Prosjektet ble utført godt innenfor avtalt styrings- og kostnadsramme, og innenfor tidsrammen. Kvalitetsmessig har prosjektet i begrenset grad tilrettelagt for de tiltenkte samlokaliseringsgevinstene. I tillegg mente flere av informantene at estetiske hensyn ble prioritert over funksjonelle hensyn.

Evalueringsteamet konkluderte med at produktiviteten i prosjektet var god. Prosjektet hadde en styringsramme på 605,4 millioner (2006 kroner) og kostnadsramme på 663,3 millioner (2006 kroner). Den faktiske sluttkostnaden ble 560 millioner (2006 kroner), som er godt innenfor både styrings- og kostnadsramme. Styrings- og kostnadsrammene økte riktignok betraktelig i prosjektets tidligfase, noe som trolig skyldes at de første estimatene var urealistisk lave. Sluttkostnaden er akseptabel sammenlignet med andre tilsvarende bygg i samme periode

Prosjektet ble gjennomført innenfor planlagt tidsramme. Nybygget stod ferdig til innflytning i juli 2005, og ombygningen av det eksisterende anlegget var klart i juni 2006. Den offisielle innvielsen av høgskolesenteret i Halden fant sted den 15. september 2006.

Kvalitetsmessig hadde det ferdige bygget avtalt areal, og gav rom til de tiltenkte avdelingene som skulle samlokaliseres. Disse ble imidlertid plassert langt fra hverandre i bygningen, og fellesarealer ble ikke prioritert. Dette har ført til en begrensning i samlokaliseringseffektene, og brukskvaliteten blir dermed bare beskrevet som delvis god. Flere av informantene uttrykker videre at det ble lagt for stor vekt på estetiske hensyn i forhold til det funksjonelle. Høgskolesenteret har hatt kostbare tilpasninger, endringer og oppgraderinger i årene etter innflytting, blant annet etterisolering.

5 av 6 poeng.

Bygget legger bare i begrenset grad til rette for samlokaliseringseffekter, og det har vært begrenset samarbeid mellom fagavdelingene. Imidlertid har prosjektet ført til en kapasitetsøkning når det gjelder faglig og administrativt ansatte og studenter.

Samlokalisering av to høgskolemiljøer i Halden til ett senter, med påfølgende samlokaliseringseffekter, ble framhevet som det viktigste målet med prosjektet. Imidlertid legger bygget bare i begrenset grad til rette for de faglige og økonomiske synergiene som var tilsiktet. Det har vært begrenset samarbeid mellom de ulike avdelingene, som videre svekkes av lange gåavstander og mangel på fellesarealer. Det er også vanskelig å se at samlokaliseringen har hatt noen betydelig effekt på studietilbud og kvalitet i undervisningen, selv om noen vellykkede tiltak er iverksatt.

Et viktig men underuttrykt effektmål var kapasitetsøkning og modernisering. Etter ombyggingen fikk høgskolen 10,000 m2 ekstra bruttoareal, en økning på 20 prosent, og dermed en midlertidig avlastning for et økende antall studenter og ikke minst ansatte med behov for kontorplass.

Høgskolen har dratt nytte av kvalitetsforbedring i administrativ tjenesteproduksjon. Driftskostnader for bygninger og infrastruktur er redusert, likeledes bygningens miljøbelastning i form av redusert energiforbruk.

4 av 6 poeng.

Prosjektet har enkelte negative utilsiktede virkninger, primært knyttet til lokaliseringsvalget på Remmen, utenfor Halden bysentrum. Dette dreies seg hovedsakelig om miljøbelastning og manglende tilstedeværelse av studentmiljøet i byen.

Høgskolesenteret på Remmen er lite klimavennlig. Avstanden til Halden sentrum er bare ca. 3 km, men svært mange studenter og ansatte dagpendler fra andre deler av Østfold, som fører til mye biltrafikk og miljøbelastning. Dette forsterkes ytterligere av et dårlig kollektivtilbud og mangel på studentboliger ved studiestedet (200 nye hybler er riktignok bygd på Remmen i 2014).

Det at høgskolesenteret ligger for seg selv og i realiteten stenger når normal arbeidstid er over, fører til lite studentaktivitet på kveldstid. Dette gjør at Halden ikke preges av studentliv og virksomhet som mange andre studiebyer har, og at økonomiske, kulturelle og andre bidrag i forhold til lokalsamfunnet og sentrum i Halden er mindre enn om en hadde valgt en mer sentral lokalisering.

3 av 6 poeng.

Prosjektet anses som relevant. Anlegget gir gode fasiliteter for forskning og undervisning, og det har vært en positiv økning i søknadstall. Det er imidlertid ikke i særlig grad lagt til rette for vekst i aktiviteten og faglige synergier. Den noe avsidesliggende lokaliseringen trekker noe ned når det gjelder relevans.

