Tema: Loven i samfunnet. Magnus Lagabøtes landslov av 1274; bakgrunn, innhold og betydning.

I 2024 ble 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov feiret over hele landet. Den norske landsloven av 1274 var den tredje landsomfattende loven i middelalderens Europa, og den første som fikk ei lang brukstid, hele 413 år. Loven har blitt vurdert som et av de viktigste dokumentene i norsk historie, og uttrykk for et relativt høyt utviklet politisk styringssystem. Landsloven sammen med Byloven fra 1276, betydde en rettslig samling av det norske kongedømmet. Også de øvrige delene av den norske kongens velde, de såkalte skattlandene, fikk enten den norske landsloven mer eller mindre uforandret eller egen lovbok, som Island. Den norske landsloven var dessuten sannsynligvis inspirasjon for at Magnus Lagabøtes oldebarn, den norsk-svenske kong Magnus Eriksson, fikk lagd henholdsvis en svensk lands- og bylov rundt 1350. Den svenske landsloven fikk også ei brukstid på rundt 400 år.

Emnet vil drøfte lovens betydning i historien generelt, noe den britiske rettsantropologen Fernanda Pirie har samlet under boktittelen «The Rule of Laws. A 4.000–Year Quest to Order the World». Alle samfunn har ikke hatt lover i vår betydning av ordet, men de eldste er fra Mesopotamia for 4000 år siden. Lover har som det helt grunnleggende vært midler til å ordne det sosiale livet. Lover har i ulik grad søkt å dekke tre samfunnsbehov: rettferdighet, orden og disiplin, samt den kosmologiske orden, det vil si det religiøse. Straks lover har blitt nedtegnet har de fått sin egen objektive eksistens uavhengig av lovgivers opprinnelige intensjoner. Loven har vært brukt av makthavere til å styrke og bygge opp sentralmakt, men loven har også vært brukt av folk til å bestride forvaltningsbeslutninger, bekjempe maktmisbruk og å søke rettferdighet. Lover har blitt symboler og blitt knyttet til identitet.

Emnet vil behandle hvorfor og hvordan kong Magnus Lagabøte (1263-80) fikk etablert landsloven, videre hovedinnholdet i loven og hvordan den kom til å fungere i det norske samfunnet, fra riks- til regionalt og lokalt nivå, og i de ulike statssystemene som Norge var en del av i de drøyt 400 åra Landsloven gjaldt.

Emneansvarlig vår 2025 er Thomas Brandt.

Tema: Vitenskap, teknologi, natur og kultur – med et «dypdykk i havet».

I dette emnet tar vi for oss hvordan vitenskap, kunnskap og teknologi har bidratt til utviklingen av samfunnet over et langt tidsspenn. Emnet krever ingen tekniske eller naturvitenskapelige forkunnskaper, men gir innsikt i hvordan teknologi og vitenskapelig kunnskap er produkter av menneskelige handlinger, sosiale forhold, økonomi og kultur.

Våren 2025 vil emnet HIST2005 gi kunnskap om noen lange linjer i teknologi- og vitenskapshistorie, hvor både norsk og internasjonal historie belyses.

Emnet vil ha følgende inndeling: Den første delen gir en generell innføring i noen sentrale deler av teknologi- og vitenskapshistorie som fag. Her vil også de overordnete kunnskapsmålene med emnet innfris.

Deretter kommer ulike tematiske fordypninger som viser betydningen av teknologi- og vitenskapshistorie. Eksempler på tema er 
•    kolonialisme og imperialisme
•    Utforsking og utnytting av havets ressurser
•    Miljøhistorie

Disse temaene vil kunne overlappe, slik at vi for eksempel kan arbeide med spørsmål knyttet til den vestlige dominansen over verdenshavene, betydningen av havets ressurser og utfordringene med bærekraftig forvaltning av havområdene. Tilsvarende vil vi kunne behandle datateknologi og energispørsmål på tvers av ulike tema og tidsperioder.

Undervisningsformer: Vi legger opp til forelesninger kombinert med studentaktive læringsformer.

Øvingsopplegg: Her kan studentene velge mellom a) å møte opp i undervisningen for å gjennomføre et gitt antall (ca. 8) mindre øvingsoppgaver i timene. Eller b) en større, skriftlig semesteroppgave.

