Nytt Operahus hadde god produktivitet. Prosjektet ble gjennomført til en sluttkostnad under oppjustert kostnadsramme, men over styringsrammen. Den offisielle åpningen fant sted seks måneder før opprinnelig plan. Prosjektet har i all hovedsak oppnådd kvalitetsmålene.

De økonomiske rammene vedtatt av Stortinget i 2002 ble økt i løpet av prosjektgjennomføringen. I 2009 var kostnadsrammen 4356 millioner (2009 kroner) og styringsrammen 4278 millioner (2009 kroner). Styringsrammen var da økt med 734 millioner kroner utover prisregulering. Prosjektets sluttkostnad var på 4278 millioner (2009 kroner). Dette var 13 % over opprinnelig kostnadsramme men under den oppjusterte rammen. Imidlertid var det en overskridelse på 21 % i forhold til styringsrammen.

Opprinnelig åpningsdato for prosjektet var september 2008. Imidlertid ble det høsten 2005 besluttet å fremskynde tidspunkt for åpningsforestillingen til april 2008. Åpningen fant sted i samsvar med dette, et halvt år tidligere enn opprinnelig ferdigstillelsesdato.

Nytt Operahus har i det alt vesentlige imøtekommet prosjektets resultatmål for funksjonell kvalitet. Akustikken i hovedscenen vurderes som fremragende, men Scene 2 har ikke den samme optimale akustikken som begrenser hva som kan settes opp på scenen. Resultatmålet om at bygningen skal legge til rette for kostnadseffektiv drift synes så langt å være imøtekommet.

5 av 6 poeng.

Målsetningene for prosjektet Nytt Operahus er i all hovedsak oppnådd, bortsett fra på to punkter. Scene 2 har ikke innfridd forventningen til funksjonelle lokaler, og operaen har kun i begrenset grad oppnådd målsettingen knyttet til det å være et operahus for hele landet.

Prosjektet hadde ni mål knyttet til bygget og lokalenes kvalitet, oppsetningenes kvalitet, publikum, forhold til resten av landet og operabygget som monumentalbygg.

Byggets og lokalenes kvalitet anses som oppnådd, da operaen har fått lokaler med høy funksjonalitet. Imidlertid har ikke Scene 2 helt innfridd forventningene knyttet til målsetningen om funksjonelle lokaler hva gjelder akustikk og muligheter for raske skifter mellom ulike formål (produksjoner, utleie osv.).

Målsettinger rundt operaens forhold til publikum anses som oppnådd. Eksempelvis er totalt antall forestillinger per år tre ganger høyere i 2015 sammenlignet med 2006. Publikumstallet er videre doblet fra 2006 til 2009, og fortsetter å øke.

Oppsetningene ser ut til å være av høy kvalitet, også på et internasjonalt nivå. Målsetningen knyttet til riksoperavirksomheten og DNO&Bs rolle som støttespiller for operamiljøet rundt omkring i Norge er kun oppnådd i begrenset grad. Institusjonen har hatt lav turnéaktivitet, og ambisjonen fremstår som lite forankret i virksomheten.

Målsetningene som omhandler Operaen som monumentalbygg anses som oppnådd. Hovedstaden har fått en vakker og særegen bygning som har bidratt til å sette Norge på verdens kulturkart.

5 av 6 poeng. 

Nytt operahus i Bjørvika har hatt store positive ringvirkninger, ikke bare for operakunsten og dansekunsten, men for det øvrige scenekunstfeltet og generelt for kultursektoren. Videre har prosjektet hatt konsekvenser for byutviklingen i Bjørvika og Oslo.

Prosjektet Nytt Operahus har hatt betydelige virkninger innenfor scenekunstfeltet og bidratt direkte og indirekte til en styrking av kunstformene opera og dans i Norge. Ikke bare med et nytt bygg og scenefasiliteter, men med en større stab av kunstnerisk og administrativt ansatte og med et langt høyere driftsbudsjett enn tidligere har DNO&B fått en mer synlig rolle i kulturlivet enn institusjonen hadde før 2008. Åpningen av det nye operahuset har ført til endringer i fordelingen av statlig støtte til scenekunstområdet. Imidlertid har driften av DNO&B medført mindre innskrenkninger i finansieringen av andre kulturinstitusjoner enn man kunne frykte. En viktig grunn til dette er den ekstraordinære ressursinnsatsen som tilfalt kultursektoren under den rødgrønne regjeringen, det vil si i perioden da Nytt Operahus åpnet.

Nytt Operahus har hatt virkninger når det gjelder byutvikling i Bjørvika og Oslo, det gjelder omfanget og innretningen på den utviklingen som har funnet sted og ennå pågår i Bjørvika, og har bidratt til å heve områdets attraktivitet.

6 av 6 poeng. 

Prosjektet er tydelig forankret i de politiske målsettingene som gjelder på scenekunstområdet og generelt for kulturpolitikken. Videre anses Nytt operahus å være relevant i forhold til utviklingstrekk i befolkningens kulturbruk.

