Karriere for HF-studenter

Tidligere studenter i ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner

Journalist

Navn: Karoline Årrestad

Utdanning:

Arbeidssted: NRK P1 i Trondheim

"Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker"

Journalist

Navn: Karoline Årrestad

Utdanning:

Arbeidssted: NRK P1 i Trondheim

"Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker"

Karoline Paulsen Årrestad. Portrettbilde

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg jobber som journalist i NRK P1 på Tyholdt i Trondheim. Etter at jeg var ferdig med bachelorgraden i journalistikk i 2008, fikk jeg sommerjobb i VG Nett og Aktuelt på TV Norge. Det åpnet dørene for meg i NRK Trøndelag da jeg banket på der en høstdag i 2009. De trengte folk med nettkompetanse, så jeg var heldig med timingen. Samtidig studerte jeg spansk ved NTNU, så jeg løp mellom forelesningssalen og Tyholt. Deretter har jeg hatt mange ulike jobber på huset; i P3nyheter, Norgesglasset, Brønsj, Her og nå, og nå vaktsjef for sosiale medier i NRK P1.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Språk er jo en veldig viktig del av jobben som journalist. Språket er verktøyet vårt, og det er slik vi kommuniserer med publikum.

Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker. Det ene gjaldt en narkotikasak i Bolivia, der nordmenn ble tatt med masse narkotika i bagasjen. Den andre gangen gjaldt det å få tak i en spansk kaptein på et skip som befant seg i nærheten av Air France- flyet som styrtet på vei fra Brasil til Paris i 2009. Da var det gull verdt at noen i redaksjonen kunne snakke spansk og kommunisere direkte med kildene, i stedet for å vente på informasjon fra de store nyhetsbyråene. Jeg var også på en studietur til Den dominikanske republikk med spanskstudiet i 2010, og der hadde jeg mulighet til å sende hjem stoff om Haiti- jordskjelvet med kilder som hadde opplevd naturkatastrofen på kroppen.

Ellers har året med spanskstudier gitt meg en utvidet språkforståelse som er veldig verdifull i jobben min. Jeg lærte mer om hvordan språk er bygd opp og hvordan man kan bruke det for å få frem budskapet sitt best mulig.

Vi lærte også en del om spansk og latinamerikansk historie og kultur, og det er noe jeg har fått mye bruk for, både i jobben min og privat.

Jeg har et ønske om å bli utenrikskorrespondent for NRK en gang i fremtiden, og da har jeg et klart fortrinn ved at jeg kan spansk. Det vil gi meg muligheter til å komme mye tettere på kilder, både i Europa og Amerika.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg anbefaler alle som studerer spansk å reise til et spansktalende land, enten på ferie eller for en lengre periode. Det er utrolig hvor mye man kan lære seg i løpet av bare noen uker! Likevel er det veldig viktig å ha grammatikk og språkforståelse i bunn, så jeg er veldig glad for at jeg valgte å studere språket i tillegg.

Jeg anbefaler spanskstudier ved NTNU på det varmeste. Det er hardt arbeid, men dyktige forelesere og språk er svært verdifullt, uansett hvilken yrkesvei man velger senere.

Rådgiver i Vegdirektoratet

Navn: Cecilie HelénBratt

Utdanning:

Arbeidssted: Vegdirektoratet i Trondheim

"Det beste med jobben min er å få være med på å gjøre en forskjell, og at vi kan se resultatene av det arbeidet vi gjør"

Rådgiver i Vegdirektoratet

Navn: Cecilie HelénBratt

Utdanning:

Arbeidssted: Vegdirektoratet i Trondheim

"Det beste med jobben min er å få være med på å gjøre en forskjell, og at vi kan se resultatene av det arbeidet vi gjør"

Cecilie Helén BrattHva jobber du med? 

Jeg er ansatt i IKT-avdelingen i Vegdirektoratet i Trondheim. Her er jeg en del av et kontor som jobber med intelligente transportsystemer (ITS), trafikksikkerhet og miljø. Min rolle er knyttet til et team som arbeider med datautlevering fra Statens vegvesen. Teamet er pådrivere for at etaten vår skal bli best på å dele data og informasjon med omverdenen, slik at informasjonen kan bli brukt til verdiskapning og et tryggere og mer gjennomsiktig samfunn. 

Hva er det beste ved jobben din? 

Det beste med jobben min er å få være med på å gjøre en forskjell, og at vi kan se resultatene av det arbeidet vi gjør. Jeg får samarbeide med masse flinke folk både fra min egen og fra andre virksomheter, delta på spennende konferanser og lede utfordrende prosjekt. 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene? 

Da jeg hadde levert masteren min i 2011, søkte jeg stort sett etter faste heltidsstillinger. Jeg havnet i Brønnøysund der jeg jobbet som forenklingsrådgiver i Brønnøysundregistrene i tre år, før jeg flyttet tilbake til Trondheim både for nye utfordringer og for å bo sammen med kjæresten min. Da jeg hadde bestemt meg for å flytte på meg, lå valget enten på Forskningsrådet i Oslo eller Statens vegvesen i Trondheim. Det var altså godt med valgmuligheter etter en lang periode i fast, utfordrende arbeid, og jeg er veldig fornøyd med karriereveien jeg har tatt. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din? 

Selv om jeg ikke direkte bruker fransk- eller integrasjonshistoriekunnskapen min til daglig, er det en stor styrke å ha med seg et helhetlig, kunnskapsbasert og nyansert samfunnsperspektiv inn i arbeidslivet. I tillegg er det viktig å kunne jobbe selvstendig med mye og ny informasjon, kunne formidle denne til andre på en god måte, og kunne tenke kritisk og kreativt rundt alle problemstillinger. 

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene? 

Under studiet hadde jeg både deltidsjobb som læringsassistent og på bensinstasjon, og jeg jobbet med rekruttering i verdens største studentdrevne organisasjon, AIESEC. Under mine intervju med arbeidsgivere, særlig rett etter studiene, har jeg inntrykk av at mine potensielle ledere var svært interessert i alt jeg hadde gjort ved siden av studiene. Jobb på bensinstasjon har vært med på å gjøre meg sterkere rustet til å håndtere ulike typer mennesker, jobb som lærer har vært med på å utvikle mine ledelsesegenskaper, og jobb i AIESEC har bidratt til å styrke mine samarbeidsevner. Viktigst av alt har alle verv ved siden av vist mine arbeidsgivere at jeg er interessert i verden og menneskene rundt meg.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag: 

Studér det du synes er gøy (ikke det andre synes er gøy), skriv masteroppgave om det som interesserer deg mest (ikke det som høres mest fornuftig ut) og ta vervene og jobbene utenfor studiet som du har lyst til å ta. Alt gir erfaringer, og alt kan brukes videre.

Oversetter

Navn: Solveig Skartsæterhagen

Utdanning:

Arbeidssted: Egen bedrift

"Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet."

Oversetter

Navn: Solveig Skartsæterhagen

Utdanning:

Arbeidssted: Egen bedrift

"Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet."

 

Solveig Skarsæterhagen. PortrettfotoHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I løpet av masterstudiet våkna interessen for oversetting. Samtidig som jeg avslutta arbeidet med masteroppgaven høsten 2006, søkte jeg på jobber i oversettingsbransjen og fikk raskt jobb i et oversetterbyrå. Tyskoversettere er en ganske sjelden rase, så firmaet var veldig fornøyd med å få en tyskoversetter til. Siden jeg ikke hadde erfaring fra oversettingsarbeid, starta jeg i en slags trainee-stillling, slik at jeg kunne lære å bruke ulike CAT-verktøy (Computer Assisted Translation), oversettelsesminner, termbaser og andre arbeidsmetoder og verktøy som oversettere bruker. Jeg gikk ganske raskt over i en stilling som fast oversetter. Hverdagen som oversetter er både variert og til dels uforutsigbar. Det er stadig nye prosjekter med ulike temaer, og som oversetter er det en stor fordel å kunne litt om alt. Man kommer borti enormt mye forskjellig, alt fra steinknusere til biler, forretningsstrategier og leker. Og det er stadig nye temaer og nye verktøy/dataprogrammer og metoder å sette seg inn i, så man får hele tiden testa evnen til å sette seg raskt inn i nytt stoff. Etter cirka fire år som alt-mulig-oversetter, skifta jeg jobb til et annet oversetterbyrå som spesialiserer seg på blant annet IT-oversetting. Der jobba jeg mer spesialisert med én stor programvarekunde, og jeg hadde både oversetter- og prosjektlederoppgaver. Med seks års erfaring fra oversetterbransjen valgte jeg å starte opp som selvstendig næringsdrivende oversetter høsten 2013. Jeg er fortsatt litt i startgropa med å etablere virksomheten, og holder på å bygge opp en kundebase. Jeg har fått en del jobber gjennom kontakter i oversettingsbransjen, og jobber med å utvide til kunder i utlandet også. Fordelen i denne bransjen er at veldig mye foregår via e-post og Internett, så sted er ingen begrensning. Man trenger bare en PC, programvare og Internett – så kan man jobbe nesten hvor som helst. Det gir også en enorm frihet å være sin egen sjef og kunne legge opp arbeidsdagen som man vil, og det er fint å kombinere med barn og familieliv.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker språkkunnskapene hver dag i jobben min. Både grammatikk, – kanskje særlig setningsanalyse og kasuslære, samt ordforråd, forståelse og semantikk er fint å ha i bagasjen når man skal oversette. Jeg jobber hovedsakelig med oversetting fra tysk til norsk, men oversetter også fra engelsk, dansk og svensk. Tyskstudiene har ikke bare gitt meg ferdigheter i tysk språk, men de har også gjort meg mer oppmerksom på mitt eget morsmål og på språk generelt, og jeg har blitt mer bevisst på å uttrykke meg presist og riktig på norsk også. Jeg har også god nytte av de mer generelle ferdighetene man lærer i studietida, som å lete etter informasjon (og vite hvor man skal lete), vurdere kilder, skumlese materiale, plukke ut det som er relevant og evnen til logisk tenkning.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Gjør det! Hvis du er interessert i språk, er det et spennende studium. Miljøet er også hyggelig og oversiktlig – man drukner ikke i mengden, men får mye og kyndig oppfølging fra forelesere og veiledere. Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet. Personer med tyskkompetanse er nesten mangelvare, så det trengs flere med master i tysk! Jeg tror også språk i kombinasjon med for eksempel økonomi eller samfunnsfag kan være smart, da har man både språkkompetanse og annen faglig kompetanse, og stiller enda sterkere. En masteroppgave i tysk trenger jo heller ikke å handle om tysk grammatikk eller litteratur, den kan like gjerne dreie seg om politikk, kultur eller historie – slik at man kombinerer språk med andre fag.

Snakk tysk så mye du kan, utnytt alle sjanser du har til å bruke språket. Ikke vær redd for å si noe feil, min erfaring er at det ikke gjør noe. Engelsk er overalt rundt oss, men tysk kommer vi ikke like ofte borti til daglig. Skaff deg kontakt med tyskere, enten via universitetet eller på egenhånd. Da jeg studerte ved NTNU, ble det arrangert Tandem-treff, og jeg hadde stort utbytte av å snakke tysk med tandempartneren samtidig som jeg skulle lære bort norsk. Det ga nye perspektiver både på tysk kultur og på eget språk og egen kultur. Jeg hadde tandempartnere under utenlandsoppholdet i Berlin også, og det var veldig hyggelig og lærerikt.

Reis til Tyskland (eller andre tyskspråklige land), bli kjent med tyskere, det gir kjennskap til kulturen på en helt annen måte enn man får på universitetet. Ta deler av studiet i utlandet (så mye du kan), reis på språkkurs, for eksempel sommerkurs i regi av DAAD.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave innenfor tysk språk/grammatikk om en setningskonstruksjon som kalles "absolutt akkusativ". Det er et ganske snevert tema, og jeg fikk et skikkelig dypdykk i tyske setningskonstruksjoner – samtidig som jeg lærte mer generelle ferdigheter som å finne relevant informasjon, analysere tekst, systematisere materiale, trekke slutninger og formulere selve avhandlingen på tysk. Det er nok særlig arbeidsmetodene og det å jobbe selvstendig med et prosjekt over lang tid som har vært nyttige erfaringer fra masteroppgaven.

Tekstforfatter

Navn: Kaja Falck-Ytter

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Visma

"Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv."

Tekstforfatter

Navn: Kaja Falck-Ytter

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Visma

"Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv."

 

Kaja Falck-Ytter

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien din?

Jeg jobber i dag som tekstforfatter i Visma. Det vil si at jeg har ansvar for at det vi produserer av innhold, er forståelig og godt og at budskapet når ut til kundene våre på best mulig måte. Tidligere jobbet jeg i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som også var en av informantene mine da jeg skrev masteroppgave. Da jeg leverte oppgaven, lyste de tilfeldigvis ut en stilling i avdelingen som har ansvaret for arbeidet med prosjektet Klart språk i staten.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I jobben som tekstforfatter, er nettopp det å ha språkfaglige ferdigheter helt grunnleggende. Du må vite hva som skiller en dårlig tekst fra en god tekst, og hva konkret som skal til for å forbedre kommunikasjonen. Du må være genuint opptatt av språk og formidling, og får virkelig bruk for språknerden i deg. Gjennom studiene - og særlig masteroppgaven min - fikk jeg den nødvendige kompetansen og verktøyene for å jobbe med tekst og formidling. 

Jobben i departementet var også veldig tekstbasert. Vi lager utredninger, analyser og faglig underlag til politikerne. Vi skriver utkast til taler og kronikker. Vi utarbeider strategier og stortingsmeldinger. Mye av det vi produserer, skal formidles og forstås av noen som ikke har samme faglige bakgrunn som oss, og det stiller krav til oss om å formulere oss på en faglig, god og forståelig måte. Gjennom studiene ble jeg bevisst hvordan man kan bruke språket som verktøy for forståelse og god formidling, og det har jeg stor nytte av i jobben min i dag. Den generelle analytiske evnen man får gjennom arbeid med masteroppgave er i tillegg stor verdi i jobben min, der mye handler nettopp om å ha en analytisk og fagig tilnærming til ulike politikkområder.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg vil anbefale alle som er interessert i språk, tekst og formidling å starte på Nordisk eller Allmenn litteraturvitenskap. Det er mange ulike fagområder du kan fordype deg i, og uansett hvilken vei du velger, vil det gi deg et solid og godt fundament som du vil ha nytte av uansett hvilket yrke du velger. Et råd fra meg er å ikke tenke altfor strategisk når du skal velge studier og fag, men kjenn mer etter hva som faktisk interesserer deg og hva som gir deg gnist. Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv.

Hva skrev du master-/hovedoppgave om?

Kaja valgte å skrive masteroppgaven sin om "Klarspråk". Målet med Klarspråk er å gjøre brev, skjema og tjenester fra staten klare og forståelige, slik at folk skjønner hva staten skriver til dem, og staten slipper å bruke tid og penger på å oppklare misforståelser. Dette skaffet henne blant annet en jobb i departement. 

Frilansskribent, forfattar og føredragshaldar

Navn: Kristin Fridtun

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Frilans

"Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis."

Frilansskribent, forfattar og føredragshaldar

Navn: Kristin Fridtun

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Frilans

"Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis."

