Masteroppgaven – lektorutdanning i historie for trinn 8–13 – masterprogram – 5-årig – Trondheim
Masterveiledere i historie
Masterveiledere i historie
Krysspublisert: Masterveiledere i historie
Tilgjengelige veiledere for masterprogrammene i historie studieåret 2021-2022.
Francisco J. Beltrán Tapia
francisco.beltran.tapia@ntnu.no
Economic history, historical demography
Gender discrimination in infancy and childhood in history
Gender discrimination, in the form of female infanticide and the mortal neglect of young girls, constitutes a pervasive feature of many contemporary developing countries that has resulted in millions of "missing girls". Although the conventional narrative argues that there is little evidence of gender discrimination resulting in excess female mortality in infancy and childhood, new evidence suggests that this issue was much more important than previously thought in 19th-century Europe. Excess female mortality was not necessarily the result of ill-treatment of young girls. In high-mortality environments as those present in the past, a discrimination on the way girls were fed or treated when ill, as well as the amount of work which they were entrusted with, resulted in more girls dying from the combined effect of undernutrition and illness. This research topic questions whether parents treated their sons and daughters differently? Did infanticide affect girls more than boys? Did gender discrimination translate into higher female mortality rates? This research topic, linked to the project “Missing girls in historical Europe” (funded by the Research Council of Norway), is open to master theses looking at any region/period in Europe before 1930. Potential sources include population censuses and birth and death registers, as well as more qualitative material looking into how parents treated their sons and daughters.
The expansion of education in Norway
The rise of mass schooling, both regarding primary and secondary education, is one of the most fundamental developments that took place between the 18th century and the first decades of the 20th centuries. What factors facilitated the expansion of primary and secondary schooling in Norway? Was this process fuelled by families’ self-interest or promoted by the municipalities and the State? Did educational achievements vary with socio-economic status and sex? What about the returns to education? Did attending school or high school led to higher socio-economic status? Students are welcome to explore this topic from any perspective. Source materials may include governmental reports, educational statistics, schools’ and inspectors’ reports, including students’ marks in different subjects, municipal budgets on education, parish and school board meetings, memoirs, etc.
Students interested in other issues related to living standards or health are also encouraged to contact me for supervision.
Thomas Brandt
Jeg forsker og veileder innen følgende tema i moderne historie:
Teknologi- og vitenskapshistorie (norsk og internasjonal)
- Havets historie: olje- og energi og miljø, hvalfangst- og fiskeriteknologi mm.
- Ingeniørhistorie (ingeniørutdanning, ingeniører i samfunnet mm)
- Teknologi, kultur og samfunn: Ulike tema knyttet til teknologisk utvikling og samfunnsendring.
Norsk forvaltningshistorie
- Etablering og endring av statlige styringsorganer
- Utdanningsreformer og skolepolitikk (særlig høyere utdanning)
- Energi-, miljø-, og klimapolitikk (fornybar energi)
- Partipolitikk og offentlig styringsideologi («New Public Management»)
Kulturhistorie
- Historiebruk
- Minne, historie og kultur
- Mytedanning og historie
Ta gjerne kontakt for en prat dine egne tanker om tema for masteroppgave!
David Bregaint
I utgangspunktet er jeg middelalderhistoriker, men jeg har også forsket/veiledet på den fransk revolusjon og Napoleonstiden. Mitt hovedfelt er politisk kultur i middelalder Norge. Jeg har publisert forskjellige studier om statsdannelse i Norge, kommunikasjon og propaganda, elite/hoff kultur, skriftlig kultur og ritualer. Min forskning er gjerne komparativt og jeg bruker systematisk europeiske perspektiver. Jeg kan veilede alt som har å gjøre med norsk og europeisk middelalder: kongemakt, kirken, aristokratiet, og kultur i bredd forstand. Jeg kan også veilede temaer relatert til den fransk revolusjon og imperiet under Napoleon 1.
Som veileder er jeg veldig opptatt av å følge tett på skriveprosessen det siste halvåret. Jeg pleier å diskutere med mine studenter en gjennomføringsplan med regelmessige frister. Det er viktig med kontinuitet. Men uansett, er masteroppgaven ditt prosjekt og til syvende og sist er det dine ønsker som teller.
