MARU har som mål å styrke strategier og politikk for å utnytte vitenskapelig kunnskap mer effektivt i arbeidet med sentrale samfunnsutfordringer, inkludert bærekraft og digitalisering. Samtidig søker vi å gi en bedre forståelse av de underliggende prosessene ved å gå utover den tradisjonelle lineære modellen for forskningsanvendelse, som ofte undervurderer mangfoldet av måter forskning tas i bruk av ulike aktører. Særlig er høyere utdannings rolle undervurdert.

For å møte dette vil vi tilby en mer nyansert forståelse av forskningsbruk, som kan informere utformingen av mer responsive nasjonal politikk for vitenskap, høyere utdanning og innovasjon. Vi arbeider i tett samarbeid med partnere fra industri, offentlig sektor og akademia, som enten anvender forskningsresultater eller fremmer deres anvendelse i innovasjon, problemløsning og politikkutforming.

Et hovedmål for prosjektet er å lage en oversikt over praksiser for forskningsbruk basert på en ny forståelse av slike praksiser i problemløsning på tvers av sektorer. Dette målet svarer direkte på behovet for bedre innsikt i samspillet mellom forskning, samfunn og næringsliv, og fokuset vil også omfatte rettferdige og inkluderende bærekraftsomstillinger, med hensyn til regionale og digitaliseringsrelaterte utfordringer. På denne måten vil vi generere ny vitenskapelig kunnskap om hvordan forskning brukes i tverrfaglig problemløsning på tvers av sektorer.

Et annet mål er å analysere politikkutformingen som ligger til grunn for dagens praksiser, og hvordan den kan forbedres. Hvordan former og tilrettelegger partnerorganisasjonene for bruk av forskning, og hvilke strategier benytter forskere for å bringe kunnskapen sin i bruk?

Hvordan kan disse innsiktene forbedre norsk vitenskaps-, høyere utdannings- og innovasjonspolitikk og forskningsinstitusjonenes arbeid?

Prosjektleder: Vivian Anette Lagesen

Prosjektets nettside: MARU - NTNU

KARMA har som mål å utvikle, digitalisere og lansere eit verktøy for kvalitativ kartlegging av mangfald og ulikheit på institutt- og forskargruppenivå. Dette er ei viktig nyvinning som vil sikre nødvendig grunnlag for- og støtte til arbeidet med likestilling og tilrettelegging for mangfald ved NTNU og andre norske universitet og forskingsinstitusjonar.

Utviklinga av verktøyet vil bygge på undersøking og analyse av erfaringar frå allereie gjennomførde prosjekt ved NTNU og Universitetet i Bergen- der sentrale erfaringar er at det er utfordrande å ta omsyn til alle i likestillingsarbeid, og at det er behov for lokalt forankra kunnskap for at tiltak skal ha gjennomslagskraft. Medan utfordringa med å etablere forståing for kjønnsulikheit har hatt ei klar forankring i tankar om likerepresentasjon, tvingar arbeidet med mangfald fram eit behov for å forstå fleire dimensjonar ved ulikheit. Problemstillinga som prosjektet søker svar på er: Korleis kan ein best synleggjere og skape forståing for ulikheit i et fagmiljø på måtar som gir grunnlag for å velje tiltak i handlingsplanar for likestilling og mangfald?

Prosjektet er finansiert av Norsk Forskningsråd og løper fra 2024-2026.

Prosjektleder: Siri Øyslebø Sørensen

Prosjektets nettside: KARMA - NTNU

The theme of “work-life balance” is a classic one in Scandinavian feminism, and it has recently gained new vigor in the face of the digitalization of work accelerated by the pandemics. Particularly the themes of remote work and travel practices across genders have been the object of recent scholarly research, that has however focused on the exceptional lockdown situation. This project is instead investigating continuity and change in working practices (and constructions of “normal” working practices) within the academic profession today compared to before the pandemics, as well as expectations, hopes and fears for the long-term future. Key topics I explore through qualitative interviews in one Norwegian higher education institution include: the relation between remote work and travel practices on the one hand, and job satisfaction, health and within-family relationships on the other; as well as academics´ sense of agency (with respect to their own working practices) and boundary management practices.

Project leader: Sofia Moratti

Duration: 2023-2024

Funding: NTNU Fremtidens Campus

The GEN-PHD website

Prosjektet skal undersøkje bruken av kunstig intelligens (KI) i arbeidsmarknaden, og korleis skeivheiter i tilsetjings- og promoteringsprosessar basert på personlege eigenskapar potensielt kan reproduserast med KI-baserte system.

I ein tilsetjingssamanheng kan dette for eksempel innebere å analysere tekst laga av ein tilsett eller rekrutteringskandidat for å hjelpe leiinga med å bestemme seg for å invitere ein kandidat til eit intervju, til opplæring og medarbeidarengasjement, eller for å overvake for brot som kan føre til disiplinærsaker. Det er derfor nødvendig å identifisere og redusere skeivheiter som oppstår i applikasjonar som blir brukt i ein Human Resources Management (HRM) kontekst.

Prosjektet vil (1) undersøkje dette frå eit teknisk perspektiv ved å identifisere korleis noverande KI-system er partiske og foreslå løysingar for å gjere dei mindre partiske, og (2) frå eit samfunnsvitskapleg perspektiv med omfattande etnografisk feltarbeid frå erfaringar til tilsette, HR-leiarar og teknologiutviklarar. Prosjektet vil då (3) gi betydelig opplæring for HR-leiarar og teknologiutviklarar når det gjeld ansvarleg utvikling og implementering av KI.

Finansiering: Horizon Europe (RIA)

Kontaktperson: Roger A. Søraa 

HomePage - BIAS

Prosjektet EpiJustInf utforskar styring og leiing av risiko i informasjonssamfunnet med omsyn til epistemisk rettferd eller kunnskapsrettferd.

Kunnskapsrettferd tematiserer ideen om at ikkje alle slags kunnskap blir vurdert på same, rettferdige måte. Ekspertkunnskap, som kjem frå universitet, forskingsorganisasjonar og andre anerkjende kjelder, er spesielt overlegen når det gjeld innverknad i debatten og styrings- og leiingsprosessar. Sjølv om ekspertkunnskap er verdifull, betyr dette at andre slags kunnskap ikkje blir inkludert i slike prosessar. Prosjektet vil gi innsikt som hjelper til å forbetre innovasjon og styring i kunnskapssamfunnet, ved å inkludere eit breiare spekter av kunnskapsartar enn det som er tilfelle i dag.

Prosjektleiar: Govert Valkenburg (NTNU)

Samarbeidspartnarar: Govert Valkenburg (NTNU); Sofia Moratti (NTNU); Maja Urbanczyk (NTNU)

Finansiering: Forskningsrådet

Varigheit: 2020-2024 (Forlenget)

The AUTOWORK project is an interdisciplinary and international research project between NTNU Social Research, four departments at NTNU Norwegian University of Science and Technology led by the Department of Social Anthropology and Monash University in Melbourne, Australia.

Contact: Roger A. Søraa 

Funding: Research Council Norway

Duration: 2019-2024

External site for AUTOWORK

Prosjektet undersøker kjønnsubalanse i akademia gjennom eit omgrep om epistemiske livsrom som skildrar vilkåra for akademisk arbeid. Vi undersøker samanhengar og dynamikk mellom ulike akademiske arenaer som bidreg til å skape og oppretthalde kjønnsubalanse i toppstillingar.

Prosjektleiar: Vivian A. Lagesen

Varighet: 2019-2023

Les meir om GENDIM

DRIVERS (Digitalization of the road sector and its consequences: the role of driving) investigates the current and future role of drivers in a digitalized transport sector to meet the goals of Transport 2025 of generating knowledge and solutions for the development of an integrated, future-oriented transport system that meets the needs of trade, industry and society at large for effective, sustainable transport.

Contact: Tomas Moe Skjølsvold

Funding: The Research Council of Norway - Transport 2025

Duration: 2019-2023

External site for DRIVERS

Er robotar klare for samfunnet, og er samfunnet klart for robotar?

Målet med dette prosjektet er å fremje tverrfagleg internasjonalt og tverrsektorielt samarbeid for å auke kunnskapen om robotteknologi. Prosjektet fokuserer på korleis sosiale robotar kan inkluderast i folks liv, og har som formål å skape og vidareutvikle sosiotekniske menneske-robot-relasjonar som er kritiske for ei vellukka menneske-maskin-interaksjon.

LIFEBOTS består av eit kunnskapsnettverk for sosial robotikkforsking og -utvikling gjennom personalutveksling, ved å: (1) styrkje kompetansen til relevante aktørar med kunnskap frå ulike fagområde; (2) byggje eit trippel-sektorielt nettverk som involverer akademia, industri og brukarar av teknologi; og (3) opprette eit varig nettverk forplikta til jamleg å fremje personalutveksling og koordinering av avansert formidling med tverrfaglege og tverrsektorielle aktivitetar for å tiltrekkje seg nytt personale til sine organisasjonar, dele kunnskap og gi synlegheit til medlemmar utanfor nettverket. KULT deltek ved å sende forskarar til samarbeidspartnarar, hovudsakleg STS-miljø ved KAIST i Sør-Korea.

Prosjektleiar: Artur Serrano (NTNU)

Kontaktperson: Roger A. Søraa (NTNU)

Finansiering: EU H2020 Marie Skłodowska-curie Research And Innovation Staff Exchange (2019-2025)

Varigheit: 2019-2025

LIFEBOTS-Exchange-Extended (LEE)-prosjektet samlar norske bedrifter og offentlege organisasjonar med akademiske ekspertar for å sjå for seg framtida til robotikk i helsesektoren og utvide innverknaden og rekkevidda til LIFEBOT Exchange.

Prosjektleiar: Artur Serrano (NTNU)

Kontaktpersonar: Roger A. Søraa (NTNU); Mark Kharas (NTNU); Yu Cheng (NTNU)

Finansiering: Norges Forskningsrådet 

Varigheit: 2019-2023

Nettside for LIFEBOTS-Exchange-Extended

The ProGender digital hub promoted tri-lateral online activities with a focus on gender perspectives on the COVID-19 crisis and its aftermath. The activities included guest lectures by prominent international experts, seminars, workshops and inter-sectorial policy discussion panels.

The project partners were:

• The Centre for Gender Studies at Panteion University, Athens, Greece
• The RIKK- Institute for Gender, Equality and Difference at the University of Iceland, Reykjavík, Iceland
• The Center for Gender Research and the Gender, Science & Technology Research Group at NTNU, Trondheim, Norway

The thematic focus of ProGender was five-fold:

• Gender, care & labour
• Gender-based violence
• Women & gender in science
• Gender & communities, with a focus on migration
• Women in governance

Project coodinators: Sofia Moratti and Siri Øyslebø Sørensen

Project duration: 2021-2023

Financing source: EEA Liechtenstein-Iceland-Norway grants.

Inklusjon av kvinner til IKT-fag og ingeniørutdanningar (2000-2004)

Korleis regulerer foreldre barns spelarpraksis når dei sjølv er spelarar? 

Denne studien skal undersøkje foreldre som sjølv er spelarar, for å få innsikt i korleis foreldre med høg spelkompetanse tilnærmar seg, forhandlar og styrer barnas spelvanar. Studier av spelarar viser at konfliktar mellom foreldre og barn også er prega av å vere ein konflikt mellom spelarar og ikkje-spelarar, der foreldras manglande erfaring med dataspel i seg sjølv skaper problem. Kva skjer når foreldra sjølv er ekspertar på spel?

Basert på kvalitative intervju med norske gamerforeldre nyttar vi mellom anna domestiseringsteori for å analysere forhandlingar rundt spel. Spørsmål vi undersøker er: Kva kunnskapsgrunnlag og kva kjelder baserer dei reguleringa si på? Kva forstår dei som risikofylt åtferd knytt til spel? Kva strategiar brukar dei for å regulere spelaråtferd hos sine barn og hos seg sjølv?

Finansiering: Spillforsk. Blei fullført i 2020.

Kontaktperson: Priscilla Ringrose

Robotics4EU aims to ensure a more widespread adoption of (AI-based) robots in healthcare, inspection and maintenance of infrastructure, agri-food, and agile production.

Funding: EU H2020 Coordination and Support Action (2021-2023)

Contact person: Roger A. Søraa 

Funding: Horizon 2020 (Research and Innovation programme)

Duration: 2020-2023

External site for Robotics4EU

Social Sciences and Humanities for Advancing Policy in European Energy

SHAPE ENERGY is the €2m European platform for energy-related social sciences and humanities (energy-SSH). Social sciences and humanities research has played less of a role to date in shaping European energy policy than Science, Technology, Engineering and Mathematics (STEM) disciplines. SHAPE ENERGY aims to develop Europe’s expertise in using and applying energy-SSH. Our innovative Platform bring together those who ‘demand’ energy research – including businesses, policymakers, and NGOs, who can use it to develop practical initiatives – with those who ‘supply’ that research.

Nettside for SHAPE ENERGY

Prosjektet ser på robotisering av landbruket.

Mål om auka berekraftig produksjon av mat gir moglegheiter for ny smart teknologi tilpassa små og store bruk. Endra marknadsforhold, sosioøkonomiske faktorar og etablerte praksisar påverkar korleis nye teknologiar blir tekne i bruk i landbruket. Kunnskap om korleis bonden, som den sentrale aktøren i landbruket, best kan dra nytte av nye teknologiske utviklingar er ei sentral problemstilling.

Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og implementere ny berekraftig teknologi i norsk landbruk på ein berekraftig måte. Dette kan for eksempel vere robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsjordbruk og så vidare. Vi skal kartleggje pågåande teknologiutviklingsprosjekt, vurdere teknologiane sin modenheit, undersøkje korleis teknologiane påverkar sosiale og strukturelle forhold i landbruket, og studere marknadsutvikling og marknadsmoglegheiter for nye teknologiar.

SmaT inneheld også eit innovasjonsarbeid for aktivt å utvikle og fremje konkrete teknologiutviklingsprosjekt og bedriftsetableringar. Prosjektet er eit samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural- og regionalforsking, Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskule og Landbruk21 Trøndelag. KULT bidreg inn i arbeidspakke om teknologidomestisering.

Finansiering: Norges forskingsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2019-2023)

Kontaktperson: Terje Finstad

Internasjonalt mangfald ved NTNU. Målet med INTMANG-prosjektet er å gi ei auka forståing for korleis internasjonale forskarar erfarer sin arbeidshverdag ved NTNU, og korleis mottaksapparatet, i form av leiing og administrasjon sentralt og lokalt på institutta, møter internasjonale forskarar. Rapporten gir også ei oversikt over eksisterande forsking om internasjonalt mangfald ved norske universitet.

Prosjektperiode: juni 2019-februar 2020

Prosjektet er finansiert av Utval for likestilling og mangfald NTNU

Nettside for INTMANG

Prosjektleiar: Siri Øyslebø Sørensen

Prosjektet har som mål å utvikle nyskapande og engasjerande læringsmoglegheiter for norske elevar ved vidaregåande skule og unge migrantar for å forbetre faglege resultat og fremje integrering. Arbeidspakken DigiTac, som er basert på KULT, undersøker kva rolle digital teknologi kan ha for å skape meiningsfulle møteplassar mellom norske elevar og unge migrantar, samt korleis digital teknologi kan brukast for å styrkje læring og integrasjon i klasseromsaktivitetar. DigiTac skal utvikle kurs i multimodal historieforteljing som ein del av undervisningsopplegget Vi er alle vandrarar og analysere bruk av digital teknologi i gjennomføring av undervisninga.

Prosjektets tverrfaglege team er frå NTNUs institutt for Språk og litteratur, Lærarutdanning, Tverrfaglege kulturstudiar og Pedagogikk og livslang læring, og samarbeider med forskarar frå Universitetet i Cambridge og Anglia Ruskin University. I tillegg samarbeider LIM med lokale lærarar og elevar om utvikling, pilotering og gjennomføring.

Nettside for LIM

Finansiering: Norges Forskningsråd FINNUT. Ended 2020.

Kontaktperson: Kristine Ask

Kjønnsbalanse nedenfrå – mot eit kjønnsbalansert NTNU 2025

NFR, Balanseprogrammet, 2015-pågåande prosjekt

Forskningsprosjektet «Kjønnsbalanse nedenfrå» tar utgangspunkt i betydninga og verknaden av inkluderingspraksisar på instituttnivå for å skape kjønnsbalanse i professorstillingar ved NTNU. Målet er å stimulere til at institutt ved NTNU iverkset lokale tiltak for å betre kjønnsbalansen, gjennom å arbeide med problemforståing/lokal teori knytt til kjønnsbalanse, idear til tiltak og bearbeiding av erfaring med iverksetjing av tiltak. Dette skal resultere i ei kulturendring som skal betre kvaliteten på forskings- og undervisningsmiljøet og gjere dette meir inkluderande gjennom å endre utøvinga av fagleg leiing.

Prosjektet har følgjande delmål:

1. Kartleggje no-situasjonen på alle institutt
2. Involvere eit utval av institutt i ein serie av workshoper som skal bearbeide lokal problemforståing omkring kjønnsubalanse og utvikle lokale tiltak for å betre situasjonen
3. Leggje til rette for spreiing av kunnskap om resultata innanfor NTNU og andre akademiske institusjonar
4. Synleggjere samanhengen mellom kvalitet i fagleg leiing, robuste, inkluderande fagmiljø, fagleg kvalitet og kjønnsbalanse

Nettside for Kjønnsbalanse nedenfrå