Kondiskalkulatoren

Mer enn seks millioner mennesker over hele verden har testet Kondiskalkulatoren vår. Både norske og amerikanske helsemyndigheter anbefaler å bruke akkurat denne kalkulatoren for å vurdere hvor sprek du egentlig er. Test din egen kondisjonsalder, du også, men la oss først forklare hva det er som gjør vår kalkulator så spesiell og populær.


Kondiskalkulatoren

Kondiskalkulatoren beregner din kondisjonsalder målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max). VO2max er det mest presise målet vi har på kondisjon og hjertehelse. Med kalkulatoren kan du også finne din egen risiko for å dø tidlig av hjerte- og karsykdom.

Beregner kondisjon nøyaktig

I 2007 og 2008 deltok flere tusen nordtrøndere på Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). I tillegg til å gjennomføre alle de andre målingene og spørsmålene i HUNT-studien, fikk de målt oksygenopptaket sitt med en treningstest på tredemølle.

Dermed kunne vi finne ut hva som var de viktigste faktorene som forteller hvilken kondisjon friske kvinner og menn kan forvente å ha. Det er disse faktorene – nærmere bestemt alder, midjemål eller BMI, fysisk aktivitet på fritida og hvilepuls – som er inkludert i formelen som danner grunnlaget for Kondiskalkulatoren vår.

Les hele forskningsartikkelen:
Estimating V˙O2peak from a Nonexercise Prediction Model: The HUNT Study, Norway

Senere har vi vist at Kondiskalkulatoren sannsynligvis kan gjøres enda litt mer presis for eldre hvis man legger til målinger av lungefunksjonen i formelen, blant annet tester man enkelt kan gjøre hos fastlegen. Vi har imidlertid ikke laget en egen kalkulator som inkluderer lungefunksjonstestene, og den opprinnelige formelen vil være presis nok også for eldre. Studien ble gjennomført ved hjelp av direkte kondisjons- og lungefunksjonsmålinger av deltakerne i Generasjon 100-studien.

Les mer om forskningen vår om lungefunksjon og kondisjon

Les hele forskningsartikkelen:
Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study

Avslører din helserisiko

Etter at kalkulatoren var laget, dokumenterte vi at kondisjonstallet du får estimert har stor betydning for hvor lenge du kan forvente å leve. Det er disse resultatene som gjør at vi nå anbefaler alle leger å bruke Kondiskalkulatoren for å oppdage pasienter som har spesielt høy helserisiko. Vi benytter fortsatt Kondiskalkulatoren i mye av forskningen vår, og resultatene gjør oss mer og mer overbeviste om at kalkulatoren kan være et svært enkelt og nyttig verktøy i arbeidet med å forebygge livsstilssykdommer.

Forutsier tidlig død

Ved hjelp av kalkulatoren beregnet vi kondisjonen til 37 000 friske personer som deltok i HUNT1 på 1980-tallet. Deretter undersøkte vi hvordan det hadde gått med dem de neste 24 årene. Det viste seg at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom sank med 21 % for hver økning i kondisjon på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET. Dette gjaldt selv om vi justerte for andre faktorer som kunne ha påvirket resultatet. Risikoen for å dø uansett årsak i løpet av oppfølgingsperioden ble også gradvis lavere jo bedre kondisjon man hadde.

Les hele forskningsartikkelen:
A Simple Nonexercise Model of Cardiorespiratory Fitness Predicts Long-Term Mortality

Tallet man får fra Kondiskalkulatoren er dessuten det eneste man trenger for å beregne risikoen for tidlig død hos antatt friske. I en annen artikkel viser vi at kalkulatoren vurderer risikoen omtrent like godt alene som når man inkluderer tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i vurderingen. I disse analysene inkluderte vi nesten 40 000 nordtrøndere som ble fulgt i opptil 17 år.

Les hele forskningsartikkelen:
Prediction of Cardiovascular Mortality by Estimated Cardiorespiratory Fitness Independent of Traditional Risk Factors: The HUNT Study

Forutsier hjerteinfarkt og atrieflimmer

Kondiskalkulatoren avslører også risikoen for å få et akutt hjerteinfarkt. Med data fra 26 000 middelaldrende og eldre friske kvinner og menn som deltok i HUNT2, viste vi at kondisjonen hang spesielt tett sammen med risikoen for infarkt blant kvinner. For hver økning på 3,5 kondisjonstall var risikoen 11 % lavere for kvinner og 3 % lavere for menn.

Infografikk: CERGs kondiskalkulatoren forutsier hjerteinfarkt

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Fitness and the Risk of First Acute Myocardial Infarction: The HUNT Study

Vi er også i ferd med å publisere resultater som viser at bedre kondisjon beregnet med Kondiskalkulatoren innebærer lavere risiko for å få atrieflimmer. Også det å få bedre kondis over tid ser ut til å være gunstig for å hindre flimmer. Resultatene ble presentert på EuroPrevent-kongressen i Lisboa i 2019, og vi regner med å publisere forskningsartikkelen i løpet av 2019. Videoen under oppsummerer de viktigste funnene i studien.

Les mer om forskningen vår om fysisk aktivitet og atrieflimmer

Lavere depresjonsrisiko

Gjennomsnittlig eller bedre kondisjon beregnet med kalkulatoren indikerer også lavere sannsynlighet for å ha depresjon, og lavere risiko for å få depresjon i løpet av det neste tiåret. De 40 % med best kondis hadde 26 % lavere sannsynlighet for å være deprimerte sammenlignet med de 20 % som hadde dårligst kondisjon i en studie av 26 000 HUNT2-deltakere. Blant de 14 000 deltakerne som også deltok i HUNT3 elleve år senere var risikoen for depresjon rundt 20 % redusert dersom man var blant de 80 % som hadde best estimert kondis.

