Hjerte og hjerterytme (banner)

Kan intensiv intervalltrening forebygge og behandle atrieflimmer?

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Denne formen for hjerteflimmer er ikke nødvendigvis farlig i seg selv, men reduserer livskvaliteten og øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. De fleste som har atrieflimmer får det etter at de har fylt 60 år, og på grunn av eldrebølgen vil forekomsten øke betydelig i årene framover.

Vi vet at personer som har trent mye og hardt i mange år har økt risiko for atrieflimmer. Samtidig ser det ut til at moderat trening og god kondis er gunstig for å unngå atrieflimmer. Hvordan intervalltrening med høy intensitet påvirker risikoen har derimot vært mer usikkert. Et annet spørsmål er hvordan personer som har atrieflimmer bør forholde seg til trening med høy intensitet.

Vegard Malmo er lege i spesialisering ved St. Olavs hospital, og har nå fullført doktorgradsprosjektet sitt i CERG. Der han han undersøkt hvordan aldring påvirker sårbarheten for atrieflimmer, og om intervalltrening med høy intensitet har betydning for risikoen. Han har også gjennomført en treningsstudie som har sett på effekten av 4x4-intervaller for personer som allerede har atrieflimmer, og undersøkt om byrden av atrieflimmer påvirkes umiddelbart etter en maksimal treningsøkt.

Flere studier benytter selvrapportert atrieflimmer fra befolkningsundersøkelser til å vurdere sammenhengen mellom trening og atrieflimmer. I en fjerde artikkel har Malmo undersøkt om slik selvrapportering gir et godt bilde på hvem som faktisk har atrieflimmer, eller om man heller bør bruke sykehusdiagnostisert flimmer.


Doktorgradsprosjekt: Atrieflimmer og trening
Kandidat: Vegard Malmo
Disputas: 1. mars 2019 klokka 12.15: Auditorium MTA, Medisinsk teknisk forskningssenter


Profilbilde av Vegard Malmo


Resultater fra prosjektet

Under oppsummerer vi resultatene fra forskningsprosjektet på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene.


Intervalltrening reduserte atrieflimmer

To menn løper i en park

Pasienter med atrieflimmer opplevde både mindre flimmer og færre plager knyttet til sykdommen etter 12 uker med høyintensiv intervalltrening. I måneden før de 26 deltakerne i treningsgruppa begynte å trene hadde de i snitt atrieflimmer nesten to timer hver dag. Etter at treningsperioden var over var tida med flimmer redusert til en drøy time daglig. I tillegg ble plagene relatert til atrieflimmer klart redusert, mens både livskvaliteten og nivåene av mange kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bedret seg.

Totalt deltok 51 personer med dokumentert ikke-permanent atrieflimmer i studien. De fleste deltakerne var henvist til ablasjonsbehandling, en indikasjon på at de har betydelige symptomer og behov for mer enn medikamentell behandling. De 25 deltakerne som ble tilfeldig trukket ut til ikke å trene fortsatte med sitt vanlige liv gjennom hele perioden, mens de 26 i treningsgruppa gjennomførte tre økter med 4×4-intervalltrening på tredemølle hver uke i 12 uker.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic Interval Training Reduces the Burden of Atrial Fibrillation in the Short Term

Tidsskrift: Circulation
På trykk 2. februar 2016 (publisert på nett 5. januar 2016)

Tilbake til toppen


Spørreskjema avdekker langt fra alle som har atrieflimmer

Person krysser av spørreskjema

376 av over 16 000 personer fra Verdal, Steinkjer og Inderøy som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag krysset av for at legen hadde sagt at de har atrieflimmer. Da vi gikk gjennom pasientjournalene fra sykehus og fastlege kunne vi bare verifisere flimmer hos 249 av dem. Undersøkelsen fanget dessuten bare opp halvparten av de 502 deltakerne som faktisk hadde fått atrieflimmer bekreftet i journalene før de deltok i befolkningsundersøkelsen.

Pasientjournalen fra sykehusene gav et mer presist bilde på hvem som virkelig hadde atrieflimmer, men også her var feilmarginen nokså stor. Derfor anbefaler vi å hente inn informasjon fra både sykehusenes og fastlegenes journaler når man for eksempel skal studere sammenhengen mellom atrieflimmer og trening.

Les hele forskningsartikkelen:
Validation of self-reported and hospital-diagnosed atrial fibrillation: the HUNT study

Tidsskrift: Clinical Epidemiology
Publisert 11. juni 2016

Tilbake til toppen


Intervalltrening hindret atrieflimmer hos middelaldrende rotter

Alle de 14 middelaldrende rottene som hadde trent intensive intervaller slapp unna varig flimmer da vi utsatte hjertene deres for elektrisk for stimuli som trigger atrieflimmer. Samme stimuli gav derimot vedvarende flimmer hos fire av de elleve like gamle rottene som ikke hadde trent.

Vi sammenlignet middelaldrende rotter som trente i 16 uker med både unge og middelaldrende rotter som ikke trente. De trente rottene fikk like god kondisjon som de unge rottene etter treningsperioden. I tillegg så vi at de inaktive middelaldrende rottene hadde flere endringer i hjertet som gjør dem mer utsatt for atrieflimmer enn like gamle, godt trente rotter.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodents

Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert 9. mars 2018

Tilbake til toppen


Ei hard treningsøkt reduserer atrieflimmer neste dag

To menn løper fort opp bakke i skogen

Dagen etter en maksimal treningstest har personer med atrieflimmer langt mindre flimmer enn de sju siste dagene før testen. I studien testet 51 pasienter det maksimale oksygenopptaket sitt både før og etter en tre måneder lang intervensjonsperiode hvor halvparten av dem trente 4x4-intervaller. Vi målte byrden av atrieflimmer ved hjelp av en såkalt loop recorder som ble implantert under huden til deltakerne. Resultatene er en klar indikasjon på at trening i seg selv kan redusere byrden av atrieflimmer, og at effekten ikke bare skyldes at trening påvirker andre risikofaktorer for flimmer over tid. 

Dagen etter den første treningstesten hadde deltakerne i snitt atrieflimmer mindre enn 3 % av tida, og da var 19 personer som ikke hadde flimmer i det hele tatt denne dagen fjernet fra analysene. Til sammenligning hadde de samme deltakerne i gjennomsnitt flimmer 15 % av tida den siste uka før testen. Også etter testen på slutten av studien ble flimmerbyrden tilsvarende redusert i kontrollgruppa som ikke trente. Effekten var derimot mindre markant og ikke statistisk signifikant i treningsgruppa, men det kan skyldes at perioden med intervalltrening allerede hadde redusert tida med atrieflimmer betraktelig hos disse deltakerne.

Forskningsartikkel: Immediate reduction of atrial fibrillation burden after one bout of maximal exercise
Foreløpig ikke publisert


Følg oss på sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
E-post-logo cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet