Karriere for HF-studenter

Tidligere studenter innen medier, kommunikasjon og forlag

Journalist

Navn: Karoline Årrestad

Utdanning:

Arbeidssted: NRK P1 i Trondheim

"Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker"

Journalist

Navn: Karoline Årrestad

Utdanning:

Arbeidssted: NRK P1 i Trondheim

"Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker"

Karoline Paulsen Årrestad. Portrettbilde

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg jobber som journalist i NRK P1 på Tyholdt i Trondheim. Etter at jeg var ferdig med bachelorgraden i journalistikk i 2008, fikk jeg sommerjobb i VG Nett og Aktuelt på TV Norge. Det åpnet dørene for meg i NRK Trøndelag da jeg banket på der en høstdag i 2009. De trengte folk med nettkompetanse, så jeg var heldig med timingen. Samtidig studerte jeg spansk ved NTNU, så jeg løp mellom forelesningssalen og Tyholt. Deretter har jeg hatt mange ulike jobber på huset; i P3nyheter, Norgesglasset, Brønsj, Her og nå, og nå vaktsjef for sosiale medier i NRK P1.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Språk er jo en veldig viktig del av jobben som journalist. Språket er verktøyet vårt, og det er slik vi kommuniserer med publikum.

Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker. Det ene gjaldt en narkotikasak i Bolivia, der nordmenn ble tatt med masse narkotika i bagasjen. Den andre gangen gjaldt det å få tak i en spansk kaptein på et skip som befant seg i nærheten av Air France- flyet som styrtet på vei fra Brasil til Paris i 2009. Da var det gull verdt at noen i redaksjonen kunne snakke spansk og kommunisere direkte med kildene, i stedet for å vente på informasjon fra de store nyhetsbyråene. Jeg var også på en studietur til Den dominikanske republikk med spanskstudiet i 2010, og der hadde jeg mulighet til å sende hjem stoff om Haiti- jordskjelvet med kilder som hadde opplevd naturkatastrofen på kroppen.

Ellers har året med spanskstudier gitt meg en utvidet språkforståelse som er veldig verdifull i jobben min. Jeg lærte mer om hvordan språk er bygd opp og hvordan man kan bruke det for å få frem budskapet sitt best mulig.

Vi lærte også en del om spansk og latinamerikansk historie og kultur, og det er noe jeg har fått mye bruk for, både i jobben min og privat.

Jeg har et ønske om å bli utenrikskorrespondent for NRK en gang i fremtiden, og da har jeg et klart fortrinn ved at jeg kan spansk. Det vil gi meg muligheter til å komme mye tettere på kilder, både i Europa og Amerika.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg anbefaler alle som studerer spansk å reise til et spansktalende land, enten på ferie eller for en lengre periode. Det er utrolig hvor mye man kan lære seg i løpet av bare noen uker! Likevel er det veldig viktig å ha grammatikk og språkforståelse i bunn, så jeg er veldig glad for at jeg valgte å studere språket i tillegg.

Jeg anbefaler spanskstudier ved NTNU på det varmeste. Det er hardt arbeid, men dyktige forelesere og språk er svært verdifullt, uansett hvilken yrkesvei man velger senere.

Oversetter

Navn: Solveig Skartsæterhagen

Utdanning:

Arbeidssted: Egen bedrift

"Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet."

Oversetter

Navn: Solveig Skartsæterhagen

Utdanning:

Arbeidssted: Egen bedrift

"Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet."

 

