Studentintervjuer

Teknologi, sivilingeniør, ingeniør og arkitekt


– Får være med å løse problemer som ingen har løst før!

Navn: Madeleine Lorås

Studieprogram: Informasjonsteknologi og informatikk, skal være ferdig med doktorgraden høsten 2021.
Hva har du studert tidligere: Lektorutdanning med master i realfag, med hovedfordyping i informatikk. 

– Jeg tilegner meg ny kunnskap og er med på å videreutvikle det vi allerede vet. Det synes jeg er en ganske kul jobb! sier Madeleine Lorås. – En doktorgrad åpner dessuten for mange muligheter innen både akademia og næringsliv. 

 

 

Ph.d.-program (doktorgrad), Trondheim–Gjøvik

– Får være med å løse problemer som ingen har løst før!

Navn: Madeleine Lorås

Studieprogram: Informasjonsteknologi og informatikk, skal være ferdig med doktorgraden høsten 2021.
Hva har du studert tidligere: Lektorutdanning med master i realfag, med hovedfordyping i informatikk. 

– Jeg tilegner meg ny kunnskap og er med på å videreutvikle det vi allerede vet. Det synes jeg er en ganske kul jobb! sier Madeleine Lorås. – En doktorgrad åpner dessuten for mange muligheter innen både akademia og næringsliv. 

 

 

portrettbilde av Madeleine LoråsHvorfor valgte du dette ph.d.-programmet? 

Å skrive masteroppgave og drive med forskning er rett og slett noe av det gøyeste jeg har gjort i hele min studietid. 

Så da tenkte jeg at dette måtte jo være noe jeg kunne jobbe med! 

I kombinasjon med at det ble utlyst en doktorgradsstilling som handlet om forskning på utdanning og læring i IT-fag, så syntes jeg det virket minst like spennende å jobbe som lærer. Ph.d.-stillinger blir dessuten ofte utlyst som spesifikke prosjekter, så sjansen for at akkurat denne doktorgraden ville bli utlyst på nytt anså jeg på som liten. 

Så det var litt sånn "nå eller aldri". Jeg var og er fortsatt veldig motivert for å drive med forskning. Jeg ser på det å ta doktorgrad som fire år der jeg får sjansen til å gjøre ting jeg ikke vil kunne få gjøre i noen andre jobber.

Hva er det som mest spennende/interessant på doktorgradsstudiumet?

Det meste spennende er at du skal bidra med ny kunnskap til samfunnet. Vi får være med å løse problemer som ingen har løst før. Det er ofte små problemer, som er deler av noe større. Men i bunn og grunn skal vi faktisk finne ut noe som ikke er funnet ut tidligere. Jeg synes det er helt sjukt å tenke på at jeg gjør akkurat dét. Det er ikke sånn at jeg hver dag føler jeg løser verdensproblemer som ikke er løst før, men dette er hva man bidrar med i en doktorgrad. Det innebærer å lære meg nye ting, tilegne meg kunnskap og videreutvikle det vi allerede vet. Det synes jeg er en ganske kul jobb!

Ellers i hverdagen er det topp å være en del av et utrolig internasjonalt miljø og å få jobbe med ulike nasjonaliteter hver dag. Det er veldig mange fra utlandet som går ph.d. her i Norge. Doktorgraden innebærer også mye reising, og man får jobbe med noen av de smarteste, flinkeste og mest hardtarbeidende folkene i verden som er interessert i det samme som deg selv.

Jeg har fått reist masse og har vært rundt omkring i Norge og i Europa og et par ganger i USA. En setter egentlig mest begrensninger selv for hvor mye man vil reise. Jeg kunne reist mer om jeg ville, men min doktorgrad handler mye om norsk utdanning, så det er begrenset hvor nyttig det er for meg å reise rundt utenfor Norge.

Etter hvert skal jeg på forskningsopphold i utlandet. Da skal jeg være borte i tre til seks måneder, på en form for utveksling. 

Jeg har ikke bestemt meg for hvor jeg vil dra ennå, men ser både på USA og Europa.

En annen ting som er veldig gøy, er å undervise studenter og veilede masteroppgaver. Selv om jeg er ansatt i en forskerstilling, driver jeg også med undervisning i tillegg. Det å bidra til å utdanne fremtidige generasjoner synes jeg utrolig givende!

Hva forsker du på? 

Jeg forsker på hvordan IT-studenter studerer og lærer IT-fagene sine. Hvordan kan vi lage bedre systemer, bedre undervisning og mer effektive studieprogram?

Det er en veldig tverrfaglig ph.d. der jeg må samkjøre hva vi vet om pedagogikk, hvordan IT-fag læres best, og også hvordan systemene og strukturene på et universitet fungerer. 

Det er et enormt press på å kunne drive bedre undervisning og å finne ut mer om hvordan IT best kan læres. Matematikk og didaktikken i matematikken har vi hundrevis av år med forskning på, mens IT-feltet er såpass nytt at det ikke er så mange vedtatte sannheter. Her er vi fortsatt i utforskningsfasen på hva er det som fungerer optimalt.

Jeg jobber i et fag med nesten 3000 studenter, og jeg forsker på faget samtidig. Denne tverrfagligheten i forskningen min er superspennende. Jeg får bruke det jeg kan fra mastergraden min, der jeg jobbet jeg både med logikk, didaktikk og datafag. Nå får jeg bygget bro mellom alle de tre tingene.

Jeg jobber mest med førsteårsstudenter, og utfordringen der er at folk har veldig ulik bakgrunn innen IT. Noen har allerede kodet i mange år hjemme mens andre aldri har sett en kodelinje i hele sitt liv. Hele denne gruppa skal vi sørge for kommer ut til slutt med like mye kunnskap. Pedagogisk sett er dette utrolig utfordrende, men det er også fryktelig interessant.

Hva er drømmejobben?

Jeg tror ikke den finnes helt ennå! Men det den handler om, er å kunne jobbe med forskning og utvikling i undervisning, samtidig som jeg underviser og får brukt det jeg forsker på. Drømmen hadde vært å kunne jobbe på en videregående skole der jeg kan drive forskning på mine egne elever samtidig som jeg underviser dem. Det er gøy å jobbe med universitetsstudenter, men jeg tror at også grunnskolen og videregående utdanning har godt av mer forskning og mer analytiske verktøy.

Jeg vil for øvrig presisere at du ikke bli professor eller bli i akademia hvis du begynner på en doktorgrad. Næringsliv og offentlige virksomheter trenger også folk med denne typen kompetanse. Så det finnes veldig mange muligheter.

Å ta doktorgrad gir også kompetanse på andre ting enn det rent faglige. Ja, jeg har kanskje spisskompetanse på undervisning i IT-fag, men jeg lærer også masse om å strukturere egen hverdag, sette egne frister og nå målene mine. Jeg må være en slags administrerende direktør i mitt eget lille selskap. Jeg må jobbe systematisk og analytisk hele veien for å få det til. Dette er ferdigheter jeg tror veldig mange trenger ute i næringslivet. 

Leder stort team innen hyperaktuelt forskningsområde

Navn: Maria Bartnes
Studieprogram: Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (ph.d.)
Uteksaminert fra NTNU (årstall):  Sivilingeniør 2002, ph.d. 2015.
Arbeidssted/-giver: Jeg er forskningssjef ved SINTEF Digital og førsteamanuensis II ved NTNU, Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.

Forskningssjef Maria Bartnes i SINTEF er leder for det hun sier er et imponerende sterkt fagmiljø innenfor områder som er ekstremt i vinden i disse dager: Digitalisering og sikkerhet.

Ph.d.-program (doktorgrad), Trondheim–Gjøvik

Leder stort team innen hyperaktuelt forskningsområde

Navn: Maria Bartnes
Studieprogram: Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (ph.d.)
Uteksaminert fra NTNU (årstall):  Sivilingeniør 2002, ph.d. 2015.
Arbeidssted/-giver: Jeg er forskningssjef ved SINTEF Digital og førsteamanuensis II ved NTNU, Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.

Forskningssjef Maria Bartnes i SINTEF er leder for det hun sier er et imponerende sterkt fagmiljø innenfor områder som er ekstremt i vinden i disse dager: Digitalisering og sikkerhet.

Hva har du studert tidligere? 

Jeg begynte på siv.ing.-studiet ved datateknikk, og fortsatte på telematikk (som det het da) med fordypning i informasjonssikkerhet.

Ph.d.-prosjektet mitt var innenfor informasjonssikkerhet, ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK).

Hvorfor ønsket du en ph.d.-utdanning? 

Jeg hadde jobbet som forsker i SINTEF i noen år og ønsket meg et prosjekt hvor jeg virkelig hadde tid og mulighet til å gå i dybden både i faget og i forskningsmetode.

Hva forsker du på? 

I ph.d.-prosjektet mitt studerte jeg hendelseshåndtering, altså håndtering av IT-sikkerhetshendelser, i kraftbransjen. Jeg så på hvordan ulike selskaper forberedte seg på, og responderte på, IT-sikkerhetshendelser, og hvordan de kunne forbedre dette. Jeg så også på hvordan de gjennomførte beredskapsøvelser for IT-sikkerhetshendelser og bidro til forbedringer av disse.

En kjempeutfordring i kraftbransjen er utviklingen som går mot smarte strømnett – smart grids. For å få til dette, moderniseres kraftnettet med store mengder ny teknologi. Det betyr at tradisjonelle, spesielt utviklede, tekniske løsninger for drift av kraftnettet kobles sammen med standard hyllevare, maskinvare og programvare som er laget for generelle formål.
For de tradisjonelle løsningene er på ingen måte laget for å kommunisere på på internett, og holder derfor heller ikke høyt nok nivå av sikkerhet. Alt dette kobles altså sammen. Dette åpner for et helt nytt trusselbilde for kraftnettet. "Vanlige" IT-sikkerhetstrusler blir plutselig høyaktuelle og strømnettet kan hackes fra hvor som helst i verden. Litt avhengig av hvordan det implementeres og nettverkene konfigureres, men overordnet forklart stemmer det godt.

Jeg synes derfor det var høyst interessant å snakke med folk som jobber med både prosesskontroll (gammeldagse kontrollsystemer) og vanlige, administrative IT-systemer, for å høre hvilke rutiner de har for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser. Hvordan de oppdager slike, hvordan de rapporterer og reagerer, hvordan de samhandler med andre deler av organisasjonen, eventuelt underleverandører, og så videre. Jeg intervjuet kontrollromsansvarlig, IT-ansvarlig og IT-sikkerhetsansvarlig i både store og små nettselskaper og kartla dagens praksis.

Dessuten bidro jeg til å organisere beredskapsøvelser i flere nettselskaper, hvor de øvde på håndtering av IT-sikkerhetshendelse, og observerte underveis.

Jeg tok fag fra tre ulike institutter, fordi dette temaet er komplekst hvor både IT, IT-sikkerhet, industriell sikkerhet, organisasjonsteori, team-samarbeid, læring og beredskap er sentrale fagområder.

Hva er det beste med å ta en ph.d.-utdanning? 

Det beste var å ha tid og frihet nok til å virkelig bli god på et spesielt tema som ble "mitt". Og jeg likte veldig godt å få jobbe såpass tett med industrien, at de bidro så godt til arbeidet mitt og hadde nytte av det jeg gjorde.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? 

Jeg hadde forskerstillingen min i SINTEF samtidig som jeg var stipendiat. Etter avsluttet ph.d.-prosjekt hadde jeg lyst til å jobbe med IT-sikkerhet i praksis og begynte som IT-sikkerhetsleder i SINTEF-konsernet. Etter et par år i denne jobben gikk jeg over i ny stilling, fortsatt i SINTEF, som forskningssjef. Det betyr at jeg leder en avdeling med 50-60 forskere innen sikkerhet og programvareutvikling.

Hva er drømmejobben?

Det hadde vært moro å få fortsette med arbeidet fra ph.d.-prosjektet mitt. Det var veldig givende å få jobbe sammen med flere selskaper som var så åpne og positive til å gi meg tilgang på tid og ressurser hos dem, og jeg følte at jeg bidro med noe til dem som ga verdi. Samtidig synes jeg det er utrolig spennende å ha den jobben jeg har i dag, som leder for et imponerende sterkt fagmiljø som jobber innenfor områder som er ekstremt i vinden i disse dager – digitalisering og sikkerhet.

 

 

– Jeg fikk fremragende støtte som internasjonal student

Navn: Bikram Kawan
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund
Uteksaminert fra NTNU (år): 2016
Arbeidsplass/arbeidsgiver: SproutLabs Pty Ltd, Hobart, Australia
Tittel: Full Stack Developer
Tidligere relevante jobber: Software Engineer - Dcodeit LTD, Wien, Østerrike. Forskningsassistent - Johannes Kepler universitet Linz, Linz, Østerrike

– NTNU oppmuntret meg ikke bare til å være faglig sterk, men fikk meg til å bli et bedre menneske også ellers, sier Bikram, som flyttet fra Nepal for å studere i Ålesund.

Masterprogram 2-årig, Ålesund

– Jeg fikk fremragende støtte som internasjonal student

Navn: Bikram Kawan
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund
Uteksaminert fra NTNU (år): 2016
Arbeidsplass/arbeidsgiver: SproutLabs Pty Ltd, Hobart, Australia
Tittel: Full Stack Developer
Tidligere relevante jobber: Software Engineer - Dcodeit LTD, Wien, Østerrike. Forskningsassistent - Johannes Kepler universitet Linz, Linz, Østerrike

– NTNU oppmuntret meg ikke bare til å være faglig sterk, men fikk meg til å bli et bedre menneske også ellers, sier Bikram, som flyttet fra Nepal for å studere i Ålesund.

Hva gjør du når du er på jobb?

Når jeg jobber med en klient, analyserer jeg kundens behov og designer og utvikler the front end and back end architecture for å imøtekomme disse behovene. Jeg designer brukerinteraksjoner, lager servere og databaser for funksjonalitet, sikrer plattformoptimalisering for mobile og stasjonære versjoner. Responsiveness of developed applications er også mine viktigste oppgaver i løpet av daglige aktiviteter. Jeg jobber sammen med grafiske designere med nettdesignfunksjoner. Jeg følger et prosjekt fra unnfangelse til ferdig produkt. Jeg designer og utvikler API-er. Etter utviklingsfasen tester, feilsøker og vedlikeholder jeg programmene mens jeg løser problemer med programvarekompatibilitet. Writing operational documentation of the developed application er også en av mine viktigste oppgaver. Fremfor alt holder jeg meg oppdatert på utviklingen innen webapplikasjoner og programmeringsspråk.

Hva er det beste med jobben din?

Å være programvareutvikler tror jeg må være den beste jobben i verden. Jeg blir presentert for nye utfordringer hele tiden. Det forventes at jeg skal lære noe nytt hver dag, og det er kjempebra. Det gjør at jeg ikke stagnerer på arbeidsmarkedet, men tvert imot bygger opp mye erfaring etter hvert som tiden går. Å jobbe borte fra kontoret, selv om det ikke er tillatt i alle miljøer, er en fordel som er veldig godt egnet for programvareutvikling. Jeg kan bo hvor som helst med en anstendig internettforbindelse og jobbe eksternt. I mine øyne er programmering et veldig kreativt yrke. Hver gang jeg lager et program, lærer jeg noe nytt. Det minner om å leke med lego som barn!

Hvordan fikk du jobben etter endt studium?

Jeg begynte å lete etter jobb i løpet av det siste siste semesteret på mastergraden. Jeg søkte gjennom en rekke jobbportaler og holdt også kontakten med foreleserne og veiledere mine etter studiene. Jeg bygget en sterk CV ved å vise frem oppgaver og prosjekter fra masteren min og andre sideprosjekter som jeg jobbet med i tillegg.

Hva er du spesielt god på?

Jeg tror jeg er flink til å løse problemer. Jeg har evnen til å se en situasjon fra forskjellige perspektiver og jeg kan få jobben gjort selv i møte med vanskelige hindringer. Jeg føler også at kommunikasjonsferdighetene mine er på topp. En av mine viktigste styrker er dessuten en sterk arbeidsmoral og jeg er veldig tilpasningsdyktig. Jeg er fleksibel når det gjelder nyutvikling både personlig og profesjonelt. Jeg er også fleksibel når det kommer til utvikling både på det personlige og profesjonelle plan.

På hvilke måter er studiene dine relevante for jobben din?

Flere av kursene jeg tok i hovedfagene mine er relevante for det arbeidet jeg gjør på jobb. For eksempel er algoritmeundervisningen jeg hadde knyttet direkte til mitt nåværende prosjekt, ettersom vi ønsker å optimalisere koden for å presentere brukerresultater. Jeg var i stand til å bruke en unik algoritme som i stor grad økte brukerens interaksjon med resultatene på den aktuelle siden.

Hvorfor valgte du NTNU som student?

Jeg valgte NTNU fordi jeg likte tilnærmingen dette universitetet har til faget mitt. Det er en velformet utdanning med små klassestørrelser. Jeg fikk sjansen til å bygge nære forhold med studenter og lærere, som fremdeles står meg nær til dags dato. NTNU tilbyr høyere utdanning med god kvalitet som blir respektert av arbeidsgivere og akademikere over hele verden. Som internasjonal student var jeg et verdsatt medlem av universitetssamfunnet og jeg fikk fremragende støtte. Utdannelsen min ved NTNU har gitt meg et solid grunnlag for en karriere som programvareingeniør. De tilbyr også mange valg når det kommer til hovedfag og spesialisering og det er flere nettverksmuligheter som hjelper deg å få praktikantplasser og jobber.

Hvordan var din erfaring med NTNU?

Det var mange faktorer som førte til at jeg ble en del av dette prestisjetunge universitetet. Kvaliteten på utdanningen, tjenestene for internasjonale studenter og den høye graden av karrieremuligheter, for eksempel. Jeg går nesten tom for ord når det kommer til erfaringene jeg har med med meg. Alt i denne verden gir deg livserfaring. Det kommer an på hvordan du tar opplevelsene videre og hvordan du utfører det du har lært. NTNU oppmuntret meg ikke bare til å være faglig sterk, men fikk meg til å bli et bedre menneske også ellers. Universitetet ga meg den perfekte balansen mellom internasjonal eksponering og en hjemmekoselig atmosfære. Jeg lærte å være en selvstendig og ansvarlig ung voksen. Da jeg forlot foreldrene mine for å bo på egenhånd i en ny by, følte jeg på et nyfunnet ansvar for å ta vare på meg selv. I alt fra å handle dagligvarer, styre fritid og studietid, få gjort den skype-samtalen med min beste venn og til å hive seg rundt og endelig å få på plass en fastlege-avtale. Så med dette nyoppdagede ansvaret begynte jeg å lære mer om hvordan det er å være i de "voksnes" verden, i tillegg til å lære om og forbedre noen viktige livsferdigheter som tidsstyring og egenomsorg, for å nevne noe. Totalt sett var det en flott tid. Jeg møtte noen fantastiske mennesker, fant to mentorer som forandret livet mitt og fikk god erfaring fra den virkelige verden.

Bikrams studentopplevelse i Norge

– Vil ikke bli en "hjerne på boks"

Navn: Elias Hasle
Studieprogram: Simulering og visualisering og integrert ph.d. i teknisk kybernetikk, Ålesund

Når Elias er ferdig med sin integrerte PhD drømmer han om å fortsette å jobbe innen akademia, der han kan få utfolde seg med videre forskning fremfor å bli låst til en bedrift. 

Masterprogram 2-årig, Ålesund

– Vil ikke bli en "hjerne på boks"

Navn: Elias Hasle
Studieprogram: Simulering og visualisering og integrert ph.d. i teknisk kybernetikk, Ålesund

Når Elias er ferdig med sin integrerte PhD drømmer han om å fortsette å jobbe innen akademia, der han kan få utfolde seg med videre forskning fremfor å bli låst til en bedrift. 

Hva har du studert tidligere? 

Jeg tok bachelor i realfag med fordypning i informatikk ved UiO (Universitetet i Oslo), og med denne bakgrunnen kom jeg inn på Simulering og visualisering. Dette har vist seg å være et vel så godt grunnlag som ingeniørutdanningene mange av de andre studentene hadde.

I integrert PhD begynner man på et PhD-løp før man er ferdig med masteren. Man går første år på master ordinært. Så blir andre år strukket ut over to år, samtidig som man begynner som PhD-student i denne perioden. Klassekameratene mine har allerede levert masteroppgave, men jeg skal levere neste år. Jeg har de samme veilederne gjennom masteroppgaven og PhD-løpet, noe som gir bedre forutsetninger for å sy sammen et enhetlig forskningsprosjekt. Når jeg har levert masteren tidlig neste høst blir jeg en vanlig stipendiat.

Hvorfor valgte du dette programmet? 

Jeg flyttet til Sunnmøre før jeg bestemte meg for dette programmet, og studerte ingeniørfag en stund – som for å være ærlig ikke var helt tingen for meg. Mine fortrinn er ikke i «håndarbeid» med blyant, papir og ferdiglagde store og tunge dataprogrammer, men i å selv få datamaskinen til å gjøre arbeidet for meg. I min erfaring er det først når jeg får til dét at jeg virkelig har forstått problemet og løsningen, og kan senke skuldrene. Det benyttes jo dataverktøy i de vanlige ingeniørfagene, blant annet for å simulere belastningene i strukturer, og jeg forstår at det er veldig viktig i industrien. Men for meg er programmering en naturlig del av den kreative prosessen, der man utforsker og prøver ut ideer. Det kan for eksempel innebære enkle simuleringer og enkel automatisert designoptimalisering.

Mens jeg studerte på ingeniørfag ble jeg "headhuntet" fra klasserommet av førsteamanuensis Henrique Gaspar, som skjønte at jeg kunne programmere. Jeg fikk jobb i en gruppe på NTNU som heter Ship Lab, som utvikler interaktive web-applikasjoner relatert til skipsdesign. Mens jeg var med på Ship Lab-prosjektet var jeg mye mer motivert for å drive med dét enn å studere ingeniørfagene jeg holdt på med. Så jeg fant ut at jeg heller kunne studere det jeg var mer interessert i og motivert for.

Jeg hadde allerede begynt med 3D-visualisering i Ship Lab-arbeidet, og gjennom masterprogrammet i Simulering og Visualisering kunne jeg bygge videre på dette. Masterprogrammet i Simulering og visualisering har to obligatoriske kurs i datagrafikk, der man lærer om alt fra matematikken bak romtransformasjoner og perspektivprojeksjoner til hvordan man programmerer GPU-en (grafikkprosessoren) i datamaskinen slik at den viser objekter med realistisk belysning.

Integrert PhD var en mulighet som dukket opp underveis, og som jeg raskt skjønte kunne være en god veg videre for meg.

Hva er det som er mest spennende/interessant på ditt studieprogram? 

På masterprogrammet var det spesielt spennende og interessant for meg å få en solid introduksjon til klassisk AI, maskinlæring og grafikkprogrammering. Jeg synes dessuten det har vært fint og lærerikt å ha undervisning på engelsk, for det gjør meg tryggere på, og flinkere til, å bruke språket. Vi har såpass mange internasjonale studenter at vi stort sett ikke slipper unna med å snakke norsk i timen. Dette har også forberedt meg på PhD-arbeidet, hvor både møter, skriftlig kommunikasjon, innleveringer og publikasjoner nesten uten unntak er på engelsk.

Når det kommer til PhD-delen, synes jeg det er spennende å være med på å utvikle et så spennende forskningsfelt som autonome skip. Jeg føler meg fortsatt som en «fersking», og har brukt mye tid på å utforske og eksperimentere og finne ut litt om hvor min kompetanse og mine perspektiver kan tilføre verdi. Jeg synes noe av det beste med PhD-studier er den store friheten jeg har til å gå dypere inn i ting som interesserer meg, og utfordre meg selv med vanskelige oppgaver, noe som erfaringsmessig er veldig motiverende og lærerikt. Dette er noe jeg har savnet i noen semestre av tidligere studier. Jeg må etter hvert levere mye større og bedre arbeid som PhD-student, men jeg har ikke disse ukentlige fristene som lager «unntakstilstand» hver dag. 

Hva handler masteroppgaven din om? 

Siden jeg går integrert PhD har jeg valgt å utsette selve masteroppgaven med ett år. Planen er å begynne til våren og levere i september. Oppgaven kommer til å handle om noe som passer inn i PhD-temaet mitt, som er «Intelligent situational awareness». Noe av nøkkelen er at en situasjon er mer enn bare en systemtilstand. En naturlig del av situasjonsforståelse er for eksempel vurdering av risiko, noe som innebærer et visst «syn» inn i fremtiden. Dette kan være et svært komplekst problem når man har å gjøre med flere skip og båter med ulike dimensjoner og dynamikk, med ukjente mål og styrt av ukjente individuelle agenter, enten de er kunstige eller menneskelige. Det er mye som ikke er avgjort ennå, men jeg merker at både interessene mine og hvor veien kan gå videre er i ferd med å utkrystallisere seg. Planen er å stille til disputas høsten 2023.

