Sluttkostnaden ligger godt innenfor kostnadsrammen og fartøyene leveres med tilfredsstillende kvalitet. Prosjektet er imidlertid betydelig forsinket i forhold til kontraktfestete leveransedatoer.

Evaluator konkluderer at prosjektet har hatt en rimelig god produktivitet. De seks fartøyene blir levert med en ytelse, funksjonalitet og kvalitet som tilfredsstiller resultatmålene satt for prosjektet. Som følge av teknologisk utvikling har enkelte områder også blitt levert med bedre ytelse og funksjonalitet.

Prosjektet hadde en kostnadsramme på 5412 millioner (prisjustert til 2010 kroner). Styringsramme er ikke oppgitt. Sluttkostnaden lå per 2012 an til å bli på fem milliarder kroner, som er om lag 10% under kostnadsrammen. En anslo imidlertid at anskaffelsen samlet sett kunne hatt en kostnadsbesparelse på rundt én milliard kroner dersom investeringsbeslutningen ikke hadde blitt utsatt til 2003 (opsjon på å kjøpe til lavere pris som gikk ut før en fikk vedtatt prosjektet). På det tidspunktet var leverandørkonsortiet i en monopolsituasjon, som de utnyttet under forhandlingene. I tillegg var det behov for en viss teknologisk videreutvikling sammenlignet med prototypen som var utviklet i forprosjektet, samt at enkelte komponenter ikke lenger var på markedet.

Tidsmessig har leveransen av fartøyene blitt 3 - 4 år forsinket i forhold til leveransedatoene i kontrakten. Hovedårsaken til dette er undervurdering av usikkerhet, og tidsplanen var trolig for ambisiøs. Umoe verft måtte også bruke mer tid enn forventet på oppbemanning og opplæring av personell i produksjonsperioden.

4 av 6 poeng.

Effektmålene vurderes som oppnådd, men i noe varierende grad for hvert enkelt mål. Det var også ikke-uttalte næringspolitiske mål utover selve gjennomføringen av leveransen, disse vil neppe bli oppnådd.

Det er i stortingsproposisjonen trukket ut seks målformuleringer som fungerer som effektmål. Disse omfatter de forsvarsmessige hensiktene med fartøyene . Det er bred enighet om at prosjektet vil oppnå disse, om enn i noe varierende grad for hvert av dem. Fartøyene anses som fleksible, mobile og anvendbare.

Næringspolitiske mål utover det som lå i gjennomføringen av leveransen, vil ikke bli oppnådd. Verken Umoe eller KDA later til i noen vesentlig grad å kunne få solgt videre produkter, teknologi eller kompetanse som er utviklet i prosjektet. For Umoe har prosjektet, med forsinkelser og dagbøter, medført at inntjeningen er blitt begrenset og etter hvert har ført til betydelige tap.

Det er ikke uttrykt samfunnsmål for prosjektet, men en har lagt til grunn at samfunnsmålet for prosjektet er det samme som for det norske forsvaret. Målet er per 2012 «Et forsvar for vår tid».

4 av 6 poeng.

Fartøyene har bidratt til å gi Norge et av Europas mest moderne sjøforsvar, men de er neppe optimale i en større forsvarsmessig sammenheng. Prosjektet vil neppe gi leverandørene positive virkninger på lengre sikt, men virksomheten har gitt positive økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkninger for Mandal og regionen rundt.

Anskaffelsen av Skjold MTB-ene bidrar til at Norge har fått doblet sin overflatekapasitet med en utrykningsstyrke som kan være raskt tilstede ved både militære og sivile situasjoner. Dette styrker terskelen for eventuelle angrep, og er svært viktig i forbindelse med det økte fokuset på norsk militær tilstedeværelse i nordområdene. Imidlertid er anskaffelsen av fartøyene neppe optimal vurdert i en større forsvarsmessig sammenheng, og det stilles spørsmål ved om pengene kunne økt Norges forsvarsevne bedre på andre måter.

