Prosjektets sluttkostnad er godt innenfor styrings- og kostnadsrammen. Prosjektet ble om lag tre år forsinket i henhold til tidsrammen, og var ferdigstilt i 2012. Kvaliteten var som forventet.

Prosjektet hadde en styringsramme på 1832 mill. kroner (2016) og en kostnadsramme på 2113 mill. kroner (2016). Sluttkostnaden ble 1806 mill. kroner (2016), som er godt innenfor både styrings- og kostnadsrammen. Det var imidlertid også satt et mål om at sluttkostnaden skulle komme under forventningsverdien fra usikkerhetsanalysen i november 2004, som var marginalt lavere enn styringsrammen og som ikke ble nådd.

Tidsrammen for prosjektet var at RØ skulle åpnes for bruk i 2005 og være endelig ferdigstilt i 2008/2009. Regionfeltet ble åpnet i november 2005, men da var bare ett av anleggene, sprengningsfeltet, ferdig. I mai 2006 var flere anlegg åpnet og feltet kom skikkelig i bruk. Alle de viktigste anleggene var på plass i 2008, men RØ ble helt fullført først i 2012. Denne forsinkelsen skyldtes i hovedsak omprioriteringer og behovsendringer hos bruker (Forsvaret).

Kvalitetsmessig var målet for prosjektet at utbyggingen skulle dekke behovene som ble angitt i Forsvarets funksjonsbeskrivelse. Det er bred enighet blant de som ble intervjuet om at kvalitet og omfang av regionfelt Østlandet ble levert som planlagt.

5 av 6 poeng.

Prosjektets effektmål omhandlet muligheten for å gjennomføre ulike typer øvelser på området. Syv av åtte mål ble helt eller delvis nådd. Feltet ligger strategisk plassert nær Rena leir og gir mulighet for mange ulike øvelser. Områdets størrelse og utforming legger likevel noen begrensninger på bruken.

Fire av prosjektets effektmål ble helt oppnådd. Dette gjelder de følgende øvelsene: «Andre felttjenesteøvelser med tilsvarende og lavere styrkenivå uten skarpskyting», «Rene skarpskytingsøvelser med styrker opptil bataljonsnivå, med alle hærens våpensystemer unntatt luftvernrakettsystem ROBOT 70», «Skarpskyting med artilleri på lange avstander inn i feltet fra utenforliggende standplasser», og «Skarpskyting, taktiske forflytninger samt rednings- og sikringstjeneste med helikopter».

Tre mål ble delvis oppnådd. Det gjelder «Taktiske samvirkeøvelser med skarpskyting med styrker fra infanteri, kavaleri og artilleri, totalt inntil fire bataljoner, under realistiske ytre forhold» «Flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser, uten avlevering av skarpe våpen», «Prøve- og forsøksvirksomhet med Hærens våpen- og ammunisjonstyper.

Effektmålet «Rakettartilleri (MLRS) vil bli benyttet med øvingsraketter uten skarpe ladninger» er ikke oppnådd. Dette kan forklares med at MRLS-systemet aldri ble tatt i bruk på Rena. Det er ikke lenger et mål å ta våpensystemet i bruk.

5 av 6 poeng.

Regionfelt Østlandet har hatt virkninger for blant annet Forsvaret, Forsvarsbygg, lokalbefolkningen, kommunen og grunneiere. Disse er hovedsakelig positive.

Forsvaret vurderer RØ som et godt treningsområde for større samhandlingsøvelser. Feltet har en fleksibilitet som gjør at man kan forvente at RØ kan brukes til realistiske trenings- og opplæringsformål, også med nye våpensystemer. Dette betyr at prosjektet bidrar til Norges forsvarsevne. Kravet om virksomhetsfrie perioder har imidlertid en negativ virkning da Hæren i disse periodene må overføre aktiviteter til andre skytefelt. På lang sikt er det også sannsynlig at man vil ha negative miljøeffekter av gjenliggende, nedsunket ammunisjon og annet.

Forsvarsbygg fikk gjennom RØ betydelig kompetanse for utvikling, gjennomføring og drift av andre skytefelt. De fikk også utviklet tung kompetanse på metoder for støymåling og støyforvaltning.

