Karriere for HF-studenter

Tidligere studenter innen forskning og høyere utdanning

Forsker ved institutt for forsvarsstudier

Navn: Martin Lau Slåtten

Utdanning: Mastergrad i historie

Arbeidssted: Institutt for forsvarsstudier (IFS)

"Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt."

Forsker ved institutt for forsvarsstudier

Navn: Martin Lau Slåtten

Utdanning: Mastergrad i historie

Arbeidssted: Institutt for forsvarsstudier (IFS)

"Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt."

Martin Lau Slåtten. Portrettfoto.

Hva jobber du med?

Jeg forsker på Norges militære engasjement i FN- og Nato-operasjonene på Balkan i perioden 1992-2005. 

Sentrale spørsmål i forskningsprosjektet er: Hvorfor sendte Norge så mange soldater til disse operasjonene? Hvilke militære kapasiteter sendte Forsvaret til Balkan, og hvorfor endret bidragene seg til stadig mer robuste styrker utover i perioden? Og, ikke minst, hvordan var soldathverdagen på bakken? 

Med meg på prosjektet har jeg seniorforsker Håkon Lunde Saxi. Saxi har ph.d. i statsvitenskap og mastergrad i historie og regnes som en av de fremste ekspertene på norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For meg som er ny i forskeryrket har samarbeidet med Håkon vært utrolig lærerikt. 

Forskningsprosjektet er den første helhetlige og forskningsbaserte historien om dette kapittelet i norsk forsvars- og militærhistorie. Prosjektet kulminerer med bokutgivelse i 2019.

Hva er det beste ved jobben din?

Å jobbe i arkiv. Det er utrolig spennende å åpne en arkivboks og lese ting som ingen har lest siden den dagen det ble skrevet eller sendt.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter at jeg var ferdig med mastergraden min fikk jeg tilbud av IFS om å skrive en publikasjon basert på masteroppgaven min. Dette ga meg en mulighet til å gå enda mer i dybden av enkelte tematikker som jeg var nysgjerrig på. Denne studien kom ut i 2015.

Etter dette fikk jeg tilbud om å fortsette hos IFS, som vit.ass på Balkanprosjektet. Etter omtrent et halvt fikk jeg tilbud tilbud om å bli med som forsker på prosjektet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det å tenke kildekritisk er svært viktig for meg. Det gir en egen glede og følelse av mestring å lete opp kilder som kan bekrefte, avkrefte, modifisere og nyansere våre oppfatninger av historien.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

I nesten hele studietiden jobbet jeg i Studentsamskipnadens boligavdeling. Dette var et ungt, flott og sosialt miljø hvor jeg fikk mange venner.  Jeg var ikke involvert i noen fagrelaterte foreninger eller tillitsverv. Jeg var nok mer glad i å sitte på lesesalen. Dette var litt dumt, for da jeg startet på mastergraden i historie kjente jeg ingen andre som studerte historie. Det gikk imidlertid bra. Mastermiljøet var så lite og tett sammensveiset at det ikke var noen problem å få nye historikervenner.

Det som betydde mest var nok likevel at jeg var tilknyttet Institutt for forsvarsstudier som mastergradsstipendiat under mastergraden. Dette stipendet eksisterer den dag i dag og kan søkes av alle som skriver en historieoppgave om militær-, forsvars-, eller sikkerhetspolitiskhistorie

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Les mye og les bredt. Det er mye spennende litteratur som ikke står på pensumlisten!

Litteraturforsker og førstebibliotekar

Navn: Marius Warhold Haugen

Utdanning:

Arbeidssted: Litteraturforsker og førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket.

"Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden"

Litteraturforsker og førstebibliotekar

Navn: Marius Warhold Haugen

Utdanning:

Arbeidssted: Litteraturforsker og førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket.

"Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden"

 

Marius Warhold HaugenHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg er førstebibliotekar på seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap på NTNU Universitetsbiblioteket. Her er jeg fagansvarlig for fransk, spansk, engelsk, allmenn litteraturvitenskap, lingvistikk og anvendt språkvitenskap. Det innebærer blant annet at jeg bestemmer hva bibliotekets samlinger skal inneholde innen disse fagene, og at jeg underviser studenter og ansatte i hvordan de best skal finne frem til litteratur og informasjon. Jeg holder også innimellom på med egen forskning.

