IFI2 ble ikke gjennomført i henhold til de vedtatte målene for tid, kostnad og kvalitet. Prosjektet ble om lag to år forsinket, sluttkostnaden ble 15 prosent høyere enn kostnadsrammen, og etter åpning har det blitt avdekket en rekke feil ved bygget som har medført merarbeid for både Statsbygg og universitetet. Heller ikke HMS-resultatet var tilfredsstillende.

Prosjektet hadde en kostnadsramme på 912,8 millioner (2005 kroner) og en styringsramme på 838,8 millioner (2005 kroner). Prosjektet opplevde en betydelig kostnadsoverskridelse. På grunn av ulike reklamasjonsarbeider var ikke prosjektregnskapet formelt da evalueringen ble gjennomført, men Statsbygg opplyste at forventet sluttkostnad var 1382 millioner 2011-kroner. Dette tilsvarer en overskridelse av kostnadsrammen vedtatt i 2005 på 15,3 prosent og styringsrammen på 25,5 prosent.

Bygging av IFI2 startet i 2006, og planen var at bygget skulle være klart for prøvedrift innen 30. mars 2009. Prosjektet ble ikke levert innen tidsfristen. Innflytting skjedde fra januar 2011 og offisiell åpning var september samme år, to år senere enn forutsatt.

Ole-Johan Dahls hus er et populært og funksjonelt bygg for brukere og interessenter. Etter åpning har det imidlertid blitt avdekket en rekke feil ved bygget som har medført ekstraarbeid for både Statsbygg og universitetet.

Prosjektet nådde ikke HMS-målet. Det var to alvorlige fallskader på prosjektet, og det ble påpekt flere avvik.

Prosjektet opplevde en rekke utfordringer i byggeperioden. Dette har ulike årsaker. Det ble oppført i en krevende markedssituasjon med et høyt prispress og begrenset konkurranse. Samtidig var kvaliteten på konkurransegrunnlagene som gikk ut i markedet ikke gode nok; grunnundersøkelsene var mangelfulle; og samarbeidsforholdene mellom sentrale aktører i gjennomføringen av byggeprosjektet var også utfordrende.

2 av 6 poeng. 

Prosjektet hadde ti effektmål. Disse ble i hovedsak er oppnådd. Prosjektet har ført til en samling og styrking av universitetets informatikkmiljøer og de nasjonale oppgavene som universitetet er ansvarlige for er bedre ivaretatt.

Før prosjektet ble gjennomført var Institutt for informatikk spredd over hele campus med opptil 10 minutters gangtid mellom ulike lokaler. Det ga utfordringer for både arbeidsmiljø, undervisning og for studentene. Alle disse miljøene er nå samlokalisert i IFI2.

Universitetet i Oslo har ansvaret for en del nasjonale oppgaver på IKT-området. IFI2 har ført til at de tekniske IKT tjenestene som er av nasjonal karakter ivaretas bedre enn tidligere og at IFIs nasjonale posisjon innen utdanning og forskning er styrket.

Prosjektets målsetting om å øke rekrutteringen av vitenskapelig personell, vurderes å være oppnådd. Instituttet har lyktes med å rekruttere og beholde nødvendig personell, til tross for at rekruttering av personell til informatikkfaget er utfordrende.

IFI2 medførte en vesentlig forbedring av arbeidsforholdene for ansatte, sammenliknet med den tidligere spredte plasseringen i flere til dels eldre bygg. Dagens ansatte er i det store og hele fornøyde med arbeidsforholdene i det nye bygget.

Prosjektets målsetting om å øke produktiviteten til de ansatte, anses som oppnådd med hensyn til at antall uteksaminerte kandidater med bachelor eller mastergrad har økt siden innflytting i IFI2. Når det gjelder produktivitet med hensyn til forskning, er bildet sammensatt og mindre entydig. Den største veksten hadde man fra 2005 til 2010 og ikke etter innflyttingen i IFI.

IFI2 har muliggjort en sterk økning i utdanningskapasitet. Dette skyldes en dobling av antall studieplasser og sterk vekst i antall vitenskapelig personell fra 2005, da beslutningen ble fattet, og frem til innflytting i 2010, samt en sterk økning i fysiske undervisningsarealer av ulik type.

Ansatte og studenter mener at bygget har bidratt til at undervisningen er bedre i dag enn tidligere. Kvaliteten på undervisningen er imidlertid ikke direkte relatert til lokalene hvor undervisningen finner sted.

Målsettingen om å øke antall søkere til informatikkutdannelsen, anses som oppnådd. Antall søkere i 2017 var mer enn doblet i forhold til 2005 og 2010.

Arbeidsforholdene for studentene ved IFI2 er klart forbedret i forhold til hva disse var før IFI2. Undervisnings- og grupperom er bedre og det er bedre forhold for ulike studentaktiviteter.

Produktiviteten til studentene er sannsynligvis ikke økt. Man har hatt en relativt sterkere vekst i antall studenter enn i økning i samlet antall studiepoeng.

5 av 6 poeng.

Prosjektet er fortsatt i samsvar med prioriteringene til viktige brukergrupper. Det var et politisk mål å øke satsingen på IKT-utdanning og forskning og dette har blitt fulgt opp i årene etter at bygget ble tatt i bruk. IKT er et strategisk satsingsområde og den virksomheten som foregår i IFI2 fremstår som relevant for samfunnet. Det er vanskelig å se for seg at denne satsingen ville vært mulig uten dagens bygg.

Begrunnelsen for samlokalisering av informatikkmiljøene den gang beslutningen om IFI2 ble fattet, var først og fremst basert på den daværende spredning av IFIs virksomhet til åtte forskjellige lokaliteter ved UiO. IFI2 var et relevant svar på denne utfordringen knyttet til undervisning og forskning og i tråd med politiske målsetninger den gangen, og det er vanskelig å se noe alternativt konsept til IFI2 bygget.

IFI2 var også en relevant løsning for å løse behovene knyttet til de nasjonale oppgavene UiO utøvet den gang innen IKT, og behovet for oppgradering av de fysiske forholdene og maskiner for dette.

Når det gjelder IFI2 prosjektets relevans i forhold til dagens situasjon og i et fremtidsperspektiv, er det lite som tyder på at etterspørselen etter den type undervisning og forskning som drives ved IFI og denne type kompetanse, vil bli mindre. Regjeringen prioriterer nye studieplasser innen IKT og etterspørselen etter utdanning innen dette feltet har aldri vært høyere enn nå. Alt tyder på at behov og etterspørsel vil øke og prosjektets relevans ikke vil bli mindre. Fremtidig undervisningsform vil kunne endre seg og IFI2 bygget vil kanskje måtte gjennomgå endringer i den eksisterende bygningsmasse eller også eventuelt utvides i høyden. Men ved IFI anses det ikke som sannsynlig at endringer i undervisningsformen, vil endre fundamentalt på den undervisning som utøves ved IFI, samt faglig og sosial omgang mellom studenter og med faglig vitenskapelig personell.

5 av 6 poeng. 

IFI2 svarer godt på samfunnsmålet og det er sannsynlig at bygget og den virksomheten vil fortsette å være nyttig for samfunnet også i fremtiden. Byggets driftskostnader og manglende fleksibilitet kan imidlertid svekke evnen til å håndtere eventuelle endrede rammebetingelser i fremtiden.

Prosjektets samfunnsmål om å øke teknologiutviklingen, nyskapingen og innovasjonen innenfor teknologiområdet, er i stor grad oppnådd. Bygget ble raskt et samlingspunkt for forskning og utdanning innenfor informatikk, og miljøet har vært en nasjonal motor innenfor fagområdet. Ut i fra trenden med økende automatisering, digitalisering, og generell økt bruk av IKT er det sannsynlig at instituttets virksomhet vil opprettholdes i overskuelig fremtid.

Nye arbeids- og læringsformer, og mulige endrede behov i fremtiden kan utfordre prosjektets langsiktige funksjonelle levedyktighet. Det stilles spørsmål ved om bygget har den fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne tilpasse slike endringer. Dette er nødvendig for å kunne tilrettelegge for, opprettholde og utvikle et forskningsmiljø som kan ivareta både samfunnets og næringslivets behov for innovasjoner.

Bygget er funksjonelt i dag, men en del unødige feil gir driftsorganisasjonen ved UiO utfordringer. Det er et dyrt bygg å drive og en del av løsningene med hensyn på oppvarming, fremstår ikke som fremtidsrettede.

3 av 6 poeng.

Det er stor usikkerhet knyttet til den samfunnsøkonomiske vurderingen av prosjektet. Ut ifra en samlet vurdering av kostnadseffektivitet og nytten av IKT-utdanning og -forskning, vurderes IFI2 å ha vært et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.

IFI2 opplevde en relativt stor kostnadsoverskridelse, men byggekostnadene per kvadratmeter fremstår ikke som urimelige sammenliknet med andre store byggeprosjekter som Statsbygg har vært ansvarlig for. Bygget har høye driftskostnader, som trekker ned nytten av prosjektet. Det er foreligger imidlertid ikke konkrete tall, som gjør det vanskelig å vurdere disse opp mot driftskostnadene for tilsvarende bygg andre steder.

Virksomheten som foregår i bygget er nyttig for samfunnet. Utdanning regnes generelt som å gi samfunnsøkonomiske gevinster, og IKT regnes som et samfunnsområde som er og vil være særlig viktig i årene fremover. Utdanningen og forskningen som foregår i IFI2 vurderes å være kostnadseffektiv sammenliknet med annen høyere utdanning og forskning ved andre institutter.

4 av 6 poeng.