Trening og hjernehelse: Spiller mental helse en rolle?

Doktorgradsprosjektet til Ekaterina Zotcheva benytter unike data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) til å studere sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kondisjon, mental helse og demens. I tillegg ser hun på om eldre i Generasjon 100-studien kan motvirke svekkelser i hjernefunksjonen ved å trene.


Doktorgradsprosjekt: Fysisk aktivitet, kondisjon og hjernehelse: Spiller mental helse noen rolle? Dokumentasjon fra befolkningsstudier og en femårig treningsintervensjon blant eldre
Kandidat: Ekaterina Zotcheva

Bakgrunn og prosjektbeskrivelse

Mellom 2015 og 2050 vil trolig antallet med demens tredoble seg, noe som kommer til å stille store krav til helsevesenet. Samtidig sliter flere eldre enn før med depresjon, og dårlig mental helse er koblet til økt risiko for å få demens. Trening er derimot knyttet til redusert risiko for demens, men få eldre er så fysisk aktive som helsemyndighetene anbefaler. 

Vi vet ikke om sammenhengen mellom fysisk akivitet og demens også gjelder for personer som sliter psykisk. En del av doktorgradsprosjektet går ut på å se på koblingen mellom fysisk aktivitetsnivå og framtidig demens hos middelaldrende og eldre nordmenn med og uten mentale problemer. I denne studien bruker vi data fra Helse og hukommelse-studien som er koblet til HUNT, og vi har også gjennomført lignende analyser basert på data fra flere andre norske befolkningsundersøkelser.

I den tredje HUNT-undersøkelsen fikk en del av deltakerne målt hjernevolumet sitt med MR. Vi har sett på hvordan endringer i angst og depressive symptomer er koblet til størrelsen på ulike deler av hjernen, og om endring i fysisk kapasitet – beregnet med Kondiskalkulatoren – på en eller annen måte påvirker denne sammenhengen.

I siste del av prosjektet vil vi se på om fem år med trening har betydning for hjernehelsa til eldre. Til denne studien bruker vi data fra Generasjon 100-studien, hvor vi blant annet har målt den kognitive funksjonen til deltakerne i løpet av treningsperioden. Også her ser vi på om effekten påvirkes av symptomer på angst og depresjon.


Resultater fra prosjektet

Under oppsummerer vi resultatene fra doktorgradsprosjektet på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene.


Fysisk aktive unngår demens-død

Fysisk aktivitet ser ut til å kunne beskytte mot demens både for personer med og uten symptomer på angst og depresjon. Vi fulgte 37 000 nordmenn i opptil 20 år, og jo mer intensivt de trente, jo lavere var risikoen for et såkalt demensrelatert dødsfall. Blant de som rapporterte mange symptomer på angst og depresjon, var intensiv trening koblet til halvert risiko.

Studien inkluderer middelaldrende og eldre kvinner og menn fra sju av de største befolkningsundersøkelsene som ble gjennomført i Norge mellom 1994 og 2002. Totalt døde litt over 900 av dem som følge av demens innen 2015.

Les hele forskningsartikkelen:
Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of Norway

Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert: 25. mai 2018

Hør Ekaterina Zotcheva fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:

Tilbake til toppen


Fysisk inaktive som sliter psykisk har høyest demensrisiko

Kombinasjonen av lite fysisk aktivitet og mange symptomer på angst og depresjon midt i livet ser ut til å øke risikoen for å få demens. Fysisk aktive middelaldrende som ikke slet psykisk hadde for eksempel 37 % lavere risiko for å utvikle demens enn de som både hadde psykiske vansker og var inaktive.

Vi fulgte nærmere 29 000 personer mellom 30 og 60 år fra de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på midten av 1980-tallet. Mellom 1995 og 2011 fikk 359 av dem en demensdiagnose. De som oppgav å trene ukentlig eller mer med moderat intensitet eller høyere på 1980-tallet hadde betydelig redusert risiko, og det gjaldt både for deltakere som hadde få og mange symptomer på angst og depresjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Midlife physical activity, psychological distress, and dementia risk: The HUNT Study

Tidskrift: Journal of Alzheimer's Disease
Publisert: 5. oktober 2018

Tilbake til toppen


Følg oss på sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
E-post-logo cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim


Demensforskning i HUNT

FYSISK AKTIVITET OG GOD KONDIS MOT DEMENS

Våre doktorgradsstipendiater Ekaterina Zotcheva og Atefe Tari presenterte sine forskningsresultater da HUNT forskningssenter inviterte til samling om demensforskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Les mer og se utdrag fra presentasjonene og bilder fra arrangementet

Den 25. konferansen for Norsk forening for epidemiologi

GOD FORM MOT HJERTEFLIMMER OG ENDRINGER I HJERNEN

Våre doktorgradsstipendiater Lars Elnan Garnvik og Ekaterina Zotcheva presenterte rykende ferske forskningsresultater da Norsk forening for epidemiologi arrangerte sin årlige konferanse i Trondheim i november.

Les mer og se utdrag fra presentasjonene og bilder fra arrangementet