Prosjektet ble gjennomført innenfor avtalte kostnads-, tids- og kvalitetsrammer.

Evalueringsteamet konkluderer at produktiviteten i prosjektgjennomføringen var god. Styringsrammen var satt til 847 millioner kroner (oppjustert til 2006-kroner) for den norske delen av prosjektet inklusive norsk andel av finansieringen av Svinesundbrua. Kostnadsrammen ble satt til 964 millioner (2006 kroner). Styringsrammen inkluderte imidlertid ikke kostnader for bomstasjonen, som hadde et opprinnelig overslag på 60 millioner kroner. Prosjektet holdt seg allikevel godt innenfor kostnadsrammen med en sluttkostnad på 850 millioner (2006 kroner), til tross for den uforutsette kostnaden av bomstasjonen.

Framdrift hadde høy prioritet for prosjektet, med et absolutt mål om ferdigstillelse til hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen. Byggearbeidet startet i august 2002 og hadde offisiell åpning den 10. juni 2005 i henhold til tidsplanen.

Kvalitetsmessig oppfylte veianlegget spesifikasjonene som ble lagt til grunn ved oppstart. Omfanget av prosjektet økte imidlertid underveis, og det ble blant annet bygget bomstasjon, utført støytiltak på naboeiendommer og laget rasteplass på Svingenskogen.

Det som trekker prosjektet litt ned produktivitetsmessig, er enkelte svakheter med hensyn til kontrakt og organisering, men dette hindret ikke prosjektet i å nå resultatmålene.

5 av 6 poeng

Effektmålene anses som oppnådd. Utbyggingen har ført til økt framkommelighet, og det er observert en reduksjon i ulykker og alvorlighetsgraden av disse.

Prosjektet hadde to effektmål: økt framkommelighet gjennom sparte tids- og kjørekostnader, og økt trafikksikkerhet gjennom reduserte ulykkeskostnader. Begge målene var formulert i kroneverdier som komponenter i en nytte-kostnadsanalyse.

Trafikkveksten på strekningen har vært høyere enn det prognosene tilsa, men veien har hatt kapasitet til å ta unna trafikken. Sytti prosent av trafikken, samt nesten all tungtrafikken, benytter den nye traseen istedenfor den gamle. Køproblemene på strekningen er blitt betydelig redusert, men det oppstår til tider kø i forbindelse med kontrollstasjonen som har for få biloppstillingsplasser for de som skal gjennom fortolling. Etter utbyggingen ble det en sterk reduksjon i tidsbruk ved greneovergangen, det er skiltet for høyere hastighet på den nye veien, og tungtrafikken har fått betydelig reduserte tidskostnader.

Utbyggingen har bidratt til økt trafikksikkerhet ved at ulykkesfrekvens og alvorlighetsgraden av ulykker har blitt betydelig redusert. Samlet besparelse i ulykkeskostnader ser ut til å overstige det estimerte effektmålet.

6 av 6 poeng. 

Svinesundforbindelsen har hatt enkelte tilsiktete og utilsiktete virkninger, både positive og negative. Dette inkluderer blant annet høyere lokale og globale utslipp til luft og mer støy enn forventet, det er gjort arkeologiske funn, og en ser noe økonomisk vekst regionalt.

Høyere trafikkvekst enn antatt fører til høyere utslipp og mer støy enn forventet. Det ble imidlertid gjort en rekke tiltak for å dempe støy fra veien underveis i prosjektet, og det har i etterkant ikke vært behov for ytterligere støyskjermingstiltak.

Det ble gjennomført betydelige arkeologiske utgravninger i forbindelse med utbyggingen. Funnene anses nå som bevart, men det ble ikke lagt til rette for å utnytte funnene i turistøyemed.

Den nye Svinesundforbindelsen er ikke i seg selv årsak til trafikkveksten på grenseovergangen, men har gjennom reduserte reisekostnader tilrettelagt for mer arbeidspendling, fritidsreiser og grensehandel mellom de to landene. E6 Svinesund har i tillegg fått en sterkere rolle som grensekrysningspunkt etter utbyggingen, for både person- og godstransport. En direkte virkning av den nye traséen på norsk side er at virksomheter som tidligere lå ved den gamle brua er lagt ned eller flyttet.

5 av 6 poeng.

Evaluator konkluderer med at byggingen av ny Svinesundforbindelse er relevant, da den har dekket behovet for økt fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det er målkonflikt med samfunnsmålet om mer miljøvennlige transportformer.

Prosjektet anses som relevant da samfunnet prioriterer utbygging av overbelastete strekninger, for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Basert på trafikkutviklingen de senere årene er det tydelig at grenseovergangen uten utbygging kunne blitt en flaskehals for både person- og godstrafikk. Dette er en strekning næringslivet er avhengig av, og utbedring kan dermed styrke næringslivets og landets konkurranseevne. Den nye veien har også bidratt til økt trafikksikkerhet, og uten tiltak ville man ha risikert å få et høyt antall skadde og drepte i trafikken på strekningen.

Imidlertid gir en større og utbedret Svinesundforbindelse mer trafikk på vei, og prosjektet kommer dermed i konflikt med nasjonale miljømålsettinger og mål om mer gods overført fra vei til jernbane. Men det fremgår i Nasjonal transportplan at vei uansett vil være en viktig transportform, og at det derfor må satses på framkommelighet og trafikksikkerhet på vei.

5 av 6 poeng.

Prosjektet anses som levedyktig. Veien har kapasitet til å møte framtidig trafikkvolum, mulighet til å opprettholde tilstrekkelig drift og vedlikehold, og relativt lave miljøkostnader sammenlignet med nytten (når miljøkostnadene måles i kroner).

Veien ser ut til å ha god kapasitet til ytterligere trafikkvekst i tiden framover, men kontrollstasjonens manglende kapasitet blir tidvis en flaskehals for godstrafikken. På lang sikt vil bortfallet av bompengeordningen i 2025 bidra til større trafikkvekst, men det finnes ikke grunnlag for å si at veien ikke vil tåle veksten.

Drift og vedlikehold er i dag gjennomført etter behov. Det som har krevd mer vedlikehold enn planlagt er lyssettingen av den nye Svinesundbrua. Videre har bomanlegget behov for nye investeringer da dette har hatt en rekke funksjonsfeil. Det føres ikke et spesifikt drifts- og vedlikeholdsregnskap for denne veistrekningen, men veiens tekniske og funksjonelle levedyktighet vil i framtiden være avhengig av et tilstrekkelig drifts- og vedlikeholdsbudsjett.

Forventet trafikkvekst på strekningen fører til framtidig miljøpåvirkning som lokal luftforurensning, CO2 utslipp og støy. Målt i kroner, og med gjeldende «priser» på miljø i en nytte-kostnadsanalyse, utgjør miljøkostnadene imidlertid en relativt liten post.

5 av 6 poeng.

Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og trolig mer lønnsomt enn antatt på forhånd.

Fordi de sparte tids- og ulykkeskostnadene på strekningen er større enn man antok på forhånd, har prosjektet fått en høyere lønnsomhet enn forventet. Trafikkveksten fører imidlertid også med seg en økning i kjøretøys- og driftskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader for infrastrukturen, og miljøkostnader, men disse elementene har samlet en langt mindre kronemessig verdi enn de sparte tids- og ulykkeskostnadene.

6 av 6 poeng.