Prosjektet var basert på et ønske om å utvide tilfanget av kunstneriske uttrykksformer befolkningen har tilgang på, som er i tråd med en grunnleggende kulturpolitisk målsetting. Nytt Operahus har ført til at det er flere utøvere som jobber profesjonelt med opera eller dans, økt nivå på kunsten, samt at begge kunstformene har blitt mer synlige i kulturlivet. Samlet sett har prosjektet bidratt til at bredden av kunstneriske uttrykksformer den norske befolkningen har fått tilgang til er blitt utvidet.

Prosjektet er videre basert på et ønske om å gi brede lag av befolkningen tilgang på «høykulturelle» uttrykksformer. Dette er også i tråd med grunnleggende kulturpolitiske målsettinger. Til tross for at opera- og ballettpublikummet har økt siden åpningen av operahuset, ser man at det er liten endring i den sosiale profilen til publikummet. Med andre ord består publikummet i stor grad av personer med høy utdanning og inntekt.

DNO&B har opprettholdt et høyt publikumsbesøk også i årene etter at institusjonen mistet sin nyhetsverdi. Basert på tendenser i befolkningens kulturbruk er det god grunn til å anta at etterspørselen etter tilbudet til DNO&B kommer til å vedvare i fremtiden.

5 av 6 poeng. 

DNO&B står overfor to store utfordringer, knyttet til den lave egenfinansieringandelen på 20%, og å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser. Dersom den økonomiske utviklingen fortsetter som nå, vil dette kunne føre til at DNO&B vil måtte skjære ned på publikumstilbudet og derigjennom svekke inntektsgrunnlaget. Imidlertid er DNO&B en sentral kulturinstitusjon innen scenekunstområdet og evaluator finner det derfor lite sannsynlig at en fremtidig regjering ikke vil opprettholde institusjonen med sin kjernevirksomhet.

En sentral utfordring i forhold til levedyktighet er dagens lave egenfinansieringsgrad på 20%. De årlige driftstilskuddene fra staten har økt betydelig, og det er et krav at virksomheten selv også dekker deler av utgiftene. Det er derfor nødvendig at DNO&B også i fremtiden tilbyr et attraktivt program som gir høye beleggstall. Et fortsatt solid innslag av egenfinansiering vil bidra til å øke DNO&Bs samlede ressurstilgang som er nødvendig for at institusjonen også i fremtiden vil kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. For å opprettholde en høy grad av egenfinansiering er det avgjørende at virksomheten evner å effektivisere driften, samtidig som dette ikke går på bekostning av kvaliteten på produksjonen og dermed inntektsgrunnlaget.

En sentral utfordring er knyttet til fremtidige pensjonskostnader. DNO&B har en betydelig økning i pensjonskostnader fra 2009, som har ført til redusert egenfinansieringsgrad. Virksomheten har to ulike pensjonsordninger, der sangere og dansere er hjemlet i Operapensjonsloven, mens øvrige ansatte frem til sommeren 2016 inngikk i en kollektiv tjenestepensjonsordning. Da mesteparten av pensjonsforpliktelsen relaterer seg til Operapensjonsloven, er DNO&B avhengig av å finne en bærekraftig håndtering av de fremtidige pensjonsforpliktelsene. Dersom dette ikke lykkes og rentenivået forblir på dagens lave nivå, vil dette kunne innebære reduksjon i fremtidig opera- og ballettilbud. Kulturdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat med sikte på endring av Operapensjonsloven.

Vurdert isolert for DNO&B er det knyttet så store utfordringer til virksomheten at en levedyktighets score mellom 1 og 3 ville vært naturlig.. Imidlertid er DNO&B en sentral kulturinstitusjon og det er lite sannsynlig at en fremtidig regjering ikke vil opprettholde institusjonen med sin kjernevirksomhet.

4 av 6 poeng.

Den samfunnsøkonomiske analysen har fått frem kostnader og nytte ved Nytt Operahus i Bjørvika vurdert mot null-alternativet (en videreført drift i Folketeateret). Samlet sett finner evaluator at de positive virkningene for byutviklingen som følge av prosjektet balanserer de betydelige merkostnadene ved prosjektet, sammenlignet med null-alternativet.

Samlet sett viser den samfunnsøkonomiske analysen av de prissatte effektene en negativ nåverdi av prosjektet på 17,08 mrd. kr. Over prosjektets levetid betyr dette at merkostnaden ved Nytt Operahus i Bjørvika er om lag 427 mill. kr per år i forhold til videreføring av virksomheten i Folketeateret.

Imidlertid viser analysen av de ikke-prissatte virkningene at det er positive virkninger både med hensyn til kvalitet og publikum. Videre har bygget gitt opphav til svært positive ringvirkninger spesielt knyttet til muligheter for samfunnsmessig god byutvikling. Uten utbygging av nytt Operahus i Bjørvika måtte tilrettelegging for økt bolig- og næringsvirksomhet skjedd i andre deler av Osloregionen, med den konsekvens at blant annet reisetidskostnader og klimagassutslippene kunne blitt høyere. Enkle beregninger over sparte reisetidskostnader som følge av Bjørvikautviklingen viser årlige gevinster i størrelsesorden 165 mill. kr, jfr. drøftingen ovenfor. Disse gevinstene vil øke over tid ettersom utviklingen av Bjørvika realiserer stadig økende arbeidsplasser opp mot 20 000.

4 av 6 poeng.