Hva er drømmejobben? 

Jeg er opprinnelig fra Oslo, men jeg synes jobbmulighetene her i den maritime klyngen i Ålesund virker mye mer spennende enn de fleste studierelevante jobbene i «heimbygda». Aller mest interessert er jeg i å fortsette innen akademia og arbeide i allmenhetens tjeneste. Jeg vil mye heller det enn å bli låst inne i en bedrift, som en slags hjerne på boks. Det er kanskje mer penger i å jobbe i det private næringslivet, men det er mange ting som er viktigere for meg enn penger, så lenge jeg og familien har det vi trenger. Jeg ønsker å jobbe med forskning, og jeg liker å dele kunnskap og hjelpe andre til å forstå. Det å forklare noe for andre er dessuten noe som hjelper meg selv til å forstå ting bedre også.

Ikke minst er det å være en del av et internasjonalt akademisk fellesskap noe jeg gjerne kan tenke meg.

Tok master i fag, unikt for NTNU Ålesund

Navn: Magnus Gribbestad
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund

– Jeg så på studieprogrammet Simulering og visualisering som fremtidsrettet og noe som kunne åpne for mange muligheter, forteller Magnus – som gikk rett ut i jobb som utviklingsingeniør som ferdig student.

Masterprogram 2-årig, Ålesund

Navn: Magnus Gribbestad
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund

– Jeg så på studieprogrammet Simulering og visualisering som fremtidsrettet og noe som kunne åpne for mange muligheter, forteller Magnus – som gikk rett ut i jobb som utviklingsingeniør som ferdig student.

Portrettbilde av Magnus GribbestadHvorfor valgte du NTNU? 

NTNU har et godt rykte når det kommer til teknologi, og jeg hadde forstått på forhånd at ingeniører fra NTNU var ettertraktet. Det var flere grunner til jeg valgte akkurat NTNU i Ålesund. For det første er studieprogrammet simulering og visualisering unikt siden det bare er i Ålesund. I tillegg så visste jeg at NTNU i Ålesund har et nært samarbeid med mange spennende bedrifter i området, noe som gjør at en kan få jobbe med svært relevante prosjekter. Hjemstedet mitt er dessuten ikke så langt fra byen, noe som for meg var et stort pluss.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet? 

Da jeg tok bachelor i Automatiseringsteknikk, hadde jeg fra tidligere både studiekompetanse og fagbrev som elektriker. Jeg jobbet med ulike installasjoner på skip, noe som gjorde meg nysgjerrig på hva som lå bak disse systemene. Jeg følte meg derfor motivert til å studere videre for å kunne forstå og jobbe med utvikling av slike systemer.

Masteren tok jeg i Simulering og visualisering. Underveis i bachelorstudiet fant jeg et felt som interesserte meg ekstra mye, nemlig dataanalyse og maskinlæring. Jeg ønsket å studere dette videre og lære mer. Simulering og visualisering viste seg å være det perfekte studiet for meg da jeg fikk lære mye forskjellig, blant annet innen kunstig intelligens, simulering, grafikk og mye mer. Jeg liker å programmere, og på dette studiet var det programmering i de fleste fag. Studieprogrammet virket for meg som unikt og fremtidsrettet og noe som kunne åpne for mange muligheter.

Da jeg var ferdig å studere, begynte jeg rett i en relevant jobb som utviklingsingeniør i Sperre Industri AS. Her jobber jeg med å utvikle et tilstandsbasert vedlikeholdssystem for kompressorer ved hjelp av maskinlæring. Jeg skrev også masteroppgave for Sperre Industri AS innen samme tema.

Hvordan er det å være student ved NTNU? 

Det jeg likte svært godt med å studere i Ålesund var miljøet. Det er et passelig antall studenter, det utstyret en måtte trenge og mange interesserte ansatte som gir oppfølging, veiledning og spennende prosjekter. Masterstudiet har en viss frihet som gir muligheten til å velge prosjekter og tema en er ekstra interessert i. En kan også bruke mye tid på egenstudier i den retningen en ønsker. Veldig mye av det jeg har lært på studiet har jeg allerede tatt i bruk i arbeid.

Arbeidsmengden er veldig avhengig i hvor mye en legger i det. Jeg liker å studere, derfor brukte jeg også mye tid på det.

NTNU Ålesund har en oversiktlig campus med alt som en trenger. En har mange muligheter både innen fagligutvikling og fritidsinteresser. Det gir en unik mulighet til å treffe mange nye mennesker og skaffe seg et godt nettverk.

Jeg har ikke vært den som har deltatt på alt av studentarrangementer i Ålesund. Jeg har et godt nettverk i området fra før jeg startet å studere. Men det som er flott i Ålesund, er at til tross for at det er en mindre studentby, så er det flere ulike muligheter her.

Det er mange tilbud og interessegrupper knyttet til universitetet, og jeg tror nok det finnes noe for enhver smak, da det finnes grupper både for klatring, dykking, grilling, løping, brettspill og mye mer. Det har også kommet et nytt treningsstudio i kjelleren på campus. Like ved skolen ligger studenthuset «Banken» hvor det ofte er arrangementer. Her har det blant annet vært bedriftspresentasjoner, visning av fotballkamp, grilling og den årlige 17. mai-feiringen for studenter.

Selv er jeg glad i friluftsliv og fiske, noe som gir mange muligheter ikke langt i fra byen.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Nei, jeg har ikke det, fordi hvert semester hadde fag jeg så frem til, som jeg ikke ønsket å gå glipp av.

Vær aktiv i linjeforeningen og bli kjent med så mange mennesker du kan

Studieprogram: Ingeniørvitenskap og IKT
Uteksaminert fra NTNU: 2019
Yrke: IT-utvikler
Arbeidsgiver: Eika Gruppen
Navn: Haakon Aarholt

Vær aktiv i linjeforeningen, bli kjent med så mange mennesker du kan, og delta og mingle på bedriftspresentasjoner.

MASTERPROGRAM / SIVILINGENIØR 5-ÅRIG, TRONDHEIM

Vær aktiv i linjeforeningen og bli kjent med så mange mennesker du kan

Studieprogram: Ingeniørvitenskap og IKT
Uteksaminert fra NTNU: 2019
Yrke: IT-utvikler
Arbeidsgiver: Eika Gruppen
Navn: Haakon Aarholt

Vær aktiv i linjeforeningen, bli kjent med så mange mennesker du kan, og delta og mingle på bedriftspresentasjoner.

Student Haakon Aarholt. Bilde.

Hva jobber du med?

Jeg er In-house full stack utvikler hos Eika Gruppen, som består av en allianse av 66 lokalbanker. Jeg jobber i Kredittbank avdelingen som håndterer kredittkort og smålån. I tillegg er jeg også aktiv med rekruttering av nye faste ansatte ved bruk av bedriftspresentasjoner.

Hva er det beste med jobben din?

Det er å føle at man blir investert i. Eika Gruppen har et insentiv med å sende faste ansatte på kompetanseutvikling (konferanser, kurs og lignende) for å bygge opp kompetanse innad i selskapet. Kostnaden for å ha faste ansatte er betraktelig lavere enn kostnaden for å leie inn like mange konsulenter - dermed er det rom for å investere mer i hver enkelt.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter at jeg hadde sommerjobb i Eika, året før uteksaminering, ble jeg tilbudt fast jobb, så veien til denne jobben var rimelig grei. Jeg søkte sommerjobben etter at Hybrida, linjeforeningen min, arrangerte en bedriftspresentasjon med Eika. Jeg hadde allerede bekjente som jobbet i Eika og som pratet godt om selskapet. Det å ha kontakter innad i selskapet hjalp veldig på motivasjonen for å søke jobb.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker kompetanse som jeg har bygget opp gjennom mange IT-fag som jeg tok under studiene. Matematikk- og fysikkfag er ikke brukt i særlig grad, men statistikk og logikk fra diskret matematikk har vist seg å være nyttig.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde noen verv i linjeforeningen, og et større verv i UKA som antakeligvis har hatt en positiv effekt på søknadsprosessen til jobb.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag

Vær aktiv i linjeforeningen, bli kjent med så mange mennesker du kan, og delta og mingle på bedriftspresentasjoner. Dette er gratis, og ofte faktisk betalt i form av mat og drikke. Dette er også en fin mulighet for å sikre seg kontakter innad i bedrifter og å anskaffe seg jobb.

Det er en unik erfaring å bo i et annet land

Navn: Jørgen Steen
Studieprogram: Elektroingeniør, Trondheim
Utvekslingssted: CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits

Jeg har hatt lyst til å jobbe ved CERN lenge, de er en stor organisasjon med et komplisert mål. Forventningene har absolutt innfridd. Jeg har vært heldig med kolleger og prosjekt.

Ingeniør / Bachelorprogram 3-årig, Trondheim–Gjøvik–Ålesund

Det er en unik erfaring å bo i et annet land

Navn: Jørgen Steen
Studieprogram: Elektroingeniør, Trondheim
Utvekslingssted: CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits

Jeg har hatt lyst til å jobbe ved CERN lenge, de er en stor organisasjon med et komplisert mål. Forventningene har absolutt innfridd. Jeg har vært heldig med kolleger og prosjekt.

Hvorfor dro du på utveksling? 

Jeg har vært på utveksling før og trivdes veldig godt med det. Det er en unik erfaring å bo i et annet land, det får deg til å sette pris på nye ting, men også hva Norge har å tilby.

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet? 

Jeg har hatt lyst til å jobbe ved CERN lenge, de er en stor organisasjon med et komplisert mål. Forventningene har absolutt innfridd. Jeg har vært heldig med kolleger og prosjekt.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet? 

Det er et åpent miljø og du lærer mye av andre. I prosjektet programmerer jeg et kontrollsystem for en ny type kreftbehandling. Det er en testdel, målet er å lage en billigere løsning for karbonbehandling, som en type protonbehandling. Jobben min går ut på å koble sammen mange enheter, og la det bli kontrollert av brukerne. Det er mye programmering og planlegging av infrastrukturen til systemet. Det er veldig givende å være med på dette. I tillegg er det veldig sosialt og morsomt å jobbe her!
 

Etter utvekslingsoppholdet fikk jeg tilbud om jobb

Navn: Stian Juberg
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits

Da jeg gikk i 1. klasse på elektroingeniør kom det representanter fra CERN og fortalte om mulighetene. Jeg fikk være på utveksling i et helt år ved CERN og jeg ble utrolig godt mottatt.

Ingeniør / Bachelorprogram 3-årig, Trondheim–Gjøvik–Ålesund

Etter utvekslingsoppholdet fikk jeg tilbud om jobb

Navn: Stian Juberg
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits

Da jeg gikk i 1. klasse på elektroingeniør kom det representanter fra CERN og fortalte om mulighetene. Jeg fikk være på utveksling i et helt år ved CERN og jeg ble utrolig godt mottatt.

Hvorfor dro du på utveksling?

Å dra til CERN var en kjempemulighet jeg ikke kunne gå fra meg. Det er utrolig spennende å dra ut og suge til seg all kunnskap du kan.

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet?

Da jeg gikk i 1. klasse på elektroingeniør kom det representanter fra CERN og fortalte om mulighetene. Jeg fikk være på utveksling i et helt år ved CERN og jeg ble utrolig godt mottatt. Jeg fikk tildelt et prosjekt «Instrumentdrivere i LabView», som også ble bacheloroppgaven min. CERN driver med banebrytende forskning og er noe alle vet hva er, å studere elektro og få jobbe ved CERN er helt glimrende.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet?

Etter at jeg hadde fullført utvekslingsoppholdet fikk jeg tilbud om å fortsette ved CERN som prosjektmedarbeider, så nå blir jeg her i to år til. Arbeidsmiljøet er ungt og sosialt, jeg får utfordret meg faglig og jeg bor midt i Europa med kort reisevei å utforske friluftsinteressen i Alpene og andre steder. Jeg anbefaler absolutt andre NTNU-studenter å komme hit, jeg trives godt.

På CERN går du ut i en jobb samtidig du studerer

Navn: Andreas Nes Kile
Studieprogram: Dataingeniør, Trondheim
Utvekslingssted: Jeg har vært på utveksling ved CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits.

Ved CERN jobber du med folk fra hele verden, så jeg har styrket både språk- og kulturforståelsen. Du blir en del av arbeidsmiljøet og får god erfaring, noe som gjør deg attraktiv for framtidige arbeidsgivere.

Ingeniør / Bachelorprogram 3-årig, Trondheim–Gjøvik–Ålesund

Navn: Andreas Nes Kile
Studieprogram: Dataingeniør, Trondheim
Utvekslingssted: Jeg har vært på utveksling ved CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits.

Ved CERN jobber du med folk fra hele verden, så jeg har styrket både språk- og kulturforståelsen. Du blir en del av arbeidsmiljøet og får god erfaring, noe som gjør deg attraktiv for framtidige arbeidsgivere.

Hvor har du vært på utveksling? 

CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits.

Hvorfor dro du på utveksling? 

Fordi jeg fikk kombinere bachelorgraden med jobb og brukt teori og praksis på en god måte.

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet?

Jeg søkte på gøy, jeg trodde ikke jeg kom til å få plass, men jeg kom inn og det å få denne muligheten er ganske unik. På CERN går du ut i en jobb samtidig du studerer. Jeg har utviklet interne webapplikasjoner mens jeg har vært her og det at det du lager blir brukt er veldig motiverende.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet? 

Ved CERN jobber du med folk fra hele verden, så jeg har styrket både språk- og kulturforståelsen. Du blir en del av arbeidsmiljøet og får god erfaring, noe som gjør deg attraktiv for framtidige arbeidsgivere. På fritiden har jeg reist så mye som mulig, og fått mange fine opplevelser.

Ingen skip eller arbeidsdagar er like

Studieprogram: Produkt- og systemdesign

Uteksaminert fra NTNU: 2018

Arbeidsgiver: Skipskompetanse AS

Tittel: Skipsingeniør

Navn: Mathias Tungevåg

Ein fordel for dette studieløpet er også at fleire av dei ansette har erfaring frå arbeidslivet og klarer å skape koplingar mellom teorien i læreplanen og den praktiske utføringa i arbeidslivet.

Bachelorprogram, 3-årig

Ingen skip eller arbeidsdagar er like

Studieprogram: Produkt- og systemdesign

Uteksaminert fra NTNU: 2018

Arbeidsgiver: Skipskompetanse AS

Tittel: Skipsingeniør

Navn: Mathias Tungevåg

Ein fordel for dette studieløpet er også at fleire av dei ansette har erfaring frå arbeidslivet og klarer å skape koplingar mellom teorien i læreplanen og den praktiske utføringa i arbeidslivet.

Hva jobber du med?

Eg arbeider til dagleg med eit mangfold av oppgåver innan skipsdesign- og konstruksjon. Gjennom design av skip kjem ein innom ei rekke fagfelt, og målet er å tilpasse desse til kvarandre på best mogleg måte. Dette er ei utfordrande og kjekk oppgåve, og ingen skip eller arbeidsdagar er like.

Hva er det beste ved jobben din?

Gjennom arbeid i ei bedrift som Skipskompetanse får eg ansvar for eiga læring og utvikling, samt prosjektansvar. Dette gjer at eg kan utvikle meg til å kunne bli ein endå betre ingeniør og gjere eit betre arbeid. Størrelsen på bedrifta gjer også at eg får vere med på alle dei forskjellege delane av skipsdesign-prosssen, og får lære noko om alle fagfelta ein er innom.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene? 

I løpet av studietida tok eg kontakt med Skipskompetanse for å undersøke meir rundt kva det innebar å jobbe med skipsdesign. Gjennom arbeid i ferieperiodar før endt studie fekk eg moglegheita til å prøve ut yrket og samtidig vise meg fram for arbeidsgivar. Saman med to medstudentar arbeida eg også med ei hovudoppgåve opp mot bedrifta. I forkant av endt studie søkte eg fast jobb og fekk dette.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Studiet i Produkt- og systemdesign ved NTNU i Ålesund gir ein student god forståelse for arbeid som ingeniør gjennom relevant læring og praktisk erfaring. Ein fordel for dette studieløpet er også at fleire av dei ansette har erfaring frå arbeidslivet og klarer å skape koplingar mellom teorien i læreplanen og den praktiske utføringa i arbeidslivet. I mitt første arbeidsår har eg fleire gonger komme innom arbeid med oppgåver som er like dei vi hadde på universitetet.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Som nemnd hadde eg jobb i Skipskompetanse før endt studie. Dette var i hovudsak sommaren før siste studieår, samt at eg heldt kontakta med bedrifta frå Ålesund gjennom oppfølgingsarbeid og hovudoppgåve.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Her går det nok igjen for mange, men det aller beste ein kan gjere for å skaffe seg jobb etter endt studie er å komme i kontakt med bedrifter i løpet av studietida. Gjennom deltidsarbeid, arbeid i feriar eller arbeid med hovudoppgåver opp mot bedrifter får ein ikkje berre ei utruleg læringskurve men også ein fot innanfor bedrifta. Om ikkje bedrifta er det du til slutt siktar deg inn på vil all erfaring vere eit pluss, og nye kontakter kan vere inngangsdør til ditt neste jobb-eventyr. Eit tips som gjeld studietida er å så godt som råd ta til seg av det praktiske saom blir undervist, anten det er prosjektoppvåer eller teorioppgåver som er henta frå virkelege tilfeller.

En litt annerledes kompetanse

Navn: Jens Folland
Studieprogram: Nautikk
Bedrift: Norsk Sjøoffisersforbund
Uteksaminert fra NTNU: 2011
Tidligere relevante jobber: Har jobbet som sjøoffiser i Farstad shipping i seks år etter endte studier

Det at jeg gjennom studiene og senere relevant arbeid gjorde at jeg selv fikk oppleve sjøfart og maritimt miljø gjør det lettere for meg å sette meg inn i sjøfolks hverdag og hva jeg vil endre ved den. Jeg har jo tross alt vært der selv!

Bachelorprogram - 3-årig, Ålesund

En litt annerledes kompetanse

Navn: Jens Folland
Studieprogram: Nautikk
Bedrift: Norsk Sjøoffisersforbund
Uteksaminert fra NTNU: 2011
Tidligere relevante jobber: Har jobbet som sjøoffiser i Farstad shipping i seks år etter endte studier

Det at jeg gjennom studiene og senere relevant arbeid gjorde at jeg selv fikk oppleve sjøfart og maritimt miljø gjør det lettere for meg å sette meg inn i sjøfolks hverdag og hva jeg vil endre ved den. Jeg har jo tross alt vært der selv!

Hva jobber du med?

Bilde av Jens Folland, tidligere nautikkstudent

Akkurat nå så er min hovedoppgave å jobbe for å sikre en bedre arbeidshverdag og arbeidsvilkår for norske sjøoffiserer. Dette gjør jeg ved å prøve å påvirke politikere og andre ansvarshavere ved møtevirksomhet, mediearbeid og utredningsarbeid.

Hva er det beste ved jobben din?

At jeg føler at jeg kan gjøre en forskjell, at det alltid er noe som skjer, og ikke minst at jeg får jobbe med mine to hovedinteresser i samme jobb, nemlig politikk og sjøfart!

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene? 

Jeg fikk denne jobben på grunn av tre ting. For det første, så var utdanningen og kompetansen den ga meg helt avgjørende. Videre så engasjerte jeg meg i andre ting under studiene, blant annet i diverse verv. Dette ga meg en litt annerledes kompetanse. Til sist så engasjerte jeg meg også på selve arbeidsplassen og var hovedtillitsvalgt i rederiet. Dette gjorde at jeg fikk innsyn i diverse prosesser som ikke alle andre fikk. Dette både vekket interessen min for maritim politikk, men ga meg også en god ballast!

Det at jeg gjennom studiene og senere relevant arbeid gjorde at jeg selv fikk oppleve sjøfart og maritimt miljø gjør det lettere for meg å sette meg inn i sjøfolks hverdag og hva jeg vil endre ved den. Jeg har jo tross alt vært der selv!

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

En hel bråte. Da jeg studerte satt jeg blant annet som leder av Studentparlamentet ved det som da het Høyskolen i Ålesund, og også som nestleder i Studentersamfunnet i Ålesund

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Gjør noe i studietiden som skiller deg litt ut. Ja, det å lære er viktig, og du skal ikke glemme selve studiene, men jeg vil anbefale alle å prøve seg litt på studentfrivillighet eller lignende. Det gir en unik erfaring som ikke du får hverken i selve studiene eller i arbeidslivet senere. Dette er også noe arbeidsgivere setter pris på, i tillegg til at du får et godt kontaktnettverk

Svært relevant spisskompetanse fra de maritime miljøene

Studieprogram: Bachelor i Nautikk

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Henrik Aasgaard Carho

Når jeg hadde fullført fagbrevet ønsket jeg å utdanne meg videre for å bli styrmann, men samtid forberede meg for at jeg kanskje ikke kan jobbe til sjøs om 10, 15 eller 20 år. For å kvalifisere og stille bedre til en jobb på land var det da relevant for meg å kunne ta nautikkutdanningen som en bachelorgrad.

Bachelorprogram - 3-årig, Ålesund

Svært relevant spisskompetanse fra de maritime miljøene

Studieprogram: Bachelor i Nautikk

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Henrik Aasgaard Carho

Når jeg hadde fullført fagbrevet ønsket jeg å utdanne meg videre for å bli styrmann, men samtid forberede meg for at jeg kanskje ikke kan jobbe til sjøs om 10, 15 eller 20 år. For å kvalifisere og stille bedre til en jobb på land var det da relevant for meg å kunne ta nautikkutdanningen som en bachelorgrad.

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg valgte NTNU i Ålesund fordi jeg hadde hørt veldig mye bra om skolen og det maritime miljøet i Ålesund. Jeg ønsket å studere nautikk og samtidig få en bachelorgrad og da er NTNU i Ålesund en av få skoler som tilbyr denne utdanningen for studenter som kommer fra en yrkesfaglig retning.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg kommer som sagt fra en yrkesfaglig retning hvor jeg da har fagbrevet som matros. Når jeg hadde fullført fagbrevet ønsket jeg å utdanne meg videre for å bli styrmann, men samtid forberede meg for at jeg kanskje ikke kan jobbe til sjøs om 10, 15 eller 20 år. For å kvalifisere og stille bedre til en jobb på land var det da relevant for meg å kunne ta nautikkutdanningen som en bachelorgrad. NTNU i Ålesund tilbyr da for Y-vei studenter at man går det ordinære løpet i tillegg til at man tar fagene for generell studiekompetanse som ekstra fag det første året. Slik går du da ut av studiet med en styrmannsutdanning, en bachelorgrad, og en generell studiekompetanse som en liten bonus.  

Har du vært på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg har ikke vært på utveksling i løpet av min studietid, men NTNU har et godt samarbeid med Chalmers University of Technology i Gøteborg, Sverige for nautikere. Grunnet NTNU i Ålesund sitt gode kurstilbud for nautikere valgte jeg å gjennomføre 5. semester i Norge, men jeg har hørt bare gode lovord om utvekslingsprogrammene til NTNU.

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Å være student på nautikk er svært lærerikt, vi har lærere med en unik og svært relevant spisskompetanse fra de maritime miljøene. Vi flyttet nylig lokaler ned til Norsk Maritimt Kompetansesenters nybygg hvor vi nå har nye flotte lokaler for både klasseundervisningen og simulatorene våres. Skolen kan også skilte med noen av Norges flotteste skipssimulatorer for kystseilas og offshore manøvrering. I tillegg har vi med relokaliseringen fått bransjen som skal bli våres fremtidige arbeidsplass som våres nærmeste nabo.   

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Finn deg en fritidsaktivitet ved siden av skolen. NTNU sitt studentmiljø tilbyr aktiviteter for alle og en vær. Her kan man gjøre alt fra å delta på Idrettslaget sine fotballtreninger til å kjempe for studentenes rettigheter og miljøet på campus igjennom studentparlamentet.

Mye kaffe og hard jobbing

Navn: Håkon Krabbestig
Studieprogram: Produkt- og systemdesign

Første og andre semesteret fikk vi for eksempel et prosjekt hvor vi skulle lage et framkomstmiddel som skulle drives av en el eller forbrenningsmotor, og det var veldig gøy.

Bachelorprogram, 3-årig

Mye kaffe og hard jobbing

Navn: Håkon Krabbestig
Studieprogram: Produkt- og systemdesign

Første og andre semesteret fikk vi for eksempel et prosjekt hvor vi skulle lage et framkomstmiddel som skulle drives av en el eller forbrenningsmotor, og det var veldig gøy.

Hvorfor valgte du NTNU?Håkon Krabbestig, student ved Produkt- og systemdesign

Jeg valgte NTNU fordi jeg bor i nærheten og fordi jeg kjenner mange som har gått og går ved NTNU, jeg har også hørt mye bra om skolen, i hvert fall når det var en høyskole, ikke det at det er dårligere nå, men når de jeg kjenner gikk her var det en høyskole. 

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Fordi jeg har jobbet lenge som automasjonsmekaniker, og jeg ønsker å jobbe med å designe maskiner og skape komplette systemer. 


Har du vært på utveksling i forbindelse med studiet? 

Nei det har jeg dessverre ikke, det høres gøy ut.


Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Det å være student i mitt studium krever mye kaffe og hard jobbing, i hvert fall dette semesteret (4. semesteret). Her er det uante mengder med innleveringer og arbeidskrav. Fram til dette teoretisk harde semesteret jobbet vi mye praktisk, og hadde mange labøvinger der vi fikk sett sammenhengen mellom teori og praksis. Første og andre semesteret fikk vi for eksempel et prosjekt hvor vi skulle lage et framkomstmiddel som skulle drives av en el eller forbrenningsmotor, og det var veldig gøy. 


Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Jeg vil si at det å finne seg en fin liten gjeng som studerer sammen, og hjelper hverandre, er til stor hjelp. Du setter deg ofte fast og da er det greit med en studiegjeng som kan dra deg inn på fastlandet igjen. 

Allerede fått deltidsstilling i Statnett etter to år på Fornybar energi.

Navn: Kristina Haaskjold
Studieprogram: Fornybar Energi

Planen var i utgangspunktet å søke master, men ettersom jeg ikke visste hva jeg ønsket å jobbe med valgte jeg en bachelorutdanning. På den måten kunne jeg velge en spesialisering når jeg hadde opparbeidet meg litt mer innsikt om hva jeg interesserte meg for.

Bachelorprogram, 3-årig

Allerede fått deltidsstilling i Statnett etter to år på Fornybar energi.

Navn: Kristina Haaskjold
Studieprogram: Fornybar Energi

Planen var i utgangspunktet å søke master, men ettersom jeg ikke visste hva jeg ønsket å jobbe med valgte jeg en bachelorutdanning. På den måten kunne jeg velge en spesialisering når jeg hadde opparbeidet meg litt mer innsikt om hva jeg interesserte meg for.

Student ved fornybar energi, Kristina HaaskjoldHvorfor valgte du NTNU?

Jeg valgte å studere på NTNU ettersom dette er et veldig bra universitet med svært mange studiemuligheter. NTNU anses jo blant mange som Norges beste universitet, og det har et veldig bra omdømme både i Norge og internasjonalt. Dette gjør jo at jobbmulighetene blir flere. I tillegg hørte jeg fra venner og bekjente at de har et veldig bra studentmiljø, med mange muligheter for sosial deltakelse gjennom arrangementer og medlemskap i diverse organisasjoner. Jeg hadde også et ønske om å studere i en annen by enn hjembyen Bergen, og Trondheim var absolutt et bra valg.

Hvorfor valgte du Fornybar energi?

Jeg visste at jeg ønsket å ta en ingeniørutdanning ettersom jeg alltid har hatt en interesse for fag som matematikk og fysikk. Planen var i utgangspunktet å søke master, men ettersom jeg ikke visste hva jeg ønsket å jobbe med valgte jeg en bachelorutdanning. På den måten kunne jeg velge en spesialisering når jeg hadde opparbeidet meg litt mer innsikt om hva jeg interesserte meg for. Fornybar energi var deretter et enkelt valg. Av bachelorprogrammene som NTNU tilbyr, var dette det som faglig interesserte meg mest. Fornybar energier jo veldig aktuelt fremover, og jeg syntes det hørte spennende ut å kunne ta del i den videre utviklingen.

Hvordan ser din studiehverdag ut?

Jeg er nå på mitt tredje år på studiet og skriver en bacheloroppgave sammen med to andre studenter om depotlading av elektriske busser i Oslo. Her skal vi ta for oss design og optimalisering av energisystemet for å tilpasse ladebehov og tilgjengelig nettkapasitet. Vi vil også se på hvordan stasjonære batteri og solceller kan bidra til reduksjon av effekttopper. Bachelorperioden kan disponeres ganske fritt ettersom vi ikke har forelesninger. I gruppen min har vi bestemt å ha arbeidsdager fra 08.00-16.00, hvor vi hver dag samles med medstudenter for felles lunsj. En fordel med denne ordningen er at vi forbereder oss på arbeidslivet, og velger derfor å ha ettermiddagen og kvelden fri til å gjøre andre aktiviteter.

Hva gjør du ved siden av studiene?

Som følge av at vi har et veldig bra studiemiljø på Fornybar energi tilbringer jeg mye tid sammen med de jeg studerer med. Vi har mange sosiale sammenkomster både i ukedagene og i helgene. Jeg er også veldig glad i fysisk aktivitet, og har blant annet medlemskap ved treningssentrene til SIT. I vintermånedene prøver jeg å tilbringe en del tid i marka på ski, mens vi om sommeren er mye ute i parkene og griller.

Har du/har du hatt sommerjobb eller deltidsjobb som er relevant for studiene?

Jeg hadde sommerjobb hos Statnett SF i 2018 hvor jeg jobbet med analyser og utarbeidelse av statistikker basert på datagrunnlag om feil og driftsforstyrrelser i Statnetts anlegg. Etter sommeren ble dette arbeidet videreført som en deltidsstilling ved siden av studiene. I denne jobben har kunnskapen fra fag som elektrisitetslære og elektriske maskiner kommet godt med. Det er fint å se at kompetansen man opparbeider seg fra studiet kan overføres til jobbsammenheng. Deltidsstillingen passer utmerket for meg som student, da jeg kun jobber en dag i uken og jeg kan velge fritt hvilke dager jeg ønsker å jobbe. Jeg har også vært studentassistent ved NTNU i flere semestre. Her får man muligheten til å hjelpe andre studenter med oppgaveløsning og eksamensforberedelser. Dette er en veldig fin ordning da det er sosialt og man kan komme mer i kontakt med studenter på andre trinn. Samtidig får man en oppfriskning i fagene som kan komme godt med videre på studiet. Dette er en fin mulighet til å få inn litt ekstra penger, uten at det tar alt for mye tid.

Har du vært/skal på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg har ikke vært på utveksling, men planlegger å gjøre dette når jeg tar master.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Det er først og fremst viktig at man starter på et studium man interesserer seg for. Her kan det være lurt å gå gjennom studieplanen nøye i forkant, slik at man får bedre innsikt i hva studiet tar for seg. Jeg merket selv at studiet ikke var helt slik jeg hadde sett for meg før jeg startet. Blant annet består det av en del fag man ikke tenker over er relatert til Fornybar energi. Det positive med dette er at det kan gi større muligheter om man ønsker å søke på master, ettersom man har litt bredere forståelse. Det er også lurt å lese forskjellige studentintervjuer for å se hvordan deres inntrykk av studiet er. Når man starter ved NTNU vil jeg anbefale alle å undersøke hva slags organisasjoner og foreninger man kunne tenke seg å bli en del av. NTNUI har idretter for de fleste, og det er en veldig fin måte å kombinere fysisk aktivitet med det sosiale. Linjeorganisasjonene på de ulike studiene arrangerer mange sosiale happenings gjennom studietiden som man absolutt burde delta på.

Omgitt av engasjerte studenter på Fornybar energi

Navn: Kjell Petersen Synstad
Studieprogram: Fornybar Energi
 

Hvis jeg skulle gå videre på en master ved NTNU eller i utlandet, begynne å studere et annet fagfelt, eller gå rett ut i jobb, så har jeg nå muligheten til det fordi jeg har en grad etter 3 år.

Bachelorprogram, 3-årig

Omgitt av engasjerte studenter på Fornybar energi

Navn: Kjell Petersen Synstad
Studieprogram: Fornybar Energi
 

Hvis jeg skulle gå videre på en master ved NTNU eller i utlandet, begynne å studere et annet fagfelt, eller gå rett ut i jobb, så har jeg nå muligheten til det fordi jeg har en grad etter 3 år.

Kjell Synstad, student ved fornybar energiHvorfor valgte du NTNU?

Jeg visste veldig tidlig at NTNU var universitetet jeg ville til. Mye på grunn av de mange og interessante studieretningene, der Fornybar energi skilte seg ut. Det var ikke bare det faglige jeg hadde hørt så mye bra om, det var også det unike studentmiljøet i Trondheim. Alt i alt, så var NTNU det universitetet der jeg kunne få best faglig utbytte og det beste sosiale miljøet.


Hvorfor valgte du Fornybar energi?

Det valget tok jeg fordi jeg er interessert i hvordan nåtidens og fremtidens problemer, og spesielt klimaproblemene, skal løses. Alt fra fornybar kraftproduksjon, energilagring og effektiv energibruk er temaer som blir undervist på Fornybar energi og det er mye av grunnen til at jeg valgte det. Det vil bli utrolig viktig å kunne utnytte den kunnskapen vi får for å kunne gå ut i jobb og skape en bedre verden. I tillegg var jeg ikke helt sikker på hvordan jeg ville legge opp utdanningen min. Det vil si at da jeg bestemte meg for å begynne på en 3-årig bachelor først, har jeg muligheten til å velge mer forskjellige veier. Hvis jeg skulle gå videre på en master ved NTNU eller i utlandet, begynne å studere et annet fagfelt eller gå rett ut i jobb, så har jeg nå muligheten til det fordi jeg har en grad etter 3 år.


Hvordan ser din studiehverdag ut?

Jeg prøver å være på skolen 08:15 om jeg har forelesning eller ikke. Det er for å kunneutnytte dagen og bli ferdige med øvinger og oppgaver som trengs å leveres inn i ulike fag.Det er også øvingstimer der eldre studenter kommer for å svare på spørsmål man skulle hatil oppgavene. Noen dager er det også laboratorieøvinger der vi får sett teorien som erforelest mer i praksis. Etter en dag med både forelesninger, øvinger og kanskjelaboratorieøvinger, så går jeg enten hjem eller begynner med arbeid som må gjøres med forskjellige verv.


Hva gjør du ved siden av studiene?

Jeg er leder for Vivas, linjeforeningen for Fornybar energi. Alle studenter ved Fornybar energi i Trondheim kan bli medlem av linjeforeningen. Der jobber jeg og resten av styret for et godt sosialt miljø og god kontakt med næringslivet for medlemmene. Det gjør vi ved å arrangere ulike toppturer, Åre-turer, quizer, forskjellige ball, temafester, miljørelaterte arrangement, og mye, mye mer. Som leder av Vivas gjør man mye forskjellig, det er forskjellige interessante kurs, kontakt med andre foreninger og generell drift av linjeforeningen. Det er også i tillegg mye sosialt rundt linjeforeningsverv som er verdt å oppleve.

I tillegg er jeg med i ISFiT, den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, den største internasjonale studentfestivalen i verden. ISFiT inviterer 500 studenter til Trondheim for å diskutere forskjellige aktuelle temaer. I 2019 var jeg med på festivalen som handlet om migrasjon. Det var veldig givende å være med å skape en utrolig viktig festival. Under festivalen fikk jeg møte mange internasjonale studenter under forskjellige arrangement.

Utenom verv er det alltid mye som skjer på Studentersamfundet. Det er en mange ulike arrangement som kan treffe de fleste. Alt fra store artister som Karpe til mindre gratiskonserter med ukjente band. I tillegg er det debatter som er veldig interessante.


Har du/har du hatt sommerjobb eller deltidsjobb som er relevant forstudiene?

Jeg har jobbet REC Solar i Kristiansand som produserer silisium til solceller. Det er en jobb jeg trives med og spesielt når jeg kan lære om solceller i tillegg.


Har du vært/skal på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg har søkt om å kunne dra på utveksling til Jiao Tong I Shangai. NTNU har flere avtaler med kinesiske universiteter, så det er en god mulighet for å kunne reise til Asia. Det er veldig mange i mitt kull som har søkt om utveksling siden det er veldig godt lagt til rette forå dra på utveksling på Fornybar energi.


Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Ikke vær nervøs når du begynner, alle er like nervøse og er i samme situasjon. Det kan være vanskelig å starte en samtale i begynnelsen, men de fleste blir glad når en samtale først starter. Det kan også være lurt å prøve nye ting. Mye forandrer seg og det kan være gøy å gjøre noe helt annet det man er vant til. Når man begynner med det faglige, så er det lurt å jobbe jevnt. Da går det alltid greit på eksamen. Ellers, så er det bare å nyte hvert sekund av studenttiden!


Noe annet du ønsker å tilføye?

Har du lyst til å møte mange engasjerte studenter, så er Fornybar energi studiet for deg!

En utdanning som dekker både fornybar energi og elkraft.

Navn: Ulrik Havnsund
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energi og prosessteknikk
Hovedprofil: Energiforsyning

I tillegg så er bedriftene veldig tett på oss studentene som går Energi og miljø, og vi får på denne måten god kjennskap til de ulike bedriftene.

Masterprogram, 5-årig

En utdanning som dekker både fornybar energi og elkraft.

Navn: Ulrik Havnsund
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energi og prosessteknikk
Hovedprofil: Energiforsyning

I tillegg så er bedriftene veldig tett på oss studentene som går Energi og miljø, og vi får på denne måten god kjennskap til de ulike bedriftene.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg hadde en bachelorgrad i Fornybar energi fra før, og likte veldig godt fagene som omhandlet elkraft.Jeg ønsket derfor å videreutdanne meg innenfor elkraft, slik at jeg kunne få mer teknisk kunnskap rundt fag som kraftelektronikkog elektriske motordrifter. På denne måten vil jeg være mer fleksibel når jeg starter å jobbe. Ved endt studie vil jeg ha en utdanning som dekker både fornybar energi og elkraft. 

Hva er det som er mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Det mest spennende er at jeg står ganske fritt i å velge studieløpet mitt selv. Selv om jeg har valgt en hovedretning, kan jeg ta flere valgbare emner etter interesse. Jeg har muligheten til å kombinere emner som hører sammen og dermed spisse kompetansen til det jeg ønsker å jobbe med. Jeg har for eksempel rettetmeg mot kraftelektronikk, stabilitet og regulering av energisystemer. 

I tillegg så er bedriftene veldig tett på oss studentene som går Energi og miljø, og vi får på denne måten god kjennskap til de ulike bedriftene. Dette er gjennom bedriftspresentasjoner og karrieredager. 

Hva handler masteroppgaven din om?

Den har jeg ikke startet på enda, så det vet jeg ikke. Kanskje det blir noe om energisystemer i kombinasjon med fornybar energi.

Hva er drømmejobben din?

Det vet jeg ikke helt ennå. Jeg er ganske åpen for det meste. Det er litt slik at jeg må få prøvd meg litt fram og se hva jeg virkelig liker å jobbe med. Jeg ønsker å være i en bedrift som er framtidsrettet og som gjerne har internasjonale samarbeid. Det kan væreenergiprosjekter som benytter seg av fornybar energi som energikilde, eller mer design og testing av elektriske komponenter som er deler av større maskiner.

Bioingeniør

Navn: Elisa Folgerø Sandnes

Utdanning: Bachelor i bioingeniørfag, NTNU Ålesund

Uteksaminert: 2018

Yrke: Bioingeniør

Arbeidssted: Haukeland Universitetssykehus

 

Arbeidserfaring er alltid bra å ha, uansett om arbeidet kanskje ikke er så relevant for den jobben man får når man er ferdigutdannet

Bioingeniør

Navn: Elisa Folgerø Sandnes

Utdanning: Bachelor i bioingeniørfag, NTNU Ålesund

Uteksaminert: 2018

Yrke: Bioingeniør

Arbeidssted: Haukeland Universitetssykehus

 

Arbeidserfaring er alltid bra å ha, uansett om arbeidet kanskje ikke er så relevant for den jobben man får når man er ferdigutdannet

Hva jobber du med?

Jeg jobber som bioingeniør på laboratoriet for medisinsk biokjemi og farmakologi på Haukeland Universitetssykehus.

Tidligere relevante jobber:

Har vært ferievikar på laboratoriet på Volda sykehus i 2016 og 2017, og ferievikar på laboratoriet for medisinsk biokjemi på Ålesund sykehus i 2018.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er at det er så varierte arbeidsoppgaver. Det er alltid noe nytt å lære, og blir aldri helt utlært. Synes også det er bra at det er så god balanse mellom pasientkontakt og arbeid på laben. Liker også at jeg jobber tredelt turnus med dagvakter, kveldsvakter og nattevakter,  så det blir litt variasjon i hverdagen.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg søkte først ferievikariat på Haukeland til sommeren 2018, men det tok så lang tid å få svar på søknaden at jeg takket ja til sommerjobb i Ålesund. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville flytte til Bergen, så jeg søkte på alle mulige stillinger som var lyst ut, selv om jeg var underkvalifisert til de. Jeg hadde egentlig forberedt meg på å begynne på en master, da jeg fikk en telefon om tilbud på et vikariat på denne arbeidsplassen. Det startet med et halvt års vikariat, som etter dette ble utvidet et år til.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ved siden av studiet jobbet jeg på et hjem for psykisk utviklingshemmede og på et sykehjem. Synes disse jobbene var relevante med tanke på den pasientkontakten jeg har idag, da jeg lærte mye om blant annet kommunikasjon med mennesker i forskjellige situasjoner. Jeg hadde også tilegnet meg noe erfaring fra bioingeniøryrket de tre sommerferiene jeg hadde ferievikariat på laboratorier. Arbeidserfaring er alltid bra å ha, uansett om arbeidet kanskje ikke er så relevant for den jobben man får når man er ferdigutdannet.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det er viktig å prøve å få et relevant ferievikariat eller deltidsjobb ved siden av studiet. Det er også viktig å være frampå viss du søker på en jobb, det skader ikke å ringe en gang for mye eller å søke på stillinger du kanskje ikke er kvalifisert til. Det viser bare at du er interessert i jobben.

 

Stortrivdes blant aktive vulkaner og varme mennesker

Navn: Karoline Wissløff Rud
Studieprogram: Dataingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: New Zealand, 2018

Karoline ble så forelsket i New Zealand at hun gjerne drar tilbake dit for å jobbe. Det var ikke bare den utrolige naturen hun falt pladask for. – Jeg tror ikke jeg har møtt hyggeligere mennesker i hele mitt liv!

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Stortrivdes blant aktive vulkaner og varme mennesker

Navn: Karoline Wissløff Rud
Studieprogram: Dataingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: New Zealand, 2018

Karoline ble så forelsket i New Zealand at hun gjerne drar tilbake dit for å jobbe. Det var ikke bare den utrolige naturen hun falt pladask for. – Jeg tror ikke jeg har møtt hyggeligere mennesker i hele mitt liv!

 

Portrettbilde av kvinnelig studentHvor har du vært på utveksling? 

University of Auckland, New Zealand. Jeg var der fra juli til slutten av november 2018.

Hvorfor dro du på utveksling?

Jeg har vært på utveksling via andre studier tidligere, noe jeg har hatt veldig god erfaring med. Jeg har vært i USA og Portugal, og jeg har tatt noen kurs i Spania. Jeg er også veldig glad i å reise og hadde lyst til å oppleve noe nytt. Rett og slett få litt motivasjon og komme meg litt vekk fra Gjøvik som jeg var ganske lei av.

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet?

New Zealand har jeg alltid hatt innmari lyst til å reise til. Det er veldig langt unna og dyrt å komme seg dit, så da er det fint å kunne være der i såpass lang tid og få oppleve masse. Hovedmotivasjonen for å dra var å kunne få oppleve den nydelige naturen der. Inntrykket mitt er at dette er motivasjonen til mange av de internasjonale studentene som drar dit. Det gjorde at flere av de jeg ble kjent med hadde samme interesser som meg, som å gå turer. Den beste venninnen jeg fikk der er fra New Zealand, og hun skal til Europa i sommer. Da håper jeg vi får møttes!

Mye av naturen på New Zealand minner litt om Norge, med flotte fjell og fjorder. Men så er det mye som er veldig forskjellig også. Det er jo ei vulkansk øy, noe den er preget av. Det er også vulkaner som fortsatt er aktive. Jeg var med på en berømt fottur som går gjennom stedet som forestiller «Mordor» og «Mount Doom» i Ringenes Herre-filmene. Vi gikk oppå en aktiv vulkan og forbi en annen. Det er turkise sjøer med svovel og det ryker opp av bakken. Du ser blant annet skilt der det står at det er fare for lavastrømmer de neste 800 meterne, og at du må gå fort og ikke stoppe. Så litt risikabelt er det jo, men for min del gjorde dette hele opplevelsen ekstra spennende. Men det føles allikevel trygt. De er så flinke til å følge med på vulkanvarsel og lar deg så klart ikke gå der om det er høy fare for utbrudd.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet?

Jeg må trekke frem menneskene jeg møtte, og alle de fantastisk flotte naturopplevelsene. Jeg var mye på dagsturer eller turer over flere dager i fjellet. Man kan sove over på hytter i utrolige naturområder, og jeg opplevde mye morsomt. For eksempel den vulkanturen jeg nevnte.

Det er også mange sosiale tilbud på skolen og massevis av grupper man kan melde seg inn i som driver med for eksempel surfing, fotball eller klatring – og alt mulig annet rart. Det var veldig lett å bli kjent med folk. Jeg var med i klatregruppa og turgruppa, hvor jeg fikk gode venner. Jeg hadde veldig mye skolearbeid, så det var mest i helgene jeg kunne være med på ting. Men jeg fikk i hvert fall klatret med klatregruppen på hverdager, slik at jeg fikk litt fri fra skolen de hverdagene jeg hadde mulighet til det. Og så dro vi mye på turer i helgene i tillegg. Som student betaler du mye mindre enn som privat, og for en til to netter ei helg betalte du kanskje 200 kroner.

Dyrelivet på New Zealand er veldig trygt og så er det utrolig mye fugler der. Det finnes ikke rovdyr på land foruten rotter og gnagere. Maoriene er tydelige i kulturbildet, du kan si de har fått en liten renessanse etter å ha vært undertrykket lenge og levd mye i fattigdom. Nå er det mye fokus på å dra frem maorikulturen, noe som er veldig spennende. På universitetet kan man ta et valgfag der man lærer litt maori. Jeg angrer på at jeg ikke tok det!

Rent faglig fikk jeg mye ut av å se hvordan man gjør ting et annet sted enn hjemme. Det var mye innleveringer og disse er også med i vektingen av karakteren i faget i tillegg til slutteksamenen. Hvis man kan tenke seg en internasjonal jobb, er det positivt å ha studert i utlandet. Man får praktisert engelsken sin, noe som er veldig verdifullt. Men ved å dra på utveksling får man så mye mer enn bare det faglige. Man vokser som person av å sette seg inn i nye kulturer, møte folk og få venner fra mange forskjellige land. Du utvider horisonten din.

Jeg kunne gjerne tenke meg å dra tilbake til New Zealand for å bo og jobbe der senere. Det er noe med kulturen som er helt fantastisk. Jeg tror aldri jeg har møtt hyggeligere mennesker i hele mitt liv. Uansett om det er på butikken, på kafé eller om du dulter borti noen på gata. De er innmari høflige og hyggelig på en genuin måte.

 

Liker undervisningsopplegget i Australia bedre

Navn: Amund Johansen
Studieprogram: Dataingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: Brisbane, Australia, 2018

Studiene er mye mer praktisk rettet i Australia, i tillegg til at karakter-evalueringen gjøres på en måte jeg synes er mye bedre enn her hjemme, forteller Amund Johansen som har vært et halvår i Brisbane.

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Liker undervisningsopplegget i Australia bedre

Navn: Amund Johansen
Studieprogram: Dataingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: Brisbane, Australia, 2018

Studiene er mye mer praktisk rettet i Australia, i tillegg til at karakter-evalueringen gjøres på en måte jeg synes er mye bedre enn her hjemme, forteller Amund Johansen som har vært et halvår i Brisbane.

Portrettbilde av mannlig studentHvor har du vært på utveksling?

Queensland University of Techonlogy (QUT) i Brisbane, Australia. Jeg reiste dit i juli og dro hjem i slutten av november 2018. Jeg bodde i et hus med noen australske folk som jobbet. Det er vanlig å leie seg inn i hus og kollektiv

Hvorfor dro du på utveksling?

