Hva kan jeg bli?

Geografi - bachelorstudium

Hva kan du bli?

Elin Iversen/NTNU

Hva jobber geografer med?

Som geograf undersøker du sammenhengen mellom mennesker, samfunn og natur. Geografer har en bred og relevant kompetanse som gjør dem godt egnet til et mangfold av arbeidsoppgaver i ulike sektorer, for eksempel arealplanlegging, miljøforvaltning, regional utvikling og samferdsel. Geografer kjennetegnes ved en grunnleggende skolering innen natur- og samfunnsvitenskapelige forhold, samtidig som de også har en spesialisering, både metodisk og tematisk.

Forholdet mellom naturgeografi og samfunnsgeografi bidrar til at geografene kan håndtere komplekse problemstillinger som omfatter både natur og samfunn. Geografen har evne til å arbeide på tvers av disipliner og fagmiljø. De er kjent for å ha et helhetsperspektiv, og dermed evne til å se aktuelle problemstillinger fra ulike sider. Geografer benytter både generelle kvantitative og kvalitative metoder, i tillegg til spesielle geografiske metoder innen kartografi, geografiske informasjonssystemer (GIS)  og fjernanalyse. Geografifaget er et empirinært fag hvor feltarbeid står sterkt. Denne nærheten til feltet – til mennesker, samfunnet og naturen er unikt for geografifaget.

Eksempler på arbeidsoppgaver for geografer:

  • by- og samfunnsplanlegging
  • bærekraftsrådgivning
  • natur- og miljøforvaltning
  • klimatilpasning
  • rådgivning og utredning knyttet til naturfare
  • flom- og skredssikring
  • kartlegging av naturfare
  • GIS konsultering og rådgivning
  • utvikling og landskapsendring
  • knytte det som skjer på lokalt plan, til endringer på nasjonalt og globalt plan
  • sammenhenger mellom bosted, yrke og inntekt
  • migrasjons- og flyttemønstre
  • sammenhenger og forskjeller mellom ulike steder i verden
  • forundersøkelser i forbindelse med større utbygginger for å kartlegge jordforhold
  • kartfremstillinger basert på for eksempel satellitt- eller flyfoto

Hvor jobber geografer?

Som geograf kan du jobbe i kommuner, fylkeskommuner, departementer og andre statlige organer innenfor arealplanlegging, kartlegging, miljøforvaltning, bistands- og utviklingsarbeid, næringsplanlegging, regional utvikling og samferdsel. Geografer kan også jobbe i det private næringsliv innen ulike bransjer, blant annet med geografiske informasjonssystemer (GIS), kartografi, utviklings- og utredningsarbeid. Flere av våre tidligere studenter jobber med forskning og utredning ved forsknings- og utredningsinstitusjoner:

  • Statistisk sentralbyrå
  • Norsk institutt for by- og regionforskning
  • Miljødirektoratet
  • Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA-NIKU)
  • Selskapet for industrivekst (SIVA)
  • Norges vassdrags- og energiverk
  • Statens kartverk
  • Norsk senter for bygdeforskning
  • Nordlandsforskning
  • Østlandsforskning
  • Agderforskning

Sist men ikke minst er mange geografer knyttet til undervisning og forskning både på videregående skole, høgskoler og ved universiteter.

Studentintervju

Portrett av Martin Buran. Foto

Forsker hos Norges Geologiske Undersøkelse

Navn: Martin Buran
Studieprogram: Master i geografi

- Naturgeografien jeg lærte under studiene er grunnlaget for all kartlegging jeg utøver, og all geologisk forståelse jeg trenger i jobben.

Hva jobber du med i dag?

Jeg kartlegger løsmasser (kvartærgeologien) i Norge, nå for tiden i Helgelandskysten.

Hva er det beste ved jobben din?

1-2 måneder med feltarbeid i året, samt et godt og faglig engasjert arbeidsmiljø. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Naturgeografien jeg lærte under studiene er grunnlaget for all kartlegging jeg utøver, og all geologisk forståelse jeg trenger i jobben. GIS brukes også i store deler av arbeidsdagen, og er kompetanse jeg absolutt ikke kunne vært foruten. 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg ble introdusert til klassisk kvartærgeologi gjennom masterveilederen min, Anders Romundset. Mastergradsoppgavens feltarbeid i Lofoten hjalp mye på å få meg skikkelig forelsket i faget, og resten av masterprosessen ble en veldig givende opplevelse. Under masterarbeidet fikk jeg et ordentlig dypdykk i flere kvartærgeologiske prinsipper, metoder og problemstillinger, og jeg søkte fort på en stilling som kvartærgeologisk kartlegger på NGU. Jeg startet i en midlertidig stilling på NGU to dager etter jeg forsvarte masteroppgaven min. Etter ett år ble jeg fast ansatt.  