For Umoe var prosjektet i utgangspunktet positivt da det bidro til at verftet overlevde. Det har imidlertid hatt en negativ virkning ved å medføre betydelige tap for bedriften. De andre leverandørene opplevde ikke å komme inn på eksportmarkedet for produkter og tjenester som ble utviklet og levert til prosjektet.

Umoe er en viktig bedrift i Mandal, med positive ringvirkninger for kommune og regionen rundt. Skjoldprosjektet sysselsatte 400 personer, og sysselsettingseffekten av dette var mellom 1200 og 1600 arbeidsplasser. Prosjektet har betydd mye for leverandørbedrifter i området.

4 av 6 poeng.

Prosjektets relevans er omdiskutert. Flere tidligere forsvarssjefer har ment at det i dag har begrenset relevans, både i forhold til forsvarsbehov og økonomiske rammer for Forsvaret. Det er betydelig overlapp mellom MTB-ene og andre fartøyserier i forhold til egenskaper og oppgaver.

Prosjektets relevans i forhold til Norges forsvarsbehov har endret seg fra å være høy i forhold til invasjonstrusselen på midten av 80-tallet til betydelig lavere rundt 2000 da endelig vedtak ble fattet. Per 2012 fremstår fartøyene som noe mer relevante i forhold til forsvarsbehov enn på 2000-tallet, og da særlig i kystnære områder i nord.

Det er betydelig overlapp mellom MTB-fartøyene og andre fartøyserier i forhold til egenskaper og oppgaver. Det gjelder spesielt de nye fregattene. Det blir også trukket frem at MTB-ene er overdimensjonert i forhold til oppgavene de primært skal utføre.

Fartøyenes relevans i forhold til de økonomiske rammene for Forsvaret fremstår som begrenset, fordi Sjøforsvaret har for mange fartøyer i forhold til hva en vil være i stand til å drifte økonomisk. Dette kan på sikt føre til at midler blir overført fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet, som igjen vil få negative konsekvenser for andre store moderniseringsprogrammer.

Skjoldfartøyenes relevans i fremtiden kan også svekkes som følge av et endret trusselbilde eller en teknologisk utvikling ved noen av de andre plattformene, som tar vekk behovet for fartøyene.

Relevansen i forhold til markedet er som tidligere nevnt også lav.

3 av 6 poeng.

Fartøyets levedyktighet er satt til 40 år, og det årlige driftsbudsjettet er estimert til 200 millioner kroner (2012). Det er imidlertid flere usikkerhetsmomenter knyttet til fartøyenes fortsatte relevans drift og vedlikehold over tid og, økonomiske rammer.

Fartøyets levedyktighet er satt til 40 år, og det årlige driftsbudsjettet er estimert til 200 millioner kroner (2012). En så høy levetid kan være realistisk, da fartøyene har god teknisk levetid. Det blir imidlertid pekt på at behovet for oppgradering nok vil bli større enn forutsett, både av fartøy og våpen.

Det er klart at MTB-ene er den plattformen som er mest utsatt for å bli faset ut dersom utviklingen i Forsvarets drifts- og investeringsbudsjett krever kutt. Skjoldfartøyene har høye utgifter både i forhold til driftskostnader, vedlikehold og nødvendige oppgraderinger.

Avhengigheten av en eneleverandør som kun hadde dette ene oppdraget gjør også anskaffelsen sårbar over tid.

2 av 6 poeng.

Evalueringen inneholder ingen egen samfunnsøkonomisk analyse, men ut fra en samlet vurdering anslår man at lønnsomheten vil være begrenset.

Evalueringen inneholder ingen egen samfunnsøkonomisk analyse, da man har vurdert dette til å være vanskelig og kanskje også lite interessant, siden nyttesiden i svært liten grad kan kvantifiseres. Men ut fra en samlet vurdering, og spesielt usikkerheten knyttet til hvilken rolle MTB-ene vil ha i den samlete forsvarsstrukturen i årene som kommer, anslår man at lønnsomheten vil være begrenset.

2 av 6 poeng.