Betraktet som et enkeltprosjekt hadde prosjektet forholdsvis god produktivitet; til tross for at det overskred kostnadsrammen med fem prosent. Det ble gjennomført innenfor planlagt tids- og kvalitetsramme. Betraktes prosjektet som en del av E18-utbyggingen vurderes produktiviteten å være noe lavere.

Betraktet som et enkeltprosjekt har prosjektet hatt en forholdsvis god produktivitet. Kvaliteten er tilfredsstillende og vegen er bygget i henhold til alle tekniske og funksjonelle krav. Gjennomføringen var effektiv med god fremdrift, og vegen ble ferdigstilt i henhold til tidsrammen. Prosjektet hadde en sluttkostnad på 583 mill. kroner (2010). Det overskred styringsrammen på 450 mill.kroner (2004) med 14 % og kostnadsrammen på 490 mill. kroner (2004) med 5 %.. Dette skyltes blant annet uforutsette kostnader. Imidlertid var de fleste usikkerhetene kjent i forkant av investeringsbeslutningen, og det ble stilt spørsmål ved om dette i tilstrekkelig grad var reflektert i kostadsestimatet.

Betraktet som et delprosjekt i E18-utbyggingen vurderes produktiviteten som noe lavere. Å fordele vegutbyggingen på korte parseller er lite kostnadseffektivt, og har ført til investeringer i midlertidige tiltak som adkomstveger i påvente av finansiering og bygging av naboparseller.

3 av 6 poeng. 

Alle tre effektmålene vurderes som oppnådd. Reisetiden er redusert og mer forutsigbar, det er observert en markant nedgang i antall ulykker, og trafikken langs den gamle E18 har blitt redusert med over 80 prosent.

Prosjektet hadde tre effektmål: Redusere reisetiden mellom Momarken og Sekkelsten, redusere antallet ulykker på strekningen ved økt trafikksikkerhet på E18 og lokalvegnettet, samt å bedre nærmiljøet for beboerne langs den gamle E18 med hensyn til støy- og luftforurensning.

Reisetiden på E18 har gått ned med omlag tre minutter, både grunnet bedre trafikkavvikling og høyere fartsgrense på vegen. Ulykkestallet er halvert, og antall drepte/alvorlig skadde er redusert med 77%. Det er ingen målinger på luftforurensing og støy langs gamle E18, men trafikken langs denne er redusert med over 80 prosent. Dette må riktignok veies opp mot ulempene beboerne langs den nye E18-traseen har fått. Dette gjelder imidlertid kun ett titalls husstander.

Alle tre målene vurderes som oppnådd, og det forventes en ytterligere gevinst på alle målområder når den østlig tilstøtende parsellen, Melleby-Momarken, åpner i 2014.

5 av 6 poeng.

På lokalt plan ser man positiv virkning på nærmiljøet, men også økte reisekostnader og båndlegging av store naturområder. Regionalt sett har biltransport blitt mer attraktivt, jernbanen opplever merkbar nedgang i passasjertall mens busstrafikken ikke har noen betydelig endring.

På lokalt plan har vegen gitt en betydelig andel av befolkningen langs gamle E18 et forbedret nærmiljø hva gjelder luftforurensning og støy. Et titalls boliger og gårdsbruk er på den annen side kommet nærmere den nye vegen. Utbyggingen har medført at om lag 400 dekar skog- og jordbruksareal nå er blitt til veg. I tillegg har veganlegget båndlagt noen grusressurser i østre og vestre del av parsellen. Prosjektet er delvis bompengefinansiert, og har dermed medført midlertidig økte reisekostnader for trafikanter både på den nye og gamle vegen.