Les hele forskningsartikkelen:
Cross-sectional and longitudinal association of non-exercise estimated cardiorespiratory fitness with depression and anxiety in the general population: The HUNT study

Videre har vi vist at personer som har god beregnet kondis og som bedrer symptomer på depresjon over tid har redusert risiko for tidlig død. Studien baserer seg på data om mer enn 15 000 middelaldrende kvinner og menn som deltok i både HUNT2 og HUNT3.

Hør en mer utfyllende omtale av studien i CERG-podkasten:

Les mer om forskningen vår om kondisjon og mental helse

Les hele forskningsartikkelen:
Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study

Fettlever og hjernevolum

En annen av artiklene våre viser at personer med dårlig beregnet kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom scoren på Kondiskalkulatoren er lav.

Ler mer om vår forskning om trening og fettlever

Infografikk: Spreke unngår fettlever

Les hele forskningsartikkelen:
Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study

Bedring i beregnet kondis er også forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. I HUNT3 fikk 751 nordtrøndske 50–67-åringer scannet hjernen. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.

Les mer om forskningen vår om trening og hjernehelse

Infografikk: Bedre kondis, større hjerne

Les hele forskningsartikkelen:
Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression With Brain Volumes: The HUNT Study

Unik database for hele verden

Ved hjelp av svar fra mer enn 730 000 friske personer som har testet Kondiskalkulatoren, har vi laget en database over kondisjonsnivået til folk fra ulike deler av verden. En slik database kan i kombinasjon med Kondiskalkulatoren potensielt brukes av helsevesenet i alle land til å identifisere befolkningsgrupper og enkeltpasienter med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer. Noen få utvalgte resultater fra databasen:

  • Gjennomsnittsmannen i verden har et kondisjonstall på 50,4.
  • Gjennomsnittskvinnen i verden har et kondisjonstall på 40,6.
  • Gjennomsnittsmannen sitter stille 7,2 timer hver dag.
  • Gjennomsnittskvinnen sitter stille 6,8 timer hver dag.
  • Regelmessig fysisk aktivitet veier opp for antall timer stillesitting: Personer som oppgav at de trente nok til å oppfylle anbefalingene fra helsemyndighetene, hadde vesentlig høyere estimert oksygenopptak enn de som ikke gjorde det. Og det gjaldt uansett om man rapporterte å sitte mye stille eller ikke.
  • Det makimale oksygenopptaket er lavere jo eldre man er.

Les hele forskningsartikkelen:
Global Fitness Levels: Findings From a Web-Based Surveillance Report


Vanlige spørsmål

Hvordan måler jeg hvilepulsen min?

Mål hvilepulsen når du er godt hydrert. Bruk pulsklokke hvis du har det, og legg deg ned i helt rolige omgivelser i ti minutter. Legg inn den laveste pulsen du har registrert som din hvilepuls.

Om du ikke har pulsklokke, kan du holde to fingre på halspulsåren og telle antall pulsslag i 30 sekunder etter at du har ligget i ro i ti minutter. Doble svaret du får, så har du hvilepulsen din.

Hvordan måler jeg midjeomkretsen min?

Bruk et målebånd, og mål omretsen rundt magen med navlen i sentrum. Vær avslappet i kroppen, og ikke trekk inn magen mens du måler.

Hva betyr kondisjonstallet mitt?

Kondisjonen din er svært viktig for helsa di i framtida og hvor lenge du kan forvente å leve. Det maksimale oksygenopptaket er det mest presise målet på kondisjon. Her kan du lese mer om de viktige kondisjonstallene, og hva som er normalverdier for folk på din egen alder.

Hvordan kan jeg forbedre resultatet til neste gang jeg tester Kondiskalkulatoren?

Vi har samlet noen generelle råd om trening her. Du kan også teste vårt 7-ukers treningsprogram, som er en rask og effektiv måte å komme i bedre form på. 

Hva spør vi om i Kondiskalkulatoren, og hvorfor?

Bostedsland og -by, etnisitet og høyeste fullførte utdanning

Denne informasjonen brukes kun i forskningsøyemed, slik at vi kan sammenligne kondisjonen til folk i ulike land, med ulik etnisitet og så videre. Ingen ting av dette brukes i algoritmen som beregner din kondisalder.

Kjønn, alder, høyde og vekt

Kvinner har vanligvis 20 % lavere oksygenopptak enn menn, så kjønn har stor betydning for kondisjonen. Alder er også viktig: Jo eldre man er, jo lavere oksygenopptak. Vi bruker høyde og vekt til å regne ut kroppsmasseindeks (BMI), som også er en del av algoritmen.

Maksimal hjertefrekvens

Makspulsen er en vanlig metode for å styre intensiteten ved utholdenhetstrening. Om du ikke vet makspulsen din, kan du kalkulere den med vår Makspulskalkulator som er integrert i Kondiskalkulatoren.

Hvor ofte, hvor hardt og hvor lenge du trener

Alle disse faktorene har betydning for kondisjonen din. Det er treningsintensiteten som har aller mest å si for din kondisjonsalder.

Midjemål og hvilepuls

Både midjemål og BMI kan brukes i algoritmen. Begge deler har betydning for kondisjonstallet, og kalkulatoren vil være omtrent like nøyaktig uansett hvilket mål på kroppskomposisjon som benyttes. 

En lav hvilepuls er et tegn på et sprekt hjerte og god kondis. Toppidrettsutøvere måler gjerne hvilepulsen for å se om de er klare for neste treningsøkt.

Følg oss på sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
E-post-logo cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim