TETRA nødnett
TETRA nødnett
TETRA nødnett
TETRA nødnettprosjektet var et stort og komplekst IKT-prosjekt, som skulle gi et felles digitalt mobilnett tilpasset nødetatenes behov og med god dekning i hele landet. Et felles system skulle blant annet gi økt mulighet til samarbeid på vei til, under og etter hendelser hvor flere beredskapsaktører var involvert.
Før Nødnett brukte etatene ulike analoge radiosystemer. Disse var delvis basert på gammel teknologi og var åpne for avlytting. Det var begrensede muligheter for å kommunisere på tvers av etatene og geografiske områder. For å kompensere for svakhetene i de gamle sambands-systemene ble det blant annet benyttet mobiltelefoner, noe som ikke oppfylte etatenes behov for funksjonalitet eller kapasitet ved kritiske hendelser. Prosjektet gjennomgikk KS2 i 2004. I etterkant av denne ble det besluttet å dele opp utbyggingen i to trinn. Justis- og politidepartementet fikk fullmakt til å utlyse og forhandle kontrakt på utbygging av nødnettet for hele landet, men med en evaluering av trinn 1 og med forbehold om ny godkjenning i Stortinget av planene for trinn 2. Trinn 1 ble igangsatt i 2006 og ble gjennomført på Østlandet, inkludert Oslo. Etter en egen-evaluering ved Direktoratet for nødkommunikasjon og ekstern kvalitetssikring ble trinn 2, som ville dekke resten av Fastlands-Norge, vedtatt i juni 2011. Trinn 2 var ferdigstilt høsten 2015.

Evalueringsresultat
Evalueringsresultat
Sektor: IKT
Ferdigstilt: 2015
Sluttkostnad: 4512 mill.
Evaluering utført av Agenda Kaupang, ansvarlig Tom E. Markussen
Evalueringsresultat
Evalueringsresultat
Produktivitet
Produktivitet
Sluttkostnad ble noe høyere enn kostnadsrammen, og prosjektet som helhet leverte svakt på tidsbruk. Prosjektet leverte godt på ytelse/kvalitet.
Selve prosjektet ble startet opp i 2006, og etter tidsplanen skulle byggetrinn 1 være ferdigstilt innen 2008. I stedet ble trinn 1 fullført i 2010, med offisiell åpning samme år. Trinn 2 ble vedtatt juni 2011. Dette trinnet ble fullført etter fremdriftsplanen som var fastsatt, med ferdigstillelse i desember 2015. Forsinkelsene lå altså i byggetrinn 1 og pausen mellom trinn 1 og 2. Det ble ikke gjennomført ekstern kvalitetssikring av beslutningen om utbygging i to trinn, samtidig som en var klar over at oppdelingen ga økt risiko for forsinkelser. Sluttkostnaden for byggetrinn 1 og 2 samlet ble om lag 13% høyere enn kostnadsrammen på 4. mrd. kroner (2004-kroner). Pausen mellom trinn 1 og 2 førte også til en økning i kostnad som det ikke var tatt høyde for. Prosjektet leverte ytelse og kvalitet som avtalt.
4 av 6 poeng.
Måloppnåelse
Måloppnåelse
Prosjektet har god oppnåelse av effektmålene.
Brukertilfredsheten er høy, og det er mye som indikerer at Nødnett har gitt grunnlag for høyere effektivitet og bedre kvalitet på tjenestene til nød- og beredskapsetatene. Det samme gjelder bedre koordinering og ressursutnyttelse. Nødnett har blitt en katalysator for bedre samhandling og bedre prosesser i det samlede beredskapsarbeidet for både nødetater og hjelpeorganisasjoner. Det har imidlertid vært lite fokus på systematisk effektivisering og kostnadskutt og kvantifisering av gevinster.
4 av 6 poeng.
Virkninger
Virkninger
Prosjektet har medført positive virkninger utover måloppnåelse, ved at andre brukere enn nødetatene har fått bedre muligheter for kommunikasjon.
Tilsvarende som nødetatene, ser også de frivillige hjelpeorganisasjonene ut til å være tilfredse med både nettet og de nye samarbeidsmønstrene som Nødnett har åpnet for. Nødnett har også gitt norske nød- og beredskapsetater muligheter til å samarbeide med de svenske og finske nød- og beredskapsetatene på en enklere og bedre måte enn før, fordi man har brukt TETRA-teknologien i nødnettene i både Norge, Sverige og Finland.
5 av 6 poeng.
Relevans
Relevans
Prosjektet vurderes som relevant, da effekt- og samfunnsmålene er i samsvar med sentrale og høyt prioriterte behov.
Det er også flere utviklingstrekk som antagelig har bidratt til å gjøre Nødnett enda mer relevant for brukerne enn hva man trodde da nettet ble planlagt. Ikke minst gjelder dette den økte oppmerksomheten på beredskap og samhandling mellom nødetatene som følge av 22. juli. De siste årene har det også vært større krav til personvern og informasjonssikkerhet, noe som også bidrar til å øke relevansen.
5 av 6 poeng.
Levedyktighet
Levedyktighet
Prosjektet vurderes som levedyktig, da Nødnett har alle forutsetninger for å levere de tjenestene som nå leveres frem til driftsavtalen opphører.
Nødnettet har en teknologi som vil være relevant utover 2026, som er da driftsavtalen opphører. Rammene for å opprettholde driften, gjennom et fungerende driftsregime og en trygg finansieringsordning, er på plass. Tjenesten som leveres er av god kvalitet og dekker brukernes behov. Dette tilsier at offentlige og sentrale interessenter både har evne og vilje til å videreføre de prosessene som prosjektet har gitt opphav til. Det trekker ned at Nødnett ikke vil kunne tilpasse seg et økende behov for dataoverføring.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Det er stor usikkerhet knyttet til prosjektets lønnsomhet, og evaluator har ikke vudert det som mulig å beregne prosjektets nytteverdi.
Prosjektet har betydelige nyttevirkninger, men manglende fokus på gevinstmåling og -uttak gjør gevinstene vanskelig å anslå. Flere av de viktigste gevinstene av Nødnett er heller ikke mulig å verdsette i kroner, som verdien av styrket beredskap og bedre personvern. Videre gjør de betydelige forsinkelsene i prosjektgjennomføringen at gevinstene blir lavere enn de ellers ville vært. På den annen side har sikkerhet og beredskap sammen med betydningen av samvirke mellom nødetatene blitt sterkere vektlagt etter 22. juli. Dette tilsier en bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet for Nødnett enn vurderingene var før terrorangrepet.
3 av 6 poeng.
Bilder
Bilder
| Tittel | Dato | Type dokument | Lenke |
| Etterevaluering av TETRA Nødnettprosjektet | 18.01.2021 | Evalueringsrapport | Last ned |
