Bachelorstudiet i historie er et disiplinstudium og derfor ikke direkte innrettet mot noe spesielt yrke. Det er både en styrke og en svakhet. Det er en styrke fordi historiekompetansen kan brukes i en lang rekke ulike yrker, men det kan òg ses som en svakhet fordi studiet ikke er skreddersydd for et spesielt yrke.

Vi finner historikere i dag i en hel rekke ulike stillinger, fra statsråd og politiker til saksbehandler og konsulent. I media finnes en rekke historikere, det samme gjelder innen offentlig og privat administrasjon. Museums- og arkivsektorene er òg felt vi finner mange historikere på. Den største yrkesgruppen finner vi imidlertid i skolen. Læreryrket forutsetter praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg til historiestudiet.

Mange kombinerer også historiestudiet med noen anvendte kurs i offentlig rett, i økonomi og budsjettering eller liknende for å gå inn i offentlig forvaltning. Andre kombinasjoner kan innrettes mer direkte mot det man har lyst til å bli – historie kan ligge i bunn overalt. Slikt sett kan et historiestudium åpne veldig mange dører på gløtt for senere valg.