Bakgrunn

Når nerveceller i hjernen dør, finnes det få effektive behandlingsmuligheter. Etter hvert som andelen eldre i befolkningen øker, vil også mange flere få Alzheimers sykdom og andre aldersrelaterte sykdommer i hjernen. Det er viktig å få mer kunnskap om hvilke mekanismer som spiller inn når hjerneceller dør, fordi det kan gi oss grunnlag til å utvikle nye behandlingsmetoder.

Flere studier har koblet fysisk aktivitet og god kondisjon til redusert risiko for demens. Derimot mangler det data som forteller hvordan endring i aktivitetsnivå og kondisjon over tid, henger sammen med utviklingen av demens og risikoen for å dø som følge av demens. To av studiene i doktorgradsprosjektet til Atefe Tari undersøker nettopp det, gjennom å benytte Kondiskalkulatoren og PAI-formelen på 30 000 personer som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag både midt på 1980- og 1990-tallet – og deretter følge dem i flere tiår.

Vi vet for lite om mekanismene som ligger til grunn for at trening og høyt oksygenopptak sannsynligvis er gunstig for hjernehelsa. I den tredje studien i doktorgradsprosjektet ble hjerneceller fra rotter påført Alzheimer-lignende svekkelser og tilført blod fra utholdenhetstrente menn. Vi undersøker hvordan dette påvirker markører for Alzheimer-utvikling. I tillegg ble blod fra trente rotter injisert gjennom halen til rotter som har utviklet Alzheimers, med mål om å se på om det kan bremse sykdommen og om vi kan avsløre hvilke mekanismer som eventuelt spiller inn.

Doktorgraden inkluderer også metodeartikkelen til det store ExPlas-prosjektet, hvor Atefe er en av prosjektlederne. I ExPlas undersøker vi om blod fra personer med god kondisjon kan bremse sykdomsutviklingen hos personer med Alzheimers i tidlig fase.

Både de som opprettholder god kondisjon og de som forbedrer kondisjonen sin over tid har 40–50 % redusert risiko for å få demens sammenlignet med de som har dårlig kondis. Også risikoen for å dø av eller med demens er betydelig redusert ved god kondis. Vi har fulgt over 30 000 nordtrøndere i opptil 30 år, og de som scoret høyt på Kondiskalkulatoren både på 1980- og 1990-tallet hadde 44 % redusert risiko for demensrelatert død innen juni 2016. De som var blant de 20 % med dårligst kondis på 1980-tallet, men ikke lenger tilhørte denne gruppa på 1990-tallet, hadde også nesten 30 % redusert risiko. Totalt 814 personer døde av eller med demens i løpet av perioden.

Gjennom Helse og hukommelse-studien fikk vi bekreftet at 310 av HUNT-deltakerne utviklet demens mellom 1995 og 2010. For hvert 3,5 kondisjonstall (1 MET) aldersjustert forbedring i kondisjon mellom de to HUNT-utgavene var risikoen for demens 16 % lavere. Ytterligere analyser viser at man kan forvente to–tre ekstra leveår uten demens dersom man forbedrer kondisjonen sin. Alle beregningene i studien har tatt hensyn til andre faktorer som kunne ha forklart sammenhengen mellom kondis og demens, for eksempel røyking, diabetes, BMI, utdanningsnivå, hjerneslag i nær familie og høyt blodtrykk.

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal Changes in Cardiorespiratory Fitness and Risk of Dementia Incidence and Mortality – Results from the HUNT Study: a population-based prospective cohort study

Tidsskrift: The Lancet Public Health
Publisert 30. oktober 2019

Tilbake til toppen

Både personer som opprettholdt et aktivitetsnivå på 100 PAI gjennom en tiårsperiode – og de som økte fra under til minst 100 PAI i løpet av perioden – hadde betydelig lavere risiko for å få demens de neste 25 årene, sammenlignet med de som var mindre fysisk aktive. Også risikoen for å dø av eller med demens var redusert for de som trente nok til å oppnå 100 PAI. I snitt levde deltakere med minst 100 PAI, nesten tre år lenger uten demens enn de som var mindre aktive.