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Følg den faglige interessen din under studiet, men supplementer med en relevant metode/verktøy som gjør deg ettertraktet i jobbmarkedet! F. eks. GIS, R, python eller statistikk. 

Portrettfoto Kristoffer Grøv. Foto.

Bærekraftansvarlig i Gjermundshaug Gruppen

Navn: Kristoffer Grøv
Studieprogram: Bachelor og master i geografi

- Både den fagspesifikke delen av utdanningen min og metodedelen, har kommet godt til nytte i arbeidslivet.

Både bachelor- og masteroppgaven min handlet om grønn omstilling. Jeg har bevisst valgt samfunnsgeografiske emner innen blant annet klima, bærekraft, innovasjon og naturressursforvaltning, for å kunne jobbe med dette etter endt studie. Utdanningen min er veldig relevant for jobben min. Det har gjort at jeg har fått en god forståelse for hvordan omstilling foregår i samfunnet, når det kommer til utvikling av ny teknologi. I tillegg har jeg tatt noen emner innen naturgeografi, som kommer veldig god med når du jobber i anleggsbransjen. 

Jeg jobber primært med å redusere klimafotavtrykket til anleggskonsernet jeg jobber for. Arbeidshverdagen min er veldig variert og innebærer blant annet å skrive anbud, lage klimagassbudsjett og klimaregnskap, samt strategisk arbeid med tiltak og støtteprosjekter for en mer bærekraftig drift. Sammen med eiendomssektoren står bygg og anleggsbransjen for 40 % av alle utslipp i Norge. Det betyr at vi har et enormt potensialt for forbedring, og det er svært givende å ha en jobb hvor jeg kan bidra til å påvirke dette i en positiv retning. Både den fagspesifikke delen av utdanningen min og metodedelen, har kommet godt til nytte i arbeidslivet.

Portrettfoto Vilfrid Hjemdahl. Foto.

Rådgiver Forskning, utvikling og innovasjon i Nordland fylkeskommune

Navn: Vilfrid Hjemdahl
Studieprogram: Master i geografi

- Ta fag du selv syntes høres interessante ut, du vet aldri hva som kan være relevant for en fremtidig jobb!

Hva jobber du med i dag?

Jeg er prosjektleder for FORREGION Nordland, en nasjonal ordning som skal få flere bedrifter til å bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid. I tillegg er jeg kontaktpersonen fra Nordland fylkeskommune opp mot Innovasjon Norge Nordland og Siva. Hverdagen min kan bestå av:

  • Saksbehandling av forprosjekter i bedrifter med forskningsutfordringer, i tillegg til søknader for samfunnsutvikling
  • Utforme utlysninger til forprosjekt, og evaluer prosjektene som kommer inn
  • Jobbe på tvers av seksjoner for å få en god samhandling mellom fagfelt
  • Møter og oppføling av Innovasjon Norge Nordland og Siva
  • Planlegge og arrangere samlinger og møteplasser
  • Delta i innovasjonsnettverk

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg jobber i et godt team hvor vi har gode diskusjoner og hjelper hverandre. I tillegg har jeg en påvirkningskraft på hvordan vi jobber med forskning, utvikling og innovasjon i Nordland fylkeskommune. Det er et veldig bra sosialt miljø i Nordland fylkeskommune også, med mange unge kollegaer slik at man får seg et sosialt nettverk utenfor jobben også.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Svært mye av det jeg lærte fra studiene er relevant for jobben jeg gjør i dag, spesielt det ene faget jeg hadde: Innovation and Regional Development. Jeg bruker kanskje ikke spesifikke teorier fra studiet i arbeidet jeg gjør, men helheten og måten å tenke på blir brukt i det daglige. Jeg merker spesielt at helhetstankegangen man får som geograf er svært nyttig og innsiktsfullt når man jobber med samfunnsutvikling på et regionalt nivå.  

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg begynte å søke på jobber mens jeg skrev ferdig masteroppgaven min i 2021. Jeg var stedbundet ettersom samboeren min hadde fått seg jobb i Bodø, derfor ble mange søknader sendt rundt til Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, og fiskeridirektoratet for å nevne noen. Min masteroppgave handlet om valg av jobb og bosted etter fullført utdanning, så jeg var veldig bevist på hvilket tankesett jeg burde ha når jeg var på jakt etter en jobb. Jeg hadde ingen tanker om at det var næringsutvikling jeg ville jobbe med, men når jeg så jobbannonsen om rådgiver innen FoU og innovasjon ble jeg med en gang interessert! Heldigvis var de også interessert i å ansette meg, så i september 2022 hadde jeg min første arbeidsdag i Nordland fylkeskommune. Nå har jeg vært i denne jobben i 2,5 år og det er fremdeles veldig spennende,  og jeg lærer noe nytt hver eneste dag.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Ta fag du selv syntes høres interessante ut, du vet aldri hva som kan være relevant for en fremtidig jobb! Og når du skal søke på jobber ikke sett en for tydelig begrensning på hva du vil jobbe med, det er spennende å jobbe med fagfelt og temaer du aldri hadde sett for deg at du kom til å jobbe med! 