Det var spennende å prøve noe nytt og siden jeg har en barndomsvenn som nå bor og jobber i Brisbane var dette en god mulighet til å treffe ham over en lenger periode.

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet?

Det var mest på grunn av at kameraten min bor der. Jeg leste meg også opp på stedet før jeg bestemte meg og syntes det virket veldig bra. Dessuten ville jeg komme meg langt unna Norge og rett og slett få litt sol. Været på vinteren der er stort sett som ved en god norsk sommer mens sommermånedene – som vil si november til og med februar, mars – er betraktelig varmere. Men heldigvis er det aircondition!

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet?

Jeg lærte mer om meg selv. Det å reise vekk gjorde også at jeg setter mer pris på det jeg har hjemme, som venner og familie. Og selv om det er fint med sol og varme finner man allikevel også ut at det ikke er så verst med årstider. En annen ting er at engelsken min har mye bedre. Det viser seg at man ikke er så god som man tror!

Faglig sett passet undervisningsopplegget på QUT meg bedre enn hvordan det er lagt opp på NTNU i Gjøvik. Det er mye likt når det kommer til datafagene og teknologien man bruker, men i Brisbane er det mye mer praktisk rettet – det liker jeg. Det er mer jobbing med prosjekter og man leverer arbeid kontinuerlig. Sluttkarakteren settes på bakgrunn av arbeid du gjør gjennom hele semesteret og ikke bare på bakgrunn av den ene eksamenen til slutt som her hjemme. Jeg synes måten de gjør det på der er mye bedre.

Det er generelt mange norske studenter i Australia, men det var ikke så mange norske akkurat på faget mitt. Men jeg fikk venner fra blant annet Danmark og Tyskland. At det er så mange norske studenter tror jeg kan bidra til at det for mange føles litt tryggere å dra dit. Jeg opplevde australierne som veldig hyggelige, joviale og hjelpsomme. Det var generelt kjempefint å være der.

Universitetet har mange bra studenttilbud med klubber for mange slags aktiviteter. Det arrangeres en del turer og fester og selv var jeg med i en surfeklubb. Siden det ikke er surfebølger i Brisbane var jeg med på turer litt lenger sør. Det er også mye fint og spennende å se også innover i landet, og man kunne være med på gå- og fjellturer.

Jeg fikk litt kontakter innen IT-bransjen mens jeg var der nede, og hvis muligheten byr seg etter å ha jobbet noen år i Norge – kunne jeg kanskje tenke meg å jobbe i Australia. I hvert fall for en periode, og via en norsk arbeidsgiver. Jeg har lyst til å jobbe innenfor konsulentbransjen eller med webutvikling.

Jeg anbefaler alle å dra og bruke denne muligheten. Spørsmålet er hvorfor ikke dra? Men det er lurt å planlegge, starte litt tidlig og undersøke. Å ha vært på utveksling, reist litt rundt og være vant til å være alene tror jeg kan være viktig med tanke på når man skal begynne å jobbe. Du utvikler personlige egenskaper i tillegg til å oppleve mye. Nettverket ditt blir også større. Du møter nye venner fra andre land som du kan møte senere, om det er å besøke hverandre eller innen jobb. Bruk muligheten! Det er fint å prøve seg og teste seg selv litt.

 

Du kan leve som en konge på studentbudsjett

Navn: Ruben Isaksen Cheung
Studieprogram: Dataingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: Hong Kong, høsten 2018

Det er billig å shoppe og spise ute i Hong Kong. Og er du interessert i mat anbefaler jeg ekstra sterkt å dra dit, forteller Ruben. – Du kan få alt fra A til Å. Og litt til ...

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Du kan leve som en konge på studentbudsjett

Navn: Ruben Isaksen Cheung
Studieprogram: Dataingeniør, Gjøvik
Utvekslingssted: Hong Kong, høsten 2018

Det er billig å shoppe og spise ute i Hong Kong. Og er du interessert i mat anbefaler jeg ekstra sterkt å dra dit, forteller Ruben. – Du kan få alt fra A til Å. Og litt til ...


Portrettbilde av mannlig studentHvor har du vært på utveksling?

Jeg var i Hong Kong høsten 2018, fra august frem til desember. Jeg studerte ved The Hong Kong Polytechnic University (PolyU).

Hvorfor dro du på utveksling?

Jeg er halvt kinesisk og har familie i Hong Kong som jeg ikke kjente så godt og hadde lite kontakt med. Så tanken var at jeg kunne dra ned dit og kombinere studier med å møte dem og bli mer kjent. Det som var så kult, var at vi «klikket» med en gang. Søskenbarna mine og jeg hadde helt lik humor. Det var gøy å se at vi var så like på mange måter selv om vi har vokst opp i to helt ulike verdener!

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet?

Jeg har vært der før på ferie, og som nevnt har jeg familie der. Jeg ville bli mer kjent med kulturen, som er helt forskjellig fra den norske. Ikke minst matkulturen! Den er veldig annerledes enn her hjemme. Varmen fristet også, ikke minst!

En annen ting som er bra med å dra til et sted som Hong Kong, er at du kan reise til så mange andre steder veldig mye billigere og raskere enn fra Norge. Jeg reiste blant annet til Taiwan med fetteren min, og betalte rundt tusen kroner for fly tur-retur og fem dagers opphold. Tilsammen! Jeg tok også en tur til Japan mens jeg var der.

Jeg kom ikke inn på utvekslingsprogrammet til NTNU, så jeg dro via Study Abroad-programmet. Opplegget er det samme, foruten at du da selv må betale skolepengene og finne sted å bo på egenhånd. Så det er en stor fordel å få plass som utvekslingsstudent, da har du både bedre råd og får også utdelt studenthybel.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet?

Faglig sett trodde jeg det skulle gå litt lettere enn det gjorde. Det er det mest intense studiet jeg noen gang har vært med på. Ingeniørstudiet der er veldig bra, men du må jobbe ræva av deg skal du gjøre det skikkelig godt. Jeg fikk ikke superbra karakterer derfra, men jeg valgte jo dette først og fremst for opplevelsenes skyld. Men jeg fikk mye ut av studiene, og ble introdusert for nye datateknologier, lærte forskjellige arbeidsteknikker som var annerledes enn hva jeg var vant til og hvordan samarbeide med forskjellige nasjonaliteter. Det var mye gruppearbeid og vi var mange som delte kunnskap med hverandre. Foreleserne var også veldig tilgjengelige for oss, og det var bare å komme innom kontoret deres eller sende en epost. De var flinke til å formidle kunnskap om det du spurte om uten å gi deg fasitsvaret.

Det beste med å være der var å leve livet blant de lokale og å spise og prøve all den utrolige maten. Det er så billig der at det er vanlig å gå ut på restaurant å spise med venner hver dag. Du får prøvd mye mat som du aldri har sett før og som kan se skummel ut, som fuglehoder og fugleklør. Det går en del i innvoller, nyrer, hjerter og ikke minst lever. Det rareste jeg spiste var duehode, og jeg smakte litt på en duehjerne. Jeg trodde jeg ville komme til å brekke meg, men det var ikke så galt. Mye smakte rart, men man måtte jo bare ta sjansen!

Det er lett å bli kjent med andre studenter og i oppstarten er det foredrag og mingling for utenlandsstudentene. Vi fikk også utdelt fadder, og ble hele tiden godt ivaretatt. Den første uka ble det arrangert en reise der vi dro på hiking- og gondoltur til The Big Buddha, en svær statue som ligger på toppen av et fjell. Det ligger også en landsby der, og derfra kan man ta buss til en fiskelandsby hvor man kan spise masse sjømat og besøke ulike templer. Vi var også en gjeng som dro til Macau, en kinesisk versjon av Las Vegas, der vi var på kasino og nattklubb. Det var utrolig spennende! Det er absolutt ingen mangel på sosiale arrangementer, og i Hong Kong finner du også Disneyland og Ocean Park. Du kan ha veldig mye gøy. Det viktigste er å by på seg selv.

Selv om Hong Kong er en storby med mange skyskrapere, gir den meg som bergenser nesten litt bergensfølelse. Byen er nemlig omringet av mange fjell der man kan dra på gåturer. Jeg dro en del på turer med noen svenske venner til steder med artige og episke navn som for eksempel The Dragon´s Back, der du går på fjellryggen fra fjell til fjell. Utsikten var helt rå, og du står der og føler deg som en konge selv om det ikke var veldig høyt.

Siden det er så billig å handle der, føler du deg rik selv som student. Det er så mye å oppleve, spesielt når det kommer til mat. Jeg opplevde også de lokale som veldig imøtekommende og lette å prate med på engelsk. Jeg anbefaler virkelig å reise dit, både for det faglige og for opplevelsens skyld!

 

Fra gullsmed til ingeniør

Navn: Jonathan Lundaas
Studieprogram: Master Electronic Systems and Instrumentation (fra høsten 2019 Smart Sensor Systems)

Jonathan utdannet seg først til gullsmed, men nysgjerrigheten bragte nye utfordringer på banen. Men han forteller at mye av det han gjør nå er ikke så fjernt fra å være gullsmed som man kanskje skulle tro.

2-ÅRIG MASTER, TEKNOLOGI, Trondheim

Fra gullsmed til ingeniør

Navn: Jonathan Lundaas
Studieprogram: Master Electronic Systems and Instrumentation (fra høsten 2019 Smart Sensor Systems)

Jonathan utdannet seg først til gullsmed, men nysgjerrigheten bragte nye utfordringer på banen. Men han forteller at mye av det han gjør nå er ikke så fjernt fra å være gullsmed som man kanskje skulle tro.

Hva har du studert tidligere?

Foto av Jonathan LundaasBachelor elektroingeniør. Fra tidligere er jeg utdannet gullsmed fra yrkesfag på videregående, så etter å ha vært i militæret tok jeg påbygning før jeg begynte på universitetet. Selv om jeg ikke jobber som gullsmed nå, får jeg på en måte tilfredsstilt litt av den delen av meg innen fagområdet jeg holder på med allikevel. Det er nemlig veldig praktisk, og det er mye småledninger, sensorer og duppedingser å holde på med.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Egentlig hadde jeg mest lyst på jobb rett etter bacheloren, men så ville jeg ha noe å gjøre mens jeg var på jobbsøking. Da tenkte jeg at master var en god idé, og akkurat dette masterprogrammet følte jeg meg komfortabel med. Jeg kjente til både tidligere studenter som hadde tatt det og professorer som er undervisere på programmet. Jeg ønsket også mer praktiske enn matematiske fag, og da passet dette bra.

Dessuten tjuvstartet jeg litt, for jeg tok et par av masterfagene mens jeg gikk bacheloren. Så det var lett å jobbe videre, for jeg visste en del om hva det innebar.

Akkurat dette masterprogrammet er for øvrig ikke lenger mulig å ta, men det som er tilsvarende heter Smart Sensor Systems og er en del av det toårige masterprogrammet Electronic System Design på NTNU.

Hva er mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Jeg liker at det er praktisk orientert og fleksibelt. Du kan være med og forme eget utdanningsløp frem mot en god grad og får muligheter til å gjøre det du ønsker innenfor programmene du synes er interessante. I prosjektfag får du jobbe med og designe for eksempel instrumenteringskretser og system du selv ønsker å bruke. Dialogen og samarbeidet mellom professorer og studenter er veldig bra og du får muligheten til å legge frem hva du har lyst til å gjøre. Deretter får du gode tilbakemeldinger på hvordan du kan oppnå dette.

Du får en relativt spesifikk kompetanse og det er lett å få hjelp, for det er ikke så mange på akkurat denne linja. Det gjør at det ikke er så vanskelig for professorene å finne ut hva studentene har behov for. At vi er så liten gruppe gjør det også lett å bli kjent med de andre på trinnet.

Akkurat dette semesteret jobber jeg som jeg selv ønsker, for jeg har bare selvstendige prosjektarbeid og ingen forelesninger.

På slutten av semesteret skal jeg levere rapporter og presentasjoner. Men selv om det er veldig fleksibelt og fritt, jobber jeg som regel fra åtte til fire hver dag. Jeg legger også opp hverdagen slik at jeg kan hjelpe til på fakultetet som studentassistent. I tillegg til dette jobber jeg også med en «start up» innen produktutvikling sammen med en entreprenør, som en del av det tekniske teamet.

Det er flere ting jeg synes er gøy. Jeg er veldig nysgjerrig av natur så det er vanskelig å stoppe. Jeg vil hele tiden lære meg nye ting. I skolesammenheng er man i et trygt læringsmiljø, og kan prøve og feile litt. Det liker jeg!

Hva handler masteroppgaven din om?

Det er ikke hundre prosent bestemt ennå. Jeg jobber med prosjektoppgaver som kan bli til en masteroppgave, men det blir avgjort neste semester. Jeg ser for meg at den vil handle om sensorsystem sensorsystem og IoT (Internet of Things) eller noe lignende.

Hva er drømmejobben?

En jobb der jeg får være med på utvikling eller forbedring av systemer innen instrumentering, eller noe annet teknisk relevant. Gjerne relatert til hus eller i industri. Det hadde vært veldig gøy. Jeg jobber gjerne på større prosjekter hvor man er integrert i et større team og der man kan få erfaring med hvordan det er i industrien i dag. Men jeg trives også godt i små grupper og kan også fint jobbe alene. Kompetansen man får gjennom studiet er ut ifra interesse, og de fleste som går dette får jobb. Gjerne hos dem de skriver masteroppgave for.

Først og fremst er jeg på utkikk etter «den første jobben» der jeg får holde på med ting jeg synes er interessant. Lokasjonen er ikke så relevant. Men det finnes mange muligheter både i Trondheim og Oslo i tillegg til internasjonalt.

Du er veldig ettertraktet som Elsys-student

Navn: Solveig Reppen Lunde
Studieprogram:  Femårig integrert master, Elektronisk systemdesign og innovasjon (Elsys).

Solveig går integrert master på et historisk guttetett studium. – Men vi blir flere og flere jenter, noe som er bra for næringslivet som er veldig interesserte i kvinnelige teknologer for tida.

Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig, Trondheim

Du er veldig ettertraktet som Elsys-student

Navn: Solveig Reppen Lunde
Studieprogram:  Femårig integrert master, Elektronisk systemdesign og innovasjon (Elsys).

Solveig går integrert master på et historisk guttetett studium. – Men vi blir flere og flere jenter, noe som er bra for næringslivet som er veldig interesserte i kvinnelige teknologer for tida.

Hva har du studert tidligere? 

Foto av Solveig Reppen LundeEtter videregående var jeg et år i militæret før jeg begynte på dette masterprogrammet i Trondheim. Jeg går nå andreåret på femårig integrert master.

Jeg har alltid likt realfag. I ungdomsskolealder hadde jeg veldig lyst til å bli lege, men på videregående merket jeg at jeg likte forståelsesfagene bedre enn såkalte puggefag. I tillegg gikk det opp for meg at det er mye man kan bruke teknologi til innen medisin også. Derfor følte jeg ikke at jeg helt la bort ønsket om å jobbe innen medisin selv om jeg valgte teknologi.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet? 

Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli, men var sikker på at jeg ville studere til å bli sivilingeniør. På denne linja er det mange ulike muligheter og mye forskjellig man kan jobbe med. Det synes jeg er spennende. Og så får jeg oppfylt ønsket mitt om å holde på med medisinsk teknologi, for det kan man også på Elsys.

Akkurat det studieløpet som vi går tilbys ikke noen andre steder i Norge. Fra første til og med fjerde semester følger vi et opplegg kalt Ingeniørstigen, som er laget med formål om å gjøre emnet enda bedre. Det er mye fokus på grupper og vi jobber med et prosjektarbeid som fullføres i løpet av det fjerde semesteret. Det er nye prosjekter hvert år, og mitt kull skal lage sensorer som skal detektere forurensing i elver. Det er kult! Vi gjør mye praktisk arbeid, som er veldig lærerikt. Vi har også veldig flinke forelesere som tar til seg tilbakemeldinger fra studentene.

- Og så får jeg oppfylt ønsket mitt om å holde på med medisinsk teknologi, for det kan man også på Elsys.

I klassen vår er vi cirka 60 stykker. Historisk sett har dette vært en linje med en av de laveste jenteandelene, men det har endret de siste årene. Det er ikke lenge siden andelen jenter var så lav som ti prosent, men nå er den i underkant av tretti. Så det kommer seg, og det er veldig bra!

Jeg jobber i jenteprosjektet Ada og der skjer det ting hele tida. Vi har både sosiale arrangementer for å øke trivselen blant jentene og skape ekstra samhold der det er få jenter. Vi har også faglige arrangementer og bedriftsbesøk der man kan komme i kontakt med næringslivet. De er veldig interessert i kvinnelige teknologer for tida, så det er veldig moro. Vi har en årlig Oslotur for førsteklassestudenter, der bedrifter inviterer dem til sine lokaler. Det er alltid en stor suksess. Det å se hva man kan ende opp med etter å ha studert kan være inspirerende. Ønsket vårt er at jenter ikke skal slutte på linjene sine av ikke-faglige årsaker, som at de har det kjipt sosialt for eksempel. Vi har merket veldig stor fremgang på de linjene vi jobber for. Vi finnes på sosiale medier som Facebook og Instagram, og der er det bare å ta kontakt med oss.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram? 

Det som er kult med elektronikk er at det finnes overalt, så det er ikke mange begrensninger for hva du kan jobbe med.

Som nevnt er det mye fokus på grupper og prosjektarbeid på Elsys, og man lærer mye av å samarbeide med andre studenter. Vi har alle vårt eget sett med elektroniske komponenter, så vi kan prøve oss frem og lage ulike kretser til forskjellige formål. Man kan for eksempel filtrere bort støy i et musikksignal eller lage en spenningsforsterker.

Vi får oppgaver knyttet til hva vi kan gjøre med disse settene, så da får vi anvendt teorien også i praksis. Det gjør det mye morsommere enn om man bare skulle sittet og regnet på ting.

Det store prosjektarbeidet er veldig artig. Der lager vi sensorer som vi plasserer i elver der de måler ulike parametere.

Vi har ganske tett kontakt med faglærere. I ingeniørstigen går lærerne rundt til de forskjellige gruppene og hjelper oss direkte, kontra vanlige forelesninger der det blir mer upersonlig.

Hva handler masteroppgaven din om? 

Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt noe som helst på det ennå. Enn så lenge er det langt frem i tid. Det viktigste er at det blir noe jeg interesserer meg for.

Hva er drømmejobben? 

Jeg har kjempelyst til å jobbe med noe innen medisinsk teknologi. Gjerne noe som kan hjelpe andre helsemessig i deres hverdag. Eller utvikle teknologi som kommer leger til nytte i operasjoner. Noe sånt hadde vært supert og det jeg tenker på som det ultimate akkurat nå.

I fjor var jeg med på en workshop som var et samarbeid med NTNU og St. Olav hospital. Det var seks ulike «caser» innenfor teknologiske hjelpemidler. Det var veldig spennende! Det sies jo at det i fremtida vil være flere ingeniører enn leger på sykehusene, så jeg tror det vil bli mer og mer å gjøre på den fronten.

Det beste med jobben min er at jeg får mye ansvar

Navn: Marianne Blikø
Studieprogram: Energi og miljø
Bedrift: NTE
Uteksaminert fra NTNU: 2015

Jeg mener energi og miljø studiet gir en veldig god overordnet forståelse av kraftsystemet, noe som kanskje gjør at energi og miljø skiller seg litt ut.

Les hele intervjuet med Marianne

Det beste med jobben min er at jeg får mye ansvar

Navn: Marianne Blikø
Studieprogram: Energi og miljø
Bedrift: NTE
Uteksaminert fra NTNU: 2015

Jeg mener energi og miljø studiet gir en veldig god overordnet forståelse av kraftsystemet, noe som kanskje gjør at energi og miljø skiller seg litt ut.

Les hele intervjuet med Marianne

Hva jobber du med?

Jeg jobber i NTE som driver med kraftproduksjon, kraftdistribusjon og kraftsalg. Innad i NTE jobber jeg i nettselskapet, der jeg driver med analyser på kraftnettet i forbindelse med tilknytting av for eksempel fabrikker, fiskeoppdrett og andre aktører som krever en del effekt. I tillegg jobber jeg med tilknytting av småkraftverk, slik at de skal kunne få koblet seg på strømnettet og få solgt kraften. Jeg jobber også litt med plusskunder, kunder som for eksempel har solcellepaneler på taket og ønsker å koble seg til nettet for å selge kraften sin.

Hvordan vil du beskrive arbeidshverdagen din?

Arbeidshverdagen min består av noen langsiktige oppgaver som skal levers på sikt, av typen større analyseoppgaver eller utredninger. I tillegg får jeg en del henvendelser med mindre oppgaver som skal løses, ofte knyttet opp mot kunder. Til daglig jobber jeg både selvstendig og i team, der vi blant annet er mange fra energi og miljø.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg får mye ansvar, lærer mye og at den er veldig variert. Jeg blir virkelig utfordret til både å lære meg nye ting og å hente fram gammel kunnskap, faktisk til og med helt tilbake fra 1. klasse på energi og miljø.

På hvilken måte har du fått bruk for din kompetanse i jobben din?

Jeg mener energi og miljø studiet gir en veldig god overordnet forståelse av kraftsystemet, noe som kanskje gjør at energi og miljø skiller seg litt ut da, vi er innom så mange emner i alt fra varmeteknikk til kjemi osv.

Hvorfor valgte du å studere energi og miljø?

Jeg var i utgangspunktet veldig usikker på hva jeg skulle velge etter videregående. Da jeg hadde mye familie som var sivilingeniører hadde jeg et godt innblikk i hva det ville bety. Jeg har alltid vært opptatt av miljø og valgte derfor å prøve ut studiet. Da jeg var kommet godt i gang med studiet var det gjort, her skulle jeg bli!

Hvordan vil du beskrive studiemiljøet?

Jeg vil beskrive det som veldig bra! Det kan nok være spesielt viktig og godt for studenter som har flyttet hjemmefra, med den tryggheten studiemiljøet medfører med tanke på alle nye inntrykk og ting å forholde seg til. Spesielt vil jeg nevne fadderukene som veldig inkluderende, og jeg synes det var en fin arena for å bli kjent og få nye venner. I tillegg var det mye å engasjere seg i utenom, der jeg blant annet var aktiv i revyen og miljøkomiteen.  Linjeforeningenes mange sosiale arrangementer var jeg også mye med på.

Hva du et tips til kommende energi og miljø studenter?

Det må være å ikke la seg stresse for mye, samt å iblant prøve å løfte blikket og se det store bilde rundt hva man studerer. Det er fort gjort å bli demotivert av enkeltfag hvor man ikke klarer å se bruksverdien av det man gjør. Jeg vil anbefale å dra på gjesteforelesninger, seminarer og presentasjoner med næringslivet for å holde motivasjonen oppe. Her kan man også få et innblikk av hva man kan jobbe som, og danne seg et reflektert bilde rundt det man driver med.

Mon, 23 Sep 2019 15:54:10 +0200

Vi bidrar vi til å bekjempe klimaendringer og fattigdom

Navn: Heidi Theresa Ose
Studieprogram: Energi og miljø
Bedrift: SN Power
Uteksaminert fra NTNU: 2009

Jeg har det rett og slett utrolig gøy på jobben og noen dager skjønner jeg nesten ikke at jeg får betalt for å gjøre akkurat det jeg gjør!

Les hele intervjuet med Heidi Theresa

Vi bidrar vi til å bekjempe klimaendringer og fattigdom

Navn: Heidi Theresa Ose
Studieprogram: Energi og miljø
Bedrift: SN Power
Uteksaminert fra NTNU: 2009

Jeg har det rett og slett utrolig gøy på jobben og noen dager skjønner jeg nesten ikke at jeg får betalt for å gjøre akkurat det jeg gjør!

Les hele intervjuet med Heidi Theresa

Hvorfor valgte du Energi og Miljø?

Først og fremst var jeg veldig usikker på hva jeg ville bli, men jeg visste at Trondheim og NTNU var viktig for meg. I tillegg ville jeg studere ingeniør, og som ekte Vestlending har jeg vokst opp rundt vannkraftverk og syntes dette var interessant. I tillegg hadde jeg et overordnet mål om å jobbe med noe godt for miljøet. Det som er så fint med NTNU er at man kan prøve seg litt fram, og dersom man føler man går feil linje er det normalt å forsøke å bytte til andre linjer. Det gjorde at jeg bestemte meg for å prøve meg på Energi og Miljø, og jeg har ikke angret siden!

Hvilken retning gikk du og hvorfor?