Eksamen: Skriftlig hjemmeeksamen, som vil være nært knyttet til øvings- og undervisningsopplegget.

Nærmere info om øvingsopplegg og eksamen gis ved semesterstart.

Tema: Populærkultur og politik i det lange 1800-tallet, Norge og Europa

Dette emne vil beskæftige sig med populærkultur (dvs. folkelig kultur) og politik i det lange 1800-tallet i Norge og Europa.

1800-tallet kendetegnes i politisk historie ved en generel demokratisering og politisering af det offentlige rum. I mange europæiske stater introduces repræsentative styreformer med parlamenter og en dertil knyttet offentlig politisk kultur. Denne politiske kultur og det politiske sprog var imidlertid domineret af borgerskabet, aristokrati og embedsstanden – forbeholdt de velhavende og de veluddannede. Derudover var forsamlings- og ytringsfrihed stærkt begrænset i mange stater. Dette betød, at den bredere befolknings (de ikke-velhavende og ikke-uddannede) deltagelse i politisk kommunikation foregik via andre kanaler end dem, vi typisk forbinder med 1800-tallets politiske kultur (parlamentsdebat, trykte medier som tidsskrifter og aviser, politiske taler).

På emnet vil vi undersøge steder og former for kultur som muliggjorde politisk meningsdannelse og kommunikation for de, som var udelukket fra almindelig politisk deltagelse. Vi vil arbejde med forskellige kildetyper på emnet, herunder petitioner (adresser/underskriftsindsamlinger), digte, skillingsviser, folkeeventyr og sagn, sange med mere.

Vi vil i emnet fokusere mye på historisk kildemateriale. Her vil vi bl.a. arbejde med brugen af digitaliserte arkiv for kildemateriale. Vi vil arbejde med at finde frem til historisk kildemateriale på forskellige måder.

Anne Engelst Nørgaard har ansvar for undervisningen dette semesteret.

Tema: Veien til velferdsstaten, norsk økonomisk og politisk historie etter ca. 1800.

I vår tids turbulente verden fremstår Norge og Norden som stabile og velstående øyer. Dette er noe vi stort sett tar som en selvfølge, men hva er den historiske bakgrunnen for at det ble slik? Dette emnet belyser fire hovedspørsmål:

1. Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land?
2. Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid?
3. Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp?
4. Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land? Alle disse spørsmålene diskuteres i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Emneansvarlig våren 2025 er Pål Thonstad Sandvik.

The course coordinator spring 2025 is Maria Fritsche.

Course Description HIST2012 War/Postwar

Nazi Germany’s surrender on 8 May 1945 marked the end of the war in Europe, but did not mean an end to violence. While the victory of the Allied Forces brought freedom to many Europeans, the suffering continued (or began) for others. 

The course explores the tremendous societal and political upheavals the war created. It examines the ruptures, but also the strong political, economic and social continuities between the war and postwar years and thereby questions the notion of “Stunde Null - zero hour” as a break with the past and a radical new beginning. With its focus on the turbulent 1940s, the course analyses how the Second World War impacted and changed societies culturally, politically and economically, both in Eastern and Western Europe. How did the war affect different groups in society, such as refugees, soldiers or women? What opportunities did the end of the war create, and for whom? What role did institutions, such as the cinema or the justice system, play in the recovery of postwar Europe?

The course adopts a comparative approach to foster understanding for the interconnectedness of political, cultural and socio-economic developments in Europe after 1945. While it also addresses political and economic questions, it emphasises socio-cultural and gender perspectives in order to illustrate how people experienced, instigated and made sense of the developments. 

HIST2012 - More about the course, schedule and exam

Emneansvarlig våren 2025 er Maria Fritsche.

Emnebeskrivelse HIST2012 Krig/Etterkrig

Nazi-Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen.

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Se også emnesiden til HIST2012 Politikk, samfunn og kultur i Europa etter 1945 for informasjon om timeplan og eksamen.

