Campus Ås-prosjektet hadde samlet sett lav produktivitet målt opp mot resultatmålene for kostnad og tid. Sluttkostnaden ble om lag 40 prosent høyere enn styringsrammen og 20 prosent over kostnadsrammen, og prosjektet ble ferdigstilt rundt to år senere enn planlagt. Resultatmålet for kvalitet ble delvis nådd, og brukerne er i hovedsak fornøyde med byggets operative funksjoner.

De svake resultatene skyldes blant annet at prosjektet var vesentlig mer teknisk komplekst enn forutsatt, uten at prosjektorganisasjonen og styringssystemene var tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere utfordringene. Samtidig klarte ikke eierstyringen i Statsbygg og departementene å identifisere og håndtere problemene tidlig nok til å gjennomføre effektive korrigeringer. Selv om kostnad formelt hadde høyest prioritet, ble prosjektgjennomføringen i praksis i større grad styrt av hensynet til kvalitet og framdrift.

2 av 6 poeng.

Prosjektet vurderes samlet sett å ha akseptabel måloppnåelse. Prosjektet har gitt et betydelig løft i utdanningsfasiliteter, klinikker, laboratorier og teknisk infrastruktur, samtidig som opptakskapasiteten i veterinærutdanningen har økt. De moderne fasilitetene har også gitt bedre tekniske forutsetninger for forskning, sykdomsberedskap og håndtering av biologisk materiale, mens den eksterne forskningsfinansieringen har økt betydelig etter flyttingen.

Samtidig er enkelte av prosjektets effektmål bare delvis realisert. Forskningssamarbeidet mellom Veterinærhøgskolen ved NMBU og Veterinærinstituttet har ikke utviklet seg som forventet, den operative beredskapsevnen er i hovedsak uendret, og sambruken av infrastrukturen er mer begrenset enn forutsatt. Høye kostnader knyttet til faglig drift trekker også ned den samlede vurderingen.  

4 av 6 poeng.
 

Prosjektet har medført enkelte virkninger, både positive og negative, utover de opprinnelige målene for prosjektet. Den viktigste positive virkningen er frigjøringen av Adamstuen-tomten til alternativ bruk og utvikling i Oslo. 

På den negative siden har prosjektets kompleksitet og omfattende smittevernkonsept ført til vedvarende høye driftskostnader, noe som begrenser Veterinærhøgskolen NMBUs økonomiske handlingsrom. Bruken av NMBUs egne midler til ferdigstillelse av prosjektet har i tillegg redusert universitetets muligheter til å gjennomføre andre investeringer, mens ansatte har vært utsatt for betydelige belastninger gjennom en langvarig og krevende omstillingsprosess. 

Til tross for disse negative virkningene vurderes verdien av å frigjøre Adamstuen-tomten som tilstrekkelig stor til å veie opp for dem i den samlede vurderingen.  

4 av 6 poeng.

Campus Ås vurderes samlet sett å ha akseptabel relevans, men prosjektets løsninger samsvarer ikke fullt ut med dagens behov. Kjernemålene om å opprettholde norsk veterinærutdanning og styrke den nasjonale smittevernkapasiteten er oppnådd og fortsatt høyt prioritert, samtidig som fasilitetene gjennomgående holder høy kvalitet.

Samtidig viser evalueringen at flere behov og forutsetninger ble feilvurdert i planleggingen av prosjektet. Smittevernkapasiteten framstår som overdimensjonert sammenlignet med dagens behov, mens blant annet studentaktive læringsformer og digital infrastruktur er underdekket. Behovet for fleksibilitet og gode rammebetingelser for samarbeid mellom institusjonene synes heller ikke tilstrekkelig ivaretatt. Samlet sett innebærer dette at prosjektet fortsatt ivaretar sentrale samfunnsbehov, men at enkelte av løsningene er mindre godt tilpasset faktiske behov og forutsetninger enn opprinnelig forventet.

3 av 6 poeng.
 

Campus Ås vurderes samlet sett å ha akseptabel, men usikker levedyktighet. De positive effektene innen utdanning framstår som solide, mens effektene knyttet til forskning og beredskap er mer sårbare. Høye driftskostnader, risiko for svikt i kritisk infrastruktur og et økende vedlikeholdsbehov kan gjøre det utfordrende å opprettholde prosjektets positive effekter over tid.

Samtidig finnes det muligheter for å styrke prosjektets langsiktige levedyktighet gjennom blant annet innflytting av nye fagmiljøer og økt nordisk samarbeid om smittevern, men dette krever aktive tiltak. Utviklingstrekk som økt oppmerksomhet om beredskap og et udekket behov for veterinærer styrker prosjektets framtidige betydning, mens økt digitalisering og strammere økonomiske rammer i sektoren trekker i motsatt retning. Samlet sett vurderes prosjektet å ha gode forutsetninger for å opprettholde sentrale effekter over tid, men dette avhenger av hvordan økonomiske, tekniske og organisatoriske utfordringer håndteres framover.

4 av 6 poeng.

Prosjektet vurderes samlet sett som klart samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Sammenlignet med nullalternativet har prosjektet en beregnet merkostnad på om lag 14 milliarder 2026-kroner. Selv om prosjektet har positive ikke-prissatte virkninger knyttet til blant annet bedre beredskap, styrket forskning og økt kapasitet og kvalitet i veterinærutdanningen, vurderes disse gevinstene som utilstrekkelige til å forsvare de betydelige merkostnadene.

For at prosjektet skulle vært samfunnsøkonomisk lønnsomt, måtte den gjennomsnittlige betalingsvilligheten for de positive ikke-prissatte virkningene tilsvare om lag 5 265 kroner per husstand. Dette vurderes som lite sannsynlig, og konklusjonen om manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet står seg også når rehabilitering av eksisterende fasiliteter på Adamstuen legges til grunn som alternativ. Samlet sett innebærer dette at prosjektets positive samfunnsvirkninger ikke vurderes som store nok til å oppveie de høye kostnadene ved gjennomføringen.

1 av 6 poeng.