Tidlig trygg i Trondheim

Tidlig trygg i Trondheim


Om tidlig trygg - tekst til forsida

Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Målet med studien er å kunne svare på spørsmål som:

  • Hva er det som gjør at noen får psykiske problemer?
  • Hvordan kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, mens andre faller utenfor?
  • Hvordan påvirker bruk av sosiale medier livet til barn og ungdom og har det noe å si hvor mye man gamer?
  • Hvordan går det med de som opplever mobbing, de som er ensomme eller har psykiske problemer?
  • Hvilken rolle spiller venner og foreldre for barns og unges utvikling og psykiske helse?
  • Hva gjør at noen blir overvektige, mens andre har en normal vekt?

Jo mer kunnskap vi har, jo bedre kan vi forstå barn og unge og hjelpe dem som trenger det. Tidlig trygg i Trondheim har samlet inn informasjon fra nesten 1000 barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 14 år. Nå er vi i gang med 16-17-års undersøkelsen som du kan lese mer om her:

16-17-års undersøkelsen 

16-17-års undersøkelsen og korona - Informasjon til deltakere 


Bilde - tidlig trygg

Syvbarn i stigende alder som sitter på en tømmerstokk. Foto.

Prosjektet i media

Prosjektet i media


Krysspublisert til media: Hvordan påvirker søvn din psykiske helse

Stillbilde av Jonas Falck-Madsen under en presentasjon. Foto.
Jonas Falck-Madsen under sitt foredrag. Foto: Youtube. 

Insomni hos barn

Jonas Fakck-Madsen holdt 16.september et foredrag i regi av Forskningsdagene 2020. Tittelen på foredraget var "Insomni hos barn".

Foredraget kan ses i sin helhet på Youtube: 

Hvordan påvirker søvn din psykiske helse?

16. september 2020

 

Krysspublisert til media: Dataspill gir ikke barn psykiske problemer

To barn som sitter i en sofa og spiller på en mobiltelefon og et nettbrett. Foto.
Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Dataspill gir ikke barn psykiske problemer

Barn som viser tegn på spillavhengighet er ikke mer utsatt for psykiske vansker, viser ny forskning. Noen får til og med mindre angst enn andre.

– Vi finner ingen sammenheng mellom IGD og senere økt forekomst av psykiske problemer. 10- og 12-åringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet, utviklet færre symptomer på angst to år senere, da de var henholdsvis 12 og 14 år gamle, sier Beate Wold Hygen, postdoktor tilknyttet Tidlig trygg i Trondheim-prosjektet ved Institutt for psykologi, NTNU.

Forskningsfunnene er nærmere beskrevet på Gemini.no

Artikkel publisert om forskningsfunnene: The co‐occurrence between symptoms of internet gaming disorder and psychiatric disorders in childhood and adolescence: prospective relations or common causes?

10. september 2020

Krysspublisert til media: artikkel Aftenposten Viten

Bilde av mobiltelefoner og liker-emojier som strømmer ut av telefonene. Foto.
Foto: Shutterstock/NTB scanpix

«Likes» og kommentarer fører til dårligere selvbilde

Jenter som «liker» og kommenterer det andre legger ut på sosiale medier, får dårligere selvbilde over tid. 

Dette viser funn fra studien "Tidlig Trygg i Trondheim". 700 barn er i dette forskningsprosjektet blitt undersøkt da de var henholdsvis 10, 12 og 14 år gamle. 

Resultatene viste at det avgjørende er hvordan barn og unge bruker sosiale medier: Jenter som «liker» og kommenterer andres poster og oppdateringer, fikk et dårligere fysisk selvbilde over tid. For guttene hadde det ikke noe å si. Man fant i studien også at det å poste bilder og tekst på sin egen sosiale medier-side ikke har betydning for selvbildet.

Forskningsfunnene er nærmere beskrevet i Aftenposten Viten

Artikkel publisert om forskningsfunnene: The impact of social media use on appearance self-esteem from childhood to adolescence – A 3-wave community study 

25. august 2020