The aim of the course is to give the students extensive training in philosophy of science and the application of perspectives of philosophy of science on the research process.

Read more information about the course content, schedule and course materials

The course invites participants to a thorough understanding and application of thematic analysis by a stepwise-deductive inductive approach, as well as the use of HyperRESEARCH software for coding, code-grouping, and reporting. Processes of theorizing is emphasized and explored through concepts such as emergence, empirical-analytical reference points (EAR), and abduction. 

The course draws attention to both theoretical/principal considerations of SDI and its basis in Grounded Theory, and the practical application of SDI on the participants own empirical projects.

Read more about the course

Emnet omfatter anvendt statistisk dataanalyse med både kontinuerlige variabler og kategorivariabler. Hovedvekten legges på hvordan vanlig (OLS) regresjon kan brukes til å analysere både lineære og kurvelineære sammenhenger mellom en eller flere kontinuerlige avhengige variabler (Y) og et sett forklaringsvariabler (X). Det vil også bli gitt innføring i logistisk regresjon og andre teknikker beregnet på analyser der Y er en kategorivariabel. Det blir lagt vekt på metoder for å teste om modellforutsetningene er troverdige.

Se emnebeskrivelse

The aim of the course is to give the students extensive training in philosophy of science and the application of perspectives of philosophy of science on the research process.

Read more information about the course content, schedule and course materials

I forelesninger presenteres og diskuteres den kvalitative samfunnsforskningens egenart, samt ulike kvalitative datagenereringsprinsipper og prinsipper for analyse. Kurset legger vekt på en refleksjon over hvordan de ulike prinsippene kan produsere ulike typer kvalitative data. I øvingsopplegget får studentene praktisk trening i analyse av kvalitative data. Noen øvinger vil være basert på framlegg av forskningsartikler og kapitler i grupper og/eller plenum.

Undervisning starter i uke 34.

Se emnebeskrivelse

Kurset tar utgangspunkt i arbeid som et sosiologisk kjernespørsmål, ulike forståelser av hva arbeid er og hvordan disse er påvirket av utviklingen innen organisasjoner og samfunn. Undervisningen fokuserer på sentrale teoretiske perspektiver, men presenterer også empiriske bidrag fra det norske og det internasjonale samfunnet. Det blir lagt vekt på å forankre diskusjonene i analyser av den norske modellen for organisering av arbeidslivet (autonomi, velferd, partssamarbeid og regulering), og hvordan denne modellen er satt under press av samfunnsutfordringer slik som globalisering og prekarisering av arbeidsvilkår. Gjennom arbeidet med semesteroppgaven får studentene mulighet til å gå mer i dybden på utvalgte tema. 

Se emnebeskrivelse

Emnet tar for seg sentrale problemstillinger knyttet til moderne medier og digitalisering, og gir studentene analytiske redskaper til å kunne tenke kritisk gjennom betydningen av medieutviklingen og digitaliseringen for sosial organisering. Det seneste tiåret har vi sett en ny bølge av digitalisering. Ulike digitale plattformer, som f.eks. sosiale medier, søkemotorer, strømmeplattformer, innholdsaggregatorer og roboter, har blitt nøkkelarenaer for medie- og samfunnsutviklingen. Digitaliseringsprosesser griper inn i alle aspekter ved sosialt liv og sosial organisering, fra mikrofenomener som identitetsdannelse til makrofenomener som økonomi, politikk og sosiale skiller. Naturlig nok har dermed problemstillinger knyttet til digitalisering og moderne medier blitt en del av de fleste av sosiologiens emneområder, men ofte uten at man har hatt redskaper til å reflektere systematisk rundt forholdet mellom det teknologiske/materielle og det sosiale. Emnet setter studentene i stand til å gjøre nettopp dette. Emnet vil presentere studentene for nye og aktuelle forskningsbidrag og ta opp aktuelle temaer og debatter relatert til medieutviklingen, med spesielt fokus på konsekvenser for medborgerskap. Aktuelle temaer som skal diskuteres er f.eks. de digitale plattformenes innflytelse på livene våre, filterbobler og ekkokamre eller desinformasjon ("fake news").

Se emnebeskrivelse

Kurset problematiserer de sosiologiske kjernespørsmål knyttet til ulikhet, velferd og integrering i det senmoderne samfunnet og hvordan disse begrepene er relaterte til hverandre. Undervisningen fokuserer på sentrale teoretiske perspektiver og teorier, men presenterer også empiriske bidrag, både fra det norske og det internasjonale samfunnet. Det legges videre vekt på å forankre diskusjonene i analyser av vår tids samfunnsutfordringer, for eksempel velferdsstatens fremtid, endringer av arbeidslivet, mobilitet og migrasjon.

Målsetningen med PhD-kurset er å samle yngre forskere for å kritisk utfordre eksisterende teorier på feltet og videreutvikle forskningen i skjæringspunktet mellom sosial ulikhet, velferd og integrering.

Se emnebeskrivelse

Innholdet i kurset varierer. Det kan gis som et oversiktskurs, som dekker flere statistiske teknikker og metoder - for eksempel multilevel analyse, paneldataanalyse eller strukturelle ligningsmodeller - eller det kan være konsentrert om en teknikk. Kurset kan også knytte analytiske teknikker til avanserte regler og aspekter ved gjennomføring av samfunnsforskning, inkl. forskningsdesign og datainnsamling / evalueringsteknikker. Ta kontakt med emneansvarlig for å få mer informasjon om det eksakte kursinnholdet i år.

Se emnebeskrivelse

The course starts out with an overview of recent developments in class and inequality research with a focus on theory, methodology and empirical applications. Rather than treating old and new theory and models as fixed we are interested in exploring the possibilities to expand the theoretical vocabulary and methodologies associated with analysis of social class, power and inequality. The course should stimulate the course participants to creativity and independence in their own research. The course is set up as a mix of lectures and workshops where course participants have the opportunity to problematize and develop questions in their own dissertation projects.

More information about the course content, schedule and course materials is to be announced.

Emnet vil gi en innføring i og oversikt over sentrale perspektiver og aktuelle teorier relatert til sosial interaksjon. Sentralt i emnet står de originale bidragene innen tradisjonen, fra blant andre Blumer, Garfinkel, Goffman, Strauss, Collins, Fine og Rawls. Det legges også vekt på en forståelse av hvordan innsiktene fra denne "mikrososiologiske" tradisjonen kan betraktes som generiske sosiologiske perspektiver på samfunn og samfunnsutvikling. Teorier fra sosialinteraksjonismen vil bli belyst ved kobling til nåtidige samfunnsfenomener. Aktiv studentdeltakelse og bruk av hverdagslige eksempler bringer teorier og perspektiver nært studentenes eget liv.

Se emnebeskrivelse

Emnet gir en oversikt over de viktigste teorier og empiriske studier om årsaker til og konsekvenser av politisk uro, interne væpnede konflikter og mellomstatlige kriger.

Se emnebeskrivelse

Emnet gir en innføring i internasjonal politisk økonomi. Dette feltet er i hurtig utvikling og kan kort defineres som studiet av sammenkoblingen av markeder og stater på det internasjonale nivå. Dette tema studeres både ved hjelp av teoretiske modeller og empiriske undersøkelser.

Se emnebeskrivelse

Emnet gir en innføring i "utenrikspolitikk", ikke i "norsk utenrikspolitikk" spesielt, men i "utenrikspolitikk" i mer generell betydning. Emnet drøfter de institusjoner og prosesser som kjennetegner den politikk som foregår i grensesnittet mellom det nasjonale og det internasjonale; det redegjør for både for staters nasjonale beslutningsarena og deres internasjonale handlingsrom. Siden nasjonale institusjoner og det internasjonale handlingsrom varierer fra stat til stat vil dette kurset ha et komparativt tilsnitt, det vil bl.a. drøfte hvordan småstater (som f.eks Norge) er innskrevet i andre politiske rammebetingelser enn stormakter (som f.eks USA), og hvordan dette gir seg utslag i forskjellig utenrikspolitisk praksis.

Se emnebeskrivelse

Forrige århundre var sterkt preget av industrisamfunnets konfliktlinjer. Blant annet økt velgervandring, svakere partiidentifikasjon og raskt skiftende konfliktmønstre tyder på at massepolitikken endres. I dette kurset rettes søkelyset mot hvordan politiske aktører, medier og velgere handler under endrede betingelser: Hvorfor reagerer to velgere forskjellig på samme budskap? Er det følelser eller fornuft som styrer velgerne? Hvilke kommunikasjonsstrategier velger partiene når de er avhengige av massemediene? Har medieinstitusjonene blitt en maktfaktor og hvordan virker mediemakten? Det overordnende spørsmålet er om disse endringene er så dyptgripende at en kan snakke om en postindustriell politisk kultur.