PAI – Personlig Aktivitetsintelligens – er en unik standard for måling av fysisk aktivitet, utviklet av oss i CERG. Resultatene fra den nye studien har vi fått ved å analysere data om nesten 30 000 kvinner og menn som var friske da de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag både midt på 1980- og 1990-tallet. Ved hjelp av dødsårsaksregisteret og demensregistret ved sykehusene i Nord-Trøndelag fant vi ut at drøyt 1000 av deltakerne døde av demens innen mai 2020, mens ca. 2000 fikk en demensdiagnose før februar 2021.

PAI-scoren til deltakerne ble regnet ut fra hvor aktive de selv oppgav å være på de to måletidspunktene. De som hadde 100 PAI både på 80- og 90-tallet, hadde 38 % lavere risiko for å dø av eller med demens, sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunktene. Faren for å utvikle demens var redusert med 25 %. Denne reduksjonen i risiko gjaldt etter at vi hadde tatt hensyn til andre forskjeller mellom de aktive og inaktive deltakerne, for eksempel at de inaktive i snitt hadde høyere blodtrykk, røyket og veide mer, hadde lavere utdanning og oftere bodde alene.

Vi så også en nesten tilsvarende reduksjon i demensrisiko blant deltakere som ikke var tilstrekkelig aktive til å nå 100 PAI på 80-tallet, men som økte til over 100 PAI innen midten av 90-tallet. Her var den prosentvise reduksjonen henholdsvis 26 % for demensrelatert død og 17 % for nyoppstått demens, sammenlignet med de som hadde mindre enn 100 PAI på begge måletidspunktene.

I tillegg gjorde vi separate analyser at de som hadde høyt blodtrykk, røyket eller var overvektige da de deltok i undersøkelsen på 1980-tallet. I alle disse gruppene fant vi ut at de som holdt PAI-scoren over 100 eller økte fra under til over 100 PAI i løpet av en tiårsperiode, hadde lavere risiko for å få demens eller dø av demens i oppfølgingsperioden. Å oppnå 100 PAI var også tettere knyttet til demensrisiko enn det å oppfylle helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet.

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal changes in personal activity intelligence and the risk of incident dementia and dementia related mortality: a prospective cohort study (HUNT)

Tidsskrift: eClinicalMedicine
Publisert 18. august 2022

Tilbake til toppen

Med ExPlas-studien – Exercised Plasma to Treat Alzheimer's Disease – ønsker vi å se om behandling med blodplasma fra godt trente personer kan ha gunstig påvirkning på hjernen til pasienter med Alzheimers sykdom. Artikkelen som beskriver hvordan ExPlas gjennomføres, er inkludert i doktorgradsprosjektet til Atefe Tari.

Les mer om ExPlas-studien her

ExPlas tester ut hypotesen om at gunstige stoffer som skilles ut i blodet når man trener, trenger gjennom blod-hjerne-barrieren og virker positivt på hjernen. Deltakere med tidlig Alzheimers sykdom får jevnlig behandling med trent eller vanlig plasma fra friske blodgivere, eller med en fysiologisk infusjonsvæske, i løpet av det første året av studien. Det er kun lege og forskningssykepleiere som vet hvilken behandling hver enkelt får. Både før og flere ganger underveis i de toårige prosjektet tester vi kognitive funksjoner og fysisk kondisjon, tar bilder av hjerne og hjerte, blodprøver og prøver av ryggmargsvæsken.

Les forskningsartikkelen om hvordan vi gjennomfører ExPlas-studien:
Safety and efficacy of plasma transfusion from exercise-trained donors in patients with early Alzheimer’s disease: protocol for the ExPlas study

Tidsskrift: BMJ Open
Publisert 6. september 2022

Tilbake til toppen