Se full emnebeskrivelse her: HIST2025 Computational History (åpnes i ny fane)

Temabeskrivelse HIST2003 Europa i middelalderen høsten 2024

Fra krigerske skjoldmøyer til maktesløse brikker? Kvinner, kjønn og makt i middelalderen

Det er ikke bare på film, i serier og podkaster vi presenteres for stereotype og lettere karikerte versjoner av middelalderens kvinner. Også i forskningen møter vi fremdeles stolte vikingkvinner som egger ektemennene til kamp, mens middelalderens adelskvinner er passive brikker i menns maktspill, henvist til å utøve makt gjennom (mannlige) familiemedlemmer og i husholdet.

I dette emnet skal studentene selv bidra til å stikke hull på mytene og til å stille spørsmålstegn ved rådende oppfatninger i forskningen. Gjennom å analysere og tolke primærkilder og forskningslitteratur og drøfte resultatene opp mot rådende internasjonale teorier om kvinner, kjønn og makt, skal studentene bruke arbeidskrav til å produsere ny kunnskap om kvinner i nordisk vikingtid og middelalder.

Selv om kvinner, kjønn og makt har vært tema i forskningen på middelalder i flere tiår, er det fremdeles mye vi ikke vet om kjønnsnormenes påvirkning på kvinners muligheter til å delta i politikk, til å utøve makt og til å ivareta økonomiske interesser. Lovmaterialet gir oss innsikt i hvilke muligheter og begrensninger som påvirket kvinners og menns rettslige status, deres rett til å arve, eie og videreselge eiendom, og til å bidra i det offentlige rom. Litterære kilder gir oss tilsynelatende innsikt i de delene av samfunnslivet som ikke ble regulert av loven, mens brev, kontrakter, avtaler og andre originale dokumenter gir oss enda sikrere kilder til de muligheter og begrensninger kjønn medførte i praksis. Vi skal arbeide med noen av de kvinnene som har satt tydeligst spor etter seg i de skriftlige kildene og gjenstandsmaterialet i perioden ca. 800 til 1300, ute i Europa og i Norden, men også se på hvordan «vanlige» kvinner arbeidet for å sikre sine egne og familiens økonomiske og politiske interesser.

HIST2004 - Faglig innhold

Kurset vil ta for seg rettsvesenet og rettslige kilder som grunnlag for en bredere samfunnsforståelse i tidlig nytid.

Dette innebærer blant annet å se på rettsvesenet som en side av statsmaktens økende kontroll over undersåttenes liv, men også å se på de kildene rettsvesenet produserer som en inngangsport til å forstå normer og verdier blant innbyggerne.

Emneansvarlig høstsemesteret 2024 er Magne Njåstad.

Se emnebeskrivelse for HIST2004 Tidlig nytids historie ca. 1500-1850 for timeplan og eksamensinformasjon.

HIST2007 - Faglig innhold

Nasjonalisme og nasjonsbygging på det lange 1800-tallet

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennom det lange 1800-tallet bidro til å forme det moderne samfunnet. Perspektivet er internasjonalt og komparativt, og i emnet vil vi diskutere utviklingen og betydningen av nasjonalisme i så vel Norge, som i den vestlige verden. Den historiske betydningen av nasjonalisme og nasjonsbygging vil bli diskutert i lys av nasjonalismeteori. Hovedvekten legges på de endringsprosessene som skjedde i løpet av 1800-tallet, men trådene trekkes også i noen grad tilbake til opplysningstiden og frem til første del av 1900-tallet.

Emneansvarlig høstsemesteret 2024 er Espen Storli.

Se emnebeskrivelse for HIST2007 Nasjonalisme, imperialisme og demokratisering etter 1750 for timeplan og eksamensinformasjon.

HIST2008 - Faglig innhold 

Dette emnet handler om de historiske røttene til dagens økonomiske system. Vi starter med markedsliberalismens og frihandelens gjennombrudd omkring 1840 samt 1800-tallets raske økonomiske globalisering. Deretter drøftes hvorfor mange land begynte å føre en mer proteksjonistisk politikk på slutten av 1800-tallet. Krigsutbruddet i 1914 danner et grunnleggende tidsskille, også i økonomisk historie. De neste 30 årene ble preget av det man gjerne kaller økonomisk deglobalisering. Hvorfor skjedde dette? Vi studerer den økonomiske krigføringen under 1. og 2. verdenskrig og drøfter de økonomiske virkningene av krigene. Mellomkrigstidens dype kriser bidro også til grunnleggende endringer i den økonomiske politikken, men konsekvensene varierte veldig mellom ulike land. Etter andre verdenskrigs ødeleggelser måtte det globale økonomiske systemet gjenoppbygges fra grunnen av. Hvilke politiske valg ble gjort – og hvorfor? Fra omkring 1970 begynte en omfattende liberalisering av internasjonal økonomi. Hvorfor skjedde dette og hvilke utslag fikk det? Vi følger utviklingen frem til finanskrisen på 2010-tallet. 