Anlegget på Remmen er moderne og gir gode fasiliteter for forskning og undervisning. Samlokaliseringen har imidlertid kun i begrenset grad ført til faglige synergier. Relevansen kunne videre blitt styrket om en hadde lagt til rette for vekst i aktiviteten (antall ansatte og studieplasser). Bygget er dimensjonert etter «gamle» studenttall, og legger dermed ikke opp til en fremtidig økning.

Østfold ligger godt under landsgjennomsnittet både hva gjelder utdanningsnivå og BNP per innbygger. Dette gjør at tiltak for å øke utdanningsgraden i fylket er relevant. Utviklingen i søknadstall har vært god, som viser at tilbudet er etterspurt.

Den noe usentrale lokaliseringen trekker ned når det gjelder relevans i forhold til enkelte aktørers behov. Dette gjelder først og fremst studentenes behov for et aktivt studentliv på eller ved campus. Lokaliseringen møter heller ikke vertskommunens behov for økonomiske og andre ringvirkninger. Her ville en lokalisering nærmere bysentrum vært mer relevant. Videre er ikke lokaliseringen relevant i forhold til nasjonale miljø- og klimapolitiske mål, grunnet omfattende biltrafikk.

4 av 6 poeng. 

Det er sannsynlig at bygget er holdbart i den antatte levetiden, og at Høgskolen vil bli værende der. Det er også utvidelsesmuligheter på tomten. Imidlertid er det flere usikkerhetsfaktorer, selv om både studentmiljø og faglig samarbeid later til å bli styrket i tiden som kommer.

Levedyktigheten for nybygget har et 60 års perspektiv og den rehabiliterte delen 30 år. Det er sannsynlig at bygget er holdbart i hele den antatte levetiden og at HiØ vil bli værende i bygget i den tiltenkte perioden. Bygget er imidlertid tilpasset de nåværende avdelingene og nåværende aktivitetsnivå, og det synes å være lite fleksibelt i forhold til endringer. Kombinasjonen av lav fleksibilitet og måten ombygginger finansieres på, kan gi meget høye driftskostnader over tid, noe som vil kunne gå ut over den ordinære driften. Et mulig scenario er at dette presser fram en ny diskusjon om både organisering og lokalisering, som i prinsippet kunne ende med nedleggelse i Halden.

Ved fortsatt vekst i antall studenter og ansatte på Remmen vil det bli behov for utvidelse ved tilbygg, og det er ekspansjonsmuligheter på tomten. Men dersom HiØ skulle legges ned før levetiden er omme, har bygget begrenset alternativ anvendelse.

Flere informanter gir uttrykk for økende optimisme hva gjelder faglig samarbeid og studentenes tilfredshet med Remmen. Flere initiativ til faglig samarbeid er tatt i senere tid, studentene har fått sin egen studentkro ved kantinen, og det er bygget studentboliger i umiddelbar nærhet til høgskolen. Det er også store forventninger til ringvirkningene av kunnskapsparken som åpnet i 2013.

5 av 6 poeng.

Samfunnsøkonomisk er det vanskelig å påvise hvorvidt Høgskolen i Østfold, dens studieproduksjon og regionens utdanningsnivå har kommet bedre ut etter dette byggeprosjektet, sammenliknet med andre høgskoler og fylker. Evalueringen har derfor ikke forsøkt å kvantifisere de samfunnsøkonomiske gevinstene av investeringen, men heller drøftet dem kvalitativt. Om en sammenligner med andre tilsvarende byggeprosjekter i høgskolesektoren, er vurderingen at prosjektet kommer ut litt over middels.

Det er godt dokumentert i litteraturen at utdanning gir samfunnsøkonomiske gevinster, og det lave utdanningsnivået i Østfold skulle tilsi at dette gjelder i enda større grad her. Bygget har gitt rom for en vekst i studenttallene, men en kan ikke slå fast at prosjektet har ført til verken «mer» eller «bedre» utdanning enn man ville oppnådd uten nytt bygg.

Man finner ingen klare tegn på driftsøkonomiske besparelser som følge av samlokaliseringen. HiØ har tvert imot stabilisert seg på et nivå som ligger over landsgjennomsnittet hva gjelder kostnad per studentårsverk. Husleiekostnadene utgjør en stor og økende andel av driftskostnadene, som på sikt kan føre til kutt andre steder, og trolig til redusert kvalitet. Antallet administrativt ansatte har også økt kraftig etter etableringen av det nye bygget, men dette ville trolig ha skjedd uansett.

4 av 6 poeng.