For kommunen og befolkningen er hovedvirkningen av prosjektet at Rena leir vil forbli en stor forlegning med mye aktiviteter. Det er noe økt sysselsetting og bosetting gjennom at RØ gjør Rena leir mer aktiv. Det er trolig at økt bosetting tilfører kommunen mer arbeidskapasitet og kompetanse, som er positivt for Åmot kommune. Støyproblemene oppleves som mindre enn fryktet på forhånd. Lokalbefolkningen har også fått bedre tilgang til området på grunn av det nye veinettet, men faktisk adgang varierer, spesielt utenfor de virksomhetsfrie periodene.

Grunneierne er trolig den gruppen i lokalsamfunnet som har kommet best ut av RØs opprettelse og drift. Eierne har fått god finansiell og/eller områdekompensasjon. Det som er tapt er det mer integrerte naturressursgrunnlaget som teiger inn mot fjellet tilbød, som gjelder husdyrhold, seterdrift, jakt og naturopplevelser.

5 av 6 poeng.

Prosjektet fremstår som klart relevant i forhold til de overordnete målene om å øke Forsvarets stridsevne.

Investeringen i Regionfelt Østlandet var et relevant tiltak som kom på et riktig tidspunkt. Dette gjelder hovedsakelig omleggingen av Forsvaret til å bli mindre og mer slagkraftig. Avdelingene skulle utstyres med bedre materiell samtidig som det var klart at man måtte trene mer på samspillet mellom våpengrenene opp til og med brigadenivå.

Skytefeltet er mer relevant i dag enn i 1999 da man vedtok byggingen, siden Rena leir har vokst betraktelig. Det er en bredere sammensetning av troppearter i Rena leir i dag enn i 1999 og skytefeltets relevans har dermed økt med tanke på muligheter for gode samvirkeøvelser.

Forsvarets behov har ikke endret seg mye siden RØ ble vedtatt. Hæren holder fortsatt fast på manøverkonseptet, og treningsområdet oppfattes å være blant de beste øvingsfeltene i Nord-Europa. RØ har dermed opprettholdt sin relevans siden oppstarten, og det er planer om fortsatt utvikling av feltet for å bedre dekke fremtidige behov.

6 av 6 poeng.

Prosjektet vurderes som levedyktig. Dette er hovedsakelig fordi det er av stor strategisk betydning for Norges forsvarsevne. Potensielle trusler for levedyktigheten gjelder eventuell fremtidig finansiering av driften.

Evaluator mener det er grunn til å tro at RØ-feltet vil være i bruk i den planlagte levetiden på 50 år. Øvingsfeltet ligger optimalt til for de fleste landbaserte styrkene i Sør-Norge, og har et areal og en beskaffenhet som Forsvaret mener tilfredsstiller både dagens og morgendagens forventete opplærings- og treningsbehov. RØ er ett av kun fire felt i Norge som har kapasitet til å dekke komplekse og sammensatte øvelser.

Det som kan true levedyktigheten rent finansielt er dels at flyvåpenet og marinen må ha så store midler til drift av sine nye våpensystemer at hæren får mindre ressurser til sine øvelser. Videre kan RØ også bli sårbart gjennom den interne budsjettprosessen i Forsvaret: dersom Forsvarsbygg, Forsvarets logistikkorganisasjon FLO (fra 1.1.2016 Forsvarsmateriell) og de største brukerne av RØ allokerer færre ressurser til RØ enn feltet trenger for å kunne fungere optimalt.

De eksterne problemene som RØ kan stå overfor er dersom sivilsamfunnsaktører legger større begrensninger på bruken av RØ- for eksempel ved å få til en mer rigid forståelse av virksomhetsfrie områder, eller at miljøbelastningen anses å bli for høy (støy og forurensing). Det er imidlertid lite som tyder på dette vil skje, og de sosiale og miljømessige utfordringene som RØ eventuelt står ovenfor antas derfor å kunne håndteres.

5 av 6 poeng.

Prosjektet vurderes skjønnsmessig til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, til tross for at det ikke er mulig å kalkulere noen netto nåverdi. Øvingsfeltet har en lokalisering som tillater økt øvelsesfrekvensen, og Forsvarsdepartementet uttrykker at de ville bygget anlegget også i dag.

Det at feltet brukes mye viser at det er formålstjenlig. Dette må også sees i sammenheng med lokaliseringen - nærhet til Rena leir reduserer reisekostnadene og gjør det mer kostnadseffektivt enn det ellers ville vært. Forsvarsdepartementet gir uttrykk for at det også i dag ville vært betalingsvillighet for tiltaket, og at nyttevirkningene som oppnås vurderes å overstige kostnadene.

5 av 6 poeng.