Kristin FridtunHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I skrivande stund er eg fri fugl! Eller meir presist: frilansskribent, sakprosaforfattar, føredragshaldar, korrekturlesar og så bortetter. Då eg var ferdig med masteroppgåva våren 2011, gjekk eg inn i eit vikariat i Stadnamntenesta i Språkrådet. Same hausten skulle eg gje ut ei populærvitskapleg språkbok på Samlaget, så eg hoppa i det og vart frilansar på heiltid. Arbeidsveka mi kan sjå slik: Ein dag sit eg heime på Lillehammer og skriv på ein artikkel, neste dag held eg føredrag om Ivar Aasen på ein vidaregåande skule i Tønsberg, så er eg i Trondheim og held nynorskkurs for lærarstudentar, så les eg korrektur på ei diktsamling, så skriv eg vidare på artikkelen. Eg trivst godt, jamvel om det er eit usikkert og lite lønsamt arbeid.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er så godt som alfa og omega. Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis. Mykje av jobben min går ut på å forenkla og formidla det eg sjølv lærte på nordisk, som når eg kåserer om norsk språkhistorie eller skriv eit lite stykke om morosame runeinnskrifter. Likevel: Studiet har mest av alt gjeve meg naudsynte reiskapar og eit godt grunnlag å stå på, slik at eg på eiga hand kan fordjupa meg i språklege og litterære emne på forsvarleg vis. Det same gjeld allmenn litteraturvitskap og latin, som eg studerte attåt nordisk. Det er ein fryd å få arbeida vidare med desse faga. Sant å seia kjenner eg meg som student enno, berre at eg no får betalt for det eg skriv - og at eg slepp eksamen.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Dersom norsk var eit av favorittfaga dine på skulen, vil du ha stor glede av nordisk-studiet. Det er i alle fall røynsla mi. Og så vil eg ta opp att det rådet som eg sjølv fekk, då eg var fersk student: Engasjer deg, gjerne i noko som har med språk/litteratur å gjera, anten det no er fagutval, tidsskrift, skrivekurs, ein organisasjon. I fyrstninga var eg skeptisk til alt slikt, eg ville helst sitja for meg sjølv og lesa pensum ... Så vart eg dregen inn i det likevel, og aldri har eg angra. Til dømes hadde eg neppe vore skribent og forfattar om det ikkje var for Studentmållaget i Nidaros. Og til slutt: Nordistar er utruleg trivelege folk!

Hva skrev du masteroppgave om?

Eg vart tidleg dregen mot det norrøne språket, og deretter mot den norrøne litteraturen, så eg skjøna fort at det var norrøn filologi eg skulle fordjupa meg i. Med god hjelp frå rettleiaren min fann eg ut at eg skulle granska ei såkalla etter-klassisk islendingesoge, Króka-Refs saga. Det er ei fantastisk tekst, full av action og sprelske påfunn! Men desse "seine" islendingesogene har lenge vore lite påakta, og i oppgåva mi prøver eg grovt sagt å finna ut kvifor det er slik, mellom anna ved å studera resepsjonen av soga og sjangersystemet og kanon for den norrøne litteraturen. Sidan eg aldri har greidd å avgjera om eg er mest interessert i språk eller litteratur, var denne oppgåva midt i blinken: Eg fekk arbeida med litterære emne og samstundes auka kjennskapen min til det norrøne språket.

Forsker ved institutt for forsvarsstudier

Navn: Martin Lau Slåtten

Utdanning: Mastergrad i historie

Arbeidssted: Institutt for forsvarsstudier (IFS)

"Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt."

Forsker ved institutt for forsvarsstudier

Navn: Martin Lau Slåtten

Utdanning: Mastergrad i historie

Arbeidssted: Institutt for forsvarsstudier (IFS)

"Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt."

Martin Lau Slåtten. Portrettfoto.

Hva jobber du med?

Jeg forsker på Norges militære engasjement i FN- og Nato-operasjonene på Balkan i perioden 1992-2005. 

Sentrale spørsmål i forskningsprosjektet er: Hvorfor sendte Norge så mange soldater til disse operasjonene? Hvilke militære kapasiteter sendte Forsvaret til Balkan, og hvorfor endret bidragene seg til stadig mer robuste styrker utover i perioden? Og, ikke minst, hvordan var soldathverdagen på bakken? 

Med meg på prosjektet har jeg seniorforsker Håkon Lunde Saxi. Saxi har ph.d. i statsvitenskap og mastergrad i historie og regnes som en av de fremste ekspertene på norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For meg som er ny i forskeryrket har samarbeidet med Håkon vært utrolig lærerikt. 

Forskningsprosjektet er den første helhetlige og forskningsbaserte historien om dette kapittelet i norsk forsvars- og militærhistorie. Prosjektet kulminerer med bokutgivelse i 2019.

Hva er det beste ved jobben din?

Å jobbe i arkiv. Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter at jeg var ferdig med mastergraden min fikk jeg tilbud av IFS om å skrive en publikasjon basert på masteroppgaven min. Dette ga meg en mulighet til å gå enda mer i dybden av enkelte tematikker som jeg var nysgjerrig på. Denne studien kom ut i 2015.

Etter dette fikk jeg tilbud om å fortsette hos IFS, som vit.ass på Balkanprosjektet. Etter omtrent et halvt fikk jeg tilbud tilbud om å bli med som forsker på prosjektet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det å tenke kildekritisk er svært viktig for meg. Det gir en egen glede og følelse av mestring å lete opp kilder som kan bekrefte, avkrefte, modifisere og nyansere våre oppfatninger av historien.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

I nesten hele studietiden jobbet jeg i Studentsamskipnadens boligavdeling. Dette var et ungt, flott og sosialt miljø hvor jeg fikk mange venner.  Jeg var ikke involvert i noen fagrelaterte foreninger eller tillitsverv. Jeg var nok mer glad i å sitte på lesesalen. Dette var litt dumt, for da jeg startet på mastergraden i historie kjente jeg ingen andre som studerte historie. Det gikk imidlertid bra. Mastermiljøet var så lite og tett sammensveiset at det ikke var noen problem å få nye historikervenner.

Det som betydde mest var nok likevel at jeg var tilknyttet Institutt for forsvarsstudier som mastergradsstipendiat under mastergraden. Dette stipendet eksisterer den dag i dag og kan søkes av alle som skriver en historieoppgave om militær-, forsvars-, eller sikkerhetspolitiskhistorie

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Les mye og les bredt. Det er mye spennende litteratur som ikke står på pensumlisten!

Tekstforfatter i DigitasLBi

Navn: Mia Katrine Nilsen

Utdanning:

Arbeidssted: Tekstforfatter i DigitasLBi

"Jeg bruker ikke så mye direkte kunnskap fra studiene i arbeidshverdagen min, men hadde nok ikke fått denne jobben dersom jeg ikke hadde utdanning innen media"

Tekstforfatter i DigitasLBi

Navn: Mia Katrine Nilsen

Utdanning:

Arbeidssted: Tekstforfatter i DigitasLBi

"Jeg bruker ikke så mye direkte kunnskap fra studiene i arbeidshverdagen min, men hadde nok ikke fått denne jobben dersom jeg ikke hadde utdanning innen media"


Hva jobber du med?

Mia Katrine Nilsen

Jeg jobber som tekstforfatter i det internasjonale mediebyrået DigitasLBi som har sitt norske kontor i Trondheim. Vi jobber med søkemotoroptimalisering, som vil si synlighet på nett for ulike kunder.
Jeg skriver innhold til nettsider og drifter blogger på kundenes hjemmesider, samt korrekturleser andres tekster og jobber med oversettelse.

Hva er det beste ved jobben din?

