fire av dem etter endt behandling at de var blitt minst 50% bedre. Alle 6 oppga at de hadde blitt mindre deprimerte som følge av behandlingen. Disse personene led av tvangstanker (obsessive compulsive disorder), noe som blant annet kan medføre store problemer med å komme seg til behandlingsstedet, spesielt om man må reise langt og/eller må omgås mange fremmede mennesker.

Behandlingen foregikk over tolv uker, og i løpet av disse ukene ble det avholdt 6 videokonferanser og ni telefonsamtaler. Videokonferansene ble holdt på et lokalt sykehus eller dertil egnet lokale. Det er en fordel ut ifra at pasienten og psykologen da har et kontrollert miljø hvor behandlingen kan foregå og pasienten kan oppfølges av lokalt helsepersonell. Telefonsamtalene foregår fra pasientens hjem eller på steder hvor pasienten trenger hjelp.

Behandling ved hjelp av iPad: For å gjøre opplegget ytterligere mer fleksibelt og tilrettelagt for pasientgruppen gikk man videre som en del av prosjektet til innkjøp av iPad-er. Fordelen med iPad er at det tekniske er mye mer stabilt, og man unngår enkelte tekniske problem man tidligere hadde ved bruk av videokonferanseutstyr. Facetime-applikasjonen gjør det mulig for pasient og psykolog å se hverandre under behandlingen og man behøver derfor ikke å forlate hjemmet eller kontoret for å nå hverandre.

Forskningsresultatene så langt tyder på at fjernbehandling kan være like effektivt som en tradisjonell time hos psykologen der pasient og behandler sitter ovenfor hverandre. Derfor er det et stort gjennombrudd at pasienten kan «treffe» psykologen hjemme i sin egen stue.  Pasienten kan dermed få hjelp til å overkomme sine tvangsritualer, angst og andre lidelser der det passer ham eller henne. Det største fordelen med fjernbehandlingen, iflg Vogel, ligger i muligheten til å gjennomføre treningsøvelser i pasientenes hjem der problemene oftest er størst. 

Det er viktig å tilføye at vi trenger mer kontrollert forskning for å se om effekten holder seg like bra og evt om det er noen begrensninger for bruken av denne metoden for eksempel med visse type pasienter. En annen fordel er at det kan bli lettere å komme i kontakt med pårørende. De kan ofte gi verdifulle støtte under et behandlingsopplegg hvis de blir tatt med på råd underveis

Patrick Vogel ser nå for seg at dette kan bli begynnelsen på en ny form for terapi, der pasienter med lidelser som trenger umiddelbar hjelp kan få det på stedet. F.eks. vil pasienter med sosial angst kunne få et oppmuntrende ord og hjelp til å komme seg ut blant nye mennesker.

NTNU er ifølge Patrick først ute på denne typen behandling. Det vil derfor kunne bygges et bredt miljø rundt denne behandlingsformen dersom man satser på det. Norsk Helsenett har på bakgrunn av dette opprettet en kryptert server som fjernbehandlingen kan gå gjennom og som sikrer at den informasjonen som går mellom pasient og behandler holdes konfidensielt.

Patrick Vogels forskning har også vært omtalt i Gemini: http://www.ntnu.no/gemini/2012-01/8.htm.
Link til publikasjonen: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0887618511001745

 

Forskningsprosjekt: Seksuell trakassering blant elever i videregående skole

På oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune har Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen gjennomført en undersøkelse for å kartlegge omfanget av og faktorer som kan forklare seksuell trakassering i den videregående skolen. Kartleggingen ble gjennomført på 9 videregående skoler i Sør-Trøndelag og omfattet i alt 1610 elever (50% svar).

Seksuell trakassering ble målt med spørreskjema og omfattet ulike former for verbale og indirekte handlinger. Studien så også på fysisk tvang (seksuelle overgrep). Kartleggingen omfattet ikke bare gutters trakassering av jenter, men også jenters trakassering av gutter, og trakassering innen samme kjønn.

Faktorer knyttet til trakassering av andre - samt det å bli utsatt for trakassering selv - omfattet sexisme (kjønnskonservative oppfatninger), aksept for seksuell tvang, bruk av pornografi og en egen variabel som målte antall seksualpartnere (one-night stands) og preferanse for sex uten noen nær relasjon (sosioseksuell orientering).

Hovedfunnet var at sosioseksuell orientering og bruk av pornografi samsvarte med seksuell trakassering av andre og det å bli utsatt for trakassering selv. Trakassering synes derfor (mer eller mindre bevisst) å være motivert ut fra seksuell interesse heller enn maktutøvelse/undertrykking av motsatt kjønn. Dette gjelder både for kvinner og menn. Trakassering av samme kjønn forstås som intraseksuell konkurranse.

Studien er nylig publisert internasjonalt i Evolution & Human Behavior.

Bendixen og Kennair planlegger denne våren sammen med øvrige medlemmer av Evolusjonspsykologigruppen og i samarbeid med ressursgruppen Seksuell helse og trakassering i Trondheim kommune å foreta en ny og utvidet kartlegging på elever i videregående skole. Det jobbes også med utvikling av forebyggende tiltak mot seksuell trakassering.

 

Forskningsprosjekt: Lyden av trivsel (LAT):

Ansvarlig ved instituttet:
Professor Per Øystein Saksvik, per.saksvik@svt.ntnu.no
Lyden av trivsel (LAT) er en forskningsundersøkelse av hvordan musikk kan bedre arbeidsmiljø og tilhørighet i bedrifter og i hvilken grad dette fungerer for de ansatte. Den første forsøksgruppen som deltok i prosjektet var sykehusansatte i Levanger og Namsos. Av 1431 ansatte deltok 426 personer i undersøkelsen.

De ansatte ble satt sammen til kor etter hvilke avdelinger de arbeidet ved. De fikk deretter en opplæring og skolering i sang før de ulike korene konkurrerte med hverandre og holdt forestillinger på det lokale kulturhuset.

De som deltok i prosjektet meldte tilbake om økt jobbengasjement, større tilhørighet, bedre arbeidsmiljø og bedre helse. Det var dog mange som valgte å ikke delta i LAT-prosjektet ved enheten, og det viser at LAT har noe forbedringspotensial. De musikalske og konkurrerende aktivitetene passer antagelig best for utadvendte og sosiale mennesker (ekstrovert), mens de som av natur er mer privat og rolig av seg (introvert) ofte ikke vil delta eller få en positiv effekt ut av LAT. Man må derfor gjøre LAT tilgjengelig for alle. En mulighet er å la introverte mer delta i det tekniske, administrative og arbeidet bak scenen for også å inkludere denne gruppen. Det vil muligens gjøre det mer interessant for menn som også var underrepresentert i forsøksgruppen til LAT-prosjektet.

Resultatene fra prosjektet er lovende, men forskerne mener at konseptet må videreutvikles.
NTNU, Helse Nord-Trøndelag, Karolinska Institutet, Stockholms Universitet og NUMI (Norsk underholdningsmedisinsk institutt) er aktørene bak Lyden av trivsel.
Per Øystein Saksvik er professor fra NTNU som har deltatt. I tillegg til Per Øystein Saksvik deltar en doktorand med fokus på musikerhelse i prosjektet.