Faglig innhold

Hvorfor er det stor ulikhet i utdannings-, innvandrings- eller miljøpolitikken på tvers av land, selv når de står overfor lignende globale utfordringer? Hvorfor er noen administrasjoner mer effektive enn andre når det gjelder å håndtere samfunnsutfordringer? Hvorfor er det ulik evne til å sikre trygghet og sikkerhet i offentlig politikk og administrative systemer i møte med globale risikoer? Komplekse og sektorovergripende samfunnsutfordringer former utviklingen av moderne organisasjonsformer og påvirker utviklingen av offentlig politikk. Å forstå hvordan politiske og administrative styringssystemer organiseres og utformer politikk er sentralt innen studier av offentlig politikk og administrasjon. Å kun fokusere på enkeltsaker kan begrense vår forståelse av årsakene og virkningene av ulike administrative design eller valg av ulik politikkutforming. Dette emnet tilnærmer seg offentlig politikk og administrasjon fra et komparativt perspektiv for å utforske disse og andre spørsmål.

Med et komparativt perspektiv skal vi utforske både politiske-administrative strukturer og policy-analyse. Emnet gir en avansert innføring i både klassisk og moderne litteratur innen offentlig politikk og administrasjon, sammen med teori og empiri om implementering og evaluering av offentlig politikk. For å illustrere sentrale begreper vil vi bruke empiriske eksempler fra ulike policyfelt, inkludert helse og velferdspolitikk, landbruks- og distriktspolitikk, innvandring og integreringspolitikk.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal ha kunnskap om:

• forklaringer på variasjon i politikkutforming og spenninger mellom forvaltningsnivå
• utviklingstrekk og prinsipper innen reformtradisjoner
• moderne organisasjonsformer og governance
• policy-design, virkemidler og iversetting av offentlig politikk
• metoder for evaluering av offentlige tiltak og programmer

Ferdighetsmål - studenten skal kunne:

• finne et eget forskningstema basert på et av temaene som tas opp på forelesning, og gjennomføre en uavhengig komparativ empirisk analyse på et internasjonalt høyt nivå.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke. Veiledning av paper. Paperet skal være en selvstendig behandling av et tema fra undervisningen. Det må være på inntil 6000 ord og skal bestå av et komparativt design. Paperet skal skrives på engelsk. Dersom det melder seg seks eller færre studenter til emnet de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Kontakt instituttet for nærmere informasjon.

Forkunnskapskrav

Mastergrad eller tilsvarende i statsvitenskap.

Kursmateriell

Oppgis ved semesterstart.

Studiepoengreduksjon