EFFEKT-programmet
EFFEKT-programmet
EFFEKT-programmet
EFFEKT var et stort IKT- og endringsprogram som ble gjennomført i perioden 2007-2013. Hensikten med programmet var å modernisere og effektivisere utlendingsforvaltningen gjennom reduserte saksbehandlingstider og mer samhandling mellom aktørene. Programmet endte med en totalkostnad på om lag 712 mill. 2019-kroner, hvorav 410 mill. kroner var investeringer knyttet til gjennomføringen.

Før EFFEKT-programmet var saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen i stor grad manuell, med fysisk arkivering og tidkrevende postombæring. Mye tid gikk med til å innhente og registrere informasjon om søkerne fordi en ikke hadde oversikt over hva som var registrert i andre etater. Programmet oppsto i en periode preget av lange saksbehandlingstider og en nedadgående trend i produktiviteten. Aktørbildet var komplekst, og samhandling og dialog mellom etatene var ikke tilpasset en digitalisert hverdag.
Programmet ble gjennomført av Utlendingsdirektoratet (UDI) med støtte fra Politidirektoratet (POD), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utenriksdepartementet (UD) og Utlendingsnemnda (UNE). På tidspunktet programmet startet opp rapporterte UDI til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I 2010 ble UDI lagt under Justis- og beredskapsdepartementet og prosjektet ble overført dit.
Man finner spor av EFFEKT helt tilbake til 2005, men prosjektet ble formelt igangsatt i 2007 som et digitaliseringsinitiativ. Fram til 2009 var det mye arbeid med å definere omfanget av prosjektet og det meste av funksjonaliteten ble fastsatt i denne perioden. Samme år ble det gjennomført en KS2 som ledet til en overslagsbevilgning, i tillegg til denne ble det også utført et tilleggsoppdrag hvor det ble trukket fram at en forsinket bevilgning nå ville skade prosjektet. På høsten begynte man å replanlegge programmet og i første halvdel av 2010 ble målbildet konkretisert og man gjennomførte en ny KS2 som nedjusterte kostnads- og styringsrammensamtidig som man fastsatte omfanget til prosjektet.. I løpet av 2010 byttet man driftsleverandør og i januar 2011 gikk man fra en til tre utviklingsleverandører.
Evalueringsresultat
Evalueringsresultat
Sektor: IKT
Ferdigstilt: 2013
Sluttkostnad: 4010 mill.
Evaluering utført av Menon Business Economics sammen med A-2 Norge, ansvarlig Heidi Ulstein
Evalueringsresultat
Produktivitet
Produktivitet
Evaluator har tatt utgangspunkt i resultatmålene slik de fremgår i den andre KS2-rapporten. EFFEKT oversteg kostnadsrammen med 14 mill. kr, men ble i stor grad levert innen tidsfristen. Kvaliteten på de leverte tjenestene vurderes som god.
Prosjektet ble, med unntak av en mindre leveranse, levert innen tidsfristen ved utgangen av 2012. Den gjenstående leveransen var ikke kritisk for innføringen av systemet. Samtidig var det i den første KS2-rapporten en planlagt ferdigstillelse i 2011. Dersom man ser på delleveransene hver for seg kan man se at de fleste var forsinket, og kun en ble levert før planen.
EFFEKT hadde en sluttkostnad på 410 mill. 2019-kroner, og havnet med det 14 millioner over kostnadsrammen (P85) fra den seneste KS2-rapporten på 396 mill. kroner. Styringsrammen (P50) var på 366 mill. kroner og ble følgelig overgått med 44 mill. kroner. Merk imidlertid at mellom den første og andre KS2-rapporten ble kostnadsrammen nedjustert fra 461 til 396. Evaluator legger den seneste KS2-rapporten til grunn da den utgjør rammene for de faktiske bevilgningene til prosjektet.