Solveig Skarsæterhagen. PortrettfotoHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I løpet av masterstudiet våkna interessen for oversetting. Samtidig som jeg avslutta arbeidet med masteroppgaven høsten 2006, søkte jeg på jobber i oversettingsbransjen og fikk raskt jobb i et oversetterbyrå. Tyskoversettere er en ganske sjelden rase, så firmaet var veldig fornøyd med å få en tyskoversetter til. Siden jeg ikke hadde erfaring fra oversettingsarbeid, starta jeg i en slags trainee-stillling, slik at jeg kunne lære å bruke ulike CAT-verktøy (Computer Assisted Translation), oversettelsesminner, termbaser og andre arbeidsmetoder og verktøy som oversettere bruker. Jeg gikk ganske raskt over i en stilling som fast oversetter. Hverdagen som oversetter er både variert og til dels uforutsigbar. Det er stadig nye prosjekter med ulike temaer, og som oversetter er det en stor fordel å kunne litt om alt. Man kommer borti enormt mye forskjellig, alt fra steinknusere til biler, forretningsstrategier og leker. Og det er stadig nye temaer og nye verktøy/dataprogrammer og metoder å sette seg inn i, så man får hele tiden testa evnen til å sette seg raskt inn i nytt stoff. Etter cirka fire år som alt-mulig-oversetter, skifta jeg jobb til et annet oversetterbyrå som spesialiserer seg på blant annet IT-oversetting. Der jobba jeg mer spesialisert med én stor programvarekunde, og jeg hadde både oversetter- og prosjektlederoppgaver. Med seks års erfaring fra oversetterbransjen valgte jeg å starte opp som selvstendig næringsdrivende oversetter høsten 2013. Jeg er fortsatt litt i startgropa med å etablere virksomheten, og holder på å bygge opp en kundebase. Jeg har fått en del jobber gjennom kontakter i oversettingsbransjen, og jobber med å utvide til kunder i utlandet også. Fordelen i denne bransjen er at veldig mye foregår via e-post og Internett, så sted er ingen begrensning. Man trenger bare en PC, programvare og Internett – så kan man jobbe nesten hvor som helst. Det gir også en enorm frihet å være sin egen sjef og kunne legge opp arbeidsdagen som man vil, og det er fint å kombinere med barn og familieliv.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker språkkunnskapene hver dag i jobben min. Både grammatikk, – kanskje særlig setningsanalyse og kasuslære, samt ordforråd, forståelse og semantikk er fint å ha i bagasjen når man skal oversette. Jeg jobber hovedsakelig med oversetting fra tysk til norsk, men oversetter også fra engelsk, dansk og svensk. Tyskstudiene har ikke bare gitt meg ferdigheter i tysk språk, men de har også gjort meg mer oppmerksom på mitt eget morsmål og på språk generelt, og jeg har blitt mer bevisst på å uttrykke meg presist og riktig på norsk også. Jeg har også god nytte av de mer generelle ferdighetene man lærer i studietida, som å lete etter informasjon (og vite hvor man skal lete), vurdere kilder, skumlese materiale, plukke ut det som er relevant og evnen til logisk tenkning.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Gjør det! Hvis du er interessert i språk, er det et spennende studium. Miljøet er også hyggelig og oversiktlig – man drukner ikke i mengden, men får mye og kyndig oppfølging fra forelesere og veiledere. Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet. Personer med tyskkompetanse er nesten mangelvare, så det trengs flere med master i tysk! Jeg tror også språk i kombinasjon med for eksempel økonomi eller samfunnsfag kan være smart, da har man både språkkompetanse og annen faglig kompetanse, og stiller enda sterkere. En masteroppgave i tysk trenger jo heller ikke å handle om tysk grammatikk eller litteratur, den kan like gjerne dreie seg om politikk, kultur eller historie – slik at man kombinerer språk med andre fag.

Snakk tysk så mye du kan, utnytt alle sjanser du har til å bruke språket. Ikke vær redd for å si noe feil, min erfaring er at det ikke gjør noe. Engelsk er overalt rundt oss, men tysk kommer vi ikke like ofte borti til daglig. Skaff deg kontakt med tyskere, enten via universitetet eller på egenhånd. Da jeg studerte ved NTNU, ble det arrangert Tandem-treff, og jeg hadde stort utbytte av å snakke tysk med tandempartneren samtidig som jeg skulle lære bort norsk. Det ga nye perspektiver både på tysk kultur og på eget språk og egen kultur. Jeg hadde tandempartnere under utenlandsoppholdet i Berlin også, og det var veldig hyggelig og lærerikt.

Reis til Tyskland (eller andre tyskspråklige land), bli kjent med tyskere, det gir kjennskap til kulturen på en helt annen måte enn man får på universitetet. Ta deler av studiet i utlandet (så mye du kan), reis på språkkurs, for eksempel sommerkurs i regi av DAAD.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave innenfor tysk språk/grammatikk om en setningskonstruksjon som kalles "absolutt akkusativ". Det er et ganske snevert tema, og jeg fikk et skikkelig dypdykk i tyske setningskonstruksjoner – samtidig som jeg lærte mer generelle ferdigheter som å finne relevant informasjon, analysere tekst, systematisere materiale, trekke slutninger og formulere selve avhandlingen på tysk. Det er nok særlig arbeidsmetodene og det å jobbe selvstendig med et prosjekt over lang tid som har vært nyttige erfaringer fra masteroppgaven.

Tekstforfatter

Navn: Kaja Falck-Ytter

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Visma

"Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv."

Tekstforfatter

Navn: Kaja Falck-Ytter

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Visma

"Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv."

 

Kaja Falck-Ytter

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien din?

