Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside

Concept

  • Concept
  • Statens prosjektmodell
    • Statens prosjektmodell
    • Bakgrunn for ordningen
    • Dagens ordning
    • Finansdepartementets veiledere
    • KS-rapporter
    • Concepts rolle
    • Forum for Statens prosjektmodell
  • Forskningsaktiviteter
    • Forskningsaktiviteter
    • Datainnsamling
    • Forskningsprosjekter
    • PhD-arbeid
    • For mastergradsstudenter
  • Publikasjoner
    • Publikasjoner
    • Bøker
    • Concept rapportserie
    • Concept Temahefter
    • Evalueringsrapporter
    • Arbeidsrapporter
    • Artikler og papers
    • Programvare og verktøy
    • Nyhetsbrev
    • Utvalgte studentoppgaver
  • Etterevaluering
    • Etterevaluering
    • Retningslinjer for evaluering
    • Evalueringskriterier
    • Evalueringsrapporter
    • Evalueringsresultater
  • Concept Symposium
  • Om programmet
    • Om programmet
    • Programmets grunnlegger
    • Mål
    • Organisering
    • Forskergruppen
    • Årsrapport
    • Kontakt
  1. Etterevaluering
  2. Evalueringsresultater
  3. Dobbeltspor Langset - Kleverud

Språkvelger

Dobbeltspor Langset - Kleverud

×
  • Etterevaluering
  • Retningslinjer for evaluering
  • Evalueringskriterier
  • Evalueringsrapporter
  • Evalueringsresultater
MENY

Dobbeltspor Langset - Kleverud

Dobbeltspor Langset - Kleverud

Jernbaneprosjektet Langset-Kleverud omfattet byggingen av nær 17 km dobbeltspor på østsiden av Mjøsa. Strekningen utgjorde første parsell i utbyggingen av dobbeltspor fra Eidsvoll til Hamar – som igjen inngår i den planlagte Intercity-utbyggingen (IC) på Østlandet. 


Selve utbyggingen skjedde som del av det såkalte Fellesprosjektet E6/Dovrebanen Minnesund-Kleverud/Labbdalen. Dobbeltsporet ble nemlig anlagt sammen med Statens vegvesens utbygging av den 21,5 kilometer lange vegparsellen E6 Minnesund-Labbdalen. Daværende Jernbaneverket (JBV) og Statens vegvesen (SVV) var dermed felles byggherre for Fellesprosjektet, som hadde et felles styringsdokument. Planlagt byggetid var satt til 44 måneder på banedelen, og kostnadsrammen for baneprosjektet var satt til 4 900 mill. 2011-kroner. Parsellen ble åpnet for ordinær trafikk i desember 2015.
 

Kart. Foto: Evalueringsrapporten

Evalueringsresultat

Evalueringsresultat

Sektor: Jernbane

Ferdigstilt: 2015

Sluttkostnad: 4 813 mill.

 

Evalueringsansvarlig instans: Concreto
Prosjektleder evaluering (evalueringsansvarlig person): Simen Olstad
 

Evalueringsresultat

Produktivitet

Produktivitet

Prosjektet overskred styringsrammen P50 med et betydelig beløp, men kom inn under kostnadsrammen P85. Jernbanedelen ble marginalt forsinket mens åpningen av firefelts E6 ble vesentlig mer forsinket. Kvaliteten er akseptabel, men prosjektet nådde ikke sine resultatmål for SHA.

Flere forhold trakk ned vurderingen fra god til middels. Det var to dødsulykker i prosjektet, og prosjektet scoret svakt både mot en meget ambisiøs nullvisjon fra styringsdokumentet og mot samferdselsetatenes egne SHA-mål. Fellesprosjektets kostnadsramme var 10,1 mrd. 2011-kroner. Prosjektets samlede prosjektkostnad lå etter endt gjennomføring rundt 540 mill. kroner lavere enn den samlede kostnadsrammen, men overskred styringsrammen med 1 440 mill. 2021-kroner. Det er særlig de tre store grunnentreprisene i prosjektet som gikk vesentlig over budsjett, mens byggherrekostnader og jernbaneteknikk gikk betydelig under. Når det gjelder framdrift ble jernbaneprosjektet forsinket marginalt fra «høsten 2015» til desember 2015, mens hele E6 ikke står ferdig før sommeren 2015, nesten ett år etter målsetningen.

3 av 6 poeng. 
 

Måloppnåelse

Måloppnåelse

Prosjektet har gitt flere ønskede brukereffekter, ikke minst har man fått økt kapasitet og satt inn ett ekstra innsatstog i ettermiddagsrush Oslo-Hamar, økt sikkerhet og i noen grad tidsbesparelser. Det gir imidlertid i utgangspunktet liten verdi å evaluere måloppnåelse av utbyggingen av ett delprosjekt/delstrekning, når denne kun er en del av en større jernbaneutbygging Eidsvoll-Hamar.


Effektmålene til jernbaneprosjektet var å bidra til bedre kapasitet, regularitet, sikkerhetsnivå i forbindelse med ulykker, tidsbesparelser, og andre effektmål. Deler av effektmålet for kapasitet ble således nådd ved utbyggingen av Langset-Kleverud i form av tidsbesparelser, ett ekstra innsatstog, bedret mulighet for tilbakestilling ved avvik, bedret mulighet for å flytte kryssing til Tangen stasjon, og god/grønn kapasitet forbi Langset-Kleverud. 
I forbindelse med jernbaneprosjektet ble det lagt ned en del jernbaneoverganger på den gamle Dovrebanen, og dette øker sikkerheten. Det er ikke registrert noen ulykker på den nye strekningen etter åpningen. Effektmålet for tidsbesparelser er nådd til noen grad. Tidsbesparelsene inkluderer 5 minutter for persontog Intercity, 3-4 minutter for fjerntog, og 5 minutter for godstog.

4 av 6 poeng.
 

Virkninger

Virkninger

Prosjektet har hatt virkninger ut over effektmålene. Det har vært reelt læringsutbytte av samarbeidet innad i og mellom etatene, herunder for sikkerhetssystemer, evalueringsmetodikk og erfaringsutveksling på store og kompliserte anleggsprosjekter. Læring fra Fellesprosjektet har dessuten i ettertid blitt gjenbrukt på sammenliknbare prosjekter som Arna-Stanghelle og Ringeriksbanen. Fordelingsvirkningene av prosjektet vurderes som marginale.

Deler av traséen ligger i tunneler som skjermer strandsonen, men Fellesprosjektet sett under ett innebar likevel store inngrep i strandsonen ved landets største innsjø. Det er relativt lav befolkningstetthet i området, men det var i sin tid betydelig lokal motstand mot den traséen som til slutt ble fastsatt ved Miljøverndepartementets vedtak og overprøving av kommunenes kommunedelplan. Gjennom kontakt med Eidsvoll og Stange kommune finner evaluator at trasévalget nå ikke oppleves som særlig problematisk for kommunene som helhet.  

4 av 6 poeng.
 

Relevans

Relevans

Overordnet sett vurderes relevansen som god, ikke minst i lys av utbyggingen av Intercity mot Hamar som pågår og fremstår som relevant i 2023, tolv år etter Stortingets vedtak. Videre drøfter evaluator relevansen i forbindelse med (a) Reisevaner, pandemi og øvrige drivere i etterspørselen etter banetjenester, og (b) Prioritering av tiltak for utbygging av jernbaneinfrastruktur. 

Kollektivtrafikken kollapset med Covid-19 og restriksjonene som fulgte i 2020. Det er for tidlig å si om dette vil gi en permanent endring av reisevaner, men evaluator påpeker at det uansett vil være et transportbehov på strekningen, og at et kapasitetssterkt offentlig kollektivtilbud rundt de store byene fremstår som ønskelig.  

Det er sannsynlig at det finnes andre tiltak innenfor banesektoren som isolert sett ville gitt bedre samfunnsnytte. Samtidig fremstår en felles utbygging av veg og bane mellom Langset og Kleverud som hensiktsmessig, gitt den traséen som ble valgt.

5 av 6 poeng.
 

Levedyktighet

Levedyktighet

Parsellens positive effekter anses å vedvare over tid. 

To forhold er hensyntatt ved vurderingen av levedyktighet. For det første vurderes langsiktig etterspørsel etter jernbane på strekningen. Evaluator finner at arbeidspendlingen i regionen (f.eks. Oslo-Hamar) har vært nokså stabil de senere årene og forventes heller ikke å øke særlig. En vesentlig innkorting av reisetid mellom Hamar og Oslo vil imidlertid kunne gjøre Hamar-regionen mer attraktiv for bosetting og evt. næringsvirksomhet (dog vil dette avhenge av flere faktorer). Langset-Kleverud-prosjektet vil alene ha marginal (om noen) effekt på godstrafikken på bane. Generelt forventes en viss vekst på Dovrebanen fremover, men om lag med samme markedsandel mot veg. 

For det andre vurderes relevansen i form av dimensjonerende forutsetninger / strategiske vurderinger. Evaluator støtter valget som ble gjort om å dimensjonere dobbeltsporet etter 200 km/t.

4 av 6 poeng.
 

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Langset-Kleverud partielt har en betydelig negativ prissatte netto nytte.

Prosjektet ble vurdert å være ulønnsomt med en netto nåverdi på mer enn minus 2 mrd. kroner i den opprinnelige analysen fra 2008. Evalueringen viser at prosjektet ble enda mer ulønnsomt enn det. Evaluator justerer fordelingen av investeringskostnaden (vei/bane) i forhold til hva som ble lagt til grunn opprinnelig. Selv om noen andre effekter trekker i positiv retning, dominerer dette, og en konkluderer med at den den prissatte netto nytten er svakere enn forventet. Usikkerheten knyttet til resultatene er imidlertid høy. Ettersom Langset–Kleverud er en del av den større satsningen dobbeltspor Eidsvoll – Hamar, som er anslått til en vesentlig bedre prissatt netto nytte, vil nytten knyttet til tiltaket først så full effekt når hele dobbeltsporet mellom Eidsvoll og Hamar er realisert. 

2 av 6 poeng. 

Litteratur og referanser

Litteratur og referanser

Tittel Dato Type dokument Lenke
Evaluering av dobbeltspor Langset - Kleverud 24.03.2023 Evalueringsrapport Last ned

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • For ansatte
  • |
  • For studenter
  • |
  • Innsida
  • |
  • Canvas

Studere

  • Om studier
  • Studieprogram
  • Emner
  • Videreutdanning
  • Karriere

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangement
  • Jobbe ved NTNU

Om NTNU

  • Om NTNU
  • Bibliotek
  • Strategi
  • Forskning
  • Satsingsområder
  • Innovasjon
  • Organisasjonskart
  • Utdanningskvalitet

Kontakt

  • Kontakt oss
  • Finn ansatte
  • Spør en ekspert
  • Pressekontakter
  • Kart

NTNU i tre byer

  • NTNU i Gjøvik
  • NTNU i Trondheim
  • NTNU i Ålesund

Om nettstedet

  • Bruk av informasjonskapsler
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Personvern
  • Ansvarlig redaktør
Logg inn
NTNU logo