Læringsutbytte 

Studentene skal ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper og ferdigheter. 

Kunnskaper 

Studentene har inngående kunnskap om 

• global økonomisk historie etter ca. 1840 

• viktige faglige debatter i dette spesifikke feltet og om ulike teoretiske / metodologiske perspektiver og tilnærminger til feltet 

Ferdigheter 

Studentene skal være i stand til 

• å analysere og diskutere sentrale utviklingstrekk i økonomisk historie 

• å reflektere skriftlig og muntlig over sentrale problemstillinger og debatter 

• å anvende empirisk kunnskap og teoretiske perspektiver i selvstendig analyse 

Læringsformer og aktiviteter 

Forelesninger, case-undervisning og øvingsoppgaver. Øvingsoppgavene må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen. 

Obligatoriske aktiviteter 

• Øvingsoppgaver 

Emneansvarlig høstsemesteret 2024 er Pål Thonstad Sandvik.

Se emnebeskrivelse for HIST2008 Økonomisk historie for timeplan og eksamensinformasjon.

ENGLISH:

Course content 

This course examines the historical roots of the global economic system. 

The course starts with the emergence of free trade around 1840 and the rapid economic globalization in the 19th century. We will discuss why several countries abandoned free trade and opted for more protectionist policies in the decades around 1900. 1914 represents a watershed, also in economic history. The outbreak of war triggered 30 years of economic deglobalization. Why did this happen? We’ll study the economic warfare during WW1 and WW2 and the economic impact of the wars. The economic crises of the interwar era also led to comprehensive changes in economic policy. Even in the US, capitalism became increasingly regulated. After the destruction during WW2 the international economic system had to be rebuilt from the scratch. What political choices were made – and why? From c. 1970 the international economy was increasingly liberalized. Why did this happen and what were the consequences? We’ll follow the development up until the financial crisis in the 2010s. 

Learning outcome 

A candidate who passes this course is expected to have the following learning outcome according to the course curriculum, defined as knowledge and skills 

Knowledge 

The candidate has comprehensive knowledge about 

• global economic history after c. 1840 

• different perspectives and approaches in the field of modern economic history 

Skills 

Candidates should be able 

• to analyse and discuss central developments covered in the course 

• to reflect orally and in writing about central problems and debates 

• to apply empirical knowledge and theoretical approaches when analyzing key issues in economic history 

Learning methods and activities 

Lectures, case-studies and assignments. The assignments must be accepted in order to take the exam 

Compulsory assignments 

• Assignments 

The course coordinator in the autumn semester 2024 is Pål Thonstad Sandvik.

Link to the course description page for timetable and information about the exam.

Emneansvarlig våren 2024 er Randi B. Wærdahl.

Tema: Herredømme, dominans, erobring. Den norske kongemaktens inkorporering av de norrøne øysamfunnene i et nordvest-europeisk perspektiv.

I The Wars of Scotland (2004), oppsummerer den skotske historikeren Michael Brown forholdet mellom kongene av Norge og Skottland og de lokale herskerne på Hebridene på 1200-tallet på denne måten:

«The pressure of rival royal overlords had forced the Islesmen to submit to, first, the Norwegian kingdom and then the Scottish kingdom, but the Hebrideans were never lords being drawn from the periphery to the core. Instead the Isles remained at the centre of their own world, with their own values and political structures.»*

Se også emnesiden til HIST2002 Norden i middelalderen for informasjon om timeplan og eksamen.

*Michael Brown, The Wars of Scotland 1214-1371 (2004), s. 88.

Emneansvarlig våren 2024 er Thomas Brandt.

Tema: Vitenskap, teknologi, natur og kultur – med et «dypdykk i havet».

