Prosjektet har levert nye artilleriskyts til Hæren innenfor kostnadsrammen, på tid, og med en kvalitet som er i tråd med styringsdokumentene for prosjektet. Gjennomføringen beskrives samlet sett som vellykket, med enkelte forbehold knyttet til anskaffelsen av ammunisjon som er forsinket. Materiellet som er anskaffet er i stor grad hyllevare, med begrenset behov for tilpasning til norske krav. En slik minimal grad av tilpasning bidrar til å redusere usikkerheten for oppnåelse av alle de tre resultatmålene. Produktiviteten er vurdert til score 5 på prosjektgjennomføring, 6 på kvalitet, 6 på kostnad og 4 på tid.

Den samlede vurderingen av produktivitet er 5.

Evaluator har vurdert oppfyllelsen av de tre effektmål fra gjennomføringsoppdraget, med noen mindre justeringer. 
Artillerisystemet vurderes til å ha funksjonalitet og kvalitet til å oppfylle mål 1 Evne til å levere effekt på avstand ut over 40 km, men full måloppnåelse kan ikke oppnås så lenge ammunisjon mangler. Det er en utfordring at oppnåelsen av målet delvis ligger utenfor prosjektets kontroll, ettersom det avhenger av et eget investeringsprosjekt for ammunisjon. Dette forventes løst på sikt, men kan ta noe tid. For mål 2 Systemets overlevelsesevne og operative tilgjengelighet økes sammenlignet med M109 vurderes dette i hovedsak som oppnådd, med enkelte utfordringer knyttet til teknisk tilgjengelighet som følge av reservedelstilgang. For det siste målet, mål 3 Kostnaden for å opprettholde en artillerikapasitet er holdt på dagens nivå, vurderes måloppnåelsen som lav. Det nye artillerisystemet er, ifølge informantene, både kostbart å bruke og ressurskrevende å understøtte.

Det gis en score på henholdsvis 4, 5 og 2 for de tre målene. Den samlede vurderingen av måloppnåelse er 4.

Prosjekt P5447 er vurdert til å ha gjennomført en effektiv anskaffelse av nye artilleriskyts til Forsvaret, slik det fremgår av vurderingen av kriteriet produktivitet. Når det gjelder andre virkninger, er det i evalueringen ikke identifisert vesentlige negative eller positive effekter. Ingen negative virkninger er registrert, mens tre potensielle positive virkninger er pekt på. Disse vurderes imidlertid som usikre, da de i noen grad er avhengige av at Forsvarets materiellforvaltning (FMA) klarer å trekke lærdom fra prosjektet og videreutvikle sine egne prosesser. Det at flere andre nasjoner senere har valgt å anskaffe tilsvarende skyts, fremstår som den mest tydelige positive sekundærvirkningen fra anskaffelsen.

Den samlede vurderingen av andre virkninger er 4.

Evaluator har vurdert hvorvidt prosjektet fortsatt tilfredsstiller sentrale bruker- og samfunnsbehov og -prioriteringer. I denne evalueringen er relevans vurdert ut fra fire ulike perspektiver.

1. Relevansen sett opp mot Forsvarets oppgaver vurderes som høy. Anskaffelsen av artilleri er i tråd med de overordnede oppgavene gitt av Storting og regjering gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren. Det påpekes likevel en avhengighet av andre prosjekter for å kunne realisere effektmålene, særlig relatert til at ammunisjon til skytsene anskaffes gjennom et eget prosjekt. Dette understreker betydningen av en god porteføljestyring ved gjennomføring av forsvarsanskaffelser.
2. Relevansen i dag, sammenlignet med beslutningspunktet, vurderes også som høy. Ingen informanter i evalueringen har trukket fram reelle alternativer til rørartilleri som erstatning for de gamle M109-skytsene. Krigen i Ukraina har også tydeliggjort artilleriets relevans, selv om den samtidig har vist systemets sårbarheter. Denne situasjonen har også vist at rørartilleri alene trolig ikke vil gi tilstrekkelig indirekte ildkapasitet for Forsvaret.
3. Relevansen opp mot de forsvarsindustrielle målsettingene, vurderes som høy. Leverandøren er vurdert å levere på industrisamarbeidsavtalene som har blitt fremhevet i prosjektet, selv om enkelte punkter fortsatt gjenstår før hele avtalen er innfridd.
4. Relevansen opp mot de politiske prioriteringene på forsvarsområdet, slik disse er tydeliggjort gjennom den nye langtidsplanen for forsvarssektoren i 2024, er også høy. Her fremgår det klart at regjeringen prioriterer å tilføre Forsvaret kapasitet til indirekte ild, både gjennom rørartilleri og andre komplementære systemer.