Jeg jobber i dag som tekstforfatter i Visma. Det vil si at jeg har ansvar for at det vi produserer av innhold, er forståelig og godt og at budskapet når ut til kundene våre på best mulig måte. Tidligere jobbet jeg i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som også var en av informantene mine da jeg skrev masteroppgave. Da jeg leverte oppgaven, lyste de tilfeldigvis ut en stilling i avdelingen som har ansvaret for arbeidet med prosjektet Klart språk i staten.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I jobben som tekstforfatter, er nettopp det å ha språkfaglige ferdigheter helt grunnleggende. Du må vite hva som skiller en dårlig tekst fra en god tekst, og hva konkret som skal til for å forbedre kommunikasjonen. Du må være genuint opptatt av språk og formidling, og får virkelig bruk for språknerden i deg. Gjennom studiene - og særlig masteroppgaven min - fikk jeg den nødvendige kompetansen og verktøyene for å jobbe med tekst og formidling. 

Jobben i departementet var også veldig tekstbasert. Vi lager utredninger, analyser og faglig underlag til politikerne. Vi skriver utkast til taler og kronikker. Vi utarbeider strategier og stortingsmeldinger. Mye av det vi produserer, skal formidles og forstås av noen som ikke har samme faglige bakgrunn som oss, og det stiller krav til oss om å formulere oss på en faglig, god og forståelig måte. Gjennom studiene ble jeg bevisst hvordan man kan bruke språket som verktøy for forståelse og god formidling, og det har jeg stor nytte av i jobben min i dag. Den generelle analytiske evnen man får gjennom arbeid med masteroppgave er i tillegg stor verdi i jobben min, der mye handler nettopp om å ha en analytisk og fagig tilnærming til ulike politikkområder.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg vil anbefale alle som er interessert i språk, tekst og formidling å starte på Nordisk eller Allmenn litteraturvitenskap. Det er mange ulike fagområder du kan fordype deg i, og uansett hvilken vei du velger, vil det gi deg et solid og godt fundament som du vil ha nytte av uansett hvilket yrke du velger. Et råd fra meg er å ikke tenke altfor strategisk når du skal velge studier og fag, men kjenn mer etter hva som faktisk interesserer deg og hva som gir deg gnist. Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv.

Hva skrev du master-/hovedoppgave om?

Kaja valgte å skrive masteroppgaven sin om "Klarspråk". Målet med Klarspråk er å gjøre brev, skjema og tjenester fra staten klare og forståelige, slik at folk skjønner hva staten skriver til dem, og staten slipper å bruke tid og penger på å oppklare misforståelser. Dette skaffet henne blant annet en jobb i departement. 

Tekstforfatter i DigitasLBi

Navn: Mia Katrine Nilsen

Utdanning:

Arbeidssted: Tekstforfatter i DigitasLBi

"Jeg bruker ikke så mye direkte kunnskap fra studiene i arbeidshverdagen min, men hadde nok ikke fått denne jobben dersom jeg ikke hadde utdanning innen media"

Tekstforfatter i DigitasLBi

Navn: Mia Katrine Nilsen

Utdanning:

Arbeidssted: Tekstforfatter i DigitasLBi

"Jeg bruker ikke så mye direkte kunnskap fra studiene i arbeidshverdagen min, men hadde nok ikke fått denne jobben dersom jeg ikke hadde utdanning innen media"


Hva jobber du med?

Mia Katrine Nilsen

Jeg jobber som tekstforfatter i det internasjonale mediebyrået DigitasLBi som har sitt norske kontor i Trondheim. Vi jobber med søkemotoroptimalisering, som vil si synlighet på nett for ulike kunder.
Jeg skriver innhold til nettsider og drifter blogger på kundenes hjemmesider, samt korrekturleser andres tekster og jobber med oversettelse.

Hva er det beste ved jobben din?

At jeg får jobbe i et kreativt miljø, med mange ulike kunder fra en rekke ulike felt. Jeg liker å gjøre research og produsere tekst.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter studiene var jeg selvstendig næringsdrivende i ca et halvt år. Jeg jobber frilans som journalist, drev med en del markedsføringsarbeid innen teaterfeltet og jobbet med krisekommunikasjon. 
Jeg begynte å se på aktuelle jobber etterhvert, søkte på en utlysning og fikk den stillingen jeg har i dag.

Ta på deg verv og bygg nettverk. Gjør en god jobb med alt du gjør, da blir du lagt merke til, noe som kan føre til en jobb senere.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Hovedjobben min består i tekstproduksjon, noe jeg har god erfaring med fra studiet. Jeg må også i høy grad være selvgående i min jobb, og det var jeg vant med fra studier ved universitetet. Jeg bruker ikke så mye direkte kunnskap fra studiene i arbeidshverdagen min, men hadde nok ikke fått denne jobben dersom jeg ikke hadde utdanning innen media. Likevel tror jeg det er arbeidserfaringen min og personlig egenskaper som veide tyngst da jeg søkte jobb.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg jobbet deltid gjennom hele studietiden og har vær aktiv i frivilligheten på Samfundet hele tiden. Der har jeg hatt både styreverv og lederverv. Summen av dette tror jeg hadde stor betydning for å få jobb, da det viser høy arbeidskapasitet og engasjement.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Ta på deg verv og bygg nettverk. Gjør en god jobb med alt du gjør, da blir du lagt merke til, noe som kan føre til en jobb senere.

Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen

Navn: Kenneth Stoltz

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

"En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra."

Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen

Navn: Kenneth Stoltz

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

"En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra."

Kennet StoltzHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I dag er jeg kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), en medlemsforening som siden 1862 har vært både en pådriver innen by- og næringsutvikling, næringspolitikk og den viktigste møteplassen mellom næringsliv, akademia og myndighetene.

En god del av jobben min er knyttet opp mot vårt medlemsmagasin Midtpunkt, som kommer ut annenhver måned. Som skrivende redaktør har jeg ansvar for at vi er aktuelle og fyller bladet med stoff som er interessant og relevant for så mange som mulig av våre 1.550 medlemsvirksomheter. Alle kunnskapsinstitusjonene i Trondheim er forresten medlemmer i Næringsforeningen, som SINTEF, NTNU, HiST, NKH, NINA, NGU, DKNVS, Handelshøyskolen BI og Folkeuniversitetet.

Næringsforeningen har mange gode samarbeidspartnere, ikke minst deltar vi i mange råd, utvalg og fora med de ovennevnte kunnskapsinstitusjonene og kommunene i regionen med det mål for øye å bidra til at vår region er attraktiv for studenter, for næringslivet å etablere seg i, og slike ting. I den forbindelse er det ofte spennende kommunikasjonsoppgaver som skal løses i samarbeid med andre. Litt av arbeidsuken går med til mediekontakt; det kan være å skrive og sende ut pressemeldinger, invitere til seminarer, svare på henvendelser, forsøke å bistå dersom noen journalister trenger statistikk/analyser eller en uttalelse om et tema som er aktuelt i nyhetsbildet. Jeg har også ansvaret for nettside, Facebook, LinkedIn – slike ting. I tillegg jobber jeg litt med noen få av de om lag 150 årlige seminarene/konferansene vi arrangerer. Ett av «mine» viktigste og morsomste arrangementer er Trøndelagsdagen, en stor møteplass der studentene i regionen får møte trønderske arbeidsgivere, og vise versa.

Det er fire år siden jeg skiftet beite til Næringsforeningen, etter en del år ved NTNU. Jeg kom fra tre år i stillingen som informasjonsrådgiver ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, som var en fremragende arbeidsplass med gode kolleger, utrolige studenter og spennende arbeidsoppgaver. Før dette var jeg tre år i Informasjonsavdelingen ved NTNU, der jeg hovedsakelig jobbet som journalist og etter hvert redaktør i Universitetsavisa. I årene før det igjen jobbet jeg som faglitterær/populærvitenskapelig redaktør og gründer, samt frilans skribent og oversetter. Etter om lag ti år der jeg stort sett jobbet innenfor og/eller med akademia virket det spennende å prøve noe nytt da muligheten i Næringsforeningen dukket opp, og det har jeg ikke angret på, selv om jeg også hadde en veldig givende jobb på NTNU.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Sjefen min, Berit Rian, var blant de første med hovedfag i fransk ved Universitetet i Trondheim, og hun fikk en lang karriere som leder i næringslivet etter studiene. Hun har nylig blitt fransk konsul i Trondheim, så man skal ikke se bort ifra at det blir pratet litt mer fransk på kontoret her utover sommeren og høsten! Ellers så har jeg nok vanlige, kjedelige svar som at studiene vakte interessen for kunnskapsformidling, og i bred forstand er det mye av innholdet i jobben min i dag.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er variasjonen. En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra. En annen veldig bra ting er at det er stort rom for å sette i gang prosjekter dersom det er noe man brenner for og har tro på. Det er gjerne en kort og ubyråkratisk vei fra en idé unnfanges til den settes ut i livet.

Det må også nevnes at det er en type jobb der man treffer veldig mange interessante mennesker fra alle områder i samfunnet, og det er lærerikt.

Hvilket studieprogram fulgte du?

Jeg tok hovedfag i fransk våren 2000. Jeg interesserte meg mest for litteratur, historie og filosofi/statsvitenskap, og synes jeg fikk kombinert en god del av dette i hovedfagsoppgaven min om frihetsbegrepet hos den franske forfatteren og opplysningsfilosofen Montesquieu. Der prøvde jeg å se nærmere på hvordan frihetsbegrepet kom til uttrykk i hans kjente brevroman Lettres persanes fra 1721 og i det statsteoretiske verket De l’Esprit des Lois (Om lovenes ånd) fra 1748.