I dette emnet tar vi for oss hvordan vitenskap, kunnskap og teknologi har bidratt til utviklingen av samfunnet over et langt tidsspenn. Emnet krever ingen tekniske eller naturvitenskapelige forkunnskaper, men gir innsikt i hvordan teknologi og vitenskapelig kunnskap er produkter av menneskelige handlinger, sosiale forhold, økonomi og kultur.

Våren 2024 vil emnet HIST2005 gi kunnskap om noen lange linjer i teknologi- og vitenskapshistorie, hvor både norsk og internasjonal historie belyses.

Emnet vil ha følgende inndeling:

• Den første delen gir en generell innføring i noen sentrale deler av teknologi- og vitenskapshistorie som fag. Her vil også de overordnete kunnskapsmålene med emnet innfris, i form av forelesninger preget av studentaktivitet.
• Deretter kommer ulike tematiske fordypninger. Et av temaene vil være knyttet til havet. Her vil vi arbeide med spørsmål knyttet til utforskingen av verdenshavene, betydningen av havets ressurser og utfordringene med bærekraftig forvaltning av havområdene.

Undervisningsformer: Vi legger opp til forelesninger kombinert med studentaktive læringsformer. Målsettingen er å gjøre emnet forskningsbasert gjennom å involvere studentene i å utforske forskningsrelevante problemstillinger. Vi legger opp til en større (4-6 s.) eller to mindre skriftlige øvingsoppgaver.

Thomas Brandt har ansvar for undervisningen dette semesteret. Andre fagpersoner kan også være aktuelle å trekke inn.

Se også emnesiden til HIST2005 Teknologi- og vitenskapshistorie for informasjon om timeplan og eksamen.

Emneansvarlig våren 2024 er Anne Engelst Nørgaard.

Populærkultur og politik i det lange 1800-tallet, Norge og Europa

Dette emne vil beskæftige sig med populærkultur (dvs. folkelig kultur) og politik i det lange 1800-tallet i Norge og Europa.

1800-tallet kendetegnes i politisk historie ved en generel demokratisering og politisering af det offentlige rum. I mange europæiske stater introduces repræsentative styreformer med parlamenter og en dertil knyttet offentlig politisk kultur. Denne politiske kultur og det politiske sprog var imidlertid domineret af borgerskabet, aristokrati og embedsstanden – forbeholdt de velhavende og de veluddannede. Derudover var forsamlings- og ytringsfrihed stærkt begrænset i mange stater. Dette betød, at den bredere befolknings (de ikke-velhavende og ikke-uddannede) deltagelse i politisk kommunikation foregik via andre kanaler end dem, vi typisk forbinder med 1800-tallets politiske kultur (parlamentsdebat, trykte medier som tidsskrifter og aviser, politiske taler).

På emnet vil vi undersøge steder og former for kultur som muliggjorde politisk meningsdannelse og kommunikation for de, som var udelukket fra almindelig politisk deltagelse. Vi vil arbejde med forskellige kildetyper på emnet, herunder petitioner (adresser/underskriftsindsamlinger), digte, skillingsviser, folkeeventyr og sagn, sange med mere.

Vi vil i emnet fokusere mye på historisk kildemateriale. Her vil vi bl.a. arbejde med brugen af digitaliserte arkiv for kildemateriale. Vi vil arbejde med at finde frem til historisk kildemateriale på forskellige måder.

Se også emnesiden til HIST2006 Kultur- og sosialhistorie for informasjon om timeplan og eksamen.

Emneansvarlig våren 2024 er Pål Thonstad Sandvik.

Veien til velferdsstaten - norsk økonomisk historie etter ca. 1800

Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboer har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspørsmål:

1. Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land?
2. Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid?
3. Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp?
4. Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land?

Alle disse spørsmålene diskuteres i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Forelesere er Pål Thonstad Sandvik, Geir Holme og Hilde Gunn Slottemo.

Se også emnesiden til HIST2009 Norsk og nordisk historie etter 1870 for informasjon om timeplan og eksamen.

The course coordinator spring 2024 is John Kwadwo Osei-Tutu.