Portrettfoto Håkon Hattrem. Foto.

Rådgiver stedsutvikling i Trøndelag fylkeskommune

Navn: Håkon Hattrem
Studieprogram: Master i geografi

- All erfaring er god erfaring i arbeidslivet!

Hva jobber du med i dag?

Jeg skriver fylkeskommunens uttalelser til arealplaner og dispensasjonssøknader fra kommuner i Trondheimsregionen. I tillegg til avsnittene jeg selv skriver om stedsutvikling, arkitektonisk utforming, forholdet til plan m.m., henter jeg inn og koordinerer innspill fra andre fagområder i fylkeskommunen, f.eks. kulturminner, vegforvaltning, samferdsel, vannforvaltning, viltforvaltning og friluftsliv. Til slutt skal alt samles i én uttalelse og én konklusjon, noe som gjør at jeg må tenke helhetlig og tverrfaglig, men samtidig sørge for at budskapet som fremmes er entydig og forståelig. 

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste ved jobben er at jeg får kombinere min egen interesse for stedsutvikling og planlegging med andre interessante fagområder, som alle er med å skape og påvirke stedene rundt oss, og som jeg lærer mer om for hver dag som går, gjennom dyktige og engasjerte kolleger. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg jobber daglig med temaer som stedsutvikling, natur- og kulturlandskap, næringsutvikling, klima og miljø, vekst vs. vern – temaer som alle gikk igjen på studiet. Geografistudiet er unikt gjennom at det introduserer studenter for en tverrfaglig og helhetlig tenkning, som kanskje kan oppleves lite konkret og målrettet når man står i det, men som jeg i yrkeslivet har satt mer og mer pris på, og blitt mer og mer bevisst verdien av. Underveis i studiet husker jeg at jeg nærmest var misunnelig på de mer spissede utdanningene på Gløshaugen, mens jeg selv følte meg som en potet som ikke ble spesialisert i noen ting. I ettertid har jeg innsett at helhetstenkningen fra geografistudiet er en spesialitet i seg selv. I tillegg til relevante fagområder gir geografistudiet god trening i å skrive og strukturere tekster av ulik lengde, alt fra innleveringer i enkeltemner til masteroppgaven på over 100 sider. Dette har vært en nyttig erfaring å ta med seg til jobben jeg har nå, hvor jeg skriver uttalelser som, i tillegg til sitt faglige innhold, også krever en forståelse av hvordan man strukturerer en tekst og fremmer et budskap. 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter masteren søkte jeg på den første stillingen jeg følte jeg hadde sjans på, og jeg endte da opp som mobilitetsplanlegger i Bodø kommune. Selv om ikke arbeidsoppgavene var direkte relaterte til masteroppgaven jeg hadde skrevet, var det noen meget spennende og lærerike år, hvor jeg i tillegg til å sysle med egne oppgaver, lærte mye av å snakke med engasjerte og dyktige kolleger. Etter en periode som arealplanlegger i Trondheim kommune, hvor jeg fikk videreutviklet både fagkompetansen og forståelsen av hva jeg ønsket å jobbe med videre, dukket drømmejobben i fylkeskommunen opp, en jobb som i høyeste grad oppleves relevant med tanke på studiene: Der jeg i masteroppgaven så nærmere på teori i møte med praksis – i hvor stor grad Trondheim kommunes planer og veiledere har vært med på å forme det faktiske bybildet –  så har jeg nå en rådgiverstilling hvor jeg blant annet veileder kommuner på planfaglige spørsmål og vurderinger, og hvor jeg får ta del i utviklingen av steder, byrom og nabolag rundt om i Trondheimsregionen. 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg tror budskapet fra TV-bransjen om at all reklame er god reklame er overførbart også til arbeidslivet: All erfaring er god erfaring. Som nyutdannet er det rimelig stor sannsynlighet for at jobbannonser ikke vil oppleves 100% relevante til det man har studert og har interesse for, men da er det viktig å huske at også en tilsynelatende halvrelevant jobb vil gi verdifull erfaring, samtidig som man blir mer bevisst hva man ønsker å jobbe med videre. I tillegg er min erfaring at man i stor grad kan være med å påvirke sin egen arbeidshverdag: Selv om en jobb kan oppleves lite relevant i starten, så vil man etter hvert lære både seg selv og arbeidsplassen bedre å kjenne, og da er mulighetene store for å kunne utvikle og utvide sine egne arbeidsoppgaver og ansvarsområder, særlig når man har en så bred og anvendelig fagbakgrunn som det geografistudenter har. 