I tredje årskurs valgte jeg det som populært kalles «midtlinja» med elkraft-grunnlag (Energiplanlegging og miljøanalyse). Videre dro jeg på sommerutveksling til Uganda, og fikk se og lære utrolig masse nytt og spennende. Det var også her jeg fant ut hva jeg ville jobbe med etter studiet; vannkraftutbygging i u-land. Jeg ønsket å gjøre dette fordi energibehovet er så stort, og kunnskapen så liten sammenliknet med oss her i Norge. Da jeg kom hjem fra Uganda plukket jeg derfor fag jeg visste ville gi meg denne muligheten. Det er også noe jeg synes er veldig fint med Energi og Miljø, nemlig at man kan ta fag fra andre linjer og skreddersy sin egen utdanning!

Hva jobber du med?

I dag jobber jeg hos SN Power i Oslo. Bedriften disponerer blant annet Norges utviklingsfond til å bygge ut store vannkraftverk i u-land, og investerer stort i fornybar energi. På den måten bidrar vi til å bekjempe klimaendringer og fattigdom gjennom å jobbe sammen med lokale partnere og ansette folk lokalt. Min rolle i selskapet er som «Director Hydropower Development», som vil si direktør for vannkraftutbyggingen. Her jobber jeg i et team, som eneste ingeniør, sammen med mange andre fagretninger som jus, politikk, økonomi m.fl. Sammen gjør vi utredninger i mulige utbyggingsområder, der vi forhandler, optimaliserer, utvikler og beregner kraftverket med tanke på blant annet økonomi, miljø og energiproduksjon.

Hvordan har du brukt ditt studie på Energi og Miljø i jobben?

Først og fremst så sitter jeg igjen med så mye mer enn bare den faglige kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom forelesninger og eksamen! Linjeforeningen, EMIL, har betydd utrolig mye for meg både i studietiden, men også nå etterpå. Det faglige grunnlaget jeg hadde da jeg begynte å jobb, og knaggene jeg kan fortsette å henge kunnskap på, har jeg selvsagt Energi og Miljø å takke for. I tillegg hadde ikke dagens muligheter vært der uten den brede kunnskapen og erfaringen jeg fikk som følge av mange småting rundt selve utdanningen. I løpet av min tid ved NTNU var jeg aktiv i både linjeforeningen med feks Revy, og jeg engasjerte meg også i blant annet UKA og ISFiT. Her hadde vi det fantastisk sosialt, og jeg fikk også en solid erfaring med ledelse og presentasjon.

Hva er det beste med jobben din?

Ingen dager er like! Jeg er på kontor, på byggeplass, på møter, og reiser stort sett verden rundt, hele tiden! Jeg får også brukt den overordnede forståelsen jeg lærer på EMIL, ettersom jeg lærte litt av veldig mye. Det brede kunnskapsgrunnlaget er svært positivt når man skal diskutere forskjellige emner med ulike fagfelt i min jobbhverdag. Denne store bredden påvirker også spennet i type arbeidsoppgaver, noe jeg synes er veldig spennende. Så er jo også jobben veldig i tråd med mine verdier – å prøve og redde verden, litt. Jeg har det rett og slett utrolig gøy på jobben og noen dager skjønner jeg nesten ikke at jeg får betalt for å gjøre akkurat det jeg gjør!

Hva er det beste med energi og miljø, og hvorfor skal man søke det?

For meg så var profilen, det vil si studieretningen, til EMIL og verdiene man får ved å gå sammen med andre som bryr seg veldig viktig. Jeg satte også pris på muligheten for å velge fag etter interesse og hva en brenner for, og har jo som nevnt skreddersydd min utdanning etter eget ønske. Studiemiljøet kommer man heller ikke utenom, og jeg sitter igjen med utrolig mange gode venner fra studietiden som møtes ofte. Til slutt er det jo selvfølgelig også skikkelig kult å jobbe med energi og miljø!

Mon, 23 Sep 2019 15:54:49 +0200

Jeg ville jobbe med fornybar energi for en grønnere verden

Navn: Hanne Rygg
Studieprogram: Energi og miljø
Arbeidssted: Siemens
Uteksaminert fra NTNU: 2014

Ikke bare planlegger vi produktet, vi får også muligheten til å følge opp teknologien vi lager gjennom produksjonen og helt fram til vi får se det ferdige resultatet. Dette synes jeg er utrolig givende. 

Les hele intervjuet med Hanne

Jeg ville jobbe med fornybar energi for en grønnere verden

Navn: Hanne Rygg
Studieprogram: Energi og miljø
Arbeidssted: Siemens
Uteksaminert fra NTNU: 2014

Ikke bare planlegger vi produktet, vi får også muligheten til å følge opp teknologien vi lager gjennom produksjonen og helt fram til vi får se det ferdige resultatet. Dette synes jeg er utrolig givende. 

Les hele intervjuet med Hanne

Hvorfor valgte du Energi og miljø, og hvilken retning valgte du?

Jeg hadde en veldig ideologisk tilnærming til valg av studie, og visste jeg ville jobbe med fornybar energi for en grønnere verden. Jeg så for meg at jeg kunne gjøre store bidrag for en bedre framtid hvis jeg hadde denne bakgrunnen.

Videre i studiet tok jeg bevisst valg slik at min fordypning og mitt fokus lå på elektrifisering ved fornybare energikilder, noe som også har gitt meg de mulighetene jeg har i jobb nå. Dette var også grunnen til at jeg i tredje klasse valgte fordypningen «Elektrisk energiteknikk og smarte nett». Det som er viktig å tenke på, og noe som tok meg litt tid å innse, er at dette er en ingeniørutdanning. Vi jobber ikke like mye med å legge rammene for fornybarsamfunnet, men vi lager løsningene og teknologien som tilrettelegger for at dette skal kunne oppnås.

Hva jobber du med?

Jeg jobber i selskapet Siemens i deres avdeling her i Trondheim. Avdelingen fokuserer hovedsakelig på offshore og marin teknologi, og er en leverandør av produkter som elektriske systemer til mange forskjellige kunder. Det som er veldig kult med vår avdeling er at vi har vår egen produksjonsenhet. Det vil si at ikke bare planlegger vi produktet, vi får også muligheten til å følge opp teknologien vi lager gjennom produksjonen og helt fram til vi får se det ferdige resultatet. Dette synes jeg er utrolig givende. Min rolle i det hele er som leder for teknologien. I det daglige følger jeg opp utviklingsprosjekter, driver med kompetansebygging og personalledelse, og går gjennom framtidig strategi og budsjett.

Hvordan har du brukt ditt studie på Energi og miljø i jobben?

Siemens som bedrift var en utrolig relevant start etter min utdanning, og jeg er veldig fornøyd som fikk denne fantastiske muligheten i en så tilretteleggende bedrift. Jeg startet i utviklingsavdelingen, der jeg var nærme teorien og teknikken jeg hadde jobbet så mye med på NTNU. Jeg vil faktisk påstå at jeg har brukt alt jeg lærte gjennom hele studiet. Ikke bare det rent faglige, men også hvordan man bruker verktøy som Matlab og Simulink. Jeg tilegnet meg også ingeniør-tenkemåten; konservativ, kritisk og utfordrende. Det er viktig å stille de gode spørsmålene og ikke ta noe for gitt. Energi og miljø gir deg også en solid grunnmur av kompetanse som du kan bygge videre på i arbeidslivet.

Hva er det beste med jobben din?

Jeg jobber jo som sagt på offshore-marin-senteret der vi har vår egen produksjonsenhet. Dette er så vidt jeg vet, unikt i Norge. Vi skaper dermed alt her og følger produktet hele veien til kunden, noe som er svært engasjerende. I tillegg jobber jeg i et veldig faglig sterkt miljø med god bredde innen flere interessante emner. Jeg har også lyst til å trekke fram at Siemens har vært flinke å gi nyutdannede relevante oppgaver og knytter forventninger fra dag én. Det har gjort at all den kunnskapen jeg fikk fra NTNU ikke gikk i glemmeboken. Dette har også ført til at jeg har fått prøve meg i forskjellige roller i flere ulike prosjekter. Som et resultat av dette har jeg beveget meg litt vekk fra en veldig ingeniør-fokusert stilling, og over til mer ledelse og administrasjon. Det er en stilling jeg trives godt med, og er veldig glad for at jeg har fått denne muligheten, uten å ha noe særlig studiebakgrunn innenfor ledelse og administrasjon. Dette viser at praktisk erfaring og grunnleggende kunnskap også kan gi deg muligheter innen teknologiledelse.  

Hva er det beste med energi og miljø, og hvorfor skal man søke det?

Hvis du er engasjert i miljøspørsmål som hvordan vi skal være forsynt med energi i fremtiden eller hvordan vi skal begrense fotavtrykkene våre, samt er interessert i teknologi, så bør du velge dette! Pakken, og ikke minst bredden, man sitter igjen med etter endt studie er utrolig relevant for arbeidslivet. Det at man går ut fra et sivilingeniørstudium på NTNU er også utrolig karakterbyggende, noe som gjør deg enda mer forberedt. Til slutt, er det viktig å huske på at dette er et ingeniørstudium med mye teori, og at uansett hvilken linje en velger, er det viktigste at man har engasjementet og interessen. Det er vanskelig å finne en jobb å trives i uten!

Mon, 23 Sep 2019 15:55:29 +0200

Det beste med jobben min er at den er veldig variert

Navn: Rune Hoggen
Studieprogram: Energi og miljø
Bedrift: Multiconsult
Uteksaminert fra NTNU: 2003

I tillegg jobber vi med å finne gode funksjonelle løsninger som også tar vare på miljø og sparer energi. Dette lærte jeg mye om på energi og miljø.

Les hele intervjuet med Rune

Det beste med jobben min er at den er veldig variert

Navn: Rune Hoggen
Studieprogram: Energi og miljø
Bedrift: Multiconsult
Uteksaminert fra NTNU: 2003

I tillegg jobber vi med å finne gode funksjonelle løsninger som også tar vare på miljø og sparer energi. Dette lærte jeg mye om på energi og miljø.

Les hele intervjuet med Rune

Hva jobber du med?

Multiconsult er et selskap som driver med det som kalles rådgivning og prosjektering, og prosjektledelse. Det betyr at kunder som har en problemstilling eller utfordring, kommer til oss og spør om hjelp. Da setter vi oss ned og prøver å se essensen i deres problem, for så å finne en løsning på dette problemet. Dette gjør vi ofte ved at vi diskuterer eventuelle løsninger i større grupper, for deretter å overføre den ned på papiret. Eksempler på slike problemstillinger kan være nye veier, ventilasjon i skoler og geotekniske problemer. Ja, generelt veldig mye forskjellig. Innad i Multiconsult jobber jeg med industri, der mitt ansvar for øyeblikket er å fikse et smelteverk på Island som ikke vil fungere. I industrien inngår blant annet en rekke prosesser som bruker store mengder strøm, noe jeg med min bakgrunn typisk jobber med.

Hvordan vil du beskrive arbeidshverdagen?

Jeg jobber både selvstendig og en god del i team. Det gjør at vi alltid har noen andre å spørre hvis ukjente problemstillinger dukker opp, da det stort sett alltid er noen av våre over 3000 ansatte som har vært borti tilsvarende problemstillinger tidligere. Mitt team er da på 8 personer, der 3 av dem har bakgrunn fra Energi og miljø.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er at den er veldig variert, vi jobber med alt fra langsiktige oppdrag, som krever en god overordnet oversikt, til selv de mest detaljerte småting. I tillegg jobber vi med å finne gode funksjonelle løsninger som også tar vare på miljø og sparer energi. Dette lærte jeg mye om på energi og miljø.

Hvorfor valgte du å studere Energi og miljø?

Jeg hadde lyst til å studere noe med elkraft eller elektro. I tillegg hadde jeg et snev av interesse for miljø, og da linjen Energi og miljø dukket opp, virket det som et spennende valg.

Hvordan vil du beskrive studiemiljøet?

Vi var det første kullet på Energi og miljø, og påtok oss derfor oppdraget å starte en linjeforening. Dette medførte at vi ble en svært sammensveiset gjeng. Jeg satt i det første styret til linjeforeningen, da med stillingen som sekretær. Etterpå startet jeg komiteen som het «KomUtPåTur», som i dag enda lever under navnet «KomPåTur» med hensikt om å arrangere turer. Alt i alt er miljøet helt supert!

Hvorfor skal man studere Energi og miljø?

Det er fordi det er en spennende og variert utdanning som er veldig nyttig i forhold til jobb senere, der man kan brukes til veldig mye forskjellig. Jeg husker spesielt godt min første forelesning i matematikk, der foreleser sa «det er dere som skal redde verden», noe som jeg vil påstå er svært riktig for energi og miljø. Altså vi har et tungt ansvar.

På hvilken måte har du fått bruk for din kompetanse fra energi og miljø i jobben din?

Jeg bruker mye av grunnfagene spesifikt for energi og miljø som for eksempel termodynamikk, fluidmekanikk og varmetransport daglig. Innenfor disse fagene bruker jeg den enkle grunnleggende teorien, typisk de første kapitlene i boka. Videre har jeg lært mer om hvordan arbeidet løses i praksis siden jeg begynte å jobbe.

Ville bli kjent med folk fra hele verden

Navn: Jonas Tveit Hinna
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energi og prosessteknikk
Hovedprofil: Strømningsteknikk
Utvekslet til: Kina, Hongkong

Studietida er også et veldig bra tidspunkt å reise på. Det er veldig spennende å reise rundt og se verden i ung alder. Spesielt når det er så bra tilrettelagt med tanke på studier, at det er trygt og at man får visum for å bli der over en lengre periode.

Les hele intervjuet med Jonas

Ville bli kjent med folk fra hele verden

Navn: Jonas Tveit Hinna
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energi og prosessteknikk
Hovedprofil: Strømningsteknikk
Utvekslet til: Kina, Hongkong

Studietida er også et veldig bra tidspunkt å reise på. Det er veldig spennende å reise rundt og se verden i ung alder. Spesielt når det er så bra tilrettelagt med tanke på studier, at det er trygt og at man får visum for å bli der over en lengre periode.

Les hele intervjuet med Jonas

Hvor har du vært på utveksling?

Jeg har vært på utveksling i HongKong ved The Hong Kong Polytechnic University. Jeg dro nedover da jeg begynte i tredje klasse og var der et semester. Det passet veldig bra å reise i tredjeklasse, fordi NTNU har så mange bra fag i 4.klasse jeg ikke ville gå glipp av, som går mer spesifikt inn på norske forhold.

Fagene jeg tok var enkeltemner som erstattet de emnene jeg skulle tatt hjemme i løpet av samme periode, dette var statistikk, operasjonsanalyse, teknologiledelse, mekanikk og et komplimentæremne. Disse fagene gikk ganske greit, det var omtrent som å ta det på NTNU, men det var mer klasseromsundervisning i små klasser. Til forundring var det likevel lite bruk av tavle og mye bruk av slides.

Hvorfor dro du på utveksling?

Jeg hadde lyst til å reise, lære ny kultur og bli kjent med nye folk fra hele verden. Og det gjorde jeg! Man kommer tett på kulturen når man bor med to kinesere som studerte og allerede hadde en doktorgrad. Heldigvis snakket de godt engelsk, ikke bare på grunn av høy utdannelse, men også fordi HongKong er en tidligere britisk koloni og innbyggerne snakker kantonesisk, mandarin og engelsk.

Folkene jeg ble mest kjent med, var fire morsomme Australiere. Vi ble kjent gjennom det gode utvekslingsmiljøet som arrangerte fester og strandturer, og tilrettela for at utvekslingsstudenter ble kjent med hverandre på tvers av studier.

Studietida er også et veldig bra tidspunkt å reise på. Det er veldig spennende å reise rundt og se verden i ung alder. Spesielt når det er så bra tilrettelagt med tanke på studier, at det er trygt og at man får visum for å bli der over en lengre periode.

Hvorfor valgte akkurat dette lærestedet/landet?

Jeg valgte HongKong PolyU fordi jeg hadde lyst til å oppleve Asia og jeg hadde lyst til å reise i tredjeklasse. Ofte er bachelorfag i utlandet på lokalt språk og masterfag på engelsk, men i HongKong var all undervisning på engelsk til tross for å være i Asia, noe som var en viktig faktor da jeg ville dra i tredje.

At det er en tidligere britisk koloni, gjør også at det er relativt lett å leve der i forhold til resten av Kina av forskjellige politiske grunner. HongKong er også veldig sentralt i Asia, så det er lett å reise rundt til naboland. Jeg dro til Kina flere ganger med australierne, samt til Vietnam, Sør-Korea, Japan og Macao.

Kombinasjonen av dette gjorde at HongKong var det beste valget for meg. Hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde alle fagene jeg trengte for et helt år, kunne jeg godt tenke meg å blitt et semester til, men jeg fikk opplevd mye den tiden jeg var der.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet?

Det var veldig gøy å reise billig rundt i Asia og oppleve kulturer i Østen. Jeg møtte veldig mange nye, forskjellige og litt rare mennesker, samtidig som jeg fikk det faglige påfyllet som trengtes. Å bo i en gigantisk by, som jeg reiste rundt innad i, var også en opplevelse for livet.

Jeg fikk det litt travelt med reising og eksamener, men jeg klarte å stå i alt. Vi hadde prosjekt i en del fag og prøver underveis som telte på karakteren.

Videre kan jeg oppfordre alle til å tenke tidlig på utveksling og reise i tredjeklasse. Plutselig kommer du til tredje og angrer på at du ikke allerede har reist. Selv reiste jeg utenom de faste utvekslingsavtalene til NTNU. Det ble litt mer papirarbeid selv, uten at internasjonal seksjon gjorde alt for meg, men det gikk greit. Fordelen med det er at universitetene selv har senere søknadsfrist, slik at man har god tid på seg.

Mon, 23 Sep 2019 15:58:57 +0200

Du får vennskap som kommer til å vare livet ut

Navn: Tuva Eikås Hagen
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energiplanlegging og miljøanalyse

"En annen ting jeg liker veldig godt er at en jobber mye mer sammen med venner enn før. Alt går mye lettere når man slipper å gjøre skolearbeid alene".

Les hele intervjuet med Tuva

Du får vennskap som kommer til å vare livet ut

Navn: Tuva Eikås Hagen
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energiplanlegging og miljøanalyse

"En annen ting jeg liker veldig godt er at en jobber mye mer sammen med venner enn før. Alt går mye lettere når man slipper å gjøre skolearbeid alene".

Les hele intervjuet med Tuva

Hvorfor valgte du NTNU?

NTNU valgte jeg fordi jeg ville til Trondheim og det virket som et bra alternativ da jeg ville bli sivilingeniør. Universitetet har et godt rykte, og har tross alt hovedansvaret for å utdanne sivilingeniører i Norge. Det var også en stor fordel at man kan ta en integrert master. For meg som er glad i matematikk og fysikk, var det ikke noe problem at man må ha litt ekstra teori i forhold til bachelorstudentene. Man slipper jo også å fokusere på bachelorkarakterene man må ha for å søke seg over på master senere.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg valgte Energi og miljø fordi jeg er opptatt av klimaspørsmål. Man må opptre bærekraftig for de som kommer etter oss. Jeg vil være med på å utvikle bærekraftig samfunn. Jeg hadde hørt mye bra om studieprogrammet. EMIL virket som en god kombinasjon av realfag og de samfunnsinteressene jeg var interessert i, samtidig som det var et godt studentmiljø på tvers av alle klassetrinn og aldre.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Jeg tør å påstå at det er den beste skolen i Norge, i alle fall i Trondheim. Man får et helt annet miljø når skal gå her i 5 år i forhold til kortere studier hvor vennene diner er over alle hauger etter få år. Linjeforeningene er noe helt spesielt ved ingeniørstudiene i Trondheim. Det er flere hundre medlemmer i linjeforeningen og alle studerer det samme som deg. Sammen har vi veldig mye moro, i tillegg til at det er veldig mye annet som skjer i Trondheim, som UKA, isfit, Studentersamfundet, studentfrivillighet. Man får vennskap som kommer til å vare livet ut.
 
Studiehverdagen er utrolig fleksibel. Man kan gjøre mye ved siden av studiene og man kan legge opp dagen sin selv. På den andre siden kan det også være hektisk, men man lærer mye - også hvordan man skal strukturere seg. En annen ting jeg liker veldig godt er at en jobber mye mer sammen med venner enn før. Alt går mye lettere når man slipper å gjøre skolearbeid alene.
 
På fritiden er det så utrolig mye man kan gjøre. Selv har jeg vært veldig aktiv i linjeforeninga. Jeg ble med i styret av linjeforeninga i 1.klasse. Der fikk jeg være med å skape en sosial arena som legger til rette for at enda flere blir kjent. Nå er jeg med i organisasjonen Ent3r, som motiverer elever ved videregående for å jobbe med realfag, se nytten av samarbeid og kanskje en dag studere tekniske og naturvitenskapelige fag.
Tue, 24 Sep 2019 08:10:42 +0200

Det er veldig interessant å studere noe som bokstavelig talt er i vinden for tiden

Navn: Lars Falsen Habostad
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energiplanlegging og miljøanalyse

Miljøet ved NTNU er svært inkluderende og man kan engasjere seg i utrolig mange gode studentorganisasjoner som er veldig gøy. Du får gjort ting du ellers ikke ville gjort og det gir verdifull erfaring til senere i livet.

Les hele intervjuet med Lars 

Det er veldig interessant å studere noe som bokstavelig talt er i vinden for tiden

Navn: Lars Falsen Habostad
Studieprogram: Energi og miljø (5-årig)
Studieretning: Energiplanlegging og miljøanalyse

Miljøet ved NTNU er svært inkluderende og man kan engasjere seg i utrolig mange gode studentorganisasjoner som er veldig gøy. Du får gjort ting du ellers ikke ville gjort og det gir verdifull erfaring til senere i livet.

Les hele intervjuet med Lars 

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg føler at hvis har lyst til å bli sivilingeniør, så er Trondheim definitivt det beste stedet man kan gjøre dette. NTNU ligger jo også i en unik studentby som ikke kan sammenlignes med noe annet sted i Norge, tror ikke det kan sammenlignes med noe annet sted i verden. Her kan man være med i Norges største idrettslag NTNUI, gå på tur i marka, ta del i den store studentfrivilligheten med UKA, isfit og ikke minst de særdeles aktive linjeforeningene på Gløshaugen.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg valgte Energi og miljø fordi jeg alltid har vært interessert i fornybar energi og klimautfordringene. Gjennom dette studiet får man den beste muligheten for å studere miljøproblemstillinger og jobbe med dette senere. Det er et bredt studie hvor man kan velge mye underveis. Her er det mange spennende fagretninger man kan velge å fordype seg i, enten du har lyst til å jobbe med strømninger rundt en vindturbin, bygge elektriske motorer og maskiner, analysere miljøpåvirkninger, eller være med på å utvikle fremtidens kraftsystem, så kan du gjøre det her. Mulighetene er mange.
Jeg synes det er veldig interessant å studere noe som bokstavelig talt er i vinden for tiden og er i stor utvikling. Alle er enige om at vi har et energiproblem, og det er spennende å få være med på å være en del av løsningen.
 
Som sagt ble jeg også trukket til studentbyen Trondheim, hvor man både har de beste faglige og sosiale miljøene man kan ønske seg, så det er vel ikke noen overraskelse at man kan tenke seg å studere her. Spesifikt hadde jeg også hørt utrolig mye bra om Energi og miljø. Vi har et godt rykte på å være veldig aktive sosialt og har høy jenteandel.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Det er helt konge, jeg tror ikke det er noen andre steder i verden det er bedre å være student. Har du lyst til å dra på tur, så drar du på tur, vil du klatre, så kan du klatre, vil du feste, er det også veldig gode muligheter for det. Miljøet ved NTNU er svært inkluderende og man kan engasjere seg i utrolig mange gode studentorganisasjoner som er veldig gøy, man får gjort ting man ellers ikke ville gjort og det gir verdifull erfaring til senere i livet.
 
Studiehverdagen på NTNU er bra. Man har stor grad av valgfrihet og man kan godt velge å ta fri for å dra på ferie en uke, eller ta fri en dag for å finne på noe gøy. Samtidig må man holde seg selv i skinnet og ha litt disiplin. Det er ingen som passer på deg. Det er ingen fraværsgrense fra forelesning, men det er ofte arbeider som skal leveres og lab man må delta på.
 
Selv har jeg har engasjert meg mye i studentmiljøet, liker å trene og være med venner. Gå mer på tur, gjøre det man har lyst til.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg skal på utveksling neste år. Jeg trives så godt, men jeg kan ikke la en så god mulighet gå fra meg. Når ellers i livet har man muligheten til å leve i og oppleve et annet land på denne måten?
Tue, 24 Sep 2019 08:37:57 +0200

Friheten er mer attraktiv enn høy lønn!