Hva angår kvalitet så var EFFEKT et omstillingsprogram for UDI og man ser at de leverte løsningene er tatt i bruk. En har også sett en videreutvikling siden overlevering. Det har vært en økning i drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til IKT, men dette er forventet da disse var svært lave i forkant av prosjektet, i mangel av IKT-systemer hos UDI. Omstillingen har også medført at man har oppdaget svakheter i tidligere saksbehandling. Alt i alt vurderer evaluator at funksjonaliteten som ble levert av EFFEKT holdt høy kvalitet.
4 av 6 poeng.
Måloppnåelse
Måloppnåelse
Prosjektets måloppnåelse har samlet vært god, men det er noe variasjon mellom delmålene. En del av målene har vært uhensiktsmessig spesifisert og er vanskelige å entydig spore tilbake til EFFEKT. Målet som går på andel søknader på nett har i høyeste grad blitt innfridd.
EFFEKT opererte med fem effektmål: 1) økt kvalitet i saksbehandlingen, 2) bedre service ovenfor brukere, 3) bedre og mer målrettet utlendingskontroll, 4) mer kostnadseffektiv saksbehandling og 5) redusert saksbehandlingstid. Jevnt over har man sett en positiv utvikling på tvers av alle målene, og målet om service ovenfor brukere er nådd med god margin. Selv om man også har sett en positiv utvikling for de andre så har de ikke nådd de konkrete målene som var satt, men evaluator poengterer at disse kan ha vært uhensiktsmessig spesifisert og vurderer derfor til tross måloppnåselen som akseptabel.
Når det kommer til hvorvidt noen av målene har vært uhensiktsmessig spesifisert så kommer denne vurderingen av at en del av indikatorene beskriver forhold som det er vanskelig å entydig spore tilbake EFFEKT-programmet. Et eksempel på dette er saksbehandlingstid, hvor man faktisk har sett at produktiviteten har økt om man ser på perioden 2010-2018, mens den totale saksbehandlingstiden har gått betraktelig ned som følge av at saksgangen i liten grad avhenger av postgang.
4 av 6 poeng.
Virkninger
Virkninger
Evaluator finner både positive og negative virkninger av EFFEKT, men vurderer de positive virkningene til å være større enn de negative.
EFFEKT har medført at IKT har fått en forsterket rolle i UDI. Kompetansen fra prosjektet er tatt i bruk andre steder i organisasjonen og man har utvidet antall tjenesteleverandører fra to til fire for å redusere makten hos en enkelt leverandør. Samtidig er UDI fortsatt avhengig av ekstern leverandørkompetanse. Dette trekkes frem av evaluator som et mulig forbedringspunkt for fremtiden.
Personene hos UDI som var involvert i prosjektet har gått videre til andre steder i organisasjonen og erfaringene deres fra dette prosjektet dras nytte av der. Dette har også positive virkninger for moderniseringsprogrammet som for tiden pågår i UDI.
Gjennom EFFEKT har også samhandlingen mot andre aktører i utlendingsforvaltningen styrket seg, og UDIs samhandling på departements- og etatsnivå er forbedret. UDI har muligheten til å tilgjengeliggjøre data gjennom et informasjonsgrensesnitt (API) hvor andre programmer kan settes opp til å hente ut relevant data på egen hånd. Dette har positiv innvirkning på andre aktørers saksgang. Samhandlingen med andre aktører kunne vært enda bedre dersom man hadde realisert to-veis utveksling med Politiet.
4 av 6 poeng.
Relevans
Relevans
Evaluator vurderer EFFEKT-programmet for å være i tråd med viktige prioriteringer i samfunnet, men savner en analyse av alternative konsepter i tidligfasen. Til tross for dette har man ikke lykkes med å finne mer relevante løsninger.
Det var et tydelig behov for EFFEKT-programmet. De nødvendige IKT-systemer hos UDI var ved prosjektets oppstart funksjonelt utdaterte eller rett og slett ikke på plass. Behovet ble videre klarlagt i forbindelse med behovsanalysen av 2009 og selv om behovene her kanskje var i overkant generelle, (e.g. raskere saksbehandlingstid, bedre styringsinformasjon og oppetid) så ble de forankret i effektmålene.
I KS2-rapporten av 2009 ble det trukket fram en del potensielle forbedringer for forankringen til prosjektet. Først og fremst ble det foreslått å utarbeide en helhetlig behovsanalyse og en revisjon av samfunnsmål og effektmål. I KS2 rapporten av 2010 ble det holdt fram at Styringsdokumentet var tilfredsstillende, men selv da med potensiale for forbedringer. Anbefalingene krystalliserte seg i spesifikke tiltak som, ifølge intervjuene, gagnet prosjektet. De endelige IKT-løsningene har hatt og har fortsatt mangler, men konseptet ser likevel ut til å være et godt valg, også vurdert opp mot andre mulige løsninger.
5 av 6 poeng.
Levedyktighet
Levedyktighet
Levedyktigheten til programmet vurderes som god. Evalueringen viser at løsningen er videreført og og forbedret i årene etter igangsettelsen, men at den er noe hemmet av teknisk gjeld i og utenfor programmet.
EFFEKT har evnet å håndtere endringer i omgivelsene på en tilfredsstillende måte. UDI har satt i gang et moderniseringsprogram og et arbeid med å utarbeide nye målbilder og dette vil, sammen med flere satsingsforslag for 2020, i stor grad øke levetiden til løsningene fra EFFEKT-programmet.
Arbeidet med vedlikehold og forvaltning av løsningene beskrives av UDI som krevende og omfattende, og det har opparbeidet seg et ganske betydelig etterslep (teknisk gjeld). Ingen av løsningene har blitt skiftet ut ennå, så det gjenstår å se om moduler enkelt kan skiftes ut. Basert på evaluators egen vurdering og UDIs moderniseringsplaner, vurderes det at varigheten samlet sett vil være rundt 15 år, noe som er om lag 5 år lengre enn estimert ved oppstart av EFFEKT. Varigheten vil variere mellom programmets ulike løsninger. Det er liten grad benyttet felleskomponenter og de nasjonale arkitekturprinsippene er i varierende grad hensyntatt ved utforming av løsningene. Dette kan være negativt for levedyktigheten til programmet, men det gjenstår å se.
5 av 6 poeng.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Samlet vurderes lønnsomheten til EFFEKT-programmet som positiv gitt usikkerhet og fordelingsvirkninger. Den regnes også høyere enn anslått ved investeringstidspunktet og de ikke-prissatte virkningene er også positive.
Evaluator gjennomførte en begrenset samfunnsøkonomisk analyse av EFFEKT. De tok for seg analysen fra 2009 og oppdaterte denne med kvantifiserte tall der dette lot seg gjøre. Analysen øker den samfunnsøkonomiske nytten fra 3,2 mrd. 2019-kroner til om lag 5 mrd. 2019-kroner. I stor grad tilskrives dette reduksjon i saksbehandlingstid for arbeidssaker hos UDI. Mye av dette er antatt å komme fra redusert liggetid, hvor delleveranser av EFFEKT har vært sentrale.
En annen sentral faktor for nytten til EFFEKT er at det også har redusert de fysiske køene. Dette er både plassbesparende og frigjør personell fra skrankene til saksbehandling eller lignende. Selv om en del av personene dette angår er folk som venter på å komme i arbeid, og hvor alternativet til tidsbruken ikke er tilført økonomisk nytte, så vil det gi positive effekter videre blant annet ved at søknadene raskere kommer inn og kan bli behandlet for andre saker også.
Evaluator påpeker at det er noen store usikkerheter knyttet til analysen, gjerne på bakgrunn av den opprinnelige analysen som de har basert seg på. En del av tallene har vært vanskelige å forstå og ikke latt seg reprodusere.
6 av 6 poeng.
Bilder
Bilder

Foto: Menon
Litteratur og referanser
| Tittel | Dato | Type dokument | Lenke |
|---|---|---|---|
| EFFEKT-evaluering | November 2019 | Evalueringsrapport | Last ned |