Jeg har også arbeidet som salgs- og informasjonsmedarbeider på Ringve Museum, hvor jeg fikk god bruk for språkkunnskapene mine. I tillegg har jeg undervist i fransk språk og litteratur en kort periode, både på universitetet og i skoleverket.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Som fagansvarlig for fransk er naturligvis studiet av direkte betydning for jobben min. Samtidig handler språk- og litteraturstudier om å lære seg en måte å tenke og arbeide på, like mye som det spesifikke temaet man skriver oppgave om. At jeg har lært meg grundig et fremmedspråk gjør nok også at jeg evner å se en sak fra flere sider. Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden.

Som litteraturviter har jeg dessuten lært meg å forholde meg kritisk og fortolkende til tekst og språklig mening. Det er uvurderlig for de fleste jobber der man arbeider med tekst, eller rett og slett skal kommunisere med andre mennesker.

I en verden med stadig mindre rom for fordypning og tid til refleksjon er det dessuten en stor fordel å ha erfaring med å gjennomføre et individuelt forskningsprosjekt, slik både doktor- og mastergradsstudiene er. Det å ha evnen til kunne gå i dybden av ting, samtidig som man tenker langsiktig og kan trekke lange linjer, er av stor betydning for meg når jeg nå driver prosjektarbeid i denne jobben.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Å studere fransk på universitetet i Norge gir en unik anledning til å se fransk og norsk i sammenheng med hverandre. Det bringer frem nye perspektiver på kulturelle, språklige og politiske forskjeller. Jeg vil samtidig sterkt anbefale at man reiser på utveksling til et franskspråklig land i minst ett semester, både for språkferdighetens del og for å kunne kjenne kulturforskjellene på kroppen. Tenk dessuten langsiktig: I fransk språk, litteratur og kultur finner du en kjærlighet for livet!

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om natursymbolikk i romanen Un roi sans divertissement (1948) av Jean Giono. Senere skrev jeg en doktoravhandling om vandringen som filosofisk og estetisk figur hos Jan Potocki. Sistnevnte var en polsk, franskspråklig greve, forfatter og eventyrer som skrev en rekke reiseskildringer og teaterstykker, samt én gedigen roman, Manuscrit trouvé à Saragosse (1794-1814). Romanen er et av de store mesterverkene i europeisk litteratur.

Det var et stort privilegium å få lov til å fordype meg i disse tekstene og den konteksten de ble til i. Det har gitt meg inngående kjennskap til en sentral periode i vår historie, og anledning til bedre å forstå det samfunnet vi har i dag.

Både arbeidet med masteroppgaven og doktoravhandlingen gav meg uvurderlig trening i selvstendig arbeid og utviklet en rekke evner som er helt avgjørende for jobben min. Det utviklet blant annet evnen min til å tenke abstrakt, og lærte meg å bruke språket som redskap til å fortolke, analysere og forstå verden.

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

Navn: Terje Breigutu Moseng

Utdanning:

Arbeidssted: Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

"Arbeid med å utvikle skriveferdighetene dine; det er ingen som kommer til å bry seg om faginnholdet i det du har studert, men at du er i stand til å kommunisere i skrift og tale på en klar og god måte er alltid bra"

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

Navn: Terje Breigutu Moseng

Utdanning:

Arbeidssted: Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

"Arbeid med å utvikle skriveferdighetene dine; det er ingen som kommer til å bry seg om faginnholdet i det du har studert, men at du er i stand til å kommunisere i skrift og tale på en klar og god måte er alltid bra"


Hva jobber du med?

Terje Breigutu Moseng

Jeg skriver doktorgrad om fremstillinger av biskoper i historieskriving fra Det tyske riket mellom 950 og 1150. I tillegg har jeg pliktarbeid som inkluderer undervisning og diverse administrative oppgaver, som f.eks. organisering av konferanser.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg får lov til å fordype meg i mer eller mindre akkurat det jeg har lyst til, at jeg kan videreutvikle evnene jeg trente opp i løpet av mastergradsstudiet, at jeg har varierte arbeidsoppgaver og at jeg har enorm frihet til å disponere min egen tid. Samtidig er det en fordel at jeg gjennom doktorgradsarbeidet kvalifiserer meg til nye og spennende arbeidsoppgaver.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Siden jeg fikk en relativt god karakter på masteren fikk jeg jobb som timelærer på historie og senere også latin ved NTNU, som sammen med diverse strøjobber - for en musikkfestival, i barnehage og på museum - holdt liv i meg til det ble utlyst en stipendiatstilling ved et universitet som jeg kunne søke på. Deretter var det bare å skrive en god prosjektsøknad og håpe på det beste.

Det ble også trukket frem som positivt at jeg hadde hatt diverse mindre undervisningsstillinger ved NTNU både i løpet av, og etter mastergraden.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Mange av både de generelle og de mer spesifikke ferdighetene jeg tilegnet meg i løpet av masterstudiet kommer godt med i arbeidet med doktorgraden. Av de spesifikke er det så klart å ha med seg evnen til å lese middelaldersk historieskriving og til å arbeide meg latinske kilder. Av de generelle er kildekritikk, fremstillingsevne, evne til kritisk drøfting av forskning og funn særlig relevante, men jeg nyter også godt av den store arbeidskapasiteten jeg bygde opp i arbeidet med masteroppgaven.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde sommerjobb på noen museer som ble lagt vekt på siden jeg skal undervise som del av pliktarbeidet mitt. Det ble også trukket frem som positivt at jeg hadde hatt diverse mindre undervisningsstillinger ved NTNU både i løpet av, og etter mastergraden. Ellers hadde jeg et par verv i studentforeninger og andre organisasjoner, men jeg tror ikke de hadde så mye å si siden opptak til doktorgrad følger ganske formaliserte regler for vurdering.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Vær bevisst på hvilke overførbare, generelle ferdigheter du lærer i løpet av studiet. Arbeid med å utvikle skriveferdighetene dine; det er ingen som kommer til å bry seg om faginnholdet i det du har studert, men at du er i stand til å kommunisere i skrift og tale på en klar og god måte er alltid bra. Engasjer deg gjerne også i frivillig arbeid eller skaff deg en noenlunde relevant deltidsjobb hvor du kan skaffe kontakter og som kan skille deg ut i en søknadsbunke, men pass på at det ikke går utover studiene.

Høgskolelektor ved HiST (NTNU)

Navn: Marion Gimsøy Stavsøien

Utdanning:

Arbeidssted: Høgskolelektor ved HiST (NTNU)

"Det er et privilegium å få ha et yrke der man hele tiden er i utvikling"

Høgskolelektor ved HiST (NTNU)

Navn: Marion Gimsøy Stavsøien

Utdanning:

Arbeidssted: Høgskolelektor ved HiST (NTNU)

"Det er et privilegium å få ha et yrke der man hele tiden er i utvikling"


Hva jobber du med?

Marion Gimsøy StavsøienJeg underviser i norskdidaktikk i grunnskolelærerutdanninga. I tillegg underviser jeg på videreutdanningskurs for lærere, og veileder disse. En del av stillingen innebærer praksisoppfølging av studenter. Til høsten skal jeg også arbeide for PLU NTNU som utviklingspartner i Ungdomstrinn i utvikling.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg har stor frihet i denne jobben. Jeg får brukt min faglige kompetanse hver eneste dag, og formidlet denne videre. Jeg får fordype meg i felter jeg er interessert i. Jeg har en fleksibel hverdag, og legger mye av innholdet i den selv. Formidlings- og veiledningsbiten setter jeg stor pris på. Jeg lærer også mye i dialog med mine studenter. Det er et privilegium å få ha et yrke der man hele tiden er i utvikling.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Underveis og etter studiene har jeg arbeidet i grunnskolen, en erfaring som vektlegges i stor grad ved tilsetting ved lærerutdanninga. I tillegg hadde jeg gode resultater å vise til fra studiene. Masterveilederen anbefalte meg, og HiST tok kontakt. Og siden har jeg vært her. Stillingen jeg har er midlertidig, men mulighetene er mange for å bygge en karriere i UH-sektoren.