Vi kan gjerne ta en prat sammen for å finne ut hva du skal skrive om.
Maria Fritsche
Jeg er professor i internasjonal historie ved Institutt for moderne historie og samfunn og emneansvarlig for HIST3205 Holocaust, folkemord og ettervirkninger og HIST2012 Krig – Etter krig. Dessuten deltar jeg i forskningsprosjekt In a World of Total War: Norway 1939-45 og er med i oppbygning av 2 forskningsnettverk: Movie-Theatres in Wartime Europe og Historical Trauma Studies.
Er du interessert i å skrive en oppgave om andre verdenskrig i Europa, om den ikke mindre turbulente etterkrigstida, eller om folkemord som skjedde i de siste århundre og måten verden håndterte disse? Er du opptatt av sosial- og kulturhistoriske spørsmål, eller vil du vite mer om hvordan kjønnsroller oppsto og påvirket de vestlige samfunn?
Jeg er sosial-, kultur- og kjønnshistoriker og tilbyr veiledning til MA oppgaver innenfor det 20. og 21. århundre. Min ekspertise ligger i:
- sosialhistorie, spesielt hverdagshistorie
- film og kino
- kjønn og maskulinitet
- internasjonal strafferett
- Holocaust og folkemord
- andre verdenskrig og tysk okkupasjon av Europa
- Nazi Tyskland, spesielt Wehrmacht og tyske domstoler
- propaganda og kulturdiplomati
Om du har et tema innenfor disse feltene og vil gjerne skrive din oppgave hos meg, ta kontakt! Du kan selvfølgelig også ta kontakt hvis du har bare en ide og vil gjerne diskutere den med meg.
Hans Otto Frøland
Ta kontakt først via epost om du er interessert å diskutere tema for masteroppgaven. Jeg kan veilede masteroppgaver innen norsk, europeisk og internasjonal moderne historie, men er særlig interessert i å veilede innenfor de tre tematiske områdene jeg for tiden har forskningsprosjekter:
Andre verdenskrig og dens ettervirkninger.
Jeg har ledet flere forskningsprosjekt innenfor temaet. Se for eksempel denne dokumentarfilmen fra et av dem og denne nettsiden fra et annet. Jeg er i ferd med å utvikle et nytt prosjekt, som har tittelen: Wehrmacht in the Nordic North: the regional power projection of Hitler’s army. Ingen annen plass i Europa var det så mange tyske soldater pr innfødt innbygger som i the Nordic North. Samtidig var militæret i liten grad i kamp. Prosjektet vi derfor se på styrkenes relasjon til sivilsamfunnet i Norden og hvordan de gjorde regionen til et integrert område. Det er mange andre tilknyttede tema som kan velges, som kan bestemmes av studentens språkferdigheter og dermed valg av kildegrunnlag. Både tyske, britiske norske og andre nordiske aktører kan studeres. Jeg er særlig interessert i fenomen som hadde virkninger inn i etterkrigstiden. For eksempel har jeg veiledet mange masterstudenter på lektorprogrammet som har studert kollaborasjon og norske landssviksaker.
Den vestlige verdens avhengighet av råvareimport og behov for forsyningssikkerhet.
Jeg deltar i det større forskningsprosjektet Fate of Nations: Natural Resources and Historical Development, 1880-2015. Her er jeg særlig opptatt av de rike lands (Vesten) avhengighet av importerte råvarer fra langt mer ustabile og fattige land. Jeg arbeider derfor med å se på hvordan vestlige land og samarbeidsorganisasjoner har håndtert behovet for forsyningssikkerhet gjennom internasjonal og nasjonal politikk. Denne interessen har for eksempel ofte blitt bakt inn i bistandspolitikken. Mange situasjoner kan studeres og alle dreier seg egentlig om å håndter politisk risiko. For eksempel skriver jeg nå en artikkel om hvordan FNs boykott av Sør-Afrika på grunn av apartheidregimet skapte frykt for forsyningssikkerheten for metaller i Vesten, og bruker Thatcher-regjeringen som eksempel. Norges eller andre lands tiltak i denne og tilsvarende situasjoner egner seg godt for ei masteroppgave. Politikken til EU, OECD, NATO og FN kan også studeres. Mye kildemateriale er digitalisert og tilgjengelig på nettet. Særlig interessant i dette perspektivet er EUs politikk overfor Afrika.
