Prosjektet ble gjennomført innenfor gitte kostnads- og tidsrammer. Det vurderes som godt planlagt og hadde prosjektstyring med oppfølging på alle nivåer.

Resultatmålene for prosjektets kostnad, tid og kvalitet ble oppfylt som avtalt. Prosjektorganisasjonen klarte også å gjøre påkrevde endinger som viste seg nødvendig underveis, uten å overstige verken kostnadsrammen på 1180 millioner eller styringsrammen på 990 mill. kroner (2009), med en sluttkostnad på 867 millioner kroner (2009). Årsaken var for det første at IKT Basis var et relativt enkelt prosjekt rent teknisk, med fokus på å ha et fungerende system på alle kontorer innen tidsfristen, ikke å lage det perfekte saksbehandlingssystemet i tillegg. For det andre var prosjektstyringen god, med løpende oppfølging på alle nivåer.

Prosjektet var på plass og i drift sammen med de nye NAV-kontorene ved inngangen til 2010, og oppfylte dermed tidsrammen.

5 av 6 poeng.

Samtlige effektmål vurderes å være oppnådd. Systemet med felles plattform fungerer og ansatte synes ikke å ha opplevd problemer med den nye ordningen.

Prosjektet hadde syv effektmål, som omhandlet selve IKT-prosjektets funksjonalitet, de ansattes brukeropplevelse av den nye løsningen, og brukernes service og tjenestetilbud ved det nye NAV.

Forventningene ved de nye NAV-kontorene synes innfridd, systemene med felles plattform fungerer, og utrullingen fungerte fra første dag. De ansatte fikk systemer som snakket sammen på tvers av de gamle etatene, og støttetjenester kom på plass som del av prosjektet. En viktig forklaring på at IKT Basis førte til gode resultater er at alle ansatte fikk opplæring i det nye systemet, og man hadde mål for hvordan og når denne skulle gjennomføres. Man brukte imidlertid betydelige ressurser på at alle ansatte fikk kunnskap om alle systemene, noe som var ikke var nyttig for alle.

Evaluator har ikke kunnet dokumentere måloppnåelse for alle mål som gjelder brukernes service- og tjenestetilbud, men informasjon fra ulike kilder bekrefter at målsettingene rettet mot teknisk struktur og kontor- og tjenestetilbud synes å være nådd.

6 av 6 poeng. 

Det er ikke identifisert vesentlige utilsiktete virkninger av prosjektet, og IKT Drift mener at virkningene man har fått var forventet.

Prosjektet har ført til mer funksjonelle arbeidsplasser og at man i dag har en felles, fungerende NAV-etat der de tidligere etatene er samlet. Virkningene av IKT-Basis må ses i sammenheng med NAV-reformen, da dagens NAV-etat ikke ville fungert som den gjør uten etableringen av en velfungerende IKT-løsning.

Informanter mener at løsningen har hatt tilsiktete virkninger, blant annet knyttet til samarbeidet det har vært nødvendig å få på plass, og at ansatte har fått en mer praktisk hverdag. Det nevnes imidlertid at det tidvis har gått ut for mye informasjon til de ansatte, som har måttet bruke mye tid i saksbehandlingsprosessen.

4 av 6 poeng.

IKT Basis var helt nødvendig for å kunne gjennomføre NAV-reformen, og var slik sett meget relevant.

IKT Basis er grunnleggende for NAV-reformen. En fungerende kommunikasjonsløsning ved sammenslåingen av de tidligere etatene ble sett på som en sentral rammebetingelse for å etablere NAV på en velfungerende måte, og å nå målsettingene om sysselsettings- og stønadsutvikling, samt brukerrettigheter.

Evaluator mener at videre diskusjon av den samfunnsmessige relevansen av prosjektet må omfatte også den samfunnsmessige relevansen av selve NAV-reformen. Dette lå imidlertid utenfor rammene for denne evalueringen.

3 av 6 poeng. 

IKT Basis var aldri ment som en varig løsning, derfor må levedyktigheten vurderes ut fra hvor godt egnet det var å bygge videre på. Erfaringene i etterkant tilsier at IKT Basis var en fornuftig plattform. IKT Basis ga dessuten NAV viktig erfaring med store IKT-prosjekter.

Under utviklingen av basisløsningen ble det parallelt arbeidet med den løsningen som skulle overta etter at NAV-reformen var kommet på plass, kalt «IKT Moderniseringsprosjekt». Dette innebærer grunnleggende endringer i IKT-systemet, med blant annet bedre kobling mellom de ulike databasene, og automatisering av enkelte tjenester som gjør at NAV-brukerne selv kan logge seg inn på databasen og motta tjenestene.

Å etablere IKT Basis først, har gitt NAV og NAV IKTs medarbeidere god erfaring med store IKT prosjekter, spesielt knyttet til prosjektdrift og samarbeid.

En fordel med IKT Basis, er at det er forholdsvis enkelt å bruke for de ansatte. NAV-reformen i seg selv innebar mange forandringer for de ansatte i det nye NAV, med store organisatoriske omstillinger. Med relativt små endringer i teknologien kunne man fokusere på den nye organisasjonen og nye arbeidsoppgaver, fremfor på opplæring i ny teknologi. Når organisasjonen etter hvert har kommet på plass, har de ansatte også bedre kunnskap om hvilke behov de har i forhold til et fremtidig IKT-verktøy.

5 av 6 poeng.

Det har vært vanskelig for evaluator å kvantifisere lønnsomheten av prosjektet, men det anses som lønnsomt. Det er imidlertid for begrenset å se på IKT-Basis alene, da prosjektet bare er en avgrenset del av NAV-reformen.

Evaluator konkluderer at det var rasjonelt å gjennomføre IKT Basis som et relativt enkelt teknologiprosjekt, fremfor å satse på mer avanserte løsninger, og etablere Moderniseringsprosjektet parallelt med gjennomføringen av NAV-reformen. Basisprosjektet vurderes som det samfunnsøkonomisk mest lønnsomme IKT-prosjektet som kunne gjennomføres gitt tempo og innhold i NAV-reformen.

Evaluator konkluderer at prosjektet også trolig er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men denne vurderingen vil være knyttet til virkningene av NAV-reformen, som ikke er klarlagt enda.

3 av 6 poeng.