The Cold War international system

This course examines the rise and demise of the Cold War international system in the period from 1945-1990. It focuses on the roles played by the United States and the Soviet Union in causing the system to emerge in the first place and subsequently on their respective roles in managing that system.  However, this course also highlights the truly global nature of the Cold War. The Cold War system was not only dominated by the two superpowers; it was also heavily influenced by Third World actors and emerging powers, such as the People’s Republic of China. The module will therefore move beyond an exclusive Euro or Western-centric view of the Cold War by examining the impact of the East-West struggle in the Third World – Asia, the Middle East, Africa, and Latin America.

See also the course page for HIST2011 for information on the schedule and the exam

The course will be taught in English.

The course coordinator spring 2024 is Maria Fritsche.

Course Description HIST2012 War/Postwar

Nazi Germany’s surrender on 8 May 1945 marked the end of the war in Europe, but did not mean an end to violence. While the victory of the Allied Forces brought freedom to many Europeans, the suffering continued (or began) for others. 

The course explores the tremendous societal and political upheavals the war created. It examines the ruptures, but also the strong political, economic and social continuities between the war and postwar years and thereby questions the notion of “Stunde Null - zero hour” as a break with the past and a radical new beginning. With its focus on the turbulent 1940s, the course analyses how the Second World War impacted and changed societies culturally, politically and economically, both in Eastern and Western Europe. How did the war affect different groups in society, such as refugees, soldiers or women? What opportunities did the end of the war create, and for whom? What role did institutions, such as the cinema or the justice system, play in the recovery of postwar Europe?

The course adopts a comparative approach to foster understanding for the interconnectedness of political, cultural and socio-economic developments in Europe after 1945. While it also addresses political and economic questions, it emphasises socio-cultural and gender perspectives in order to illustrate how people experienced, instigated and made sense of the developments. 

Learning outcome

The candidate can expect to acquire the following knowledge and skills after having completed the course 

Knowledge
- has in-depth knowledge of the profound impact of the Second World War on European societies and the connections between political, economic, and cultural developments after the war 
- gained a solid understanding for how internal and external factors shaped post-war Europe and how individuals and social groups were involved in and responded to these developments
-  is familiar with key concepts and methods in social and cultural history

Skills
- can reflect over and explain how and in which respect the developments during the Second World War shaped societal, political and economic developments in Europe after 1945 
- can summarise scholarly debates and present the key arguments succinctly in writing or orally 
- can utilize the empirical knowledge and theoretical approaches and methods presented in the course to identify, evaluate and analyse historical sources

Learning methods and activities
Lectures and (group) exercises

Compulsory assignments
Written assignment

Evaluation form
Home exam

Specific conditions
Exam registration requires that class registration is approved in the same semester. Compulsory activities from previous semester may be approved by the department.

Required previous knowledge
None

Recommended previous knowledge
HIST1500/1550 

Course materials
See online syllabus (Blackboard)

HIST2012 - More about the course, schedule and exam

Emneansvarlig våren 2024 er Maria Fritsche.

Emnebeskrivelse HIST2012 Krig/Etterkrig

Nazi-Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen.

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper
- har inngående kunnskap om andre verdenskrigs dype innvirkning på det europeiske samfunnet og sammenhengen mellom politisk, økonomisk og kulturell utvikling etter krigen 
- oppnådd en solid forståelse for hvordan interne og eksterne faktorer formet etterkrigs-Europa og hvordan individer og sosiale grupper var involvert i og reagerte på denne utviklingen
- har kunnskap av sentrale begreper og metoder i sosial- og kulturhistorie

Ferdigheter
- kan reflektere over og forklare hvordan utviklingen under andre verdenskrig formet den sosiale, politiske og økonomiske utviklingen i Europa etter 1945
- kan oppsummere vitenskapelige debatter og presentere sentrale argumenter presist skriftlig eller muntlig
- kan bruke empirisk kunnskap og teoretiske tilnærminger og metoder presentert i kurset for å identifisere, evaluere og analysere historiske kilder

Læringsformer
Forelesninger og (gruppe-)oppgaver

Obligatoriske aktiviteter
Godkjent individuell skriftlig øving

Vurderingsform
Hjemmeeksamen

Spesielle vilkår
Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav
Ingen

Anbefalte forkunnskaper
HIST1500/1550 

Kursmateriell
Se digital pensumliste på Blackboard

Se også emnesiden til HIST2012 Politikk, samfunn og kultur i Europa etter 1945 for informasjon om timeplan og eksamen.