Norges handelspolitikk og politikk for utenlandsinvesteringer
Norge har vært et eksportorientert land og dette har lagt føringer for handels- og utenrikspolitikken. I nyere tid har særlig politikken overfor Kina vært kontroversiell. Mange aspekter ved handels- og utenrikspolitikken egner seg for masteroppgaver. Før oljeinntektene var Norge dessuten et kapitalfattig land og først fra 1986 var norske investeringer i utlandet større enn utlendingers investeringer i Norge. Mens Norges politikk for å kontrollere utlendingers investeringer i Norge er ganske godt behandlet ønsker jeg masteroppgaver om norsk politikk for å fremme norske bedrifters utenlandsinvesteringer. Studier av Norges Eksportråd og Garantiinstituttet for eksportkreditt egner seg for masteroppgaver.
Michael J. Geary
Jeg veileder masteroppgaver i moderne europeisk og internasjonal historie.
Forskningsemner inkluderer: den kalde krigen (diplomatisk, forsvars- og politisk historie i mange land), det moderne Storbritannia, det moderne Irland, Franco-tyske forhold fra 1800-tallet til i dag.
Eksempler på masteroppgave veiledet av meg inkluderer: Norsk forsvarspolitikk og den kalde krigen på 1960-tallet; NATO og avkolonisering på 1940-tallet; Storbritannia og europeisk integrasjon; Britisk politikk overfor Nord-Irland; Norsk politikk mot Sør-Afrika på 1980-tallet.
Jeg er irisk, og kan veilede på norsk eller engelsk.
Roman Hankeln
Spesialfelt: Historie, samfunn, liturgi og politikk i middelalderen (hele Europa). Fokus på den politiske betydningen av helgenkulten (hellig Olav og andre europeiske helgener som identitets-figurer). Politikk, symboler og ritualer i middelalder og tidlig nytid.
Oppgavene nedenfor retter seg til de mange historie-studenter som er interessert i musikk og/eller driver med musikk i fritida, og ønsker kanskje å kombinere historie-studiet med hobbyen sin. Oppgavene kan blant annet være av interesse for studenter som spiller i korps. Noen oppgaver jeg har veiledet ble skrevet av studenter som var tidligere musikere i hans majestet kongen gardes 3. gardekompani. Tema-stillingene fokuserer på det historiske og forutsetter ikke noe spesialkunnskap i musikk. I noen temaer er det godt hvis man kan lese noter, men det er ikke obligatorisk. Det samme gjelder for latinkunnskap og kunnskap i paleografi (gotisk skrift). Studentene har selvfølgelig lov å komme med egne forslag. Jeg er åpent å veilede også rent historiske temaer så vidt de berører det følgende: middelalder-historie (kirke og stat), stats-symboler, politiske ritualer, stats- og politisk filosofi i nytiden (1700-tallet), militærhistorie. En del litteratur til de forskjellige temaer får deltakerne hos meg, men det er også nødvendig å lete selvstendig etter materiale. Dette som en vanlig del av opplæringen.
Musikk, politikk, makt og samfunn
- Nidaros Missale og Breviariet 1519: Nidaros-kirkeprovinsens to tidligste trykte bøker, innhold, og politisk funksjon
- Kirkemusikkens rolle i spredningen av reformasjonen i Tyskland og Danmark-Norge i 1500-tallet
- Musikk og politikk i middelalderen
- Ble kirkemusikk brukt som propaganda av vold i middelalderen?