Navn: Evelyn Honoré-Livermore
Studieprogram: Ph.d. Elektronikk og telekommunikasjon
Uteksaminert fra NTNU (årstall): 2012 med master siv. ing. innen elektronikk. Skrev masteroppgave om elektromagnetisk transducer for demperteknologi for racerbiler.
Arbeidssted/-giver: NTNU, Institutt for elektroniske systemer.
Tittel: Doktorgradsstipendiat

Evelyn Honoré-Livermore blir lykkelig av å være doktorgradsstipendiat, og tror det er mange som undervurderer friheten det gir. – Jeg får også forske, prøve ut mye spennende og ha det gøy – som jobb

Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig, Trondheim

Friheten er mer attraktiv enn høy lønn!

Navn: Evelyn Honoré-Livermore
Studieprogram: Ph.d. Elektronikk og telekommunikasjon
Uteksaminert fra NTNU (årstall): 2012 med master siv. ing. innen elektronikk. Skrev masteroppgave om elektromagnetisk transducer for demperteknologi for racerbiler.
Arbeidssted/-giver: NTNU, Institutt for elektroniske systemer.
Tittel: Doktorgradsstipendiat

Evelyn Honoré-Livermore blir lykkelig av å være doktorgradsstipendiat, og tror det er mange som undervurderer friheten det gir. – Jeg får også forske, prøve ut mye spennende og ha det gøy – som jobb

Bilde av Evelyn Honeré-Livermore i arbeid på Smallsat-laboratoriet

Tidligere relevante jobber:

Da jeg var ferdig student begynte jeg å jobbe i Kongsberggruppen, i divisjonen for «Space and surveillance». Den første tiden jobbet jeg mot Galileosatellittene og deretter Ariane 6-rakettene. Jeg jobbet som utviklingsingeniør, prosjektleder og tilbudsleder der i fire år. Jeg var også i Sør-Korea i to år der jeg tok en master i business administration (MBA). Før jeg ble doktorgradsstipendiat jobbet jeg en periode som prosjektleder i et softwarefirma som lager løsninger for banker.

Hva jobber du med? 

Jeg forsker på hva om skal til for å klare å bygge en satellitt i akademia, og er prosjektleder for en forskningsrådsfinansiert satelitt som heter HYPSO. Siden jeg har bakgrunn både innen teknologi og administrasjon og ledelse, synes jeg det er gøy å se på hva som må til for at mennesker skal klare å jobbe sammen på et utviklingsprosjekt. Hva skal til for at studentene klarer å bygge en satellitt ved å samarbeide? Teamet består av 20 studenter og 10 ph.d.-studenter og jeg forsker på hvordan de samhandler, dokumenterer, jobber sammen og tar beslutninger. Jeg prøver ut metoder fra systemteknikk, som er mitt nye fagfelt. Det er artig å få lov til å jobbe med studenter som ikke er formet av en bedriftskultur eller bedriftsprosesser.

Jeg vet ikke hva som skjer med forskningen min når jeg er ferdig, men NTNU planlegger å fortsette å bygge satellitter i hvert fall i ti-femten år fremover. Et langsiktig mål med forskningen er å se på hvordan vi kan sikre at kunnskapen ikke forsvinner når folk forlater prosjektet.

Hva er det beste ved jobben din?

At folk elsker og brenner for det de jobber med, noe som smitter enormt i teamet vårt! Noen ganger kan det bli et par uker med tolvtimersdager, men det går fint fordi alle kollegene dine er der og hjelper deg fremover. Det er også fantastisk å få lov til å gjøre vanskelige oppgaver og på NTNU har man frihet til å forske på mye rart og å gjøre feil. Man får gjøre alt mulig bare for å finne ut av ting, fordi det er ingen som prøver å tjene penger. Det får du ikke så lett lov til hos en kommersiell arbeidsgiver der du må levere overskudd!

Som stipendiat får man enormt mye frihet til å forske og å ha det gøy, enten ved å samarbeide med andre eller alene. Kollegene dine vil alltid lytte til det du har å si, for ingen er for opptatte til å høre på deg.

Norske bedrifter verdsetter en PhD høyt, og mange utenlandske bedrifter innenfor romfart krever det.

Jeg er veldig glad i jobben min og når man er stipendiat er det mye enklere å velge sin egen arbeidstid og ferietid. Du skal så klart levere et forskningsarbeid i løpet av denne tiden, men hvordan du løser det er opp til deg og veilederen din. Samtidig har man alle rettigheter som en vanlig arbeidstaker har.

For meg er friheten mye mer attraktiv enn høy lønn, og det er dessuten for en viss periode. Norske bedrifter verdsetter en PhD høyt, og mange utenlandske bedrifter innenfor romfart krever det. Det man får av personlige egenskaper og disiplin som doktorgradsstipendiat tror jeg også er svært verdifullt.

Det viktigste for meg er å være lykkelig. Så hver gang jeg tar et valg, om det er å reise til utlandet, velge en jobb eller begynne på en doktorgrad er det for å øke min egen lykke. For det er bare da jeg kan være god kollega og et godt menneske. Er jeg glad, har jeg overskudd til hjelpe andre og være en god støttespiller.

Moren min har alltid sagt at man får lønn for de kjipe dagene på jobb, alt annet er bare hobby. Det kjenner jeg meg igjen i! Det blir for dumt å bruke tida si på noe man ikke liker.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg ble tipset om stillingen av en venn fra linjeforeningen Omega, søkte og fikk den.

Ansettelsesprosessen består som regel av et intervju og så skal papirene dine gjennom ei papirmølle, noe som kan ta noen måneder. Så hvis man kan tenke seg å bli doktorgradsstipendiat etter endt master er det greit å tenke på det allerede på våren. Det er heller ikke noe problem å ta doktorgrad i høyere alder etter å ha jobbet i noen år. Det er bare positivt.

Hva er du spesielt god på?

Med min utdanningsbakgrunn blir man god på å se både teknologien og personene som trengs for å lage gode løsninger og skape verdi. Jeg lærte mye om å jobbe med mennesker i Kongsberggruppen, og MBA-en fra Sør-Korea ga meg papirene og dybdekunnskapen. Jeg kombinerer begge utdanningene mine når jeg jobber med både teknologi og mennesker. Og uten sistnevnte klarer man ingenting!

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Den gjør at jeg kan se helhetlig på problemer, se hele systemet – teknologien, menneskene og prosessene rundt det. Dette er relevant både for jobben min som prosjektleder og for forskningen min.

Nye impulser ved Harvard

Navn: Halvor Fergestad
Studieprogram: Elektronisk systemdesign og Innovasjon
Utvekslingssted: Cambridge, Massachusetts, USA

Som trondheimsgutt var jeg klar på at jeg ville utveksle et av mine fem år på NTNU da jeg startet som håpefull student i 2014. Det førte meg til et år på Harvard University

Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig, Trondheim

Nye impulser ved Harvard

Navn: Halvor Fergestad
Studieprogram: Elektronisk systemdesign og Innovasjon
Utvekslingssted: Cambridge, Massachusetts, USA

Som trondheimsgutt var jeg klar på at jeg ville utveksle et av mine fem år på NTNU da jeg startet som håpefull student i 2014. Det førte meg til et år på Harvard University

Hvor har du vært på utveksling?

Jeg studerte et år på Harvard University i Cambridge, Massachusetts. Der bodde jeg privat mellom Harvard og MIT, i et kollektiv med tre jenter. Plasseringen var helt perfekt siden jeg tok fag på begge skoler.

Hvorfor dro du på utveksling?

Foto av Halvor Fergestad med studiekamerater

Først og fremst ønsket jeg å studere i USA, og aller helst på østkysten da jeg har familie i området. Jeg søkte derfor på et par skoler i Boston og fikk tilbakemelding fra Harvard først og valgte derfor å takke ja til det.

Jeg dro også på utveksling fordi jeg ønsket nye impulser. Siden jeg er født og oppvokst i Trondheim følge jeg det var på tide å oppleve noe nytt. Det er fint å utfordre seg selv på et nytt miljø med de vanene, tradisjoner, sosiale konstellasjoner, tankesett og verdier som det miljøet har å by på. Samtidig utfordrer det meninger, tanker og holdninger man har til sin egen hjemplass, seg selv og de livsvanene som har vokst fram over et ungt liv tilbragt for det meste i Trondheim.

Hva fikk du ut av ditt utenlandsopphold?

Jeg fikk sannsynligvis mer utav utenlandsoppholdet enn jeg er klar over og definitivt mer enn jeg klarer å ordlegge.

Faglig sett fikk jeg eksponering for et miljø der kravene er høyere enn hva jeg har blitt utsatt for tidligere. En annen måte å angripe faglige problemstillinger. Et større fokus på å inkorporere tilegnet kunnskap på en slik måte at gjengivelse er problemfritt. Dette innebar mer tid på faglige diskusjoner og bevisføringer sammenlignet med NTNU der oppgavedrilling har vært mer sentralt. Videre ble lesing av vitenskapelige artikler en daglig aktivitet som underbygget faglige diskusjoner.

- Jeg dro også på utveksling fordi jeg ønsket nye impulser.

Sosialt ble nye bekjentskap stiftet. Miljøet på Harvard er veldig internasjonalt. Folk kommer dit fra alle verdens hjørner – noe som gjør at de du blir kjent med har en bakgrunn som fort kan være veldig ulik din egen. Det gir en fin mulighet til å lære mye nytt sånn som kultur, tradisjoner, humor og kunnskap gjennom nye bekjentskaper og deres væremåte og livshistorier.   

Studere i en turistattraksjon

Navn:  Eline Stenwig
Studieprogram:  Elektronisk systemdesign og innovasjon
Utvekslingssted: TU Delft, Nederland

- Jeg har vært på utveksling ved TU Delft i Nederland. Delft er en liten pittoresk by som ligger mellom de to mer kjente byene Haag og Rotterdam. I likhet med Trondheim er Delft en studentby, med mange studenter, og mange ulike studentorganisasjoner man kan bli med i. 

Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig, Trondheim

Studere i en turistattraksjon

Navn:  Eline Stenwig
Studieprogram:  Elektronisk systemdesign og innovasjon
Utvekslingssted: TU Delft, Nederland

- Jeg har vært på utveksling ved TU Delft i Nederland. Delft er en liten pittoresk by som ligger mellom de to mer kjente byene Haag og Rotterdam. I likhet med Trondheim er Delft en studentby, med mange studenter, og mange ulike studentorganisasjoner man kan bli med i. 

Hvorfor dro du på utveksling?

Foto av Eline Stenvig foran kanal og vindmølle

Jeg hadde lyst til å prøve å bo i et nytt land. Det er veldig forskjell på å besøke et land i noen dager eller uker, og å flytte dit for en lengre periode.

Som student på utveksling er det også ofte godt tilrettelagt når det kommer til mange praktiske ting som bolig, forsikringer, bank osv. Jeg er også ganske sikker på at jeg hadde angret dersom jeg ikke hadde dratt, ettersom jeg mest sannsynlig ikke kommer til å få samme mulighet senere. I tillegg til ønske om å bo i et annet land ønsket jeg også å ta en del fag som ikke er tilgjengelig på NTNU. 

Det er veldig forskjell på å besøke et land i noen dager eller uker, og å flytte dit for en lengre periode.
 

Hva fikk du ut av ditt utenlandsopphold?

Foto av kanal i Delft med kirke i bakgrunnen

Hva jeg fikk ut av utenlandsoppholdet mitt er nok ganske likt det mange andre også sier. Jeg fikk mange nye minner, venner, og fikk bli kjent med en ny kultur. Mer konkret er det også flere andre ting jeg fikk gjort.

Jeg fikk syklet masse; på sykler uten gir, men med pedalbremser. Jeg lærte meg å spille rugby (det er gøy, kan anbefales), og har hatt en båt som klubbhus. Jeg har smakt på mat jeg ikke vet hvordan man uttaler, og jeg har studert i en turistattraksjon.

I ettertid har jeg satt mer pris på at eksamenene ved NTNU er ferdig i desember og ikke januar. I tillegg til å ha blitt mer komfortabel med å snakke engelsk har jeg nå også mulighet til å høre på Harry Potter på lydbok på nederlandsk.

Alle disse tingene kunne jeg sikkert gjort i Trondheim også, men det å være på utveksling og vite at jeg kun skulle være der et år førte til at jeg prøvde ut mange flere ting enn jeg ville gjort om jeg ble hjemme. 

Doktorgradsstipendiat i materialteknologi

Navn: Harald Norrud Pollen

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad i materialteknologi

Uteksaminert: 2018

Yrke: Stipendiat ved NTNU, Institutt for materialteknologi
 

Det beste ved jobben min er at jeg kan sette meg dypt inn i en problemstilling.

Doktorgradsstipendiat i materialteknologi

Navn: Harald Norrud Pollen

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad i materialteknologi

Uteksaminert: 2018

Yrke: Stipendiat ved NTNU, Institutt for materialteknologi
 

Det beste ved jobben min er at jeg kan sette meg dypt inn i en problemstilling.

Hva jobber du med?

Jeg tar en doktorgrad innenfor batteriteknologi ved NTNU i Trondheim. Jeg forsker på et materiale til oppladbare litium-ion batterier. Forskningsprosjektet jeg deltar i har som mål å utvikle katodematerialer som kan bidra til å forbedre litium-ion batterier for blant annet elektriske biler. Materialet jeg forsker på kan bidra til batterier som kan lagre mer energi på grunn av materialets høye kapasitet. Utfordringene er derimot dårlig stabilitet og sikkerhetsegenskaper. Jeg prøver å løse disse utfordringene.

Hvordan er din arbeidshverdag?

Arbeidshverdagen min varierer, og jeg har mye frihet til å forme dagen min selv. Jeg leser artikler fra andre forskere for blant annet å lære av den forskning som allerede har blitt gjort. Jeg driver med egen forskning, hvor jeg jobber på lab og analyserer resultater. Jeg har også noen forelesninger i fag som er del av doktorgradsstudiet mitt.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste ved jobben min er at jeg kan sette meg dypt inn i en problemstilling. Jeg liker også kombinasjonen av å kunne jobbe praktisk på lab, men også sitte på kontoret og analysere resultater eller lese om andres forskning.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Jeg spesialiserer meg innenfor materialteknologi, og bygger derfor videre på det jeg lærte av å studere materialteknologi. For eksempel er kunnskap om kjemi nyttig i forbindelse med fremstilling av batterimaterialer, mens kunnskap om fysikk og elektrokjemi er nyttig for å undersøke materialene.

Hvordan var veien frem til den jobben du har i dag?

Jeg ville gjerne jobbe med forskning innenfor energiteknologi, og syntes at batterier virket som et interessant og fremtidsrettet fagfelt. I løpet av siste året mitt skrev jeg prosjekt- og masteroppgaven min for batterigruppen ved Institutt for materialteknologi. Jeg valgte å søke på en av doktorgradsstillingene som ble utlyst i forskningsgruppen, og var heldig som fikk tilbud om stillingen.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Mine beste tips er å studere noe du liker, jobbe jevnt gjennom studiene, bli kjent med medstudenter, og gjøre noe ved siden av studiene, som for eksempel idrett.

Jeg reiste ned uten å kjenne noen andre, og reiste tilbake med en haug med nye venner

Studieprogram: Fornybar energi

Navn: Marta Tengesdal

Uteksamineres NTNU: 2019

Hvilket semester på utveksling: Høst 2018

På utveksling til: Gold Coast, Australia, Griffith University

Om du vurderer å dra, så er mitt råd at du må søke, og får du plass - dra, du kommer ikke til å angre!

Jeg reiste ned uten å kjenne noen andre, og reiste tilbake med en haug med nye venner

Studieprogram: Fornybar energi

Navn: Marta Tengesdal

Uteksamineres NTNU: 2019

Hvilket semester på utveksling: Høst 2018

På utveksling til: Gold Coast, Australia, Griffith University

Om du vurderer å dra, så er mitt råd at du må søke, og får du plass - dra, du kommer ikke til å angre!

Hvorfor valgte du den skolen/landet?Student ved fornybar energi på utveksling i Australia

Jeg hadde vært i Australia før og blitt så glad i landet og kulturen der. Tanken på å bo der over lengre tid var fristene, og gjorde at jeg ville dra på utveksling dit. Hadde hørt at Griffith var i Gold Coast, og var et bra universitet med et bredt utvalg av fag.

Hvorfor dro du på utveksling?

Utveksling har alltid vært noe jeg har tenkt at jeg ville gjøre i løpet av studiet. Det virket som en gyllen mulighet til å bosette seg i et annet land, oppleve en ny kultur, møte mange nye mennesker og teste ut studentliv i et annet land. Jeg så for meg at å være del av et studiemiljø i Australia, virket rimelig kult.

Hva fikk du ut av dette utenlandsoppholdet?

Dette er noe av det gøyeste jeg har gjort, og kunne lett gjort det igjen. Jeg reiste ned uten å kjenne noen andre, og reiste tilbake med en haug med nye venner. Det var så lett å bli kjent med nye folk, og veldig mye som skjedde hele tiden, da via ulike arrangement for studenter, utvekslingsstudenter og i byen generelt. Vi reiste på mange utflukter og turer i helger og ferier, og utnyttet det vakre Australia hadde å by på.

Jeg bodde med 2 andre jenter midt i Surfers Paradise, i 24.etasje rett ved stranda. Bare dette bidro til at hverdagen ble ganske annerledes enn i Trondheim.

Griffith hadde et bredt tilbud av ulike fag, og en vurderingsform som passet meg ypperlig. Her ble innleveringer og tester gjennom semesteret vurdert som en del av sluttkarakteren, slik at vi fikk uttelling for alt arbeidet vi la ned underveis.

I tillegg hadde Griffith mange sosiale arrangement og mange ulike foreninger en kunne melde seg inn i. Jeg var blant annet medlem av surfegruppen Griffith Boardriders. Det var godt lagt til rette for at vi som utvekslingsstudenter skulle få mest mulig ut av studietiden der.

Hva er ditt beste råd til andre som vurderer å dra på utveksling?

Om du vurderer å dra, så er mitt råd at du må søke, og får du plass - dra, du kommer ikke til å angre! Om det virker skummelt kan du trøste deg med at du møter så mange andre i samme situasjon der du reiser, og derfor ikke trenger bekymre deg.

Noe annet du ønsker å tilføye?

Reis, reis, reis! Her får du nye opplevelser, ta del i studielivet i et nytt land og venner for livet. 

 

Jeg studerte Fornybar energi, det handler om å lage og lagre energi på en miljøvennlig og bærekraftig måte.

Studieprogram: Fornybar energi

Navn: Julie Hjellbakken Pettersen

Uteksaminert NTNU: 2018

Arbeidsgiver: Siemens Trondheim

Tittel: Bid Manager

Jeg får jobbet som ingeniør når jeg bidrar med å designe fremdriftssystemene, samtidig som jeg også får se det økonomiske og politiske når jeg skal bidra med å selge det.

Bachelorprogram / Ingeniør, 3-årig

Jeg studerte Fornybar energi, det handler om å lage og lagre energi på en miljøvennlig og bærekraftig måte.

Studieprogram: Fornybar energi

Navn: Julie Hjellbakken Pettersen

Uteksaminert NTNU: 2018

Arbeidsgiver: Siemens Trondheim

Tittel: Bid Manager

Jeg får jobbet som ingeniør når jeg bidrar med å designe fremdriftssystemene, samtidig som jeg også får se det økonomiske og politiske når jeg skal bidra med å selge det.

Hva jobber du med?Tidligere student på fornybar energi Julie Hjellbakk Pettersen

Siemens Trondheim selger spesialtilpasset elektriske fremdriftssystem til marinefartøy over hele verden. Jeg sitter i salgsavdelingen og er ansvarlig for at vi designer et system som samsvarer med kundens forespørsel. Dette innebærer blant annet batteriberegninger, strøm-, spenning- og effektberegninger, 3D tegninger, kongruering av elektriske motorer og mer. Sammen med Sales Manager jobber jeg for at Siemens skal tilby det beste tekniske og økonomiske tilbudet som vi kan. Dette gjør vi blant annet gjennom et tett samarbeid med de andre avdelingene.

Hva er det beste med jobben din?

Allsidigheten, jeg får jobbet som ingeniør når jeg bidrar med å designe fremdriftssystemene, samtidig som jeg også får se det økonomiske og politiske når jeg skal bidra med å selge det. Siemens er en bedrift hvor utviklingen skjer kjempefort og jeg elsker at jeg sitter midt i den teknologiske fremtiden. Bare det at kontoret mitt er i andre etasjen på en nesten full automatisert batterifabrikk, sier noe om hvor nære jeg er det som kan bli fremtiden (batteri og automasjon).

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg skrev bachelor for Siemens og gjennom kontakter ble jeg informert om en ny stilling som Siemens utlyste. Jeg sendte inn en søknad, kom gjennom til førstegangsintervju, videre til andregangsintervju og så endte jeg med å få jobben!

På hvilken måte er ditt studie relevant for jobben din?

Jeg studerte Fornybar energi, det handler om å lage og lagre energi på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Siemens utvikler stadig ny teknologi som bidrar til å minske drivstofforbruket til båtene. Jo flere elektriske fremdriftssystem fra Siemens jeg bidrar til å selge, jo mindre utslipp blir det fra marinefartøyene og bedre blir miljøet.

 

Arbeidsgiver opprettet en ekstra stilling på bakgrunn av oppnådd kompetanse fra Fornybar energi

Studieprogram: Fornybar Energi

Navn: Ask Ibsen Lindal

Uteksaminert NTNU: 2018

Arbeidsgiver: Powel AS

Tittel: Teknisk suppert-konsulent / ADMS-konsulent

Fornybar energi-studiet er et veldig bredt studie der en får mulighet til å lære om alle former for energiproduksjon, -distribusjon og lagring. Samtidig kan en spisse kompetanseutviklingen sin inn mot spesikke felt innenfor energibransjen.

Bachelorprogram / Ingeniør, 3-årig

Arbeidsgiver opprettet en ekstra stilling på bakgrunn av oppnådd kompetanse fra Fornybar energi

Studieprogram: Fornybar Energi

Navn: Ask Ibsen Lindal

Uteksaminert NTNU: 2018

Arbeidsgiver: Powel AS

Tittel: Teknisk suppert-konsulent / ADMS-konsulent

Fornybar energi-studiet er et veldig bredt studie der en får mulighet til å lære om alle former for energiproduksjon, -distribusjon og lagring. Samtidig kan en spisse kompetanseutviklingen sin inn mot spesikke felt innenfor energibransjen.

Hva jobber du med?Tidligere student ved Fornybar energu, Ask Ibsen Lindal

Driftstøttesystemer for kraftnettsoperatører - Advanced Distribution Management System.

Hva er det beste med jobben din? 

Varierte oppgaver der jeg får mange muligheter til å lære nye ting samtidig som jeg får utnyttet kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom studiene. Det er veldig artig å jobbe med styrings- og overvåkningssystemer for kraftnettet, da det skjer store endringer innenfor dette feltet nå og i årene framover.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg søkte på en stilling som programvaretester. Denne jobben fikk noen andre, men pga kompetansen jeg satt med etter studier og relevant bachelor-oppgave ble det opprettet enekstra stilling.

På hvilken måte er ditt studie relevant for jobben din?

Fornybar energi-studiet er et veldig bredt studie der en får mulighet til å lære om alle former for energiproduksjon, -distribusjon og lagring. Samtidig kan en spisse kompetanseutviklingen sin inn mot spesikke felt innenfor energibransjen. Mitt valg om å skrive bacheloroppgave om problemstillinger i kraftnettet relatert til lading av elektriske ferger ga meg verdifull innsikt i noen av de største utfordringene for det norske kraftnettet i dag og i fremtiden. Denne kombinasjonen er veldig god og verdifull.

Hadde du verv, sommer- eller deltidsjobb i studiene som er relevante for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja. Under studiene hadde jeg noen deltidsjobber på siden, samt flere studentassistentstillinger. Å være studentassistent er kanskje det man får mest igjen for når det kommer til samlet læringsutbytte. Jeg engasjerte meg også tungt i en politisk organisasjon på siden, noe som ble sett på som verdifullt av arbeidsgiver.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Mitt viktigste tips: Skaff gode referansebrev fra tidligere arbeidsgivere, frivillige organisasjoner eller studieveileder for den saks skyld. Dette er det ikke farlig å spørre om, og de fleste er svært behjelpelige. En god skriftlig referanse er gull verdt både for deg som søker og for arbeidsgiveren som får et bedre og bredere innblikk i hvem du er som person.

