Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Etnisitet, kjønn og likestilling

Forskningsområdet etnisitet, kjønn og likestilling retter oppmerksomheten på samspillet mellom disse (og andre) kategorier i menneskers liv og i det samfunn og den kulturen de lever i.

 

Det forskes på utdanning, arbeidsliv og frivillige organisasjoner, familieliv og reproduksjon, velferdstjenester, integrering og politikk. Forskningsspørsmålene kan ta utgangspunkt i personlige relasjoner, identitetsskaping og strukturelle konstruksjoner av kjønn, etnisitet og likestilling

 

Hvilke forståelser av kjønn, etnisitet og likestilling formes og forvaltes på ulike arenaer? Hvilke kategorier og fenomener interagerer kjønn og etnisitet med, under hvilke betingelser og med hvilke effekter for hvem?

 

Det arbeides med kulturanalyse og andre analytiske grep som man kan undersøke slikt samspill med. Et viktig fokus er å analysere det som er selvfølgeliggjort og normalisert og den maktutøvelse det legitimerer.

 


Aktive prosjekter

Integrering som levd liv

Mellom politikk, diskurs og hverdagspraksis

Kontaktperson: Berit Gullikstad

Prosjektet skal studere hvordan integrering som praksiser omfavnes, diskuteres, utfordres og forhandles i lokalsamfunnet. Hvem deltar i slike handlinger og prosesser, når og hvor skjer det og hva er effektene av disse handlingene og prosessene?

Videre skal det undersøkes hvilke forskjeller og likheter som skapes gjennom praksiser, prosesser og relasjoner knyttet til politiske mål og tiltak for integrering. Hvordan skapes det kategorier som virker inkluderende og ekskluderende? Et tredje tema er den kulturelle meningsproduksjonen rundt kategorier som ”innvandrer”, ”flyktning” og ”innfødt”. Hvordan inngår kjønn, etnisitet, klasse med mer i praksiser og kulturell meningsproduksjon som skaper likhet og tilhørighet, og  ulikhet, ekskludering og diskriminering?

Forskningsdesignet er basert på kvalitativ forskningsmetode og kulturanalytiske perspektiver.

Avsluttede prosjekter

Affecting Change?

”Affecting Change? Cultural Politics of Sexuality and ’race’ in Norwegian Education” 

Ph.d.-avhandling forsvart av Stine Helena Bang Svendsen i 2014 

Prosjektet undersøkte meningsskaping rundt seksualitet, etnisitet og ”rase” i norsk skole. Det analyserte kritisk hvordan skolens ambisjoner om å formidle antirasisme og homotoleranse omsettes i pedagogiske tekster og praksiser. Det tok utgangspunkt i endringer i kulturell meningsskaping knyttet til seksualitet, kultur, etnisitet og ”rase” i Norge gjennom det siste tiåret. Kjønnslikestilling så vel som homotoleranse var for ikke lenge siden kontroversielle politiske standpunkt, men har siden blitt omfavnet som nasjonale verdier.

Prosjektet viste at undervisning om seksualitet og rasisme ikke kan oppfylle antidiskriminerende ambisjoner uten å utfordre kunnskapsrammene som disse spørsmålene forstås innenfor i norsk offentlighet i dag. Det viste videre at undervisning som er ment å virke mot diskriminering ofte er basert på heteronormaliserende så vel som rasialiserende meningssammenhenger. Samtidig illustrerer analysene hvordan affektive forhold ved klasseromssituasjonen både kan forsterke og motvirke utdanning som reproduserer undertrykkende sosiale normer, noe som er avhengig av samspillet mellom lærere og elever.

Følg linken for å lese mer om Stines avhandling.

Eksperter og minoriteter

Eksperter og minoriteter i likestillingslandet

Problemstillingene i prosjektet har blitt utforsket gjennom tre kulturanalytisk orienterte studier; et forskerprosjekt og to doktorgradsprosjekter. 

Prosjektet har hatt som hovedmål å bidra til å utvikle likestillingsteori. Måten å gjøre dette på har vært å utforske om, og eventuelt på hvilke måter, likestillingsforståelser er sammenvevd med forståelser av kjønn, seksualitet og etnisitet i ulike diskurser og sosiale praksiser på offentlige arenaer. Vi har spurt om eller hvordan slike forståelser bidrar i majoritets- og minoritetsskapende prosesser samt når slike sammenvevinger kanskje bidrar på andre måter. Det har også vært et mål å undersøke hvordan likestilling som verdi i det norske samfunnet utformes i utøvelse av offentlige tjenester og i profesjonsutdanning. Et delmål har vært å bidra til fagutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse i offentlig tjeneste. I kortform har de felles spørsmålene for prosjektet vært disse: Bidrar forståelser av likestilling, kjønn og seksualitet til etnifiserende og forskjellsskapende prosesser? Hvordan veves kjønn, seksualitet og etnisitet sammen i konkrete møter mellom majoritet og minoritet i profesjonsutdanninger og i offentlig tjenesteyting? Hvilke posisjoner og handlingsrom gjøres tilgjengelige for ‘dem’ og ‘oss?

Du kan les mer ved å følge denne linken til Jana Sverdljuks ph.d.-avhandling, eller ved å følge denne linken til Tone Gunn Stene Kristiansens ph.d.-avhandling.

Familieplanlegging - bak tallene.

Familieplanlegging - bak tallene. Fortellinger om reproduksjon i det flerkulturelle Norge

Ph.d.- avhandling forsvart av Guro Korsnes Kristensen i 2011.

Tema for avhandlingen er familieplanlegging og migrasjon. Det som blir utforsket er hvordan innvandrere i dagens Norge forstår og forholder seg til reproduksjon og familieplanlegging, og hva dette kan fortelle oss om utvalgte innvandreres forståelse av seg selv og sin posisjon og situasjon i det norske samfunnet. Altså; hva fremstilles som god og dårlig familieplanlegging, og hva sier dette om relevante normativiteter, (u)tilgjengelige familieplanleggingsfortellinger og (u)tilgjengelige subjektposisjoner?

Spørsmålene ble belyst gjennom analyser av kvalitative intervju med kvinner og menn som har innvandret til Norge fra Iran og Irak, inkludert de kurdiske områdene i begge disse landene.

Følg linken for å lese mer om avhandlingen til Guro.

Kjønnsforståelser

Kjønnsforståelser i norsk familiepolitikk

Prosjektet undersøkte kjønnsforståelser i norsk familiepolitikk med utgangspunkt i de politiske debatter rundt innføring av Lov av 8. april 1981 om barn og foreldre (barneloven) og endringer i denne.

Fastsetting av farskap, regler rundt foreldreansvar og samværsrett samt lovgivning rundt bidragsplikt står i fokus. Prosjektet sammenligner også de forståelser av kjønn som kommer fram gjennom debatter rundt barneloven med kjønnsforståelser i debatter rundt Lov av 30. april 1993 om registrert partnerskap. Et sentralt aspekt ved makt er at den virker gjennom å produsere dominerende former for mening om hvordan tingene 'er' og må være eller ikke være. Hvordan man til en hver tid forstår og begrunner at kvinner og menn 'er' har konsekvenser i familiepolitikken. Foreligger det endringer i meningsproduksjoner rundt kjønn over en 20-30-årsperiode? Hva innebærer eventuelt disse? Endres eller gjenskapes legitimeringen av kjønnenes handlerom gjennom de meningsskapende prosesser?

Prosjektet inngikk i prosjektet Gender Equality as a Perspective on Welfare: The Limits of Political Ambitions?

”Kjøp" og "salg" av likestilling

"Kjøp" og "salg" av likestilling. Feminisert migrasjon og kjønnslikestilling i dagens Norge

Finansiert av NFR/ Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) 2011-216

Norske familier har i økende grad begynt å ansette hushjelper og au pairer. Innebærer dette fenomenet økende grad av kjønnslikestilling for norske par, hushjelper og au pairer? Har norsk politikk knyttet til hushjelper og au pairers situasjon blitt utviklet til beste for disse gruppene? Prosjektet har undersøkt slike spørsmål ved å intervjue au pairer og vertsfamilier, i tillegg til å analysere politiske dokumenter og medietekster som tematiserer kjøp og salg av private husholdstjenester.

Les mer ved å følge linken til prosjektets engelske hjemmeside

Likestilling - en grense?

Likestilling - en grense mellom oss og dem?

Prosjektet ble finanisert av NFR, Kjønnsforskningsprogrammet 2005-2008. 

Prosjektleder Berit Gullikstad.

Prosjektet  undersøkte hvordan sosiale posisjoner som kjønn, seksualitet, etnisitet/'rase' veves sammen i spørsmål om profesjonalitet, språk og likestilling i arbeidslivet. Arbeidslivet i dette prosjektet var konkretisert til arbeidsplasser som ønsker å fremme likestilling, både mellom kjønn og mellom majoritet og minoritet og som gjør noe, det vil si at de som kan regnes som "gode eksempler". I prosjektet var det fire kommunale sykehjem som ble valgt som case. Arbeidslivet er et strategisk felt, både sett "ovenfra"- som ledd i myndighetenes politikk for å likestille kvinner og menn og for å integrere "innvandrere" – og "nedenfra", som vei for enkeltmennesker til å oppnå verdige liv; økonomisk uavhengighet, personlig tilfredsstillelse og utvikling, identitet og sosiale nettverk. Dermed blir arbeidslivet også en sentral area for forhandlinger om hva som er mulig, ønskelig og gjennomførbart. Og det er slike forhandlinger som det har blitt fokusert på i prosjektet.

Prosjektet bestod av to delprosjekter:
a)    Når likestilling blir ulikhet. Kjønn, etnisitet og heteroseksualitet i arbeidslivet. Prosjektansvarlig post doc. Dr.art. Bert Gullikstad, Inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
b)    Snakk om kjønn og etnisitet: en analyse av samataler i arbeidslivet.
Prosjektansvarlig førsteamanuensis Ellen Andenæs, Ins. for språk og kommunikasjon, NTNU

Likestilling uten kjønn?