Videre studier

Bachelorprogrammet har et breddeår (60 studiepoeng) i 3. og 4. semester. I breddeåret har du stor valgfrihet. Du kan velge emner helt fritt, du kan ta et årsstudium i et annet fag eller du kan dra på utveksling. Hvis du vurderer å bli lærer passer det godt å ta et årsstudium i et annet undervisningsfag.

Slik registrer du breddeåret ditt

Emnene du skal ta i breddeåret ditt legger du inn i utdanningsplanen i Studentweb den høsten du starter på breddeåret.

Unntak er årsstudium med egne studierettskrav. Årsstudium i psykologi, medievitenskap og rådgivning og livslang læring er eksempler på studieprogrammer ved SU med studierettskrav. Disse må man søke om opptak til via Samordna opptak innen 15. april.


Årsstudium i et annet fag

NTNU har et stort antall årsstudium å velge i, og du kan enkelt legge disse inn i utdanningsplanen din. Det er ikke noe bestemt årsstudium som anbefales, så her må du velge ut fra interesse og eventuelle videre planer. Her er likevel noen råd:

  • Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i geografi med et annet undervisningsfag, for eksempel nordisk, religion, idrett, et fremmedspråk eller et realfag.
  • Bachelorprogrammet er bygd opp slik at du bør ta GEOG2900 Bacheloroppgave etter at du har tatt resten av fordypningen.

Valgfrie emner

Du kan bygge opp ditt breddeår med valgfrie emner fra hvilket som helst fagområde. De eneste emner ved NTNU du ikke kan velge er de som har studierettskrav (dvs. krever studierett på et visst studium), eller har et forkunnskapskrav som du ikke innfrir.

Du må imidlertid være klar over at det er ditt eget ansvar å sette sammen emner som lar seg kombinere. Du må for eksempel sjekke at du velger emner der undervisnings- og eksamenstidspunkt ikke kolliderer. Dersom du velger to emner som har undervisning på samme tidspunkt, har vi ikke mulighet til å flytte undervisningen. Det samme gjelder for eksamen.

Det er også mulig å få innpasset emner du enten har tatt eller planlegger å ta på andre studiesteder.


Utveksling

Du kan dra på utveksling ett halvt eller helt år i løpet av bachelorstudiet. Det er anbefalt at du reiser på utveksling i breddeåret for å ta valgfrie emner eller i 3. året for å ta emner som kan inngå i fordypningen. Du kan eventuelt flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår.

Hvor skal jeg dra?
Her er det veldig mange muligheter. Men det er en fordel å dra til et universitet som har samarbeid med NTNU. Se mer informasjon om utenlandsstudier.

Hva kan jeg studere når jeg er på utveksling?
Her er det også veldig mange muligheter, men en begrensning: Emnene du skal ta i utlandet må ikke være så like at de overlapper med emner du har tatt eller skal ta her ved NTNU.

Emnene du tar i utlandet er gjerne emner fra andre fagområder enn det du studerer her, men det kan også være emner som kan gi deg en bredere fordypning i det faget du tar på NTNU. Det kan også være mulig å erstatte emner du skal ta her på NTNU (i 1. eller 3. året) med emner du tar i utlandet.

Søknad og godkjenning
Du må søke både om studieplass og om godkjenning av utvekslingen fra ditt institutt. Fristene for dette er 1. februar for påfølgende høstsemester, og 15. september for påfølgende vårsemester.

Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må du søke fakultetet om endelig godkjenning av emnene du har fullført. Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.

Informasjonsmøter og veiledning
Møt opp når det arrangeres informasjonsmøter om utveksling og utvekslingsavtaler. De holdes minst en gang per semester.

Internasjonal seksjon tilbyr generell veiledning i perioden rundt søknadsfristen i vårsemesteret for studenter som ønsker å reise på utveksling. Avtale er ikke nødvendig. Nærmere informasjon om når og hvor finnes på internasjonal seksjon sine hjemmesider.

Studieveiledere på internasjonal seksjon

De enkelte studieveilederne på internasjonal seksjon har ansvar for hver sine land/verdensdeler. Se mer informasjon på nettsidene til internasjonal seksjon.

Doktorgradsutdanning (ph.d.)

Etter et masterprogram er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).

En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.

En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.