Tidlig trygg i Trondheim

Tidlig trygg i Trondheim

Om tidlig trygg - tekst til forsida

Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Målet med studien er å kunne svare på spørsmål som:

  • Hva er det som gjør at noen får psykiske problemer?
  • Hvordan kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, som student og i jobb, mens andre faller utenfor?
  • Hvordan påvirker bruk av sosiale medier livet til barn, ungdom og unge voksne og har det noe å si hvor mye de gamer?
  • Hvordan går det med de som opplever mobbing, de som er ensomme eller har psykiske problemer?
  • Hvilken rolle spiller venner og foreldre for utvikling og psykiske helse?
  • Hva kan forklare at noen er fysisk aktive og har gode søvnvaner, mens andre er inaktive og sover for lite og dårlig?  

Jo mer kunnskap vi har, jo bedre kan vi forstå barn og unge og hjelpe dem som trenger det.  

Tidlig trygg i Trondheim har samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 21 år. Nå er deltakerne 22-23 år og vi er i gang med den tiende undersøkelsen. Siden deltakerne nå er unge voksne, har vi omdøpt prosjektet til Tidlig trygg i Trondheim – Voksenundersøkelsen. 

Bilde - tidlig trygg

Syv barn i stigende alder som sitter på en tømmerstokk. Foto.

Prosjektet i media

Prosjektet i media

Disse barna trøstespiser oftere når de blir eldre

Foto: Colourbox

Barn med store humørsvingninger er mer utsatt for trøstespising i tenårene

– Barn som ofte opplever sterke og skiftende følelser, kan ha større risiko for å utvikle emosjonell overspising senere i livet, sier Francesca Parisi, stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU og medlem i forskningsprosjektet TtiT. Hun har nettopp publisert en ny artikkel om dette temaet.

– Emosjonell overspising, det vi i dagligtalen kaller «trøstespising», kan i utgangspunktet være en helt normal del av spisemønsteret til barn og unge, men høye nivåer er knyttet til økt risiko for overvekt og mer alvorlige spiseproblemer senere i livet, sier Parisi videre. 

Forskningsfunnene gir delvis støtte til teorier om emosjonell overspising som sier at graden av svingninger i følelsene og følelsesregulering er sentrale årsaker.

Les mer om dette: Gemini.no

Forskingsartikkel: Eating your emotions: Within-person relations of emotional overeating with lability/negativity and emotion regulation from childhood to young adulthood

08. oktober 2026

Dropper ungdommen i huset leksene og glemmer gymbagen? TtiT har kartlagt hva som kan være grunnen

Foto: Shutterstock

Dropper ungdommen i huset leksene og glemmer gymbagen? TtiT har kartlagt hva som kan være grunnen:

Ungdommer blir ikke alltid gradvis modnere dess eldre de blir. Noen blir til og med midlertidig mindre modne, og kjønnene modnes ulikt.

– Vi tror gjerne at en ungdom blir modnere med økende alder, men utviklingen i ungdomsårene kan også gå litt i rykk og napp, og kan kanskje til en viss grad midlertidig gå tilbake, sier professor Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi ved NTNU.

– Vi ser at både gutter og jenter i gjenomsnitt blir mindre planmessige og omgjengelige fra rundt 12-årsalderen, sier Steinsbekk videre.

Studien viser at personlighetsutviklingen i tenårene ofte er mer kompleks enn mange forskere tidligere har antatt, og at ulike aspekter ved personligheten utvikler seg på forskjellige måter.

Les mer om dette: Gemini

Forskingsartikkel: Personality From Age 10 to 16 years. A Four-Wave Cohort Study of Development and Sex Differences in the Big Five and Its Facets

01. oktober 2026

Å være i konflikt med far kan påvirke om unge får hjelp

Foto: Shutterstock, NTB

Unge får psykisk helsehjelp sjeldnere om de har et konfliktfylt forhold til sin far.

– Jo mer konflikt ungdommer opplever med faren sin, desto mindre sannsynlig er det at de senere bruker spesialiserte psykiske helsetjenester, sier stipendiat Mina Moeineslam ved Institutt for psykologi ved NTNU. 

Hun er førsteforfatter bak en ny artikkel i European Child & Adolescent Psychiatry. Forskerne bak artikkelen mener funnet bør føre til mer oppmerksomhet rundt fedres rolle når ungdom trenger hjelp.

– Når ungdom sliter psykisk, er det ofte foreldre eller venner de først søker støtte hos. Et godt forhold til mennesker rundt seg kan derfor være viktig for om ungdommen også får hjelp fra helsevesenet, sier Moeineslam.

Les mer: Gemini  

Forskningsartikkel: Does the quality of the relationship to parents and peers predict mental health service use during adolescence? A prospective community study. 

17. september 2026