At jeg får jobbe i et kreativt miljø, med mange ulike kunder fra en rekke ulike felt. Jeg liker å gjøre research og produsere tekst.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter studiene var jeg selvstendig næringsdrivende i ca et halvt år. Jeg jobber frilans som journalist, drev med en del markedsføringsarbeid innen teaterfeltet og jobbet med krisekommunikasjon. 
Jeg begynte å se på aktuelle jobber etterhvert, søkte på en utlysning og fikk den stillingen jeg har i dag.

Ta på deg verv og bygg nettverk. Gjør en god jobb med alt du gjør, da blir du lagt merke til, noe som kan føre til en jobb senere.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Hovedjobben min består i tekstproduksjon, noe jeg har god erfaring med fra studiet. Jeg må også i høy grad være selvgående i min jobb, og det var jeg vant med fra studier ved universitetet. Jeg bruker ikke så mye direkte kunnskap fra studiene i arbeidshverdagen min, men hadde nok ikke fått denne jobben dersom jeg ikke hadde utdanning innen media. Likevel tror jeg det er arbeidserfaringen min og personlig egenskaper som veide tyngst da jeg søkte jobb.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg jobbet deltid gjennom hele studietiden og har vær aktiv i frivilligheten på Samfundet hele tiden. Der har jeg hatt både styreverv og lederverv. Summen av dette tror jeg hadde stor betydning for å få jobb, da det viser høy arbeidskapasitet og engasjement.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Ta på deg verv og bygg nettverk. Gjør en god jobb med alt du gjør, da blir du lagt merke til, noe som kan føre til en jobb senere.

Rådgiver ved internasjonal seksjon på NTNU

Navn: Anja Linge Valberg

Utdanning: Mastergrad i fransk 

Arbeidssted: Internasjonal seksjon ved NTNU

"Mulighetene for spennende utenlandsopphold i Europa er mange, og finansieringsordningene i Erasmus+ programmet er svært gode - jeg vil derfor oppfordre alle språkstudenter til å benytte seg av denne muligheten for å bli bedre i både språk- og kulturkunnskap."

Rådgiver ved internasjonal seksjon på NTNU

Navn: Anja Linge Valberg

Utdanning: Mastergrad i fransk 

Arbeidssted: Internasjonal seksjon ved NTNU

"Mulighetene for spennende utenlandsopphold i Europa er mange, og finansieringsordningene i Erasmus+ programmet er svært gode - jeg vil derfor oppfordre alle språkstudenter til å benytte seg av denne muligheten for å bli bedre i både språk- og kulturkunnskap."

Portrettfoto: Anja Linge Valberg

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som EU-rådgiver ved Internasjonal seksjon ved NTNU. Der jobber jeg med programforvaltning av EUs utdanningsprogram Erasmus+. Stillingen min innebærer informasjonsarbeid og rådgivning ovenfor NTNUs fagmiljø som ønsker å søke prosjektmidler fra EU til utdanningssamarbeid. Eksempler på slikt samarbeid er utvikling av fellesgrader, strategiske partnerskap og andre prosjekter knyttet til innovasjon i utdanning. Jeg koordinerer også NTNUs prosjekter for Erasmus+ global mobilitet; dette er prosjekter hvor fagmiljø på NTNU gjennomfører mobilitet av studenter og ansatte med universiteter i land utenfor EU. I tillegg har jeg ansvar for NTNUs samarbeidsavtaler med britiske og franske universiteter, og veileder studenter som ønsker å reise på utveksling til Frankrike, Storbritannia og Irland.

Hva er det beste ved jobben din?

Å jobbe med internasjonalisering av utdanning innebærer varierte arbeidsoppgaver og mange internasjonale impulser, dette synes jeg er det beste med jobben min. Jeg liker å ha en jobb som stadig utfordrer meg.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Som nyutdannet gikk jeg ikke rett ut i relevant arbeid. Jeg jobbet i to midlertidige stillinger hvor jeg ikke fikk brukt min kompetanse før jeg ble ansatt ved Internasjonal seksjon. Der jobbet jeg i mottaket med førstelinjeveiledning av studenter før jeg ble ansatt i stillingen jeg har nå med ansvar for utveksling til Europa. Siden har stillingsinnholdet stadig utviklet seg, noe det stadig gjør siden utdanningssamarbeid med EU er et av NTNUs satsningsområder.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Studiet i fransk er svært relevant i jobben min, og gode kunnskaper i et tredjespråk var også et krav da stillingen ble utlyst. Ved veiledning av studenter som ønsker å utveksle til Frankrike er det en klar fordel å beherske fransk for å kunne orientere seg i informasjon fra de franske lærestedene. Fransken kommer også til nytte i kommunikasjon med kollegaer ved de franske universitetene, på internasjonale konferanser, nettverksmøter o.l. Jeg setter veldig pris på å ha en jobb hvor jeg får anledning til å bruke både fransk og engelsk språk i hverdagen, dette er viktig både for trivselens skyld men også for å vedlikeholde og videreutvikle språkkunnskapene sine.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde deltidsjobber i studietiden, men ingen som var relevante for jobben min i dag.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Min erfaring er at språkstudier kan føre til svært spennende jobbmuligheter. Om jeg skulle vært student på nytt skulle jeg benyttet meg av muligheten for å reise på utveksling til Europa både som del av bachelor- og mastergraden min. Da jeg studerte var jeg litt for fastgrodd i Trondheim - og benyttet meg kun av muligheten til korte utenlandsopphold blant annet ved studiesenteret i Caen som del av bachelorgraden min. Mulighetene for spennende utenlandsopphold i Europa er mange, og finansieringsordningene i Erasmus+ programmet er svært gode - jeg vil derfor oppfordre alle språkstudenter til å benytte seg av denne muligheten for å bli bedre i både språk- og kulturkunnskap.

Førstekonsulent hos NAV Arbeid og Ytelser

Navn: Vibeke Mjøsund

Utdanning: Mastergrad i Europastudier

Arbeidssted: NAV Arbeid og Ytelser (Forvaltningsenheten)

" Studer det du liker og har interesse for. Ikke bekymre deg for mye, men ta rasjonelle valg basert på det du liker."

Førstekonsulent hos NAV Arbeid og Ytelser

Navn: Vibeke Mjøsund

Utdanning: Mastergrad i Europastudier

Arbeidssted: NAV Arbeid og Ytelser (Forvaltningsenheten)

" Studer det du liker og har interesse for. Ikke bekymre deg for mye, men ta rasjonelle valg basert på det du liker."

Portrett Vibeke MjøsundHva jobber du med?

Som førstekonsulent for sykepengeavdelingen behandler jeg søknader om sykepenger. Det innebærer å vurdere
en person sin juridiske rett til sykepenger, fatte vedtak, holde tett kontakt med både arbeidsgiver og den sykemeldte,
samt kontrollere inntekt og ansettelsesforhold.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er tryggheten, fleksibiliteten, samt at ingen dag er lik i NAV!

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Veien tok tid. Jeg brukte åtte måneder på å være aktiv jobbsøker. Jeg fikk muligheten til å prøve meg på et lokalt NAV-kontor i ett år og dermed søkte jeg jobb hos NAV Forvaltning. Da hadde jeg opparbeidet meg forståelse for NAV og folketrygdloven om ga meg videre mulighet til å utvikle meg hos NAV.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Akademisk forståelse, struktur, økonomisk og juridisk sans. Jobben min hadde vært hakke vanskeligere om jeg ikke hadde hatt de teoretiske verktøyene som NTNU har gitt meg.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, frivillig arbeid hos Amnesty International og artikkelskriving på fritiden bidro i stor grad til at jeg fikk en fot innenfor NAV.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Nyt studietiden. Studer det du liker og har interesse for. Ikke bekymre deg for mye, men ta rasjonelle valg basert på det du liker. Gjør deg selv synlig og åpen for andre til å ta kontakt, det lønner seg når man skal søke jobb.

Lektor på videregående skole

Navn: Maren Eika

Utdanning: Bachelorgrad i norsk som andrespråk

Arbeidssted: Sandvika videregående skole

"Da jeg var ferdig utdannet kunne jeg velge mellom flere jobbtilbud. Dette skyldes helt klart at norsk som andrespråk-kompetansen er ettertraktet."

Lektor på videregående skole

Navn: Maren Eika

Utdanning: Bachelorgrad i norsk som andrespråk

Arbeidssted: Sandvika videregående skole

"Da jeg var ferdig utdannet kunne jeg velge mellom flere jobbtilbud. Dette skyldes helt klart at norsk som andrespråk-kompetansen er ettertraktet."

Maren EikaHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Nå jobber jeg som lektor på Sandvika videregående skole i Akershus. Jeg underviser i norsk på studiespesialisering og yrkesfag. I tillegg underviser jeg minoritetsspråklige elever som trenger tilrettelagt norskopplæring. I fjor underviste jeg også i programfaget "kommunikasjon og kultur". Jeg tok først en bachelor i nordisk, med fordypning i både nordisk og norsk som andrespråk. Etter dette tok jeg en master i nordisk språk, men andrespråksrettet, og jeg har senere tatt PPU deltid. Da jeg var ferdig utdannet kunne jeg velge mellom flere jobbtilbud. Dette skyldes helt klart at norsk som andrespråk-kompetansen er ettertraktet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Når det gjelder norsk som andrespråk har jeg mye igjen for å ha studert det så grundig som jeg har. Jeg ser mønstre i hva de ulike elevene sliter med, jeg er glad jeg har lært mer om uttale og fonetikk enn jeg hadde på nordisk, samt at jeg er veldig glad for emnene om fremmedspråk-/andrespråkslæringsteori og om språklæring.

Dette tror jeg spesielt er emner jeg ville savnet om jeg hadde undervist minoritetsspåklige med kun nordiskkompetansen. Dessuten opplevde jeg norsk som andrespråk-studiet som veldig undervisningsrettet. Mye av det jeg lærte kan jeg bruke direkte.

Prosjektleder i Foreningen !les

Navn: Hilde Slåtto 

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Foreningen !les.

"Min kunnskap om litteratur er en direkte årsak til at jeg fikk min nåværende jobb.."

Prosjektleder i Foreningen !les

Navn: Hilde Slåtto 

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Foreningen !les.

"Min kunnskap om litteratur er en direkte årsak til at jeg fikk min nåværende jobb.."

Hilde SlåttoHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg er redaktør for antologien Rein tekst, en tekstsamling av norsk og oversatt skjønnlitteratur og sakprosa fra året 2012/13, myntet på videregående-trinnet. I stillingen er jeg også redaktør for sakprosamagasinet Faktafyk som er for ungdomsskoleelever, med artikler om sakprosa og utdrag fra aktuelle sakprosautgivelser for ungdom. I tillegg er jeg ansvarlig for NM i Poesislam.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

For meg personlig opplevdes det å studere litteraturvitenskap som det eneste riktige, rett og slett på grunn av at litteratur alltid hadde vært en stor del av mitt liv. Men da jeg studerte var jeg bekymret for hva jeg skulle gjøre etter endt utdanning. Dette er jo ikke en type utdannelse automatisk fører en inn i en relevant jobb.

De første relevante jobbene jeg fikk var redaktør for programkatalogen til Kortfilmfestivalen, presseansvarlig for Film fra sør og informasjonsrådgiver hos Kulturmeglerne. I seg selv var ikke hovedfagsoppgaven utslagsgivende for at jeg fikk disse jobbene, men det å ha håndtert og skrevet en lengre tekst, opptrent analytiske ferdigheter og fullført et hovedfag, gjorde at graden nok var viktig i forhold til at jeg var aktuell for disse jobbene.

Min kunnskap om litteratur er en direkte årsak til at jeg fikk min nåværende jobb.

Det tok meg imidlertid noen år før jeg jobbet med litteraturrelaterte oppdrag, som konsulentarbeid for forskjellige forlag. Jeg har vært litteraturanmelder i Dagsavisen siden 2009, og jeg frilanser for Aftenposten K hvor jeg skriver litteraturrelaterte artikler. Jeg har god bruk for kontaktnettverket jeg har opparbeidet meg gjennom disse jobbene, men stillingen i foreningen !les fikk jeg gjennom en helt vanlig søkeprosess.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Personlig opplever jeg at hovedfaget gir meg faglig selvtillit, en større forståelse av faglig ståsted. Og selvfølgelig er jeg svært glad for anledningen til fordypelsen som hovedfaget ga. Min kunnskap om litteratur er en direkte årsak til at jeg fikk min nåværende jobb, og dette gjelder også for jobbene jeg har hatt som kritiker og journalist. Uten hovedfaget ville jeg ikke hatt en så klar faglig identitet som jeg har nå.

Til studenter vil jeg si at det er lurt å begynne tidlig å tenke på hva du har lyst til å jobbe med. Ikke vær redd for å peile deg inn og ta kontakt med bransjen: Forlag, kritikere, manuskonsulenter, foreninger som Foreningen !les eller andre interesseorganer. Skaff deg kontakter og frilans masse selv om det er dårlig betalt, det lønner seg i lengden. Hold deg oppdatert på samtidslitteratur, men tenk at ditt interessefelt er din faglige styrke.

Generalsekretær i Humanistisk ungdom

Navn: Astri Sjoner

Utdanning: Årsstudium i spansk

Arbeidssted: Humanistisk ungdom.

"Man trenger ikke alltid å tenke strategisk og karriererettet, for det er den totalpakken du kan tilby din arbeidsgiver som kommer til å sikre deg den jobben du har lyst på."

Generalsekretær i Humanistisk ungdom

Navn: Astri Sjoner

Utdanning: Årsstudium i spansk

Arbeidssted: Humanistisk ungdom.

"Man trenger ikke alltid å tenke strategisk og karriererettet, for det er den totalpakken du kan tilby din arbeidsgiver som kommer til å sikre deg den jobben du har lyst på."

Astri Sjoner

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Nå jobber jeg som generalsekretær i Humanistisk Ungdom, en landsdekkende organisasjon for unge humanister. Det er en krevende og veldig varierende stilling. Siden organisasjonen har så få ansatte, blir det til at man gjør veldig mye forskjellig. Å ha en variert bakgrunn med ulike erfaringer var nok avgjørende for at jeg fikk stillingen. 

Etter spanskstudiene fikk jeg jobb som spansklærer. Dette ga meg formidlingserfaring og ledererfaring, som har vært verdifull senere - både for meg personlig og i ansettelsesprosesser. Deretter flyttet jeg til Oslo, og gikk en bachelor i internasjonale studier, og etterpå en master kalt Organisasjon, ledelse og arbeid. Parallelt med studiene har jeg jobbet mye, og hatt mange verv. Særlig har jeg vært aktiv i Amnesty International, og i Youth For Understanding (YFU). I YFU var jeg også ansatt i et par år som koordinator og senere programansvarlig. YFU er en utvekslingsorganisasjon, og her ble spansken svært nyttig. Jeg kunne kommunisere med våre partnere i Latin-Amerika på deres morsmål. Selv om de fleste kunne en del engelsk, skal man ikke undervurdere hvor mange misforståelser man unngår ved å kunne kommunisere på ens eget språk. Jeg fikk også brukt spansken en del da jeg jobbet som omviser på Det kongelige slott. Dette var en super sommerjobb gjennom studietiden, som jeg blant annet fikk fordi jeg hadde jobbet som lærer, og fordi jeg kunne spansk.

Den erfaringen jeg har tilegnet meg gjennom ulike jobber og verv, hadde nok ikke vært den samme uten spanskstudiene. De har åpnet dører for meg, som sammen med studiene bidro til at jeg fikk den jobben jeg har i dag.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I jobben min får jeg dessverre ikke brukt spansken noe særlig. Jeg får snakket litt spansk hver morgen med de som vasker kontorlokalene våre, og det er en fin start på dagen. Selv om jeg ikke bruker det jeg lærte på studiene direkte i hverdagen, er det en del fordeler som kommer med det å kunne flere språk likevel. Jeg mener man blir flinkere til å kommunisere og man blir bedre på å finne ulike måter å formulere seg på. Den evnen er innmari nyttig å ha med seg.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

 Jeg vil anbefale alle med en interesse for språk å utforske det videre. Man trenger ikke alltid å tenke strategisk og karriererettet, for det er den totalpakken du kan tilby din arbeidsgiver som kommer til å sikre deg den jobben du har lyst på. Da gjelder det å ha litt variasjon; både i form av årsstudier, verv, frivillighet og jobberfaring. Jeg tror de beste "pakkene" er de som har blitt til underveis mens du har brukt tiden din på det du interesserer deg for. 

 

Kunstnerisk rådgiver, poet, gjendikter og forlegger

Navn: Mathias Samuelsen

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Norsk litteraturfestival

"Det beste med jobben min er at jeg får lov til å jobbe med litteratur, lese og snakke om ting jeg er interessert i."

Kunstnerisk rådgiver, poet, gjendikter og forlegger

Navn: Mathias Samuelsen

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Norsk litteraturfestival

"Det beste med jobben min er at jeg får lov til å jobbe med litteratur, lese og snakke om ting jeg er interessert i."

 

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien din?

Mathisas Samuelsen

Nå jobber jeg som kunstnerisk rådgiver for Norsk litteraturfestival.  Er også poet, gjendikter og forlegger i miniforlaget og magasinet Beijing Trondheim. Tittel må vel bli altmuligmann.

Akkurat nå ferdigstiller jeg en bok med gjendiktninger av den amerikanske poeten Gary Snyder, den kommer ut i august. Samtidig har jeg så smått begynt å planlegge ideer til neste års litteraturfestival!

Det beste med jobben min er at jeg får lov til å jobbe med litteratur, lese og snakke om ting jeg er interessert i. Det er ikke så mange som får lov til å ha dette som jobb, derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å holde på med det jeg gjør. For å si det sånn er det trivelig å gå på jobb hver dag.

For å jobbe med det jeg gjør må man bruke mye tid på å gjøre gratisarbeid, og å sørge for å følge med på hva som foregår. Jeg var med i studentradioen, og det hjalp med mye med å bli ok til å intervjue og å lese bøker som jobb. Veien til å leve av slikt er kronglete, men omtrent som dette: Man søker mange stillinger, man jobber og prater med folk, og ikke minst: man leser og leser og leser og leser. Både nytt og gammelt. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg ville ikke kunne ha den jobben jeg har uten en master i allmenn litteraturvitenskap. Rent praktisk er dette fordi man konkurrerer med andre som har samme utdanning, og man trenger papirer på at man er i stand til å fullføre et større prosjekt på egenhånd. Mer spesifikt vil jeg si at studiene har gitt meg et uvurderlig grunnlag for å diskutere og å analysere litteratur, samt en god oversikt over litteraturhistorien, noe som er nødvendig for å manøvrere seg gjennom bøker fra ulike kulturer og perioder.

Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen

Navn: Kenneth Stoltz

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

"En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra."

Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen

Navn: Kenneth Stoltz

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

"En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra."

Kennet StoltzHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I dag er jeg kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), en medlemsforening som siden 1862 har vært både en pådriver innen by- og næringsutvikling, næringspolitikk og den viktigste møteplassen mellom næringsliv, akademia og myndighetene.

En god del av jobben min er knyttet opp mot vårt medlemsmagasin Midtpunkt, som kommer ut annenhver måned. Som skrivende redaktør har jeg ansvar for at vi er aktuelle og fyller bladet med stoff som er interessant og relevant for så mange som mulig av våre 1.550 medlemsvirksomheter. Alle kunnskapsinstitusjonene i Trondheim er forresten medlemmer i Næringsforeningen, som SINTEF, NTNU, HiST, NKH, NINA, NGU, DKNVS, Handelshøyskolen BI og Folkeuniversitetet.

Næringsforeningen har mange gode samarbeidspartnere, ikke minst deltar vi i mange råd, utvalg og fora med de ovennevnte kunnskapsinstitusjonene og kommunene i regionen med det mål for øye å bidra til at vår region er attraktiv for studenter, for næringslivet å etablere seg i, og slike ting. I den forbindelse er det ofte spennende kommunikasjonsoppgaver som skal løses i samarbeid med andre. Litt av arbeidsuken går med til mediekontakt; det kan være å skrive og sende ut pressemeldinger, invitere til seminarer, svare på henvendelser, forsøke å bistå dersom noen journalister trenger statistikk/analyser eller en uttalelse om et tema som er aktuelt i nyhetsbildet. Jeg har også ansvaret for nettside, Facebook, LinkedIn – slike ting. I tillegg jobber jeg litt med noen få av de om lag 150 årlige seminarene/konferansene vi arrangerer. Ett av «mine» viktigste og morsomste arrangementer er Trøndelagsdagen, en stor møteplass der studentene i regionen får møte trønderske arbeidsgivere, og vise versa.

Det er fire år siden jeg skiftet beite til Næringsforeningen, etter en del år ved NTNU. Jeg kom fra tre år i stillingen som informasjonsrådgiver ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, som var en fremragende arbeidsplass med gode kolleger, utrolige studenter og spennende arbeidsoppgaver. Før dette var jeg tre år i Informasjonsavdelingen ved NTNU, der jeg hovedsakelig jobbet som journalist og etter hvert redaktør i Universitetsavisa. I årene før det igjen jobbet jeg som faglitterær/populærvitenskapelig redaktør og gründer, samt frilans skribent og oversetter. Etter om lag ti år der jeg stort sett jobbet innenfor og/eller med akademia virket det spennende å prøve noe nytt da muligheten i Næringsforeningen dukket opp, og det har jeg ikke angret på, selv om jeg også hadde en veldig givende jobb på NTNU.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Sjefen min, Berit Rian, var blant de første med hovedfag i fransk ved Universitetet i Trondheim, og hun fikk en lang karriere som leder i næringslivet etter studiene. Hun har nylig blitt fransk konsul i Trondheim, så man skal ikke se bort ifra at det blir pratet litt mer fransk på kontoret her utover sommeren og høsten! Ellers så har jeg nok vanlige, kjedelige svar som at studiene vakte interessen for kunnskapsformidling, og i bred forstand er det mye av innholdet i jobben min i dag.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er variasjonen. En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra. En annen veldig bra ting er at det er stort rom for å sette i gang prosjekter dersom det er noe man brenner for og har tro på. Det er gjerne en kort og ubyråkratisk vei fra en idé unnfanges til den settes ut i livet.

Det må også nevnes at det er en type jobb der man treffer veldig mange interessante mennesker fra alle områder i samfunnet, og det er lærerikt.

Hvilket studieprogram fulgte du?

Jeg tok hovedfag i fransk våren 2000. Jeg interesserte meg mest for litteratur, historie og filosofi/statsvitenskap, og synes jeg fikk kombinert en god del av dette i hovedfagsoppgaven min om frihetsbegrepet hos den franske forfatteren og opplysningsfilosofen Montesquieu. Der prøvde jeg å se nærmere på hvordan frihetsbegrepet kom til uttrykk i hans kjente brevroman Lettres persanes fra 1721 og i det statsteoretiske verket De l’Esprit des Lois (Om lovenes ånd) fra 1748.

