En viktig begivenhet for Concept-programmet er vårt internasjonale symposium som holdes hvert annet år. Nå i september var åttende gang vi kunne ønske et 100-talls gjester fra inn- og utland, fra akademia, forvaltning og privat sektor, velkommen til to dager med faglig påfyll, erfaringsutveksling og gode diskusjoner om overordnet styring av store investeringsprosjekter. Tittelen for symposiet var «Governing megaprojects – why, what and how (and what not) ». Den ga rom for å diskutere det meste, og hintet samtidig om at det er viktig å kunne avvise de dårligste prosjektalternativene på et tidlig tidspunkt. Du kan lese om symposiet i dette nyhetsbrevet. Og for dere som ikke var til stede, kan alle presentasjonene nå lastes ned fra vår nettside.

Nyhetsbrevet presenterer også tre nye studier fra Concept. Den ene handler om hva som bør være god praksis i arbeid med konseptvalgutredninger. Oppfordringen til studien kom fra KS-aktørene, som mente at forskere ofte er gode til å peke på dårlig praksis, med denne gangen heller skal gi råd og eksempler på det motsatte. I den nye rapporten løfter vi frem god praksis, basert på en gjennomgang av konseptvalgutredninger.

Videre presenterer vi en rapport om teknologiske trender som kan få betydning for konseptvalget. Vi har samarbeidet med Teknisk Ukeblad Media, og rapporten er basert på nesten 300 artikler skrevet av journalister med spisskompetanse på teknologi, samt intervjuer med aktører med særlig innsikt i hva som skjer i sentrale sektorer. Dette kan være nyttig for virksomheter som skal planlegge investeringer langt frem i tid og som ønsker informasjon om det mulige, men gir også et bilde av den betydelige usikkerheten man er nødt til å planlegge for.  

Den tredje studien ser på hvordan resultatene av samfunnsøkonomiske analyser kan avhenge av hvem som har finansiert dem. Rapporten er skrevet av forskere fra Nordlandsforskning, og er en oppfølging av tidligere studier av fenomenet perverse incentiver. Forskerne ser på åtte caseprosjekter som alle viser samme tendens – analyser finansiert av forkjempere for prosjektet gir mer optimistiske resultater enn analyser finansiert av aktører som kan sies å ha en mer nøytral eller endog negativ innstilling. Studien beviser selvfølgelig ikke at konsulenter manipulerer analysene, men sier noe om spillerommet for skjønn, og indirekte også noe om nytten av å gjennomføre to analyser per prosjekt, slik KS1-ordningen legger opp til.

Vi har også flere andre studier i sluttfasen, og som vil bli presentert i senere nyhetsbrev. Det gjelder en studie av prosjekter som avvises eller av andre grunner stanser opp etter KS1, hvor vi ser nærmere på årsaker og hva som kjennetegner slike prosjekter. Videre en studie om kostnadsstyring på kontraktsnivå, en om styring av store IKT-prosjekter, og en ny etterevaluering av IFI2-bygget ved Universitetet i Oslo. Blant annet.

I løpet av høsten skal vi også avklare aktuelle tema for nye studier neste år. Vi kommer til å kjøre en bred prosess og be om innspill fra en rekke aktører i KS-ordningen, for å sikre at forskningen er aktuell og relevant, fortrinnsvis for flere enn en sektor. Ta gjerne kontakt om du sitter på en ide om noe Concept bør se nærmere på.

Programledelsen