Relevansen vurderes til score 5 for alle de fire perspektivene. Den samlede vurderingen av relevans er dermed 5.

Samfunnsmålet for P5447-prosjektet er å «gi Forsvaret en landbasert, indirekte ildstøtte med høy effektivitet til å gjennomføre operasjoner i alle aktuelle konfliktområder politisk fastsatt som Hærens oppgaver». Dette målet anses som nådd gjennom anskaffelsen av K9 VIDAR. Samtidig finnes det flere usikkerhetsmomenter som kan utfordre systemets levedyktighet gjennom levetiden.

Det er for tiden en betydelig politisk vilje til å styrke forsvarssektoren og nasjonal beredskapsevne, blant annet uttrykt i langtidsplanen for forsvarssektoren og den nye nasjonale sikkerhetsstrategien. Likevel viser analyser at det eksisterer en skjør balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi i den kommende 12-årsperioden, noe som kan få betydning for K9 VIDARs levedyktighet. Denne balansen, kombinert med et behov for oppdaterte levetidskostnader knyttet til prisstigning, endrede bruksmønstre og oppgraderingsbehov over tid, bidrar til en vedvarende usikkerhet rundt systemets langsiktige bærekraft.

Den samlede vurderingen av levedyktighet er 4.

Spørsmålet om samfunnsøkonomisk effektivitet i et forsvarsprosjekt som P5447 er dekomponert i en vurdering av formåls- og kostnadseffektiviteten i det valgte konseptet.

Når det gjelder formålseffektivitet, gitt målet om å gi Forsvaret en landbasert indirekte ildstøtte, vurderes valgt løsning som godt tilpasset Forsvarets operative behov. Løsningen kan oppnå ødeleggende effekt på lang rekkevidde med høy presisjon, gitt visse forutsetninger. Disse forutsetningene er i stor grad knyttet til anskaffelsen av presisjonsammunisjon med lengre rekkevidde, noe som innebærer at prosjektet er avhengig av andre prosjekter for å oppnå full effekt.Kostnadseffektiviteten, gitt anskaffelsen, fremstår gjennomgående som god. Investeringskostnadene ble levert godt innenfor justert styringsramme, og både informanter og åpne kilder indikerer at Hæren har fått «mye effekt per krone» i denne anskaffelsen. Dette styrkes av en fornuftig enhetspris sammenlignet med alternative systemer, lavt behov for tilpasning og god kostnadskontroll i gjennomføringsfasen. Samtidig eksisterer det usikkerhet rundt fremtidige driftskostnader, ettersom driftsprofilen har vist seg mer krevende enn forutsatt og reservedelssituasjonen har medført økte utgifter. Det foreligger imidlertid ingen tydelige indikasjoner på at alternative konsepter ville vært rimeligere i drift.

Det er krevende å skulle gjennomføre fullstendige samfunnsøkonomiske analyser av forsvarsanskaffelser, ettersom nyttevirkningene av prosjektet ikke lar seg prissette. Dermed kan ikke den overordnede samfunnsøkonomiske lønnsomheten (allokeringseffektiviteten) vurderes på vanlig måte. Informanter i evalueringen viser til at alternative konsepter som rakettartilleri, bombekastere eller tauet skyts neppe ville løst det definerte behovet like godt. I lys av sikkerhetspolitiske utviklingstrekk etter 2014 og frem til evalueringstidspunktet er det lite som tyder på at det i dag finnes bedre konsepter for å dekke samme operative formål. Oppsummert vurderes både formåls- og kostnadseffektiviteten ved P5447 som relativt god – begge gis score 4. Behovet og betalingsviljen anses også som styrket i dagens geopolitiske klima sammenlignet med tidspunktet for investeringsbeslutningen.

Den samlede vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er 4.