Litteraturforsker og førstebibliotekar

Navn: Marius Warhold Haugen

Utdanning:

Arbeidssted: Litteraturforsker og førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket.

"Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden"

Litteraturforsker og førstebibliotekar

Navn: Marius Warhold Haugen

Utdanning:

Arbeidssted: Litteraturforsker og førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket.

"Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden"

 

Marius Warhold HaugenHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg er førstebibliotekar på seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap på NTNU Universitetsbiblioteket. Her er jeg fagansvarlig for fransk, spansk, engelsk, allmenn litteraturvitenskap, lingvistikk og anvendt språkvitenskap. Det innebærer blant annet at jeg bestemmer hva bibliotekets samlinger skal inneholde innen disse fagene, og at jeg underviser studenter og ansatte i hvordan de best skal finne frem til litteratur og informasjon. Jeg holder også innimellom på med egen forskning.

Jeg har også arbeidet som salgs- og informasjonsmedarbeider på Ringve Museum, hvor jeg fikk god bruk for språkkunnskapene mine. I tillegg har jeg undervist i fransk språk og litteratur en kort periode, både på universitetet og i skoleverket.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Som fagansvarlig for fransk er naturligvis studiet av direkte betydning for jobben min. Samtidig handler språk- og litteraturstudier om å lære seg en måte å tenke og arbeide på, like mye som det spesifikke temaet man skriver oppgave om. At jeg har lært meg grundig et fremmedspråk gjør nok også at jeg evner å se en sak fra flere sider. Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden.

Som litteraturviter har jeg dessuten lært meg å forholde meg kritisk og fortolkende til tekst og språklig mening. Det er uvurderlig for de fleste jobber der man arbeider med tekst, eller rett og slett skal kommunisere med andre mennesker.

I en verden med stadig mindre rom for fordypning og tid til refleksjon er det dessuten en stor fordel å ha erfaring med å gjennomføre et individuelt forskningsprosjekt, slik både doktor- og mastergradsstudiene er. Det å ha evnen til kunne gå i dybden av ting, samtidig som man tenker langsiktig og kan trekke lange linjer, er av stor betydning for meg når jeg nå driver prosjektarbeid i denne jobben.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Å studere fransk på universitetet i Norge gir en unik anledning til å se fransk og norsk i sammenheng med hverandre. Det bringer frem nye perspektiver på kulturelle, språklige og politiske forskjeller. Jeg vil samtidig sterkt anbefale at man reiser på utveksling til et franskspråklig land i minst ett semester, både for språkferdighetens del og for å kunne kjenne kulturforskjellene på kroppen. Tenk dessuten langsiktig: I fransk språk, litteratur og kultur finner du en kjærlighet for livet!

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om natursymbolikk i romanen Un roi sans divertissement (1948) av Jean Giono. Senere skrev jeg en doktoravhandling om vandringen som filosofisk og estetisk figur hos Jan Potocki. Sistnevnte var en polsk, franskspråklig greve, forfatter og eventyrer som skrev en rekke reiseskildringer og teaterstykker, samt én gedigen roman, Manuscrit trouvé à Saragosse (1794-1814). Romanen er et av de store mesterverkene i europeisk litteratur.

Det var et stort privilegium å få lov til å fordype meg i disse tekstene og den konteksten de ble til i. Det har gitt meg inngående kjennskap til en sentral periode i vår historie, og anledning til bedre å forstå det samfunnet vi har i dag.

Både arbeidet med masteroppgaven og doktoravhandlingen gav meg uvurderlig trening i selvstendig arbeid og utviklet en rekke evner som er helt avgjørende for jobben min. Det utviklet blant annet evnen min til å tenke abstrakt, og lærte meg å bruke språket som redskap til å fortolke, analysere og forstå verden.

Forlagsredaktør

Navn: Camilla Danielsen

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Cappelen Damm Akademisk

"Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt."

Forlagsredaktør

Navn: Camilla Danielsen

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Cappelen Damm Akademisk

"Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt."

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien din?

Jeg er forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk med norsk som kjerneområde og andre humanistiske fag i tillegg. Jeg begynte i forlaget som vikar via eget nettverk og fikk fast stilling etter ett år.

Camilla DanielsenHvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg har direkte nytte av mine kunnskaper om litteratur, språk og vitenskapsteori (i bred forstand) i alle prosjektene jeg jobber med. En svært sjelden gang har jeg nytte av kunnskaper knyttet til mitt fordypningsområde. Forsknings- og skriveprosessen har gjort at jeg forstår hvordan en argumentasjonsrekke/fagtekst bygges opp, og gjør at jeg kan se hva som eventuelt kan endres i en tekst for å gi leseren bedre forståelse/få fram poengene bedre. Det å ha arbeidet lenge med å skrive en lang fagtekst gjør at jeg forstår den prosessen forfatterne mine går gjennom.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt.

Det er svært få stillinger der man kan bruke sine spesifikke kunnskaper i litteraturvitenskap, og man kan ikke regne med å få en av dem. Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt. Grunnlagsteorien er viktigere enn spissingen på et avgrenset felt, det er innenfor en "nytt" avgrenset felt at en jobb ligger, og man må kunne overføre grunnlagsforståelsen sin dit for å ha nytte av den.

Lektor i videregående skole

Navn: Helena Eracleous Hallgren

Utdanning:

Arbeidssted: Videregående skole

"Jobbtilbud som spansklærer kom lenge før jeg var ferdig utdannet lærer"

Lektor i videregående skole

Navn: Helena Eracleous Hallgren

Utdanning:

Arbeidssted: Videregående skole

"Jobbtilbud som spansklærer kom lenge før jeg var ferdig utdannet lærer"

Helena Eracleous HallgrenHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I dag er jeg lektor på videregående. Jeg underviser i spansk og engelsk. Etter en kort opphold i Mexico tok jeg 5-årig lektorutdanning med spansk og engelsk ved NTNU. Jobbtilbud som spansklærer kom lenge før jeg var ferdig utdannet lærer. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I min lærerhverdag har jeg stort behov for det jeg lærte det året jeg studerte spansk på NTNU. Foreleserne var gode didaktikere med innholdsrike forelesninger og både metodene og kunnskapen har jeg tatt med meg inn i jobben min.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Språk kan man ikke lære med skippertaksmetoden, man må være påkoblet og med hele veien.

Stortingsreferent

Navn: Ingjerd Lindeland

Utdanning:

Arbeidssted: Stortinget

"Studer det du har lyst til - du skal trass alt arbeide med feltet i mange år, så det er viktig at det er lystbetont!"

Stortingsreferent

Navn: Ingjerd Lindeland

Utdanning:

Arbeidssted: Stortinget

"Studer det du har lyst til - du skal trass alt arbeide med feltet i mange år, så det er viktig at det er lystbetont!"

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Eg arbeider no som referent på Stortinget. Seksjonen min har ansvar for å produsere referat frå møte i Stortinget, kontrollhøyringar i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, plenumssamling i Nordisk råd, møte i Europautvalet og i Den utvida utanriks- og forsvarskomité.

Jobben fekk eg etter å ha søkt på heilt vanleg måte - eg visste ikkje heilt kva jobben gjekk ut på, men han var veldig utdanningsrelevant, og eg hadde vore arbeidssøkjande i lengre tid etter å ha levert inn masteroppgåva.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Studia mine er særs relevante for jobben min - eg trudde knapt det var mogleg å finne ein så utdanningsrelevant jobb. Språkstudia er sjølvsagt det som ligg i botn, men det at eg studerte samfunnskunnskap òg, er ein stor fordel, då det er viktig å forstå innhaldet i stortingsdebattane, ikkje berre fokusere på det reint språklege.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Studer det du har lyst til - du skal trass alt arbeide med feltet i mange år, så det er viktig at det er lystbetont! Anbefaler òg å ha breidde i utdanninga, og viktigast av alt: Ta Humanistar i Praksis om du kan!