Likestilling uten kjønn? En studie av hvordan kjønnskvotering til bedriftsstyrer ble montert som politisk reform

Ph.d.-avhandling forsvart av Siri Øyslebø Sørensen i 2013.

Avhandlingen tar utgangspunkt I kontroversene omkring lovforslaget om kjønnskvotering I norske bedriftsstyrer og presenterer en kvalitativ, empirisk studie av hvordan kjønnskvotering I bedriftsstyrer ble utformet og iscenesatt som politisk reform. Et siktemål med studien var å utfordre alminneliggjorte forestillinger om produksjon av likestillingspolitikk. Samlet gir studien innspill til en pågående fagdebatt om behovet for å videreutvikle teoretiske og analytiske perspektiver på likestillingspolitikk.

Les mer om avhandlingen ved å følge denne lenken

MirrorMirror

"Mirror, Mirror on the wall, who’s most powerful of them all?" 

Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2013-2016. Det besto av flere delprosjekter, som alle utforsket hvordan makt i organisasjoner henger sammen med kulturelle og kjønnede sosiale dynamikker. De empiriske områdene var finanssektoren, petroleumsindustrien, maritim sektor, Forsvaret og store internasjonale frivillige organisasjoner. MirrorMirror hadde også et delprosjekt om kjønn og organisasjons- og samfunnsmakt i framtidsvisjoner.  

Prosjektet involverte renommerte norske og internasjonale forskere, i tillegg til både ph.d.- og postdoc.-prosjekter. MirrorMirror undertegnet en kontrakt med forlaget Routledge om en antologi for publisering i 2017. Samfunnsvitenskap dominerer organisasjonsforskning, og denne boken har som mål å vise hvordan perspektiver fra Humaniora og kultur-teoretiske perspektiver kan gi innsikt i de symbolske og kulturelle aspektene ved kjønn, makt og organisasjonsledelse. 

Les mer på prosjektets engelske nettside.

Queer Challenges to the Norwegian Policies

Queer Challenges to the Norwegian Policies and Practices of Immigration: Asylum seeking in Norway on the grounds of sexual orientation-based persecution

Ph.d.-avhandling forsvart av Deniz Akin, 2017.

Dette prosjektet handlet om skeive asylsøkere i Norge og fokuserte på norges behandling av skeive asylsøkeres søknad om beskyttelse. Primært undersøkte prosjektet følgende hovedproblemstilling:

Hvordan forstår norske utlendingsmyndigheter legitim seksuell orientering og en troverdig risiko for forfølgelse som avgjør skeive asylsøkeres rett til asyl i Norge? Det empiriske materialet bestod av lovverket, og intervjuer med saksbehandlere hos UDI og asylsøkere.

Utvalgte publikasjoner

En liste over noen av våre publikasjoner

  • Akin, Deniz (2016) "Queer asylum seekers: translating sexuality in Norway". I Journal of ethnic and migration studies
  • Ravn, Malin Noem, Guro Korsnes Kristensen & Siri Øyslebø Sørensen (red) (2016): "Reproduksjon, kjønn og likestilling i dagens Norge". Bergen: Fagbokforlaget
  • Gullikstad, B., Kristensen, G. and Ringrose, P. (eds.) (2016): "Paid Migrant Domestic Labour in a Changing Europe. Questions of Gender Equality and Citizenship". Basingstoke: Palgrave Macmillan.
  • Ringrose, Priscilla (2016): "A Crueller Shade of Optimism? Granny Au Pairs in Online French News Media". I Feminist Media Studies 16 (6).
  • Annfelt, Trine (2015): "Et kolumbi egg? Au pairordningen og diskursen om kulturutveksling". I Tidsskrift for kjønnsforskning. 39 (3-4): 185- 203.
  • Bolsø, Agnes; Mühleisen, Wencke (2015) "Framstillinger av kvinner kledd for makt". I Tidsskrift for kjønnsforskning, 39(3-4)
  • Kristensen, Guro Korsnes (2015): "Hjemme- og lønnsarbeidets mening og verdi. Norske pars fortellinger om det å kjøpe private husholds- og omsorgstjenester". I Tidsskrift for kjønnsforskning, 39 (3-4)
  • Stubberud, Elisabeth (2015): "Framing the Au Pair: Problems of Sex, Work and Motherhood in Norwegian Au Pair Documentaries". I NORA 23 (2).
  • Kristensen, Guro Korsnes and Malin Noem Ravn (2015): "The voices heard and the voices silenced. Recruitment prosesses in qualitative interview studies". I Qualitative Research 15 (6)
  • Sørensen, Siri Øyslebø (2014): "Fortellinger om feminisme og motforestillinger mot statsfeminisme. En analyse av norske avistekster 2007-2011". I Tidsskrift for kjønnsforskning 38(3-4)
  • Annfelt, Trine og Berit Gullikstad, (2013): "Kjønnslikestilling i inkluderingens tjeneste?" I Tidsskrift for kjønnsforskning 37 (3-4)
  • Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad (red) (2010): "Likestilte norskheter. Om kjønn og likestilling." Trondheim: Tapir Akademisk forlag 

For flere publikasjoner henviser vi til Cristin databasen