Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside

Concept

  • Concept
  • Statens prosjektmodell
    • Statens prosjektmodell
    • Bakgrunn for ordningen
    • Dagens ordning
    • Finansdepartementets veiledere
    • KS-rapporter
    • Concepts rolle
    • Forum for Statens prosjektmodell
  • Forskningsaktiviteter
    • Forskningsaktiviteter
    • Datainnsamling
    • Forskningsprosjekter
    • PhD-arbeid
    • For mastergradsstudenter
  • Publikasjoner
    • Publikasjoner
    • Bøker
    • Concept rapportserie
    • Concept Temahefter
    • Evalueringsrapporter
    • Arbeidsrapporter
    • Artikler og papers
    • Programvare og verktøy
    • Nyhetsbrev
    • Utvalgte studentoppgaver
  • Etterevaluering
    • Etterevaluering
    • Retningslinjer for evaluering
    • Evalueringskriterier
    • Evalueringsrapporter
    • Evalueringsresultater
  • Concept Symposium
  • Om programmet
    • Om programmet
    • Programmets grunnlegger
    • Mål
    • Organisering
    • Forskergruppen
    • Årsrapport
    • Kontakt
  1. Etterevaluering
  2. Evalueringsresultater
  3. TETRA nødnett

Språkvelger

TETRA nødnett

×
  • Etterevaluering
  • Retningslinjer for evaluering
  • Evalueringskriterier
  • Evalueringsrapporter
  • Evalueringsresultater
MENY

TETRA nødnett

TETRA nødnett

TETRA nødnettprosjektet var et stort og komplekst IKT-prosjekt, som skulle gi et felles digitalt mobilnett tilpasset nødetatenes behov og med god dekning i hele landet. Et felles system skulle blant annet gi økt mulighet til samarbeid på vei til, under og etter hendelser hvor flere beredskapsaktører var involvert.

Før Nødnett brukte etatene ulike analoge radiosystemer. Disse var delvis basert på gammel teknologi og var åpne for avlytting. Det var begrensede muligheter for å kommunisere på tvers av etatene og geografiske områder. For å kompensere for svakhetene i de gamle sambands-systemene ble det blant annet benyttet mobiltelefoner, noe som ikke oppfylte etatenes behov for funksjonalitet eller kapasitet ved kritiske hendelser. Prosjektet gjennomgikk KS2 i 2004. I etterkant av denne ble det besluttet å dele opp utbyggingen i to trinn. Justis- og politidepartementet fikk fullmakt til å utlyse og forhandle kontrakt på utbygging av nødnettet for hele landet, men med en evaluering av trinn 1 og med forbehold om ny godkjenning i Stortinget av planene for trinn 2. Trinn 1 ble igangsatt i 2006 og ble gjennomført på Østlandet, inkludert Oslo. Etter en egen-evaluering ved Direktoratet for nødkommunikasjon og ekstern kvalitetssikring ble trinn 2, som ville dekke resten av Fastlands-Norge, vedtatt i juni 2011. Trinn 2 var ferdigstilt høsten 2015. 

Evalueringsresultat

Evalueringsresultat

                         Les om evalueringskriteriene

 

 

Sektor: IKT

Ferdigstilt: 2015

Sluttkostnad: 4512 mill.

 

Evaluering utført av Agenda Kaupang, ansvarlig Tom E. Markussen

Evalueringsresultat

Evalueringsresultat

Produktivitet

Produktivitet

Sluttkostnad ble noe høyere enn kostnadsrammen, og prosjektet som helhet leverte svakt på tidsbruk. Prosjektet leverte godt på ytelse/kvalitet.

Selve prosjektet ble startet opp i 2006, og etter tidsplanen skulle byggetrinn 1 være ferdigstilt innen 2008. I stedet ble trinn 1 fullført i 2010, med offisiell åpning samme år. Trinn 2 ble vedtatt juni 2011. Dette trinnet ble fullført etter fremdriftsplanen som var fastsatt, med ferdigstillelse i desember 2015. Forsinkelsene lå altså i byggetrinn 1 og pausen mellom trinn 1 og 2. Det ble ikke gjennomført ekstern kvalitetssikring av beslutningen om utbygging i to trinn, samtidig som en var klar over at oppdelingen ga økt risiko for forsinkelser. Sluttkostnaden for byggetrinn 1 og 2 samlet ble om lag 13% høyere enn kostnadsrammen på 4. mrd. kroner (2004-kroner). Pausen mellom trinn 1 og 2 førte også til en økning i kostnad som det ikke var tatt høyde for. Prosjektet leverte ytelse og kvalitet som avtalt.

4 av 6 poeng.