Bygg nettverk, vis interesse for de områdene du har lyst til å arbeide med. Strategisk nettverksbygging betyr stadig mer i arbeidslivet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Som faglig ansatt i en utdanningsinstitusjon er det klart at jeg får brukt mye av det jeg har lært. Selvsagt det spesifikt faglige jeg lærte når det gjelder norskfaglige emner, men også metodikk, forskningsetikk, pedagogikk og praksis, og administrasjon. Kort sagt en jobb der jeg får brukt mange sider av meg selv.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg arbeidet som læringsassistent i nordisk litteraturhistorie, og som lærer i ungdomsskolen.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jobb hardt, sett deg høye mål og delmål. Fokuser på delmålene i det daglige. Bygg nettverk, vis interesse for de områdene du har lyst til å arbeide med. Strategisk nettverksbygging betyr stadig mer i arbeidslivet. Vær stolt, men ydmyk. Ikke vær redd for å drømme for stort!

Stipendiat ved NTNU (HF)

Navn: Signe Rix Berthelin

Utdanning:

Arbeidssted: Doktorgradsstipendiat ved NTNU, Det humanistiske fakultet

"Det er dejligt at kunne bidrage til forskningen og selv lære noget på en og samme tid."

Stipendiat ved NTNU (HF)

Navn: Signe Rix Berthelin

Utdanning:

Arbeidssted: Doktorgradsstipendiat ved NTNU, Det humanistiske fakultet

"Det er dejligt at kunne bidrage til forskningen og selv lære noget på en og samme tid."


Hva jobber du med?

Signe Rix Berthelin

Jeg forsker på sproglig betydning, nærmere betegnet modale betydninger (f.eks. 'kan', 'må', 'skal') og hvordan de udtrykkes i inuit dialekterne uummarmiutun, siglitun og kangiryuarmiutun. Min forskning indeholder en del feltarbejde i Inuvik i det nordvestlige Canada, hvor disse dialekter tales af et lille antal ældre.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg får anledning til at rejse rigtig meget. Det mest spændende og givende er, at jeg får lov til at tilbringe en del tid i Inuvik. Demed får jeg anledning til at lære om et sted, som jeg ellers ikke ville have lært at kende. Og ikke mindst er jeg taknemmelig over, at jeg får anledning til at møde de ældre i Inuvik. De deler generøst deler af deres livsvisdom, og det, som de har lært mig, vil jeg altid bære med mig ikke bare i jobben, men også i livet.

En anden fantastisk fin ting ved mit arbejde er, at jeg får lov til at lære en masse om akkurat det, som jeg synes er mest interessants, nemlig sproglig betydning. Det er dejligt at kunne bidrage til forskningen og selv lære noget på en og samme tid.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg var ikke noget geni i skolen, og jeg havde heller ikke særlig flotte karakterer fra videregående. Da jeg startede på antropologi, fik jeg lyst til at forske, fordi jeg blev så nysgerrig og fik lyst til at forstå, hvordan al denne spændende forskning blev til. En kombination at nysgerrighed og diciplin gav udslag i gode karakterer, som nok er en forudsætning for at komme ind på phd.

MEN det er vigtigt at huske på, at det ikke bare handler om karakterer. Man må også for det meste af tiden synes, at det er sjovt at skrive og udforske og forstå. Ikke dermed sagt, at det skal være sjovt hele tiden, man skal bare kunne lide arbejdsformen.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg anvender den direkte, siden min phd bygger på ting, som jeg har beskæftiget mig med i mastergraden.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, jeg var så heldig at arbejde som forskningsassistent og som læringsassistent på lingvistikk og på HUMstart.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Man bliver ikke nødvendigvis flinkere af at jobbe med studierne alle ugens syv dage hele semesteret. Se studiet som et fuldtidsjob; nogle gange er der meget at se til, og i andre perioder er det mere stille. Arbejdsdagenes længde vil derfor varriere. Man bør dog holde en til to fridage om ugen (i snit), eftersom der også er et liv som skal leves.


Signe Rix Berthelin tok en bachelor og master i lingvistikk - studieprogram som ikke tilbys lengre ved NTNU. Se oversikt over våre språkstudier for andre studietilbud.