Legg mye arbeid i CVen din, men ikke lag den for "glossy" og fancy. Et godt bilde, noen få korte, oppsummerende ord om deg selv samt en kort liste over de meste relevante erfaringene dine og den mest relevante kompetansen din er nok. Om du er flerspråklig bør dette listes opp med grad av språkkunnskap. Det samme gjelder kodespråk. Selv om du kan bare litt MatLab, litt Python, litt html eller litt LabView osv. er dette verdifullt å ha med.

Til sist: Aldri tenk at "Denne jobben kan ikke jeg søke på, for jeg oppfyller ikke alle kravene til kompetanse satt i annonsen". Tenk heller: Vil jeg kunne gjøre denne jobben på en god måte? Hvis svaret på dette er "sannsynligvis" eller JA!, er det bare å søke og argumentere godt for hvorfor du mener dette om du blir kalt inn til intervju. Annonsene som ligger ute beskriver drømmesøkeren, men det er sjeldent at den som ender med å få jobben er en komplett match sett opp mot kravene i utlysningen.

Noe annet du ønsker å tilføye?

Mine generelle tips til studietilværelsen: Jobb jevnt og godt, unngå koking av øvinger og gå i de fleste forelesningene - også de du hater og som alle sier det ikke er noe vits å møte opp i fordi foreleseren er dritt. Spør deg selv ofte om du har forstått (altså virkelig, helt grunnleggende _forstått_) hovedkonseptene og hovedtrekkene i faget/fagene du tar. Å forstå de store faglige sammenhengene er mye viktigere enn å vite hvordan en løser enkeltproblemstillinger på eksamen, og er også noe som vil skinne igjennom på et jobbintervju.

 

 

Prosessingeniør

Navn: Maria Angeltveit

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi

Uteksaminert: 2017

Yrke: Sivilingeniør

Arbeidssted: NorSun

"Jeg liker godt å jobbe i en bedrift hvor jeg har fått mye ansvar tidlig. Det gjør at jeg lærer masse på kort tid og utvikler meg raskt."

 

Prosessingeniør

Navn: Maria Angeltveit

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi

Uteksaminert: 2017

Yrke: Sivilingeniør

Arbeidssted: NorSun

"Jeg liker godt å jobbe i en bedrift hvor jeg har fått mye ansvar tidlig. Det gjør at jeg lærer masse på kort tid og utvikler meg raskt."

 

Hva jobber du med?

Jeg jobber som prosessingeniør i produksjon av silisium-wafere, som er en av de viktigste komponentene i en solcelle. Mer spesifikt jobber jeg i første ledd av wafer-produksjonen, som består av å lage ca 2 meter lange monokrystallinske ingoter av silisium. Disse produseres ved at ren silisium smeltes ned i en ovn, og at en silisiumkrystall trekkes ut av smelta etter Czochralski-prosessen. Her er det flere parametere som er viktig å passe på; blant annet temperatur, trykk, gass og trekkhastighet. Ingotene blir senere i prosessen kuttet opp i wafer-skiver som er under én millimeter tynne.

Hvordan er din arbeidshverdag?

Arbeidsdagen starter med morgenmøte, hvor vi oppdaterer oss på produksjonstall, hva som er status i hallen og hva som skal gjøres i løpet av dagen. Deretter er jeg enten på kontoret og jobber med egne forbedringsprosjekter, gjennomfører tester på trekkerovner i forbindelse med disse prosjektene, eller så jobber jeg med å analysere data fra trekkerovner for å finne ut hvorfor de kanskje ikke har operert optimalt de siste dagene.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med min jobb må være at jeg får jobbe tett på produksjonen. Da kan jeg raskt se om forbedringene jeg jobber med bidrar positivt til produksjonen. Jeg liker også godt å jobbe i en bedrift hvor jeg har fått mye ansvar tidlig. Det gjør at jeg lærer masse på kort tid og utvikler meg raskt. I tillegg er NorSun en ung bedrift, hvor alle som jobber her lærer nye ting om prosessene hele tiden. Vi jobber hver dag for å utvikle oss.

På hvilken måte er dine studier relevante for jobben din?

Grunnleggende forståelse for kjemi og fysikk har gitt meg et godt grunnlag for å jobbe som prosessingeniør i NorSun. I tillegg har kunnskapen om hvordan og hvorfor en solcelle fungerer, og hvorfor materialet i solcellen må ha visse egenskaper, vært veldig nyttig å kunne. Generelt er det å skrive en prosjekt- og masteroppgave en veldig fin erfaring å ha med seg for å jobbe forsknings- og utviklingsrettet i en bedrift.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Da jeg var ferdig med en masteroppgave innen uorganisk kjemi, hadde jeg et sterkt ønske om å jobbe i Trondheim. Jeg jobbet der i ett år, men siden mulighetene for en mer faglig tung jobb var begrenset, bestemte jeg meg for å søke jobb hos NorSun i Årdal. Her fikk jeg jobbtilbud, og jeg er veldig glad for at jeg ikke lot den muligheten gå fra meg!

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Løft blikket og se mulighetene for å jobbe utenfor de store byene. Det finnes så mange spennende muligheter! Når det kommer til studier, er mitt beste tips å velge den retningen og de fagene du syns er morsomst! Når du studerer noe du syns er gøy, gjør du det automatisk mye bedre.

Nytenkning appellerer til både kunstneren og nerden i meg

Studieprogram: Maskiningeniør (tidligere Produkt- og systemdesign)

Sted: NTNU i Ålesund

Navn: Stine Romundstad

Intervjuet: Februar 2019

Det er satt opp øvingstimer i de fleste fagene, hvor vi jobber med aktuelt stoff og har tilgang til faglærer hvis vi har spørsmål, noe jeg mener er essensielt i en ingeniørutdanning. 

Bachelor, 3-årig

Nytenkning appellerer til både kunstneren og nerden i meg

Studieprogram: Maskiningeniør (tidligere Produkt- og systemdesign)

Sted: NTNU i Ålesund

Navn: Stine Romundstad

Intervjuet: Februar 2019

Det er satt opp øvingstimer i de fleste fagene, hvor vi jobber med aktuelt stoff og har tilgang til faglærer hvis vi har spørsmål, noe jeg mener er essensielt i en ingeniørutdanning. 

Hvorfor valgte du NTNU?Intervju med nåværende student Stine Romundstad

Valg av universitet var en stressende prosess for meg. Mye virket uvisst og litt skummelt, så når jeg skulle legge inn valgene på samordna opptak føltes det som denne listen nærmest kom til å avgjøre resten av livet mitt. Det høres litt dramatisk ut i ettertid, men uansett hvordan man vrir og vender på det er det et vanskelig valg. Grunnen til at jeg valgte NTNU øverst på listen var rett og slett sikkerheten samt at det er et godt etablert universitet med et bra rykte. Størrelsen på universitetet og kontaktene det har rundt om i verden kommer også kommer godt med i en stadig mer globalisert verden.

Hvorfor valgte du akkuart dette studieprogrammet?

Jeg har fra tidlig alder vært fast bestemt på å bli ingeniør, her har arv og miljø spilt en stor rolle ettersom både faren og farfaren min er ingeniører. Nytenkning appellerer til både kunstneren og nerden i meg. For meg var det viktig at studiet var oppdatert; at undervisningen inkorporerer ny teknologi med tradisjonell kunnskap og teori. Produkt- og systemdesign gjør dette sømløst hvor vi lærer å ta i bruk et bredt utvalg av verktøy, fra 3D-modellering og CAD tegning til praktiske øvelser innen blant annet sveising og dreiing. Jeg anser derfor dette studieprogrammet som høyaktuelt i en fremtid som krever smarte løsninger innen både produktutvikling og design. 

Nettopp dette med blikk på både det praktiske og det teoretiske samt den gode og tette relasjonen mellom skolen og næringslivet var derfor en av grunnene til at jeg valgte Produkt- og Systemdesign, NTNU, Ålesund. Videre ligger Campus direkte ovenfor NMK (Norsk Maritimt Kompetansesenter). Nærheten til det maritime miljøet med blant annet bedriftsbesøk, foredrag etc. så jeg på som stimulerende for studieprogrammet. 

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet? 

I begynnelsen av studiene mine var jeg fast bestemt på at jeg skulle på utveksling. Jeg har bodd i utlandet i noen år tidligere, og jeg mener at det ikke finnes opplevelser man lærer mer av enn å bo og leve i en annen kultur. Utveksling er noe man aldri angrer på, og med  NTNU’s samarbeidspartnere ved mange universiteter har en mange valgmuligheter. Når det er sagt har jeg valgt å ikke dra på utveksling  grunnet fagene de tilbyr i femte semester. Disse fagene interesserer jeg meg veldig for, og ikke ønsker å gå glipp av. Samtidig blir mye av planleggingen rundt bacheloroppgaven gjort i femte semester, og jeg tror derfor det er viktig at jeg forblir i nærheten.

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Den første dagen i fadderuken sa en av fadderne «Gratulerer, dere har vagt riktig studie.» Dette er noe jeg fortsatt tenker, halvveis inn i studiet. Jeg mener det kommer av en variert studiehverdag, interessante fag og et meget godt læringsmiljø.

Studieprogrammet har som sagt god balanse mellom praktisk og teoretisk læring, og det samme gjelder for oppbygging av fag. Det er satt opp øvingstimer i de fleste fagene, hvor vi jobber med aktuelt stoff og har tilgang til faglærer hvis vi har spørsmål, noe jeg mener er essensielt i en ingeniørutdanning. Vi har vanligvis én innlevering per fag i uken, som skaper kontinuerlig arbeidsflyt gjennom semestrene.

Prosjektoppgaver er også en stor del av studiet, hvorav noen er gruppeprosjekter og andre er individuelle. De store prosjektene kan virke overveldende i begynnelsen, men det er lærerike prosesser med høyt utbytte. I andre semester er det et prosjekt i faget produktutvikling som går ut på å planlegge, tegne og produsere en prototype av et ønsket produkt. I vår gruppe tegnet og konstruerte vi et elektrisk skateboard. Dette var både et lærerikt og et morsomt prosjekt som engasjerte oss som team og i klassen generelt, og bidro til økt samhold.

Studieprogrammet har en størrelse som gjør det lett å få venner i klassen. Vi har etter min mening et veldig bra samhold, hvor alle er hjelpsomme og inkluderende. Dette gjelder også for faglærerne, som er imøtekommende og lett tilgjengelig om det skulle være noe. Foreleserne er engasjerte, har lang erfaring og mye kunnskap som gjør timene interessante.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Vanskelig å gi bare ett, så her er tre:

  1. Ikke stress!! Alt kommer til å fikse seg, så bare len deg tilbake og nyt. Universitetet er en tid til å trekke til seg alt livet har å by på. Å bo for seg selv er et eventyr i seg selv, hvis du ser bort fra høye fjell av oppvask.
  2. Si ja til alt de første ukene, det er i disse ukene du blir best kjent med folk.
  3. Ikke vær redd for å spørre om hjelp! Medstudenter vet hvordan det er og faglærere er på din side og vil at du skal lykkes i studiene dine.

 

 

Førsteinspektør i Mattilsynet

Navn: Hilde Aastorp

Utdanning: Bachelorgrad i matteknologi

Uteksaminert: 2018

Arbeidssted: Mattilsynet

Min utdanning er relevant for jobben på alle måter, hver dag støter vi på faglige problemstillinger hvor min bakgrunn er nyttig.

Førsteinspektør i Mattilsynet

Navn: Hilde Aastorp

Utdanning: Bachelorgrad i matteknologi

Uteksaminert: 2018

Arbeidssted: Mattilsynet

Min utdanning er relevant for jobben på alle måter, hver dag støter vi på faglige problemstillinger hvor min bakgrunn er nyttig.

Hva jobber du med?

Jeg jobber i Mattilsynet som inspektør. Jeg utfører tilsyn hos restauranter og andre produksjonsbedrifter. Arbeidet består i å føre tilsyn og skrive rapporter. Jeg svarer også på henvendelser fra publikum, og håndterer bekymringsmeldinger. Vi møter ofte på nye, ukjente problemstillinger som utfordrer oss faglig. Jeg synes derfor denne jobben er veldig spennende. Ingen uker er like.

Hvordan er din arbeidshverdag?

Vanligvis går arbeidsdagene til å reise på tilsyn og veilede om regelverk. I tillegg driver vi mye med saksbehandling inne på kontoret. Møter, kurs og seminarer er også en del av arbeidshverdagen.

Hva er det beste med jobben din?

At den er så fleksibel. Om jeg ikke orker en hel dag inne på kontoret, så er det mulig å reise ut på tilsyn. Det er jo mange spennende plasser som må ha tilsyn! I tillegg er jobben fleksibel i forhold til arbeidstider. Kjernetiden er fra 09.00 til 14.30 om vinteren, så da kan man jobbe så lenge eller kort man vil. I tillegg har jeg gjennom de statlige ordningene fått mulighet til å ta en master ved siden av jobb. Da får jeg fri til å ta eksamen.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Min utdanning er relevant for jobben på alle måter, hver dag støter vi på faglige problemstillinger hvor min bakgrunn er nyttig. I tillegg har Matteknologi-bacheloren dannet et grunnlag å bygge videre på. Man er aldri utlært!

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg var heldig og fikk være i Mattilsynet i praksis i 2017. Så ble jeg ansatt i et engasjement senere det året. Etter jeg så var ferdig med bacheloren min, søkte jeg meg til den jobben jeg har i dag.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Begynn tidlig å orientere deg i arbeidsmarkedet. Søk på de jobbene du tenker du er underkvalifisert til - den smørbrødlista med kvalifikasjoner som arbeidsgiver har satt opp er jo bare arbeidsgivers ideelle kandidat, og får de ikke akkurat det så kan det hende de tar den nest beste. Og sist, ikke vær redd for å flytte på deg! Ett år med jobb langt unna der du vil være kan i neste sted sikre deg drømmejobben.

Jeg valgte NTNU i Ålesund på grunn av det gode ryktet som var for Nautikkstudiet i Ålesund, og for å komme nærme den maritime klyngen i Ålesund

Studieprogram: Bachelor i Nautikk og Shipping management

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Henrik Andersen Kuosmanen

Intervjuet: Februar 2019

Til tross for at Norge er bygget opp på sjøfart, er det faktisk ganske få som studerer en maritim retning. Dermed får man medstudenter som er ekstra motiverte og engasjerte i sin retning, dette syntes jeg er veldig bra

Bachelorprogram 3-årig, Ålesund

Jeg valgte NTNU i Ålesund på grunn av det gode ryktet som var for Nautikkstudiet i Ålesund, og for å komme nærme den maritime klyngen i Ålesund

Studieprogram: Bachelor i Nautikk og Shipping management

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Henrik Andersen Kuosmanen

Intervjuet: Februar 2019

Til tross for at Norge er bygget opp på sjøfart, er det faktisk ganske få som studerer en maritim retning. Dermed får man medstudenter som er ekstra motiverte og engasjerte i sin retning, dette syntes jeg er veldig bra

Hvorfor valgte du NTNU? studentintervju med Henrik Andersen Kuosmanen

Jeg valgte NTNU i Ålesund på grunn av det gode ryktet som var for Nautikkstudiet i Ålesund, og for å komme nærme den maritime klyngen i Ålesund.  Skolen er også godt kjent for sin kunnskap innenfor Offshore industrien, noe som har preget Norge de siste årene. 

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Drømmen har i mange år vært å jobbe med skipsfart, men jeg ønsket å hente meg erfaring fra det å jobbe på sjøen først. Derfor valgte jeg å studere Nautikk i Ålesund. Underveis i styrmannsutdanningen startet jeg også med en bachelor i shipping management for å få lære meg mer om shipping og rederivirksomhet. Dette er for å kunne ha full oversikt og forståelse for den maritime virksomheten.

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Til tross for at Norge er bygget opp på sjøfart, er det faktisk ganske få som studerer en maritim retning. Dermed får man medstudenter som er ekstra motiverte og engasjerte i sin retning, dette syntes jeg er veldig bra.  I løpet av min studietid har vi benyttet oss av skipssimulatorer og hatt eksterne forelesere fra næringslivet, dette har ført til at vi har fått en bedre praktisk og oppdatert tilnærming til sjøfarten. Våre klasserom er også flyttet til Norsk Maritimt Kompetansesenter, slik at vi sitter vegg i vegg med maritime bedrifter. Det blir selvfølgelig litt hektisk å ta 2 moduler samtidig, men det fungerer godt med trivsel og planlegging.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Jeg anbefaler nye studenter på NTNU engasjere seg i studentverv og utdanningen sin. Utenom skolen er det urt å delta i seminarer innen sitt fagfelt, slik at man stadig får nye ideer og yrkesforståelse. Det vil være med å øke trivselen, skaffe nye venner og være stolt av det man gjør. Det kan virke utfordrende å skulle ta innover mye kunnskap over et semester, men det lar seg gjennomføre med en plan.  

I studiehverdagen får vi styre mye av hvilken retning vi vil fokusere på selv

Studieprogram: 2-årig master i Bygg- og miljøteknikk

Studieretning: Digitale byggeprosesser

Sted: NTNU Gjøvik

Navn: Gunnar Heimdal

Intervjuet: Februar 2019

I tillegg er alle prosjektene våre knyttet opp mot reelle problemstillinger som løses i gruppearbeid i samarbeid med bedrifter.

2-årig master, teknologi, Gjøvik

I studiehverdagen får vi styre mye av hvilken retning vi vil fokusere på selv

Studieprogram: 2-årig master i Bygg- og miljøteknikk

Studieretning: Digitale byggeprosesser

Sted: NTNU Gjøvik

Navn: Gunnar Heimdal

Intervjuet: Februar 2019

I tillegg er alle prosjektene våre knyttet opp mot reelle problemstillinger som løses i gruppearbeid i samarbeid med bedrifter.

Hva har du studert tidligere?Intervju med student på Bygg- og miljøteknikk Gunnar Heimdal

Jeg har studert bachelor i bygg med spesialisering i konstruksjonsteknikk.  

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg valgte digitale byggeprosesser da dette virket som et fremoverlent studiet som gir spennende muligheter videre innenfor digitalisering av bygg- og anleggsnæringen. I tillegg var jeg interessert i BIM og digitalisering før jeg startet på studiet, og det var dermed et enkelt valg.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

I studiehverdagen får vi styre mye av hvilken retning vi vil fokusere på selv. Vi har hatt besøk av mange interessante bedrifter, og får muligheten til å delta på konferanser. I tillegg er alle prosjektene våre knyttet opp mot reelle problemstillinger som løses i gruppearbeid i samarbeid med bedrifter.

Hva handler masteroppgaven din om?

Jeg har ikke definert masteroppgaven min enda, men den kan for eksempel handle om digitalisering av prosjektstyring. 

Hva er drømmejobben?

Drømmejobben er en stilling hvor jeg får friheten til å implementere løsninger som kan effektivisere en prosess og øke produktiviteten.

Det mest spennende ved dette studiet er at det jobbes med prosjekter som vi selv får bestemme problemstillingen på

Studieprogram: 2-årig master i Bygg- og miljøteknikk

Studieretning: Digitale byggeprosesser

Sted: NTNU Gjøvik

Navn: Magnus Gravningen

Intervjuet: Februar 2019

Årsaken til at jeg valgte dette studiet var at det virket som et fremtidsrettet studium hvor det digitale i BAE-næringen ville være en sentral del 

2-årig master, teknologi, Gjøvik

Det mest spennende ved dette studiet er at det jobbes med prosjekter som vi selv får bestemme problemstillingen på

Studieprogram: 2-årig master i Bygg- og miljøteknikk

Studieretning: Digitale byggeprosesser

Sted: NTNU Gjøvik

Navn: Magnus Gravningen

Intervjuet: Februar 2019

Årsaken til at jeg valgte dette studiet var at det virket som et fremtidsrettet studium hvor det digitale i BAE-næringen ville være en sentral del 

Hva har du studert tidligere?Intervju med student på bygg- og miljøteknikk Magnus Graningen

Før jeg begynte på dette studiet studerte jeg ved Universitetet i Stavanger hvor jeg tok en bachelorgrad i konstruksjonsteknikk.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Årsaken til at jeg valgte dette studiet var at det virket som et fremtidsrettet studium hvor det digitale i BAE-næringen ville være en sentral del. Måten studiet er lagt opp på virket også som en spennende måte å jobbe på hvor det var mye intensiv undervisning, for så å jobbe med prosjekter.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Det mest spennende ved dette studiet er at det jobbes med prosjekter som vi selv får bestemme problemstillingen på. I disse prosjektene samarbeides det med bedrifter, noe som er med på å gjøre arbeidet mer virkelighetsnært.

Hva handler masteroppgaven din om?

Har ikke påbegynt masteroppgaven enda. Det er dermed ikke bestemt

Hva er drømmejobben?

Drømmejobben vil være en jobb hvor jeg får benyttet kunnskapen som jeg har lært underveis i studiet og på den måten være med på å bidra til den digitale utviklingen i BAE-næringen.

 

 

Jeg er tiltrukket av å kunne jobbe med de teknologiske prosessene og utviklingen som skjer i BAE-næringen

Studieprogram: 2-årig master i Bygg- og miljøteknikk

Studieretning: Digitale byggeprosesser

Sted: NTNU Gjøvik

Navn: Torkild Alstad

Intervjuet: Februar 2019

Og akkurat nå syns jeg at prosjektstyringsdelen er mest spennende, men dette endrer seg i takt med hva jeg jobber med når det spørsmålet stilles.

2-årig master, teknologi, Gjøvik

Jeg er tiltrukket av å kunne jobbe med de teknologiske prosessene og utviklingen som skjer i BAE-næringen

Studieprogram: 2-årig master i Bygg- og miljøteknikk

Studieretning: Digitale byggeprosesser

Sted: NTNU Gjøvik

Navn: Torkild Alstad

Intervjuet: Februar 2019

Og akkurat nå syns jeg at prosjektstyringsdelen er mest spennende, men dette endrer seg i takt med hva jeg jobber med når det spørsmålet stilles.

Hva har du studert tidligere?Intervju med student på Bygg- og miljøteknikk Torkild Alstad

Jeg har studert i Tromsø og Narvik.

Hvorfor valgte du dette studiet?

Jeg er tiltrukket av å kunne jobbe med de teknologiske prosessene og utviklingen som skjer i BAE-næringen og da virket digitale byggeprosesser som ett veldig relevant studie for nettopp det.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Jeg har foreløpig bare gått litt over et halvt år til nå og det mest spennende har vært å jobbe med prosjektoppgavene til hvert emne så langt. Og akkurat nå syns jeg at prosjektstyringsdelen er mest spennende, men dette endrer seg i takt med hva jeg jobber med når det spørsmålet stilles.

Hva hander masteroppgaven din om?

Så langt har vi ikke kommet enda, men syns generativt design og automatisering av prosesser innenfor prosjektstyring høres spennende ut å se nærmere på.

Hva er drømmejobben din?

Dette måtte ha blitt på rådgiversiden eller utviklersiden hvor det skapes, brukes eller implementeres helt nye verdiskapende teknologier. Hvor jeg kanskje er en prosjektleder eller lignende.

Det at jobben retter seg mot romfart, og ikke shipping som jeg kan mest om, så jeg på som en spennende utfordring

Studieprogram: Bachelor i Shipping Management

Sted: NTNU Ålesund

Uteksaminert fra NTNU: 2016

Arbeidsgiver: Kongsberg Defence & Aerospace

Tittel: Purchaser

Navn: Nils Olav Opheim

Det kanskje viktigste jeg har tatt med meg fra studiene er viktigheten av å tenke annerledes. Det å tenke på kilder, dokumentasjon og generelt være kritisk/stille de kritiske spørsmålene er kanskje det jeg endret mest gjennom studietiden min.

Bachelorprogram 3-årig, Ålesund

Det at jobben retter seg mot romfart, og ikke shipping som jeg kan mest om, så jeg på som en spennende utfordring

Studieprogram: Bachelor i Shipping Management

Sted: NTNU Ålesund

Uteksaminert fra NTNU: 2016

Arbeidsgiver: Kongsberg Defence & Aerospace

Tittel: Purchaser

Navn: Nils Olav Opheim

Det kanskje viktigste jeg har tatt med meg fra studiene er viktigheten av å tenke annerledes. Det å tenke på kilder, dokumentasjon og generelt være kritisk/stille de kritiske spørsmålene er kanskje det jeg endret mest gjennom studietiden min.

Hva jobber du med?Student i Shipping Management på høyde foran byen Ålesund

Jobber med operasjonelle innkjøp til ulike romfarts-prosjekter i Kongsberg Gruppen. Division Space & Surveillance (DSS), tidligere Kongsberg Space Systems (KSS), er underlagt Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).