Hva skrev du master/hovedfagsoppgave om?

Eg skreiv masteroppgåve innan britisk kulturkunnskap, nærare bestemt britisk politisk historie, med tittelen "Little Englanders or British Bastards - British Euroscepticism and regional differences in the House of Common". Oppgåva mi nytta referat frå parlamentsdebattar i Storbritannia som kjeldemateriale for å undersøke kva argument som vart nytta mot tettare europeisk integrasjon i samband med handsaminga av ulike EU-traktatar. Eg samanlikna argumentasjon frå engelske og skotske representantar og undersøkte om det var utvikling i euroskepsis og regionale forskjellar i samband med aukt sjølvstyre i Skottland.

Lektor på videregående skole

Navn: Ida Katrine Alver

Utdanning:

Arbeidssted:  Melhus videregående skole

"Tysk språk og det tyskspråklige kulturområdet er så spennende i seg selv, at det vil være en viktig ballast i yrkeslivet uansett yrkesvei!"

Lektor på videregående skole

Navn: Ida Katrine Alver

Utdanning:

Arbeidssted:  Melhus videregående skole

"Tysk språk og det tyskspråklige kulturområdet er så spennende i seg selv, at det vil være en viktig ballast i yrkeslivet uansett yrkesvei!"

 

Ida Katrine Alver. Portrettfoto.Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Siden jeg allerede hadde godkjent lærerutdanning da jeg skrev masteroppgaven min, begynte jeg å jobbe deltid ved Melhus videregående skole ved siden av studiene. Dette var udelt positivt, siden jeg hele veien var fast bestemt på at jeg skulle inn i læreryrket. Erfarne kolleger var en god støtte i arbeidet med masteroppgaven. Det midlertidige engasjementet ble forlenget, og nå har jeg jobbet her siden 2007. I tillegg til å undervise i tysk, underviser jeg også i norsk. Arbeidshverdagen er spennende, og det er svært givende å få jobbe med unge mennesker. I norsk underviser jeg i alt fra helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsfag, teknisk og industriell produksjon, elektrofag, restaurant- og matfag til idrettsfag og studiespesialisering. I tysk har vi sammensatte grupper fra studiespesialisering og idrettsfag.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

En solid fordypning i språk, i tillegg til den bredere allmennlærerutdannelsen, gjør at jeg føler meg kvalifisert til jobben jeg gjør. Selvsagt gjelder dette tyskundervisninga, men mange av emnene som inngikk i masterstudiet, er vel så nyttige når man underviser i norsk. Dette gjelder både språkvitenskapelige og litterære emner. At jeg hadde mulighet til å ta store deler av studiet mitt i målspråklandet, er også av betydning i jobben min. Å ha tyske kolleger i kontaktnettverket sitt gjør mulighetene for elevutveksling og samarbeid bedre.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Mitt viktigste råd til framtidige tyskstudenter er: Reis til et tyskspråklig område som et ledd i studiene, men sats ikke utelukkende på dette. En solid innføring i det tyske språket fra dyktige forelesere som har norske studenter som utgangspunkt, var for meg svært avgjørende for å kunne beherske språket på et høyt nivå og oppnå gode resultater i studiet. Sist men ikke minst: Tysk språk og det tyskspråklige kulturområdet er så spennende i seg selv, at det vil være en viktig ballast i yrkeslivet uansett yrkesvei!

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg begynte å studere tysk etter at jeg hadde fullført allmennlærerutdannelsen min. Først tok jeg et årsstudium i tysk, et videreutdanningstilbud for lærere i Trier i Tyskland. Studiet var i regi av NTNU, med forelesere fra NTNU og Universität Trier. Etter fullført årsstudium bestemte jeg meg for å gå videre med tyskstudiene; dette var noe jeg stortrivdes med. For å kvalifisere meg til mastergradsprogrammet, tok jeg 30 sp. gjennom Erasmusprogrammet ved Universität Trier. De første 30 sp. av mastergraden tok jeg også som erasmusstudent. Deretter fulgte et semester ved NTNU, før jeg var klar til å ta fatt på masteroppgaven (60 sp). Tittelen var «Zum attributiven Genitiv. Semantische Klassifizierung und kontrastive Analyse», altså en språkvitenskapelig oppgave som tok for seg ulike genitivskonstruksjoner og forekomsten av disse i ulike teksttyper. I tillegg undersøkte jeg hvordan disse konstruksjonene blir oversatt til norsk.

Frilansjournalist, oversetter og manusforfatter

Navn: Guro Kulset Meråkerås

Utdanning:

Arbeidssted: Eier og leder av MeraMedia

"Å lese mye velskrevet språk gir godt språk."

Frilansjournalist, oversetter og manusforfatter

Navn: Guro Kulset Meråkerås

Utdanning:

Arbeidssted: Eier og leder av MeraMedia

"Å lese mye velskrevet språk gir godt språk."

Guro Kulset Meråkerås portrettfoto

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Min første jobb innen formidling fikk jeg som en direkte følge av språkstudiene. Sommerjobben som tysk- og engelskspråklig guide på museum førte til tilbud om jobb som prosjektleder med ansvar for utvikling av nye formidlingsmetoder. I hovedfagsoppgaven min hadde jeg identifisert enkeltfaktorer som gjør visse bøker og sjangre til bestselgere. Nå skulle jeg gjøre museet jeg jobbet ved til en "bestselger". Det var en aha-opplevelse: Kompetansen jeg hadde tilegnet meg som hovedfagsstudent i tysk var bredere enn jeg hadde tenkt. Siden har jeg tatt oppdrag som oversetter og som manusforfatter i tyske lærebøker, men i all hovedsak har jeg jobbet med formidling på norsk. De siste åtte årene har jeg vært selvstendig næringsdrivende journalist, tekstforfatter og kursholder i enkeltpersonforetaket MeraMedia. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

"Har du hovedfag i tysk litteratur!? Så utrolig sært! Har du no´ bruk for det. da?" Som journalist i norskspråklig presse får jeg ofte dette spørsmålet. Svaret er ja. Jeg har bruk for kunnskapene og ferdighetene jeg tilegnet meg som tyskstudent. 

Å lese mye velskrevet språk gir godt språk. Å oppleve variert språk gjør at du får større ordforråd. Å konsentrere seg om korrekt språk gjør at du blir opptatt av å luke ut skrivefeil og dårlige setninger. Å diskutere litteratur gir deg øvelse i å formulere og formidle tanker, betraktninger og meninger. Å ta hovedfag, eller master, gjør at du blir vant til å ta inn store mengde informasjon, bearbeide den, hente ut hovedpunktene, og deretter formulere din egen tekst.

Alt dette har jeg stor nytte av i hverdagen som journalist. At jeg som student jobbet med fremmedspråk, er en bonus. Det gjør at jeg har tilgang på tyske kilder når jeg måtte behøve det. 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Til dere som teller på knappene og vurderer tysk, vil jeg si dette: Med mindre du skal bli lærer eller oversetter, er det faktisk ikke så viktig HVILKET fag du tar master i. Det som teller, er å finne et fag du er motivert for å studere. For jobber du hardt, og blir dyktig til å tilegne deg kunnskap, har du lært det viktigste du trenger i arbeidslivet. Om du øver deg på dette i tysk, engelsk, litteraturvitenskap eller noe annet, er faktisk underordnet når det kommer til stykket. Velg derfor et fag som DU synes er morsomt. Jeg elsket tyskfaget. Det fikk meg til å legge både hjerte og hjerne i studiene. På den måten ble jeg dyktig. Og dyktige folk vil arbeidslivet ha.