Se emnebeskrivelse

Kurset fokuserer på østasiatisk politikk og samfunn etter 1989. På den ene siden ble perioden etter den kalde krigen i Øst-Asia formet av de ulike dynamikkene i regionen, særlig den økonomiske og politiske framveksten av Kina og de komplekse forholdene mellom Kina, Japan og Nord- og Sør-Korea. På den andre siden har også globale hendelser, utvikling og politiske beslutninger i andre deler av verden påvirket regionen, blant annet krigen mot terror etter 9. september, den amerikanske administrasjonens omdreining mot Asia, den globale finanskrisen, covid-19-pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukraina og dens konsekvenser for energimarkedene og den globale orden. Fra det faglige perspektivet til komparativ poltikk vil emnet studere de politiske systemene og samfunnene i Øst-Asia, og, basert på dette, landenes syn på de store spørsmålene om internasjonale relasjoner i Øst-Asia og utover. Fra det faglige ståstedet til internasjonale relasjoner vil emnet analysere de ulike bilaterale eller multilaterale konstellasjonene, problemene og potensialene for geopolitisk konflikt i regionen og østasiatiske lands forhold til sine asiatiske naboer og andre deler av verden. Sistnevnte inkluderer Kinas belte-vei-initiativ, Japans og Sør-Koreas samarbeid med USA i det Indopasifiske området samt Nord-Koreas ballistiske missilprogram.

I løpet av semesteret vil vi også gjennomgå sentrale begreper slik som institusjoner, nasjonalisme, utviklingsstat, regionalisme, "rule-taking and -making" og metode for komparativ politikk og internasjonale relasjoner.

Se emnebeskrivelse

Emnet gir en innføring i skiftende stormaktsforhold gjennom tidene. Det drøfter hvordan stormakter har avløst hverandre som ledende internasjonale aktører og hva som har ført til at noen har vokst mens andre har falt. Det setter søkelys på prosesser som har betydning for politisk og økonomisk utvikling og drøfter hvordan disse prosessene kan bidra til å forme forholdet mellom stormaktene. Emnet vil også drøfte hvordan stormaktenes antall og adferd definerer det internasjonale systemets natur.

Se emnebeskrivelse

Kurset gir en innføring i velferdsstat og helsepolitikk i et komparativt perspektiv.

De siste tiårene har europeiske velferdsstater gjennomgått omfattende endringer når det gjelder mål, prioriteringer og virkemidler, og dagens velferdsstat er en helt annen enn den som vokste fram i forrige århundre.

Dette kurset gir først en introduksjon til den tradisjonelle velferdsstaten: hvorfor fikk vi velferdsstater, hva er deres oppgaver og hvorfor er de så ulike på tvers av land? Deretter belyses krisen som oppsto i mange lands velferdsstater på 1990-tallet: hvorfor oppsto krisen, hva besto utfordringene i, og hvordan ble disse løst? Kursets tredje del tar så for seg det vi kan kalle for «den nye velferdsstaten»: hvorfor er det fortsatt behov for reformer av velferdsstaten, hva er det som gjør slike reformer så vanskelige og hvorfor blir de likevel gjennomført, hva kjennetegner den nye velferdsstatens politikk, og vil den kunne overleve de nye interne og eksterne utfordringene den står overfor?

Kurset benytter seg gjennomgående av helsesektoren for å gi studentene en praktisk og empirisk forståelse av problemstillingene som introduseres.

Se emnebeskrivelse

Siden begynnelsen av 2000-tallet har Den europeiske union (EU) gått gjennom en rekke ulike kriser. Dette inkluderer eurokrisen, flyktningkrisen, koronakrisen og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Hvordan har EU overlevd? Hvordan har krisene påvirket maktbalansen mellom ulike EU-institusjoner og medlemsland? Dette kurset tar opp temaer knyttet til hva slags kriser som har rammet Europa og hvordan krisene ble håndtert, utnyttet og kommunisert. Vi begynner med en kritisk analyse av hva en ‘krise’ egentlig er med særlig fokus på hvordan kriser blir konstruert og håndtert gjennom kommunikasjon. Vi tar opp flere store kriser som rammet Europa i det 20. århundre og hvordan EU håndterte dem.

Se emnebeskrivelse