Måloppnåelse

Måloppnåelse

Prosjektet har god oppnåelse av effektmålene.

Brukertilfredsheten er høy, og det er mye som indikerer at Nødnett har gitt grunnlag for høyere effektivitet og bedre kvalitet på tjenestene til nød- og beredskapsetatene. Det samme gjelder bedre koordinering og ressursutnyttelse. Nødnett har blitt en katalysator for bedre samhandling og bedre prosesser i det samlede beredskapsarbeidet for både nødetater og hjelpeorganisasjoner. Det har imidlertid vært lite fokus på systematisk effektivisering og kostnadskutt og kvantifisering av gevinster.

4 av 6 poeng. 

Virkninger

Virkninger

Prosjektet har medført positive virkninger utover måloppnåelse, ved at andre brukere enn nødetatene har fått bedre muligheter for kommunikasjon.

Tilsvarende som nødetatene, ser også de frivillige hjelpeorganisasjonene ut til å være tilfredse med både nettet og de nye samarbeidsmønstrene som Nødnett har åpnet for. Nødnett har også gitt norske nød- og beredskapsetater muligheter til å samarbeide med de svenske og finske nød- og beredskapsetatene på en enklere og bedre måte enn før, fordi man har brukt TETRA-teknologien i nødnettene i både Norge, Sverige og Finland.

5 av 6 poeng.

Relevans

Relevans

Prosjektet vurderes som relevant, da effekt- og samfunnsmålene er i samsvar med sentrale og høyt prioriterte behov.

Det er også flere utviklingstrekk som antagelig har bidratt til å gjøre Nødnett enda mer relevant for brukerne enn hva man trodde da nettet ble planlagt. Ikke minst gjelder dette den økte oppmerksomheten på beredskap og samhandling mellom nødetatene som følge av 22. juli. De siste årene har det også vært større krav til personvern og informasjonssikkerhet, noe som også bidrar til å øke relevansen.

5 av 6 poeng.

Levedyktighet

Levedyktighet

Prosjektet vurderes som levedyktig, da Nødnett har alle forutsetninger for å levere de tjenestene som nå leveres frem til driftsavtalen opphører.

Nødnettet har en teknologi som vil være relevant utover 2026, som er da driftsavtalen opphører. Rammene for å opprettholde driften, gjennom et fungerende driftsregime og en trygg finansieringsordning, er på plass. Tjenesten som leveres er av god kvalitet og dekker brukernes behov. Dette tilsier at offentlige og sentrale interessenter både har evne og vilje til å videreføre de prosessene som prosjektet har gitt opphav til. Det trekker ned at Nødnett ikke vil kunne tilpasse seg et økende behov for dataoverføring.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Det er stor usikkerhet knyttet til prosjektets lønnsomhet, og evaluator har ikke vudert det som mulig å beregne prosjektets nytteverdi.

Prosjektet har betydelige nyttevirkninger, men manglende fokus på gevinstmåling og -uttak gjør gevinstene vanskelig å anslå. Flere av de viktigste gevinstene av Nødnett er heller ikke mulig å verdsette i kroner, som verdien av styrket beredskap og bedre personvern. Videre gjør de betydelige forsinkelsene i prosjektgjennomføringen at gevinstene blir lavere enn de ellers ville vært. På den annen side har sikkerhet og beredskap sammen med betydningen av samvirke mellom nødetatene blitt sterkere vektlagt etter 22. juli. Dette tilsier en bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet for Nødnett enn vurderingene var før terrorangrepet.

3 av 6 poeng.

Bilder

Bilder

Teknisk oppbygning av Nødnett. Kilde: DSB/Evalueringsrapporten

 

Tittel Dato Type dokument Lenke
Etterevaluering av TETRA Nødnettprosjektet 18.01.2021 Evalueringsrapport Last ned

 


NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • For ansatte
  • |
  • For studenter
  • |
  • Innsida
  • |
  • Blackboard

Studere

  • Om studier
  • Studieprogram
  • Emner
  • Videreutdanning
  • Karriere

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangement
  • Jobbe ved NTNU

Om NTNU

  • Om NTNU
  • Bibliotek
  • Strategi
  • Forskning
  • Satsingsområder
  • Innovasjon
  • Organisasjonskart
  • Utdanningskvalitet

Kontakt

  • Kontakt oss
  • Finn ansatte
  • Spør en ekspert
  • Pressekontakter
  • Kart

NTNU i tre byer

  • NTNU i Gjøvik
  • NTNU i Trondheim
  • NTNU i Ålesund

Om nettstedet

  • Bruk av informasjonskapsler
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Personvern
  • Ansvarlig redaktør
Logg inn
NTNU logo