Forlagsredaktør

Navn: Camilla Danielsen

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Cappelen Damm Akademisk

"Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt."

Forlagsredaktør

Navn: Camilla Danielsen

Utdanning: Mastergrad i almenn litteraturvitenskap

Arbeidssted: Cappelen Damm Akademisk

"Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt."

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien din?

Jeg er forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk med norsk som kjerneområde og andre humanistiske fag i tillegg. Jeg begynte i forlaget som vikar via eget nettverk og fikk fast stilling etter ett år.

Camilla DanielsenHvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg har direkte nytte av mine kunnskaper om litteratur, språk og vitenskapsteori (i bred forstand) i alle prosjektene jeg jobber med. En svært sjelden gang har jeg nytte av kunnskaper knyttet til mitt fordypningsområde. Forsknings- og skriveprosessen har gjort at jeg forstår hvordan en argumentasjonsrekke/fagtekst bygges opp, og gjør at jeg kan se hva som eventuelt kan endres i en tekst for å gi leseren bedre forståelse/få fram poengene bedre. Det å ha arbeidet lenge med å skrive en lang fagtekst gjør at jeg forstår den prosessen forfatterne mine går gjennom.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt.

Det er svært få stillinger der man kan bruke sine spesifikke kunnskaper i litteraturvitenskap, og man kan ikke regne med å få en av dem. Det viktigste med en grad er å fullføre den, og å kunne overføre sin kompetanse i analyse og tekstarbeid til et annet felt. Grunnlagsteorien er viktigere enn spissingen på et avgrenset felt, det er innenfor en "nytt" avgrenset felt at en jobb ligger, og man må kunne overføre grunnlagsforståelsen sin dit for å ha nytte av den.

Frilansjournalist, oversetter og manusforfatter

Navn: Guro Kulset Meråkerås

Utdanning:

Arbeidssted: Eier og leder av MeraMedia

"Å lese mye velskrevet språk gir godt språk."

Frilansjournalist, oversetter og manusforfatter

Navn: Guro Kulset Meråkerås

Utdanning:

Arbeidssted: Eier og leder av MeraMedia

"Å lese mye velskrevet språk gir godt språk."

Guro Kulset Meråkerås portrettfoto

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Min første jobb innen formidling fikk jeg som en direkte følge av språkstudiene. Sommerjobben som tysk- og engelskspråklig guide på museum førte til tilbud om jobb som prosjektleder med ansvar for utvikling av nye formidlingsmetoder. I hovedfagsoppgaven min hadde jeg identifisert enkeltfaktorer som gjør visse bøker og sjangre til bestselgere. Nå skulle jeg gjøre museet jeg jobbet ved til en "bestselger". Det var en aha-opplevelse: Kompetansen jeg hadde tilegnet meg som hovedfagsstudent i tysk var bredere enn jeg hadde tenkt. Siden har jeg tatt oppdrag som oversetter og som manusforfatter i tyske lærebøker, men i all hovedsak har jeg jobbet med formidling på norsk. De siste åtte årene har jeg vært selvstendig næringsdrivende journalist, tekstforfatter og kursholder i enkeltpersonforetaket MeraMedia. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

"Har du hovedfag i tysk litteratur!? Så utrolig sært! Har du no´ bruk for det. da?" Som journalist i norskspråklig presse får jeg ofte dette spørsmålet. Svaret er ja. Jeg har bruk for kunnskapene og ferdighetene jeg tilegnet meg som tyskstudent. 

Å lese mye velskrevet språk gir godt språk. Å oppleve variert språk gjør at du får større ordforråd. Å konsentrere seg om korrekt språk gjør at du blir opptatt av å luke ut skrivefeil og dårlige setninger. Å diskutere litteratur gir deg øvelse i å formulere og formidle tanker, betraktninger og meninger. Å ta hovedfag, eller master, gjør at du blir vant til å ta inn store mengde informasjon, bearbeide den, hente ut hovedpunktene, og deretter formulere din egen tekst.

Alt dette har jeg stor nytte av i hverdagen som journalist. At jeg som student jobbet med fremmedspråk, er en bonus. Det gjør at jeg har tilgang på tyske kilder når jeg måtte behøve det. 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Til dere som teller på knappene og vurderer tysk, vil jeg si dette: Med mindre du skal bli lærer eller oversetter, er det faktisk ikke så viktig HVILKET fag du tar master i. Det som teller, er å finne et fag du er motivert for å studere. For jobber du hardt, og blir dyktig til å tilegne deg kunnskap, har du lært det viktigste du trenger i arbeidslivet. Om du øver deg på dette i tysk, engelsk, litteraturvitenskap eller noe annet, er faktisk underordnet når det kommer til stykket. Velg derfor et fag som DU synes er morsomt. Jeg elsket tyskfaget. Det fikk meg til å legge både hjerte og hjerne i studiene. På den måten ble jeg dyktig. Og dyktige folk vil arbeidslivet ha.

Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF

Navn: Ida Rambæk

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF Byggforsk

"I jobben har jeg fått mulighet til å utvikle meg faglig og forme min egen stilling. I dag har jeg drømmejobben!"

Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF

Navn: Ida Rambæk

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF Byggforsk

"I jobben har jeg fått mulighet til å utvikle meg faglig og forme min egen stilling. I dag har jeg drømmejobben!"

Ida Rambæk, fotoIda Rambæk var usikker på om det ville være interessant for en filolog å jobbe i en teknologibedrift, men i dag mener hun at hun har drømmejobben i SINTEF Byggforsk.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Nå jobber jeg som kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF Byggforsk. Arbeidsoppgavene mine er blant annet å hjelpe forskere med å formidle sin kunnskap til byggenæringen og til media, og å markedsføre SINTEFs produkter og tjenester på nett og i sosiale medier.

Etter utdannelsen ble jeg vitenskapelig assistent og etterhvert stipendiat i et forskningsprosjekt om oversettelse, men oppdaget at jeg ønsket å jobbe med flere kolleger rundt meg, ha mer varierte oppgaver og høyere tempo i arbeidshverdagen. Jeg var heldig og fikk jobb som markedskonsulent i fagbokforlaget Unipub (nå Akademika) hvor jeg hadde tatt oppdrag som korrekturleser mens jeg studerte. Som markeds-konsulent lagde jeg pressemeldinger og annonser, og jeg hadde mye kontakt med media og kunder. Vikariatet var veldig viktig for veien min videre, ikke minst fordi jeg lærte noe om hvilken type arbeidsoppgaver jeg trives med. Stillingen i SINTEF Byggforsk ble utlyst på vanlig måte, og erfaring fra forlag i tillegg til utdannelsen min var avgjørende for at jeg fikk jobben.

Før jeg så stillingsannonsen, ante jeg ikke at SINTEF drev med forlagsvirksomhet, og jeg lurte litt på om det ville være interessant for en filolog å jobbe i en teknologibedrift. Heldigvis blir jeg lett engasjert i nye fagområder, og jeg har daglig stor glede av å bidra til at kunnskap om for eksempel energivennlige bygg blir formidlet til media og myndigheter på en forståelig måte. Jobben jeg har i dag er ikke den samme som ble utlyst for ni år siden, og jeg har fått mulighet til å utvikle meg faglig og forme min egen stilling. I dag er jobben blitt min drømmejobb!

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

En stor del av jobben min består i å gi innspill og forbedre tekster andre har skrevet. For å kunne gi gode tilbakemeldinger til en forfatter, må man først og fremst være en god og oppmerksom leser, og gjennom studiene fikk jeg masse erfaring med tekstanalyse. Studerer man fremmedspråk og oversettelse, lærer man også hva som kjennetegner det norske språket, og den kunnskapen bruker jeg aktivt når jeg arbeider med tekster. Å delta i og lede kollokviegrupper var også en fin mulighet til utvikling, og mer sosialt enn å sitte på lesesalen. Når man hjelper andre til å skrive bedre, blir man også bedre selv!

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Fordyp deg i noe som engasjerer deg. Da blir det både morsommere og enklere å fullføre studiene, og det øker sjansen for at de blir relevante for deg senere.

Studerer du fremmedspråk, lærer du veldig mye mer enn et fremmed språk. Det å ha en analytisk tilnærming til tekst, er avgjørende når man arbeider med formidling, uavhengig av hva som skal formidles.

Hva skrev du hovedfagsoppgave om?

Jeg har alltid vært opptatt av både språk og litteratur, og ved å skrive hovedoppgave om litterær oversettelse fikk jeg kombinert begge interessene. Jeg sammenlignet to norske oversettelser av den klassiske tragedien Phèdre av Racine, og undersøkte hvordan metaforer og metonymier i originalteksten var blitt oversatt til norsk. Den oversettelsen som ble best mottatt av det norske publikumet, hadde gjennomgående tatt større hensyn til norske leseres kunnskaper om mytologi, og til det norske språkets rytme og særegenhet.

