Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) ble opprettet i 1999, som en sammenslåing av Institutt for kjemiteknikk og Instiutt for industriell kjemi, som begge kan regne opprinnelsen sin tilbake til 1949, ved ansettelsene av professorer i henholdsvis kjemiteknikk og industriell kjemi. Institutt for treforedlingskjemi, som kan regne historien sin enda lenger tilbake, ble slått sammen med Institutt for kjemiteknikk allerede i 1985.

• 1949: Sven G.Terjesen tiltrådte som Professor i Kjemiteknikk 1. juni.
• 1950: Olav T. Notevarp tiltrådte som Professor i Industriell kjemi 1. januar.
• 1965: Kong Olav var på besøk ved oppstart av papirmaskinen på instituttet.
• 1977: Ugelstad og hans team fremstilte monodisperse polymerpartikler, kjent som Ugelstadkuler.
• 1985: Institutt for treforedlingskjemi ble slått sammen med Institutt for kjemiteknikk
• 1999: Ved opprettelsen av NTNU, ble Institutt for kjemiteknikk og Institutt for Industriell kjemi
  slått sammen og fikk navnet Institutt for kjemisk prosessteknologi
• 2015: IKP ble vertskap for to SFI'er: iCSI og SUBPRO
• 2020: Utvikling og produksjon av magnetiske nanopartikler til NTNUs COVID-19 test.
• 2024: Institutt for kjemisk prosessteknologi feiret 75-års jubileum

1910 - 1934

Fra opprettelsen av NTH i 1910 var den tekniske siden av kjemien dekket ved professorater i teknisk uorganisk kjemi (Lab C) og teknisk organisk kjemi (Lab D).  De fleste norske kjemiske bedrifter på denne tiden var relativt små og kjemiingeniøren var ofte den eneste teknisk kyndige. For å møte denne situasjonen, omfattet studieopplegget derfor obligatoriske fag som mekanikk, maskinteknikk, elektroteknikk og bygningsfag.

I 1924 var laboratorieingeniør Ingeberg på et studieopphold i USA og ble inspirert av undervisningen de hadde der i "Chemical Engineering", som han oversatte til "Kjemiteknikk" på norsk. Ingeberg forsøkte å få innført det amerikanske studieopplegget ved NTH, noe studentene var positive til, men han fikk liten støtte blant professorene. På tross av motstanden startet han opp frivillige forelesninger og øvinger innen kjemiteknikk og industriell kjemi.

1934 - 1949

Utviklingen av den norske kjemiske industrien skjedde likevel raskt på 1920-tallet, som førte til et behov for en revisjon av kjemistudiet ved NTH. I 1934 ble derfor den første studieplankomitéen ved kjemiavdelingen nedsatt, og begrunnet i at kjemiingeniørenes rolle i stadig økende grad ble preget av driftstekniske oppgaver, foreslo komitéen bl.a. opprettelse av et professorat i maskinteknikk for kjemikere. Professoratet ble aldri en realitet, men var betydningsfullt i den forstand at det var spiren til en endring av kjemingeniørutdanningen ved NTH, fra en som var preget av det mellomeuropeiske industri-kjemiker konsept over mot det mer teknisk-kjemiske studieopplegg som de hadde i USA. Under krigen ble det ikke gjennomført noen videre endring av studieplanene.

Umiddelbart etter frigjøringen ble det nedsatt en ny studieplankomité som skulle se på organiseringen av de tekniske fag ved kjemiavdelingen, med Ingeberg som formann. Men før komitéen rakk å levere sin innstilling ble det, den 1. juli 1946 utlyst to professorater i teknisk-organisk kjemi og teknisk-uorganisk kjemi. Komitéen leverte sin innstilling 28. mai 1947, og i overensstemmelse med den ble stillingsbetegnelsene endret til professorater i henholdsvis Kjemiteknikk og Industriell kjemi. Ansettelsene tok noe tid, men den 1. juni 1949 tiltrådte Sven G.Terjesen som professor i kjemiteknikk og 1. januar 1950 startet Olav T. Notevarp som professor i Industriell kjemi.

• Hefte: "Institutt for kjemiteknikk 50 år 1949-1999"
• Hefte:  "Institutt for industriell kjemi 50 år 1949-1999"
• Bok: Lykknes og Gusland, "Akademi og industri, Kjemiutdanning og -forskning ved NTNU gjennom 100 år"