Som innkjøper har jeg ansvar for å hente inn tilbud, forhandle priser, sette bestillinger, lage rammeavtaler, kontrakter. Samt generelt følge opp våre leverandører og sørge for at de leverer i hht. våre krav og spesifikasjoner.

I tillegg innkjøper, koordinerer jeg oppfølging av leverandører hva gjelder Corporate Social Responsibility (CSR) hva gjelder deres arbeid mot å bekjempe korrupsjon, barnearbeid, dårlige HMS-kultur samt generelle etiske vilkår og regler som vi i KOG har utarbeidet på overordnet plan.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste ved jobben min må nok være alle de ulike arbeidsoppgavene man får. Det er ikke bare knyttet direkte mot innkjøp, men også andre funksjoner. Dette gjør at jeg får innsikt i hvordan en stor organisasjon som KOG er bygd opp, og man får et visst perspektiv over kompleksiteten og utfordringene slike organisasjoner står ovenfor.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter studiene ved NTNU i Ålesund, hadde oljeprisen gjort sitt til at folk med min utdannelse ikke være særlig attraktiv på jobbmarkedet. Dette gjorde at jeg tok en Mastergrad ved Universitetet i Sørøst-Norge. Ved uteksaminering her var markedet generelt, hva angår shipping noe bedre, og jobbannonsene var det flere av.

Jeg for min del flyttet fra Tønsberg til Oslo for å søke jobblykken der. Etterhvert fikk jeg telefon fra et bemanningsbyrå som hadde blitt tipset om meg. Da jeg etter intervju hos Kongsberg Gruppen fikk jeg et tilbud som jeg ikke kunne takke nei til.

Det at jobben retter seg mot romfart, og ikke shipping som jeg kan mest om, så jeg på som en spennende utfordring.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Fem år med maritime studier tilsa at jeg ville ha best mulig forutsetninger innenfor shipping, og da kanskje offshoremarkedet som jeg føler jeg selv har best kontroll på. Det at jeg noe tilfeldig fikk jobb innenfor romfart, gjorde selvfølgelig at man startet med blanke ark på flere plan.

Selv om fokuset er rette mot innfart, er likevel det administrative det samme, enten man jobber med romfart eller shipping. Så at man har hatt kurs/fag som retter seg mot administrative fag som prosjektledelse, innovasjon, innkjøp, supply-chain management, samt andre ledelsesrelaterte fag har jo gitt en liten grobunn inn mot jobblivet.

Det kanskje viktigste jeg har tatt med meg fra studiene er viktigheten av å tenke annerledes. Det å tenke på kilder, dokumentasjon og generelt være kritisk/stille de kritiske spørsmålene er kanskje det jeg endret mest gjennom studietiden min. Det å reflektere kritisk og være nysgjerrig gjør at man stort sett gjør jobben på en tilfredsstillende måte. Med mer erfaring vil kanskje synergien mellom studier og jobbrelaterte oppgaver bli enda bedre.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde ingen verv eller direkte relevant deltidsjobb ved siden av studiene. Det ble dog jobbet en del ved siden av studiene. Har ved siden av studiene jobbet med mennesker innenfor helse & omsorg. Som blant annet personlig assistent, og innenfor barnevern.

Ville ikke vært foruten disse jobbene, da det å lære seg å kjenne mennesker med ulike forutsetninger, gjør at man også takler og ikke minst respekterer mennesker man møter i sin senere karriere. Det at jeg har jobbet ved siden av studiene i det hele tatt, har vært godt mottatt på intervju, og selv om det var ønskelig at jeg hadde mer «direkte kompetanse» var det absolutt ingen bakdel at man har jobbet så tett med mennesker.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Det jeg angrer mest på er at jeg ikke meldte meg inn i noen studentorganisasjon og fikk noen verv der. Dette skaffer deg et nettverk som kan være gull verdt ved en senere anledning. At jeg fikk jobb kan også knyttes opp mot nettverk, og jeg var heldig sånn sett.

Tørr å ta kontakt med folk, vær frempå og direkte, så tror jeg de fleste får jobb. Litt is i magen er også nødvendig i mange tilfeller.

Det er også viktig å være tro mot seg selv og eventuelle arbeidsgivere. Vær obs på dine svakheter/begrensinger, men også fortell hvor mye du eventuelt ønsker en jobb selv om du kanskje er «underkvalifisert». Alt kan læres! En arbeidsgiver bruker mye penger på ansette/investere i deg, og de vil ha lojale lagspillere tilbake.

Om du ikke har gjort det allerede, lag deg en Linked-in Profil og bruk denne aktivt. Selv har jeg mottatt flere henvendelser etter endt studie, om ulike jobbtilbud.

 

Da jeg fant dette studieprogrammet likte jeg kombinasjonen av ledelse, jus og bransjelære

Studieprogram: Bachelor i Shipping Management

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Patricia Larsen

Intervjuet: Februar 2019

Det var Shipping jeg opprinnelig var interessert i og det faktumet at campus ligger midt i den maritime klyngen gjorde valget enkelt. 

 

Bachelorprogram - 3-årig, Ålesund

Da jeg fant dette studieprogrammet likte jeg kombinasjonen av ledelse, jus og bransjelære

Studieprogram: Bachelor i Shipping Management

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Patricia Larsen

Intervjuet: Februar 2019

Det var Shipping jeg opprinnelig var interessert i og det faktumet at campus ligger midt i den maritime klyngen gjorde valget enkelt. 

 

Hvorfor valgte du NTNU?Intervju med student på Shipping Management Patricia Larsen

Jeg valgte NTNU Ålesund først og fremst på grunn av studieretningen. Det var Shipping jeg opprinnelig var interessert i og det faktumet at campus ligger midt i den maritime klyngen 
gjorde valget enkelt.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Før jeg visste om denne bachelorgraden hadde jeg satt opp noen kriterier og ønsker for fremtiden. Jeg ville lære mer om ledelse, jeg ville jobbe i en internasjonal bransje med mulighet for jobb i utlandet og/eller reise. Jeg visste også at jeg ikke kunne ha en 8-16 jobb og at det måtte være i et miljø der jeg aldri ble ferdig utlært.  Da jeg fant dette studieprogrammet likte jeg kombinasjonen av ledelse, jus og bransjelære. Førsteinntrykket mitt var at studiet var bredt og at det var en spennende kombinasjon som passet godt med mine ønsker for læring og karriere. Det viste seg heldigvis å stemme. 

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Nei. I tredjeklasse kan vi velge mellom utveksling, praksis i bedrift eller å skrive bachelor. Jeg valgte å bli igjen på skolen for å lede studentorganisasjonen Start Ålesund og skrive bachelor om transport av levende biomasse. 

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Det er veldig kjekt! Studiet krever at man gjør en innsats, men man får likevel friheten til å 
kunne gjøre veldig mye annet lærerikt og sosialt på si. Jeg har blant annet vært revysjef, prosjektleder, studentambassadør, fadderansvarlig og nå leder for Start for å nevne noe. Det har derfor blitt noen veldig hektiske år med bratte læringskurver og et godt nettverk.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Senk skuldrene, finn den studieteknikken som passer best for deg og engasjer deg i studentsamfunnet!  Nettverk og muligheter kommer ikke om du kun bor på stille lesesal og det er ikke sikkert at “dine” mennesker befinner seg i klassen. Så ved å ta på seg et verv og si litt mer ja vil du kunne bli kjent med mange flotte mennesker som deler de samme interessene som deg, utvide nettverket ditt OG få mange kule opplevelser med på kjøpet. 
Alt dette i tillegg til en solid grad fra NTNU. 

 

 

 

 

Hovedmålet er å bli styrmann på et fartøy, men det er godt å vite at jeg også kan jobbe på land innenfor flere ulike bransjer og selskap

Studieprogram: Bachelor i Nautikk

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Jan-Rune Smenes Reite

Intervjuet: Februar 2019

I tillegg var det svært positivt at skolen befant seg i Ålesund, ettersom at jeg ønsker å bo her etter at utdanningen er ferdig. Dessuten er det et stort pluss å kunne være så tett inn på den maritime klyngen som befinner seg her. 

 

Bachelorprogram - 3-årig, Ålesund

Hovedmålet er å bli styrmann på et fartøy, men det er godt å vite at jeg også kan jobbe på land innenfor flere ulike bransjer og selskap

Studieprogram: Bachelor i Nautikk

Sted: NTNU Ålesund

Navn: Jan-Rune Smenes Reite

Intervjuet: Februar 2019

I tillegg var det svært positivt at skolen befant seg i Ålesund, ettersom at jeg ønsker å bo her etter at utdanningen er ferdig. Dessuten er det et stort pluss å kunne være så tett inn på den maritime klyngen som befinner seg her. 

 

Hvorfor valgte du NTNU?

Hovedgrunnen til at jeg valgte NTNU baserer seg på gode rykter om skolen fra tidligere studenter, samt ønsket om å opparbeide seg en høyere utdanning med gode muligheter til videreutdanning. I tillegg var det svært positivt at skolen befant seg i Ålesund, ettersom at jeg ønsker å bo her etter at utdanningen er ferdig. Dessuten er det et stort pluss å kunne være så tett inn på den maritime klyngen som befinner seg her. 

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg valgte å gå akkurat dette studieprogrammet på grunn av alle jobbmulighetene som jeg har etter endt utdanning. Hovedmålet er å bli styrmann på et fartøy, men det er godt å vite at jeg også kan jobbe på land innenfor flere ulike bransjer og selskap. 

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Å være student på mitt studieprogram er utrolig spennende og interessant. Vi har flere gode forelesere som har opparbeidet seg lange erfaringer innenfor hvert emne og det er tydelig at de vet hva de prater om. Noen emner er selvfølgelig mer interessante enn andre, men med et godt klassemiljø og mye godt arbeid så har det lite å si. Noe av det kjekkeste som vi nautikere får holde på med er simulatorkjøring. Dette er både ordinærstudentene og y-vei studentene helt enige i. Her får man et godt innblikk i hvordan man navigerer og styrer et fartøy trygt fra A til B, samtidig som at du lærer mye om hvordan livet på en skipsbro kan være. Dagene varierer veldig både når det gjelder innhold og lengde og det liker studentene her godt. Noen perioder er det veldig mye som skjer samtidig med både arbeidskrav og andre ting og andre perioder går det svært rolig for seg. Variasjon i hverdagen er godt å ha og det er derfor vanskeligere å eventuelt bli lei. Når det gjelder miljøet på skolen, så har jeg ikke noe negativt å si. Det er god dialog mellom 1, 2 og 3 klassingene og du har alltid en person å spør dersom du lurer på noe. 

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Mitt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU er jobbe jevnt og godt med alle emnene som du har. I tillegg vil jeg sterkt anbefale å spørre noen som eventuelt har gått på NTNU før om hvordan ting rett og slett fungerer. Overgangen fra for eksempel videregående/lærlingtid til NTNU kan variere veldig fra person til person, men dersom du orienterer deg godt og får en god oversikt over det meste, så går det helt fint. Ingen spørsmål er dumme. Og en liten ting til slutt, bli kjent med personer både utenfor og innenfor ditt studieprogram. Det skader ikke å få seg noen nye venner!

 

 

Kvalitetskoordinator

Navn: Anne Marit Holten

Utdanning:

Uteksaminert: 2016 (bachelor) og 2018 (master)
Yrke: Kvalitetskoordinator

Arbeidssted: Mowi Norway AS

Jobbhverdagen min er variert og givende.

Kvalitetskoordinator

Navn: Anne Marit Holten

Utdanning:

Uteksaminert: 2016 (bachelor) og 2018 (master)
Yrke: Kvalitetskoordinator

Arbeidssted: Mowi Norway AS

Jobbhverdagen min er variert og givende.

Hva jobber du med?

Jeg jobber som kvalitetskoordinator på et lakseslakteri på Helgelandskysten. Dette innebærer at jeg i samarbeid med kvalitetssjefen arbeider med å ivareta og forbedre produktkvaliteten.

Hvordan er din arbeidshverdag?

Jobbhverdagen min er variert og givende. Jeg jobber mye med oppfølging av prøveresultater og sammen med andre planlegge og iverksette tiltak for å opprettholde produktkvaliteten. Bistår også produksjonen og teknisk med å utføre sine arbeidsoppgaver i henhold til regelverk og forskrifter.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg får jobbe med mange ulike personer på forskjellige avdelinger. Noe som gjør at jeg lærer nye ting hver dag og ingen av dagene mine er like.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Å få sin første jobb handler mye om flaks, men jeg tenker at man ikke må være så redd for å flytte på seg. Selv om det er skummelt å flytte til en ny plass, er det bare en ny utfordring. Det er også viktig å ikke være redd for å prøve nye ting, og ta sjansen.

Doktorgradsstipendiat i nanoteknologi

Navn: Frode Håskjold Fagerli

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad nanoteknologi

Uteksaminert: 2018

Arbeidssted: NTNU

Hardt arbeid lønner seg.

Doktorgradsstipendiat i nanoteknologi

Navn: Frode Håskjold Fagerli

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad nanoteknologi

Uteksaminert: 2018

Arbeidssted: NTNU

Hardt arbeid lønner seg.

Hva jobber du med?

Jeg tar nå en doktorgrad på det samme arbeidet som jeg jobbet med på masteroppgaven min, nemlig batterier. Det jeg gjør, er å syntetisere et nytt 2-dimensjonelt materiale som jeg skal forsøke å få til å fungere som katodemateriale for oppladbare Mg batterier.

Hvordan er din arbeidshverdag?

Min arbeidshverdag går til mye eksperimentelt arbeid på forskjellige laber, nettopp for å syntetisere og karakterisere materialet jeg skal teste, men også for å sette sammen batterier med det syntetiserte materialet. I tillegg til labarbeidet, så er det en del møter med veileder og forskningsgruppen jeg er en del av. Det første året av doktorgraden tar jeg også 30 studiepoeng, så en del tid går også med til å lese og forberede seg til timer og eksamener, i tillegg til selve undervisningen, hvor det stort sett er obligatorisk oppmøte.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben er nok det at jeg kan fortsette litt som en slags student, bare med den ekstra goden at jeg tjener penger. Man er stort sett ansvarlig for egen fremgang, og er svært fri til å velge hva man vil fokusere på, hvordan man ønsker å jobbe, samt (til en viss grad) når man ønsker å jobbe.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Nanoteknologistudiet er generelt sett veldig forskningsrelevant, og jeg mener derfor at studiet i sin helhet er svært relevant for en doktorgrad. I tillegg så fortsatte jeg jo også med arbeidet mitt fra masteren, så for min del var studiet mitt så relevant som det kan bli for nettopp denne jobben.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Min vei har stort sett blitt til mens jeg gikk den, uten å ha noe spesielt mål jeg har jobbet mot. Senest for ett år siden var en doktorgrad noe av det siste jeg kunne se for meg, men etter en spennende masteroppgave i en trivelig gruppe med mennesker, så ble jeg iallfall fristet til å søke. Etter å ha forberedt meg på videre studier, fikk jeg ved semesterstart tilbud om doktorgradsstillingen, som jeg da takket ja til. Forklaringen på hvorfor min vei faktisk har endt opp der den har, er nok en generell interesse, forståelse og nysgjerrighet for realfag, kombinert med muligheten for å kunne bruke dette til å forklare, kontrollere og modifisere verden rundt oss.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Hardt arbeid lønner seg. Derfor bør man sørge for å gjøre ting ordentlig, når man først velger å gå for det. Om man også klarer å finne noe man interesserer seg for, så trenger det ikke å føles så hardt heller. Husk at det meste er gøy når man føler at man behersker det. Men bak det å beherske noe, så ligger det sannsynligvis en del jobbing/feiling, være det seg i idrett, sang, realfag, presentasjoner, osv.

Analytikar i BearingPoint

Namn: Hanna Heggheim Lee

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad i nanoteknologi

Uteksaminert: 2018

Arbeidsstad: BearingPoint

Sjølv om nanoteknologi ikkje er direkte relevant for jobben min, har eg fått god nytte av det eg har lært på NTNU. Tenkjemåten ein lærer seg i fag som matematikk, statistikk og ikkje minst programmering, gjer meg i stand til å setje meg inn i problemstillingar raskt.

Analytikar i BearingPoint

Namn: Hanna Heggheim Lee

Utdanning: Sivilingeniør/mastergrad i nanoteknologi

Uteksaminert: 2018

Arbeidsstad: BearingPoint

Sjølv om nanoteknologi ikkje er direkte relevant for jobben min, har eg fått god nytte av det eg har lært på NTNU. Tenkjemåten ein lærer seg i fag som matematikk, statistikk og ikkje minst programmering, gjer meg i stand til å setje meg inn i problemstillingar raskt.

Kva jobbar du med?

Eg er tilsett som analytikar hjå konsulentselskapet BearingPoint. Her jobbar eg i Data & Analytics-teamet vårt. På prosjekt jobbar eg som utviklar i datavarehuset til ein stor norsk bank.

Korleis er arbeidskvardagen din?

Som regel sit eg ute hjå kunde. Arbeidsdagen kan bestå av problemløysing (t.d. finne ut kvifor ein datalast ikke har gått som den skulle og få dataen dit den skal) eller utvikling gjennom programmeringsspråket SQL og ETL-verkty (Extract, Transform, Load - trekkje ut data frå databasen, bearbeide dataen for å få dei på ynskt form og sende det til rett mottakar). Av og til er det kurs eller sosiale aktivitetar med dei andre konsulentane i BearingPoint. Då vert det som regel å gå frå kunden til BearingPoint sitt kontor på Tjuvholmen og møte kollegaene for fagleg påfyll og/eller sosiale aktivitetar.

Kva er det beste med jobben din?

På prosjekt ute hjå kunde får eg utfordra meg teknisk og lærer stadig meir om bankbransjen. Det beste med BearingPoint er definitivt det sosiale miljøet. Allereie fyrste veka mi i BearingPoint var det Hemsedalstur, for min del ein helt fantastisk start på arbeidslivet. Kvar månad har me fredagspils med heile bedrifta. Me har også månadlege møter i Data & Analytics-teamet, gjerne etterfulgt av ein god middag. I tillegg er eg engasjert i rekruttering, so eg får moglegheit til å reise på bedriftspresentasjonar og karrieredagar. I løpet av det fyrste året mitt i BearingPoint har eg vore tilbake på Gløshaugen fem gongar, noko eg syns har vore veldig kjekt!

På kva måte er studia dine relevante for jobben din?

Sjølv om nanoteknologi ikkje er direkte relevant for jobben min, har eg fått god nytte av det eg har lært på NTNU. Tenkjemåten ein lærer seg i fag som matematikk, statistikk og ikkje minst programmering (IT grunnkurs og C++ for meg) gjer meg i stand til å setje meg inn i problemstillingar raskt. I løpet av fem år på Gløshaugen lærer ein seg også å strukturere arbeid og metodar for å tilnærme seg problem, noko eg har stor nytte av som konsulent.

Korleis var veien til denne jobben etter studia?

Eg vart kjend med BearingPoint gjennom bedriftspresentasjon arrangert av Timini, linjeforeninga til nanoteknologi på NTNU. I utgangspunktet syns eg det var vanskeleg å skilje mellom dei ulike konsulentselskapa, men fekk eit veldig godt inntrykk av bedriftsrepresentantane frå BearingPoint. Eg heldt kontakten med bedrifta gjennom middagar og deltok på Konsulentskulen, kor me var ca. 15 studentar frå NTNU og NHH som jobba med caseløysing på BearingPoint sine kontor i Oslo. Sidan eg var heilt overbevist om at BearingPoint var plassen eg hadde lyst til å jobbe, var det enkelt å takke ja til jobbtilbodet då det kom.

Kva er dine beste jobb- og karrieretips til dei som studerer i dag?

Nyttar sjansen til å kome med eit studietips. Fyrst og fremst, finn arbeidsmetoden som passar deg. Av og til kan det verke som at det er ein konkurranse om å klokke inn flest timar på lesesal, men prøv å ikkje tenkje på det. Jobb effektivt når og der det passar deg, og ta deg fri med godt samvit. Dersom du tenkjer at konsulentyrket kan vere aktuelt for deg, prøv å finne ut kva som skil bedriftene. Bli kjend med bedriftene gjennom bedriftspresentasjonar, søk på sommarjobbar og vis interesse.

Research & Development Chemist

Navn: Gaute Trondsen

Utdanning:

Arbeidssted: Jotun

I min jobb har jeg bruk for den faglige bredden utdannelsen min har gitt meg.

Research & Development Chemist

Navn: Gaute Trondsen

Utdanning:

Arbeidssted: Jotun

I min jobb har jeg bruk for den faglige bredden utdannelsen min har gitt meg.

Hva jobber du med?

Jeg jobber som "R&D Chemist" på Jotuns FOU-senter i Sandefjord. Avdelingen jeg tilhører, jobber med å utvikle bunnstoff til store skip. Bunnstoff er en malingstype som skal motvirke begroing på skip. Begroing gir økt friksjon i vannet som igjen vil føre til at skipene bruker mer drivstoff enn nødvendig. Bunnstoff er dermed en viktig del av det å begrense utslipp fra skipsfart. Arbeidet mitt består blant annet av prosjektarbeid der jeg jobber med å utvikle nye produkter som skal dekke bestemte behov i markedet. Konkret går dette ut på å lage formuleringer og produsere disse på laboratoriet, for deretter å teste malingene på forskjellig vis. En av testene gjøres på flåter ute i sjøen, noe som gjør at jeg har en del feltarbeid ettersom avlesninger må gjøres jevnlig. Når en test er ferdig må resultatene analyseres og rapporteres til prosjektgruppa. Dette er også en viktig del av jobben.

Hvordan er din arbeidshverdag?

Min arbeidshverdag kan være ganske variert. Siden jeg jobber prosjektbasert er det gjerne flere møter som skal gjennomføres i løpet av en dag. Jeg jobber også en del på kontoret med formulering av maling, analyse av resultater, skriving av rapporter eller andre ting som må gjøres på kontoret. I bygget der jeg har kontor, har vi to faste felles kaffepauser i løpet av dagen. Dette gir meg muligheten til å slå av en prat med andre enn de jeg jobber med i prosjektene, og ha litt sosialt samvær utover det faglige samarbeidet. Jeg arbeider også en god del på labben, med å lese av resultater og utføre ulike tester. Selv om jeg har teknikere som kan utføre mye av det praktiske arbeidet for meg, liker jeg å gjøre en del selv. Jeg drar ofte til Jotuns sjøvannslaboratorium, som ligger noen minutters kjøring unna, for å hente testpaneler som jeg tar med til FOU-senteret for avlesing.

Hva er det beste med jobben din?

Jotun har fire kjerneverdier: Lojalitet, omsorg, respekt og mot. Disse verdiene gjenspeiles tydelig i organisasjonen. Jeg opplever at Jotun bryr seg om sine ansatte. Det er kanskje noe av det jeg liker best med å jobbe i Jotun. Det oppleves som en trygg arbeidsplass med godt sosialt miljø, i tillegg til de faglige utfordringene og gode karrieremulighetene som finnes i selskapet.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

I min jobb har jeg bruk for den faglige bredden utdannelsen min har gitt meg. Organisk kjemi og polymerkjemi er kanskje de to fagene som er mest relevant for maling, men jeg føler ikke at det er noe krav å ha hatt disse. Det jeg bruker mest fra utdannelsen, føler jeg er generell kunnskap om kjemi og ferdigheter på laboratoriet.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter fullført mastergrad, juli 2014, begynte jeg å jobbe for min tidligere arbeidsgiver, TNR, som langtransportsjåfør på vogntog. Dette gjorde jeg samtidig som jeg søkte jobber. I mars 2015 fikk jeg intervju hos Fishguard, et laboratorieselskap som leverer analysetjenester. Etter intervjuet fikk jeg tilbud om jobb som laboratoriemedarbeider. Jeg bestemte meg for å takke ja til jobben. Jeg tenkte at erfaring var viktig selv om jobben ikke var den mest relevante. Etter en stund ble jeg teknisk leder kjemi, for laboratoriet. Etter et par år følte jeg at jeg faglig hadde utviklet meg så langt jeg kunne i jobben og bestemte meg for å si opp. Jeg hadde i en periode søkt andre jobber uten resultat, men en stund ut i oppsigelsesperioden fikk jeg en telefon fra min nåværende sjef. Det resulterte i at jeg dro på intervju hos Jotun i Sandefjord. En knapp uke senere fikk jeg tilbud om et 6 måneders vikariat. Jeg takket ja. Når vikariatet nærmet seg slutten fikk jeg tilbud om fast stilling. Dermed var jeg fast ansatt i Jotun.