Bakgrunn og prosjektbeskrivelse

Når nerveceller i hjernen dør finnes det få effektive behandlingsmuligheter. Etter hvert som andelen eldre i befolkningen øker vil også mange flere få Alzheimers sykdom og andre aldersrelaterte sykdommer i hjernen. Det er viktig å få mer kunnskap om hvilke mekanismer som spiller inn når hjerneceller dør, fordi det kan gi oss grunnlag til å utvikle nye behandlingsmetoder.

Flere studier har koblet fysisk aktivitet og god kondisjon til redusert risiko for demens. Derimot mangler det data som forteller hvordan endring i kondis over tid henger sammen med utviklingen av demens og risikoen for å dø som følge av demens. Den første studien i doktorgradsprosjektet undersøker nettopp det gjennom å benytte Kondiskalkulatoren på 30 000 personer som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag både midt på 1980- og 1990-tallet. Deltakerne blir fulgt fram til 2016, og vi bruker data fra dødsårsaksregisteret og Helse og Hukommelse-studien i Nord-Trøndelag til å finne ut hvem som har dødd av eller fått demens i løpet av oppfølgingsperioden.

Vi vet for lite om mekanismene som ligger til grunn for at trening og høyt oksygenopptak sannsynligvis er gunstig for hjernehelsa. I den andre studien i doktorgradsprosjektet påfører vi Alzheimer-lignende svekkelser i hjerneceller fra rotter, og ser på hvordan tilførsel av blod fra utholdenhetstrente rotter påvirker markører for Alzheimer-utvikling. Deretter injiserer vi trent rotteblod gjennom halen til rotter som har utviklet Alzheimers for å se på om det kan bremse sykdommen og eventuelt hvilke mekanismer som har spiller inn.

I siste del av prosjektet vil vi se på om fem år med trening har betydning for hjernehelsa til eldre. Til denne studien bruker vi data fra Generasjon 100-prosjektet, hvor vi har målt både kondisjonen og den kognitive funksjonen til deltakerne flere ganger i løpet av treningsperioden. Et hovedmål er å se på om endringer i kondisjon henger sammen med endringer i kognitiv funksjon.

Både de som opprettholder god kondisjon og de som forbedrer kondisjonen sin over tid har 40–50 % redusert risiko for å få demens sammenlignet med de som har dårlig kondis. Også risikoen for å dø av eller med demens er betydelig redusert ved god kondis. Vi har fulgt over 30 000 nordtrøndere i opptil 30 år, og de som scoret høyt på Kondiskalkulatoren både på 1980- og 1990-tallet hadde 44 % redusert risiko for demensrelatert død innen juni 2016. De som var blant de 20 % med dårligst kondis på 1980-tallet, men ikke lenger tilhørte denne gruppa på 1990-tallet, hadde også nesten 30 % redusert risiko. Totalt 814 personer døde av eller med demens i løpet av perioden.

Gjennom Helse og hukommelse-studien fikk vi bekreftet at 310 av HUNT-deltakerne utviklet demens mellom 1995 og 2010. For hvert 3,5 kondisjonstall (1 MET) aldersjustert forbedring i kondisjon mellom de to HUNT-utgavene var risikoen for demens 16 % lavere. Ytterligere analyser viser at man kan forvente to–tre ekstra leveår uten demens dersom man forbedrer kondisjonen sin. Alle beregningene i studien har tatt hensyn til andre faktorer som kunne ha forklart sammenhengen mellom kondis og demens, for eksempel røyking, diabetes, BMI, utdanningsnivå, hjerneslag i nær familie og høyt blodtrykk.

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal Changes in Cardiorespiratory Fitness and Risk of Dementia Incidence and Mortality – Results from the HUNT Study: a population-based prospective cohort study

Tidsskrift: The Lancet Public Health
Publisert 30. oktober 2019

Tilbake til toppen