- Musikken til korstogene
- Musikkens politiske rolle i den Franske Revolusjonen
- Rollen og funksjon av militærmusikk fra middelalderen til i dag
- Musikk som våpen og tortur-verktøy i løpet av Irak-krigen og den så kalte «war against terror»
- Musikk som element av politisk kommunikasjon i 1500-tallets Venezia
- Makt og musikk i absolutismen (musikk i offentlig representasjon: fester, kroninger, begravelser)
- Opera og politikk
Karl Erik Haug
Jeg er professor i moderne historie og kan veilede masteroppgaver innen norsk, europeisk og internasjonal moderne historie (fra ca. 1850 og frem til i dag). Jeg interesserer meg spesielt for (norsk) utenrikspolitikk, forsvarspolitikk, og internasjonale relasjoner, men er også opptatt av politisk historie i vid forstand.
Jeg har arbeidet mye med spørsmål knyttet til «krig og fred» (som f.eks. 1. verdenskrig, Folkeforbundet, militærmakt, osv.), men jeg har også forslag til tema innenfor norsk politisk historie knyttet til prosjekter som er under utvikling ved instituttet.
Jon Olav Hove
Eg er førsteamanuensis i kulturminneforvaltning men har bakgrunn som historikar og har vegleia fleire oppgåver innan historie og historiebruk dei siste åra. Eg kan tilby vegleiing innan følgjande tema:
- Afrikansk historie, spesielt kolonihistorie/postkoloniale studiar. Eg har sjølv arbeidd mest med Vest-Afrika, der eg har forska på spørsmål knytt til økonomisk utvikling, politikk og avkolonisering. Eg samarbeider også tett med ghanesiske kollegaer, og har vore involvert i studentutveksling til og frå Ghana dei siste åra. Vidare har eg god oversikt over britisk arkivmateriale knytt til kolonitida, slik som dei såkalla ‘migrerte arkiva’ frå britiske koloniar som nyleg vart offentleggjort og i liten grad er undersøkt.
- Transatlantisk slavehandel og slaveri, spesielt dansk-norsk historie knytt til dette. Dersom du kan eller vil lære deg å lese gotisk handskrift er det eit stort tilfang av digitalisert arkivmateriale som ein kan ta utgangspunkt i for oppgåver om Vest-Afrika, Vest-India og Danmark-Noreg. Eg har også forska på og vegleia oppgåver knytt til Noreg og slavehandelen med utgangspunkt i materiale får Nasjonalbiblioteket.
- Historiebruk, spesielt i eit globalt perspektiv. Eg har mellom anna vegleia oppgåver som har fokusert på samanhengen mellom historie og identitet, og utviklinga av ‘syn på andre’. Eg har også arbeidd mykje dei siste åra med kulturminne knytt til slavehandel og slaveri, både i Ghana og i Noreg.
Elles har eg ein tverrfagleg profil og kombinerer i eiga forsking perspektiv og metodar frå historie, kulturminneforsking, historiedidaktikk og digital humaniora.
Ingar Kaldal
For informasjon om pågående prosjekter se:
Mer informasjon om meg som historiker finner du her.
Monica Miscali
Jeg forsker og veileder innen følgende tema i moderne historie:
Sosialhistorie og kvinnehistorie
- Kvinnerettigheter i det 19. og 20. århundre
- Kvinnekampen
- Kvinners sosiale historie
- Kvinner i politikken
Migrasjonshistorie
- Innvandrere til Norge
- Kjønnsperspektiv i migrasjonshistorie
- Norsk migrasjon og EU
- Diskursanalyse om migrasjon
Diplomatiets historie og Italias historie
- Diplomatiske forhold mellom Italia og Norge
- Kulturelt diplomati
- Fascismen i Italia
Jeg er åpen for å jobbe også med andre tema som er knyttet til Moderne historie i både Norge og Italia.
Anne Engelst Nørgaard
Jeg interesserer mig især for politisk historie, kulturhistorie, idéhistorie, sproghistorie og også lidt for socialhistorie. Selv har jeg forsket i demokratibegrebets historie, begrebshistorie, politiske ideologier og strømninger i første halvdel af 1800-tallet, ideer om repræsentation og folkesuverænitet, tidlige politiske organisationer, politisk protest og bondebevægelser i 1800-tallet.
Jeg kan vejlede inden for det lange 1800-tallet. Det kan være revolutioner (den franske revolution, Julirevolutionen 1830, 1848-revolutionerne til eksempel), politiske ideer og begreber, kvindebevægelser, arbejderbevægelser, kamp om stemmeret, bondebevægelse, politisk kultur, politisk kommunikation, trykkefrihed, demokratisering. For at give nogle ideer.
Jeg er dansk, og kan veilede på dansk/norsk eller engelsk.
Leif Inge Ree Petersen
Forslag til masteremner i senantikk og tidlig middelalder
Generelt: Senantikken til første korstog; middelhavsområdet og Midt-Østen; Sentral-Asia; Senromerriket, Perserriket, Østromerriket/Bysants, tidlig islam, etterfølgerstatene i vest, nomadeimperier; teknologi- og kunnskapshistorie, militærhistorie, ideologi og hellig krig, sosialhistorie, kvinnehistorie
Hagiografi, ideologi og hellig krig
- Merovingiske helgenliv: samfunn og sosial struktur; politisk organisering; ideologi i et postromersk område
- Østromerske/bysantinske helgenliv: krigføring, politikk, dagligliv, medisinhistorie, kvinners rolle og status
- Bruken av de kristologiske stridighetene i politiske konflikter og deres internasjonale forgreninger på 600-tallet, fra armenske fyrster i arabisk tjeneste i Kaukasus til bysantinske hemmelige agenter i Frankerriket
- Krigføring og hellige menn; f.eks. Theodoret og de første hellige menn i krig på 3-400-tallet, Mar Qardagh, en persisk militærhelgen i Irak før islams fremvekst
Korstog
- Hellige menn og helgeners funksjon på korstog, f.eks. bysantinsk påvirkning på helgenkulten
- Korstogenes sosialhistorie: sammensetning og deltakelse, f.eks. kvinner og etniske grupper
- Millitær teknologi, strategi og taktikk i møte mellom Bysants, islam og vestlig kristenhet
- Kunnskapsoverføring (se også nedenfor)
Steppen og sivilisasjon
- Konkrete nomadiske dynastier og deres hybride imperier (hunerne og romerne, avarene eller bulgarerne og bysantinerne, heftalittene og göktürk-khaganatet og Persia)
- Globalhistoriske implikasjoner: konsekvensen av kinesiske og sentralasiatiske relasjoner med nomadiske imperier fra hunernes fall til mongolene
- Klientstater fra antikken til tidlig middelalder
- Etnogenese (folkenes opphav): romersk, frankisk og bysantinsk påvirkning fra Rhinen/Donau til Skandinavia
- Kristne og andre klientstater av de tidlige islamske imperiene, f.eks. Armenia
- Kristne under islamsk styre, f.eks. ideologi og tilknytning til Bysants blant koptiske kristne
Kvinner i senantikk og tidlig middelalder
-
Fremstilling i helgenliv, f.eks. Eufemia (fra kone til slavejente); Theoktiste (fra nonne til slave til helgen)
-
Justinians reformprogram, f.eks. beskyttelse av prostituerte og lavstatuskvinner
Teknologi og kunnskapsoverføring
- Filosofi, medisin, teknologi fra senantikken til høymiddelalder: institusjoner, personer, idéer og ting i transitt mellom kulturer
- Sykehuset som institusjon i middelhavsområdet , 300-700
Pandemier: Pesten før pesten
- Den justinianske pesten og andre epidemier i senantikken og tidlig middelalder: historiografisk debatt, samfunnsmessig påvirkning, fremstilling i kildene
- Naturkatastrofer, nødhjelp og velferd i senantikken og tidlig middelalder
Tore T. Petersen
Jeg kan tilby veiledning av følgende tema:
- Amerikansk historie etter 1620 hvor jeg har særlig kompetanse på:
- amerikansk utenrikspolitisk historie
- indianer (Native American) historie
- Internasjonal historie etter 1870
- Midtøsten etter 1945 med særlig vekt på stormaktspolitikk
Pål Thonstad Sandvik
Har dere et tema dere brenner for? Jeg er interessert i det meste, og diskuterer gjerne hvordan en løs (eller håndfast) ide kan utvikles til å bli en MA-oppgave. Min kompetanse ligger vesentlig innenfor skandinavisk historie ca. 1780-2000, men jeg har også veiledet oppgaver om helt andre ting.
Høsten 2021 har jeg dessuten seks konkrete forslag til oppgavetemaer:
- Regulering av naturressursene. Jeg har blant annet veiledet oppgaver om britisk regulering av hvalfangst i Antarktis, urbefolkningens rettigheter til land og naturressurser i Alaska og norsk vannkraft og skogpolitikk. Det kan meget gjerne skrives flere oppgaver om tilsvarende temaer. Hvilke interesser eller sosiale grupper ble tilgodesett? Hvilke mål hadde politikken?
- Industri og miljø. Konkrete oppgaveforslag er 1) 1880-tallets strid om utslippene fra M. Peterson & Søns papirfabrikk i Moss. Dette var den første miljøsaken som nådde Høyesterett. 2) Striden om svovelutslippene fra Evje Nikkelverk i Setesdal. Disse utslippene skadet avlingene og skogen i området. Dette ble et stort stridstema omkring 1930 og var en av de første sakene hvor miljøhensyn førte til betydelige produksjonsomlegginger.
- Kvinners inntog i økonomien ca 1875-1940. I denne perioden ble et stort antall – og stadig flere – kvinner yrkesaktive eller selvstendig næringsdrivende. Hvem var disse kvinnene og hvorfor skjedde dette? Jeg har også nylig veiledet en oppgave om sosial mobilitet blant unge ugifte kvinner omkring 1900. Hvilke muligheter hadde kvinner til å forbedre sin livssituasjon? Her kan det svært gjerne gjøres flere lignende studier.
- «Demokratiseringen» av økonomien, det vil si politiske bestrebelser på å skape et mer jevnbyrdig samfunn. Et konkret forslag i så måte er å bruke arkivene etter den såkalte Trustkontrollen. Dette var en forløper for det nåværende Konkurransetilsynet. Trustkontrollen skulle blant annet påse at store selskaper ikke misbrukte sin markedsmakt
- Norsk skattepolitikk. Hvem har betalt skatt og hvordan har skattebyrdene vært fordelt? Hvordan og hvorfor har dette variert over tid? Hva har preget den politiske debatten om skattespørsmål?
- Oppgaver med kulturhistoriske temaer. Et konkret forslag er hvorfor man rev middelalderkirken på Sakshaug på Inderøya på 1870-tallet og hvorfor man valgte å bygge en ny (dyr) steinkirke. Det finnes mange tilsvarende interessante saker i norske lokalsamfunn. Et annet forslag er å se på den store Fiskeriutstillingen som ble holdt i Trondheim i 1907.
Jonas Scherner
I am especially interested to supervise topics which have a focus on war economies in World War I, World War II as well as on the interwar period. In general, I’m open to considering MA thesis proposals on the two worlds war and European economic history in the 20th century. Supervision will be in Norwegian or in English.
Kristian Steinnes
Jeg har en stilling i moderne europeisk historie, og har jobbet mye med norsk og europeisk historie i det 20. århundre – særlig tiden etter 1945. Det vil si at jeg kan veilede oppgaver innen denne tidsrammen og dette geografiske området. Jeg har vært opptatt av temaer relatert til britisk europapolitikk, europeisk sosialdemokrati, transnasjonale prosesser i Europa samt norsk historie.
Jeg har særlig vært opptatt av Europa i etterkrigstiden og prosessen som har ledet fram til dagens EU – og alle forhold som er relatert til denne utviklingen fra opprettelsen og utviklingen av det som på 1990-tallet ble EU, til innføringen av Euro, sosialdemokratiets rolle i prosessen og britenes utgang (Brexit). Jeg har også jobbet med ulike aspekter av norsk historie. Jeg veileder derfor gjerne oppgaver relatert til europeiske spørsmål, britisk (europa)politikk, norsk (økonomisk og politisk) historie og europapolitikk, og transnasjonale prosesser i Europa i det 20. århundre.
Espen Storli
Jeg veileder masteroppgaver innen norsk, europeisk og internasjonal moderne historie (1800- og 1900-tallet). Jeg er spesielt interessert i å veilede oppgaver som kan knyttes opp mot pågående forskningsprosjekter, men jeg er åpen for å diskutere andre temaer. For tiden arbeider jeg spesielt med:
Norsk oljehistorie
Jeg er deltaker i et større forskningsprosjekt om Statoils (Equinors) historie. Prosjektet er støttet av selskapet som legger forholdene til rette for masterstudenter ved å gi priviligert tilgang til selskapet arkiver. I tillegg finnes det mye spennende og ubrukt arkivmateriale ved Norsk Olje- og Gassarkiv i Stavanger. Oljen har på et grunnleggende vis endret Norge, men det er fortsatt veldig mye vi vet svært lite om. Ved å skrive en masteroppgave innenfor dette prosjektet kan du være med å analysere hvorfor og hvordan det moderne norske samfunnet har utviklet seg som det har gjort.
Multinasjonale selskaper
Helt siden siste halvdel av 1800-tallet har store multinasjonale selskaper dominert verdensøkonomien. Hvordan har de påvirket utviklingen i de områdene de har operert? Hvordan har de forholdt seg til statlig regulering, nasjonalisering, konflikter og krig? Hvis dette er spørsmål du kan tenke deg å arbeide med, så er det en rekke mulige selskaper som kan studeres.
Internasjonale karteller
I dag er karteller (avtaler mellom selskaper for å regulere konkurranse) forbudt i de fleste deler av verden, men før andre verdenskrig var store deler av den internasjonale økonomien dominert av internajonale karteller. Hvordan fungerte kartellene? Hvilken rolle spilte norske selskaper i forskjellige karteller? Hvordan påvirket kartellene forskjellige samfunn?
Nasjonalisme
Over hele verden har nasjonalisme igjen blitt en stor politisk kraft. Det er mulig å skrive masteroppgaver som analyserer fenomenet fra et utall forskjellige vinkler.
Jeg er også veldig interessert i latin-amerikansk historie, så hvis du kan tenke deg å skrive en masteroppgave om den spansktalende verden, ta gjerne kontakt. Hvis noe av dette er av interesse, eller hvis du har andre ideer som du gjerne vil diskutere, ta kontakt med meg via epost eller kom innom kontoret mitt (bygg 1, nivå 4).
Øyvind Thomassen
Jeg forsker på teknologi- og vitenskapshistorie med vekt på moderne tid og har i en del år undervist masteremnene HIST3105 og HIST3125/3135. Min forskning de senere årene er tematisert i skjæringspunktet mellom psykisk helse og kriminalitet/straff. Jeg er interessert i å veilede innen disse temaene:
- Helse og velferd
- Medisinsk historie
- Kriminalitet, rett og straff
- Vitenskaps- og sosialhistoriske oppgaver knyttet til temaene over
I tillegg har jeg kompetanse til å veilede disse temaene:
- Miljøhistorie
- By-, distrikts- og regionalutvikling
- Ulike tema innen teknologihistorie
Ta kontakt enten ved å stikke innom kontoret mitt (bygg 1, nivå 4) eller ved å skrive en e-post til meg (oyvind.thomassen@ntnu.no).
Randi B. Wærdahl
Jeg har veiledet et 30-talls masteroppgaver siden 2008 på et vidt spekter av tema fra norsk og nordisk middelalder. Mine spesialiteter er forbindelsene i Vest-Norden og den norrøne verden (inkludert aksen fra Grønland ned til Orknøyene, Man og Hebridene) og makt og nettverk i senmiddelalderens Norge. Oppgaveforslagene speiler dette, men vi kan også komme fram til andre tema hvis du har egne ideer.
Vikingtid, tidlig- og høymiddelalder: Kvinners rolle i den politiske rivaliseringen på Orknøyene ca. 1000 til 1200: Med utgangspunkt i Frakrokk som levde på midten av 1100-tallet, som var overhodet for en høvdingfamilie som utfordret den regjerende grenen av den lokale jarleslekten. Hun ble beskyldt for å drepe en jarl med en skjorte innsatt med gift. Kilder: fof. sagamaterialet i oversatt versjon og dermed sagakritikk og annen metode knyttet til det.
Sekundærlitteratur: I hovedsakelig britisk og internasjonal forskning på kvinners rolle i vikingtid og opp.
Aristokratiske nettverk i vikingtid (f.eks. Gunnhild Ossursdotter, Eirik blodøks’ hustru): Med utgangspunkt i Eirik blodøks’ enke, Gunnhild, kjent fra Snorres kongesagaer der hun bl.a. flørter med Håkon ladejarl. Gunhild og sønnene hennes beveger seg over store deler av vest-Norden, Britiske øyer mm. Se på nettverkene til det norske (evt. midtnorske aristokratiet) på slutten av 900-tallet. Hva forteller disse nettverkene om den norrøne verden? Hva var kvinnenes rolle? Konsekvensene av vikingferdene, landnåmet? Hvor «norske» var egentlig disse familiene? Teoretisk perspektiv knyttet til identitet, nettverksbygging, kvinners rolle.
Kilder: fof. sagamaterialet i oversatt versjon, sagakritikk og annen metode.
Tverrfaglighet: absolutt mulig, spesielt kobling til forskning på insulære gjenstander i Norge. Sekundærlitteratur: Litt norsk, men mest internasjonalt (engelsk).
Hanne Østhus
Jeg forsker på Danmark-Norge i perioden 1600-1850, og er særlig interessert i sosiale relasjoner, globalisering, kjønn og arbeid. Jeg kan spesielt veilede oppgaver på sosialhistorie, økonomisk historie og rettshistorie i tidlig nytid.
Forslag til masteremner:
- Forbruk: Hvor mye og hva folk kjøpte endret seg dramatisk i tiden mellom 1600 og 1850. Du kan for eksempel undersøke avisannonser for å se hvem som reklamerte for hva og hvordan, eller finne ut hva folk eide, solgte eller auksjonerte bort ved å studere konkursbo, auksjonsprotokoller og/eller skifter.
- Globalisering og handel på 1600- og 1700-tallet, for eksempel import og eksport av eksotiske varer eller handel internt i kongeriket Danmark-Norge.
- Dansk-norsk kolonialisering før 1850, særlig sosiale forhold, slaveri og arbeid.
- Kjønn på 1600- og 1700-tallet.
- Arbeid: I tidlig nytid søkte staten å regulere adgangen til ulike typer arbeid gjennom ulike virkemidler og institusjoner som laug, privilegiepolitikk eller plikt til å ta tjeneste for visse grupper av befolkningen. Du kan for eksempel undersøke hvordan tjenesteplikten fungerte i praksis, studere et laug eller se på hvordan arbeidshusene fungerte.
- Lovarbeider og sosiale forhold: På 1600- og 1700-tallet kom en rekke nye forordninger der staten søkte å regulere forholdet i husholdet og samfunnet. Her kan du studere arbeidet som ble gjort i forkant for å se hva myndighetene mente om sosiale forhold, makt og/eller kjønn.
- Orden og politi: En rekke norske byer fikk politi på 1700-tallet, og disse fikk ansvar for stort og smått. For eksempel skulle politiet sørge for at folk ikke slapp hønene sine ut på gata og at skjenkereglene ble overholdt. Kildene vi har etter politiet byr dermed på en rekke muligheter for å undersøke både byliv, men også hvordan politiet som organisasjon fungerte og opererte.
- Digitalisering og historiefaget: Historiske kilder blir for tiden fortløpende digitalisert og tilgjengeliggjort, men hvordan foregår egentlig denne digitaliseringen og hvilke konsekvenser får den? Vil forskningen i økende grad konsentrere seg om digitalisert materiale, og hvilken betydning får i tilfelle det for historieforskningen?
Er du interessert i å skrive om noe av dette eller andre emner innen tidlig nytid, ta gjerne kontakt!
KRYSSPUB: Studieinfo HIST
Institutt for historiske og klassiske studier & Institutt for moderne samfunnshistorie
- Informasjon for studenter (FAQ om studiene)
- Spesifikk informasjon om masterstudiet
- Mal for oppgaven (under hjelp til oppgaveskriving, link til Innsida)