Daglig leder i Kunnskapsløypa AS

Navn: Jonas Langset Hustad

Utdanning:

Arbeidssted: Daglig leder i Kunnskapsløypa AS

"Film er håndtverk, og må utøves for å læres"

Daglig leder i Kunnskapsløypa AS

Navn: Jonas Langset Hustad

Utdanning:

Arbeidssted: Daglig leder i Kunnskapsløypa AS

"Film er håndtverk, og må utøves for å læres"


Hva jobber du med?

Jonas Langset Hustad

Jeg driver filmselskapet Kunnskapsløypa som spesialiserer seg på film om forskning og teknologi. Jeg jobber med drift og salg, men produserer også mye av filmene selv. Da tar jeg varierte (og gjerne flere) roller, inkludert manus, regi, foto og klipp.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg lager film! Jeg får utforme filmprosjekter helt fra idéstadiet, gjennom innspilling og til de siste finjusteringene i klippen. Jeg jobber med oppdragsgivere jeg føler kommuniserer noe viktig med filmene, som NTNU, Technoport og Mat fra Hagen. Jeg får stadig sjansen til å leke meg med mediet og lære nye ting.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Veien begynte underveis i studiene, da Marie Lauvås stiftet Kunnskapsløypa og hyrte meg inn til å produsere film. I slutten av studiene hadde vi et godt etablert samarbeid, og jeg fikk sjansen til å ta over selve driften.

Gjør ting ved siden av! Bli med i Studentmediene, se etter muligheter for samarbeid og filmproduksjon med menneskene rundt deg.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker alt jeg har lært i den praktiske delen av studiene, samt all kompetanse jeg har opparbeidet meg ved siden gjennom frivillig arbeid og freelancing. Filmvitenskapen er også nyttig for en dypere forståelse av mediet, og noe av realfagdelene jeg har sveipet innom i valgfag har hjulpet meg i skildring av forskning og teknologi.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg var frivillig medlem i Student-TV i tre år, noe som har vært ekstremt viktig både med tanke på kompetanse og kontaktnettverk. Mitt ene semester som underredaktør har også forberedt meg (litt) til administrasjonsdelen av jobben jeg nå har. Jeg freelancet også aktivt for en rekke arbeidsgivere, noe som gav meg helt nødvendig arbeidserfaring.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Gjør ting ved siden av! Bli med i Studentmediene, se etter muligheter for samarbeid og filmproduksjon med menneskene rundt deg. Film er håndtverk, og må utøves for å læres. Ikke la ideene forbli i hodet ditt, sett de ut i livet. Lær av det som går galt og kos deg med det som går bra. Plag erfarne folk med spørsmål, google resten. Ikke få panikk.

Informasjonsrådgiver i Innoco AS

Navn: Monica Michelsen

Utdanning:

Arbeidssted: Informasjonsrådgiver i Innoco AS

"Engasjer deg i studentfrivilligheten! Du erverver unik kunnskap, samt knytter verdifulle kontakter for veien videre"

Informasjonsrådgiver i Innoco AS

Navn: Monica Michelsen

Utdanning:

Arbeidssted: Informasjonsrådgiver i Innoco AS

"Engasjer deg i studentfrivilligheten! Du erverver unik kunnskap, samt knytter verdifulle kontakter for veien videre"


Hva jobber du med?

Monica Michelsen

Informasjon, kommunikasjon og presse.

Hva er det beste ved jobben din?

Muligheten til å skrive, behandle informasjon og arbeide tverrfaglig i team.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Det tok litt tid, men jeg ble kjent med sjefen der jeg jobber nå via en bekjent i studentavisen i Trondheim (Under Dusken).

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker evnen til å tilegne meg og bearbeide informasjon, samt mer spesifikke visuelle og kommunikative kunnskaper.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, satt som nestleder og var journalist i Under Dusken.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Engasjer deg i studentfrivilligheten! Du erverver unik kunnskap, samt knytter verdifulle kontakter for veien videre.

Nyhetsjournalist i VG

Navn: Silje Løvstad Thjømøe

Utdanning:

Arbeidssted: Nyhetsjournalist i VG

"Å sitte på lesesalen gir deg kompetanse innenfor et fagfelt, men du er svært mye mer attraktiv hvis du viser at du har erfaring fra noe annet enn studiene"

Nyhetsjournalist i VG

Navn: Silje Løvstad Thjømøe

Utdanning:

Arbeidssted: Nyhetsjournalist i VG

"Å sitte på lesesalen gir deg kompetanse innenfor et fagfelt, men du er svært mye mer attraktiv hvis du viser at du har erfaring fra noe annet enn studiene"


Hva jobber du med?

Silje Løvstad Thjømøe

Jeg er nyhetsjournalist i VG.

Hva er det beste ved jobben din?