Regionalt sett har etableringen av en ny veg gjort bilen mer attraktiv som transportmiddel, og det blir stadig mer attraktivt for pendlere mellom Oslo og Indre Østfold å benytte bil fremfor jernbane. Forskjellen i reisetid er i overkant 20 minutter i favør av bilen, og jernbanen opplever en merkbar nedgang i passasjertall. Busstrafikken har ikke opplevd noen vesentlig endring i antall reisende etter at den nye vegen åpnet. Den benytter gamle E18 og opplever økt punktlighet og fremkommelighet.

Det er vanskelig å påvise noen bredere økonomiske virkninger av vegutbyggingen uten detaljerte studier.

4 av 6 poeng.

Prosjektet dekker behovene for raskere transport, færre ulykker og bedret miljø for lokalbeboerne. Trafikkutviklingen har vært høyere enn prognosen og vurderingen er at det var behov for vegen.

Utbyggingen av Momarken-Sekkelsten ble startet på bakgrunn av tre klare behov, det vil si raskere transport, færre ulykker, og bedret miljø for beboerne lokalt med hensyn til støy- og luftforurensing. Etter fem års drift av veganlegget viser erfaringene at utbyggingen var et svært relevant tiltak for å svare på disse. Reisetiden mellom Momarken og Sekkelsten er redusert fra åtte til fem minutter, antallet ulykker på begge vegene er redusert med 50 prosent, og trafikken på gamle E18 har blitt redusert med 80 prosent.

Trafikkutviklingen har vært høyere enn de prognosene som ble lagt til grunn for investeringen. Vegtrafikken har hatt en årlig vekst på om lag 3,4 prosent langs E18-korridoren, og trafikkprognosene viser også vekst i framtiden. Trafikkveksten tilskrives delvis høyere vegstandard, men må også sees i sammenheng med utbyggingen av de øvrige parsellene på E18, og ikke bare denne parsellen isolert.

5 av 6 poeng. 

Trafikkprognosene i årene som kommer viser en betydelig økning i trafikkmengde, som i sin tur vil øke nytten og lønnsomheten av prosjektet uten å påvirke trafikksikkerheten og -avviklingen.

Prognosene for trafikkvekst på E18 i årene som kommer viser en betydelig økning i trafikkmengden, men denne antas ikke å overstige det vegen er dimensjonert for. Ulykkefrekvensen forventes derfor ikke å bli større, og trafikkavviklingen vil fortsatt være god. Trafikkveksten vil øke den samfunnsøkonomiske nytten samt lønnsomheten av bompengeordningen. Bompengeandelen av investeringskostnadene vil dermed kunne nedbetales på kortere tid enn forventet.

Det foreligger politiske føringer og nasjonale strategier for å redusere godstransport på veg. Om det lykkes å etablere konkurransedyktige alternativer for godstransport på jernbane vil dette redusere gjennomgangstrafikken på E18 og dempe den framtidige veksten av tungtrafikk. Det er imidlertid lite som tilsier at bruken av bil til persontrafikk kommer til å bli mindre i årene som kommer.

5 av 6 poeng.

Veginvesteringen Momarken-Sekkelsten er et svært lønnsomt prosjekt. Netto nytte er betydelig høyere enn estimatet i beslutningsgrunnlaget for prosjektet.

Den samfunnsøkonomiske analysen som er gjennomført som en del av evalueringen, er basert på den midlertidige situasjonen da Momarken-Sekkelsten sto ferdig, og tar ikke for seg i hvilken grad utbyggingsetappene påvirker trafikkgrunnlaget og kjøremønsteret. Den beskriver altså ikke situasjonen verken når naboparsellen eller hele E18 er ferdigstilt.

Prosjektet er vurdert som et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, med en estimert netto nytte mellom 780 og 1400 mill. kroner, avhengig av hvilken trafikkvekst man legger til grunn.

Netto nytten er betydelig høyere enn den som ble lagt til grunn i beslutningsgrunnlaget for prosjektet, der analysene viste negativ til marginal netto nytte. Avviket er så stort at beslutningsunderlaget for prosjektet i hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir vurdert som mangelfullt.

6 av 6 poeng.