At jeg får intervjue mange spennende mennesker, at jeg får holde meg oppdatert på nyhetsbildet, og at jeg får være med å prege nyhetsbildet. Jeg får formidle de sakene jeg mener er vesentlig til 2,4 millioner lesere daglig, og jeg får ta del i mange ulike mennskeskjebner. Det er en svært spennende og utfordrene jobb.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg jobbet i Under Dusken, og var også leder der. Jeg har også hatt sommerjobb i lokalavisa, og ble tilbudt et sommervikariat der etter endt studie. Jeg fikk deretter jobb for Erling Borgen som lagde dokumentarfilm som bl.a. omhandlet min masteroppgave. Etter dette søkte jeg jobb i VG.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Evnen til å grave, og evnen til å formulere meg godt, samt å videreformidle stoff jeg har funnet, er noe jeg benytter meg av daglig. Jeg fikk også god trening i dette da jeg skrev masteroppgaven min. Å forvalte stoff på en selvstendig måte er vesentlig som journalist.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, jobben som journalist og senere daglig leder i Under Dusken har vært svært avgjørende.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Engasjer deg i noe frivillig på Samfundet. Å sitte på lesesalen gir deg kompetanse innenfor et fagfelt, men du er svært mye mer attraktiv hvis du viser at du har erfaring fra noe annet enn studiene. Arbeidsgivere vil ha folk som tar initativ og har engasjement.

Skolebibliotekar i Sandefjord kommune

Navn: Susanne Fæhn

Utdanning:

Arbeidssted: Skolebibliotekar i Sandefjord kommune

"Jeg tror det er viktig å holde fokus på at man utvikler mange viktige ferdigheter i løpet av studietiden innenfor tekstforståelse, lesekunnskap og evner til å holde på med og gjennomføre en stor oppgave"

Skolebibliotekar i Sandefjord kommune

Navn: Susanne Fæhn

Utdanning:

Arbeidssted: Skolebibliotekar i Sandefjord kommune

"Jeg tror det er viktig å holde fokus på at man utvikler mange viktige ferdigheter i løpet av studietiden innenfor tekstforståelse, lesekunnskap og evner til å holde på med og gjennomføre en stor oppgave"


Hva jobber du med?

Illustrasjon

Jeg er ungdomskolebibliotekar ved Breidablikk- og Varden ungdomskoler. Mine arbeidsopgaver er blant annet: drift av biblioteket, gjenfinne og søke i bibliotekets kilder, kjøpe inn til biblioteket, bygge opp, vedlikeholde og organisere litteratursamlingene, fremskaffe relevante dokumenter til bruk i skolen, skrive bokpresentasjoner, veilede, organisere og lære opp elevassistenter og ellers drive utlån.

Hva er det beste ved jobben din? 

Det beste er at jeg vil få arbeide med ungdommer, formidling og litteratur i et miljø som kan inspirere til leseglede og økt kunnskap.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg avsluttet mitt arbeid som formidler ved Telemark museum i august 2015 og begynte å søke jobber umiddelbart. Markedet var trangt, og i april bad jeg om en praksisplass ved Skien bibliotek for å få mer konkret erfaring. Jeg anså at på formidling og litteratur hadde jeg ferdigheter, men at jeg kom til kort på de ulike datasystemene og slikt. Etter noen uker i praksis landet jeg jobben, og jeg fortsetter som praktikant ut juni. Fra første august begynner jeg som skolebibliotekar.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg får brukt min kunnskap om litteratur til å veilede lånerne til riktig lesestoff. I tillegg setter jeg meg raskt inn i nye ting, og det er nyttig fordi man som skolebibliotekar skal kunne hjelpe med mange ulike fagfelt.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

I feriene arbeidet jeg som formidler ved Telemark museum. De egenskapene du utvikler innenfor formidling, forvaltning og kommunikasjon tror jeg var svært nyttige med tanke på fremtidig arbeid. Ellers var jeg også med i moderatorcrewet for Nettpoeten. Com. Et selvstendig nettbasert forum for alle som ønsket vekst i kreativ skriving. Vi gav ut to bøker og arrangerte skrivekurs ved Gro Dahle. Jeg deltok i alle sider ved organisasjonen, fra tekstkritikk til markedsføring i sosiale medier.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

For meg og mange andre er allmenn litteraturvitenskap som å komme hjem. Det er et sterkt dannende fag og mange ting faller på plass i løpet av studietiden. Derfor kan det være tøft å komme ut i et vanskelig arbeidsmarked. Jeg tror det er viktig å holde fokus på at man utvikler mange viktige ferdigheter i løpet av studietiden innenfor tekstforståelse, lesekunnskap og evner til å holde på med og gjennomføre en stor oppgave. Dette er egenskaper som er overførbare til mange stillinger og gjør oss til gode ansatte, selv om det kan ta tid å få jobb.