10 år med NTNU i Ålesund
Vi markerer og har vår store bursdag, på dagtid og jubileumsfest på kvelden, torsdag 27. august.
Vi markerer og har vår store bursdag, på dagtid og jubileumsfest på kvelden, torsdag 27. august.
Da Høgskolen i Ålesund ble en del av NTNU i 2016, handlet det om mer enn en organisatorisk sammenslåing. Det handlet om å koble et sterkt regionalt utdannings- og innovasjonsmiljø med kraften og forskningstyngden i Norges største universitet. Det vi har fått er et robust kunnskapsøkosystem tett på noen av Norges viktigste eksportnæringer. Ti år senere ser vi tydelig hvordan denne integrasjonen har skapt merverdi.
Vi har utformet en fysisk vandreutstilling samt en supplerende digtal utstilling (denne nettsiden) som viser noen av resultatene og noe av det gode samspillet med omgivelsene våre.
Grunnlag for nye forskningsprosjekter og grobunn for flere professorater.

Høgskolen i Ålesund fikk i 2014 lederansvaret for et nytt Senter for fremragende forskning SFI MOVE (Marine Operations and Virtual Engineering). Senteret utviklet kunnskap, utdanning, verktøy og prototyper for sikre og robuste installasjoner i ekstreme farvann. Ny teknologi og nye metoder for vedlikehold av utstyr bidro til å skape nye muligheter for norsk industri og andre virksomheter gjennom operasjoner i Arktis og til havs, som installasjoner av havvindturbiner og havbunnsgruvedrift. Slik kom samtidig også første mulighet for egne doktorgradsløp, basert på forskning ved Campus Ålesund.
Høgskolen i Ålesund, NTNU og SINTEF var partnere i etableringen av SFI MOVE med visjon om å etablere et «verdensledende senter for marine operasjoner med innovasjon og opptrening gjennom virtuell prototyping».
Lokal ekspertise i utviklingen av den internasjonale polarkoden.

Som sjøkaptein, isrådgiver og dosent ved NTNU i Ålesund har Norvald Kjerstad i flere tiår bidratt til kompetansebygging innen navigasjon i Arktis. Ved Campus Ålesund ble det utviklet simulatorer og laboratorier for navigasjonssystemer, der han bidro sterkt med sin erfaring fra Nordøstpassasjen, Nordvestpassasjen og Nordpolen. I utviklingen av et internasjonalt regelverk for operasjon av skip i polare strøk var han Norges representant og en viktig bidragsyter i utviklingen av Polarkoden, det internasjonale regelverket for design, konstruksjon og sikker operasjon av skip i Arktis og Antarktis.
Norvald Kjerstad var dosent i nautikk på NTNU i Ålesund og professor II i arktiske operasjoner ved Nord universitet. Han har forfattet flere lærebøker for de maritime utdanningene i Skandinavia.
Polarnavigering for offiserer (kurs)
NTNU bygger et levende laboratorium. Det blir i verdensklasse der vi bor og ferdes.

Norge er en havnasjon med seks ganger mer hav enn land, og NTNU etablerer en flytende havcampus for fremtidens kunnskap og innovasjon til havs. Feltlaboratoriet Fjordlab Ålesund er en del av Norsk havteknologisenter og strekker seg fra Runde i sør, via øyene utenfor Ålesund i nord, inn Storfjordbassenget til Geiranger. Dette er ideelt, for her er det varierte forhold, fra eksponert kyst til skjermede soner med holmer og skjær, samt fjorder med dybder ned mot 700 meter. Her er det godkjent for testing av autonom teknologi, bølgekraftverk og en rekke fiskeredskaper. Her ligger viktige gytefelt for sild, hyse og torsk, og området er også et sentralt knutepunkt for skipstrafikk for fiskebåter, havbruksfartøy, lasteskip, ferjer, hurtigbåter og cruiseskip.
I Fjordlab er det lagt til rette for fullskala testing, innovasjon og forskning - både i fjord og åpent hav. Her skapes det grunnlag for ny kunnskap og potensial for nye løsninger basert på havet.
Atomdrevne skip før 2032?

SFI SAINT skal forske på kjernekraft som nullutslippsteknologi for skipsfart. Målet er å utvikle, teste og skalere løsninger for kommersiell bruk. Senteret skal jobbe med regelverk, tilpasning til maritime operasjoner, energieffektivitet, integrering i skip, opplæring, utdanning, risikohåndtering og forretningsmodeller. Industrialisering og tverrfaglig samarbeid er sentralt for å nå målene i dette prosjektet, med drift av kommersielle kjernekraftdrevne skip i perioden 2030-2035.
Illustrasjonen viser et offshorefartøy med en generasjon IV- reaktor som energibærer. Dette er et av konseptene som SFI SAINT skal utvikle.
Kunstig intelligens kan være et paradigmeskifte i havforskningen.
NTNU har utviklet et banebrytende videosystem for automatisert identifisering og telling av plankton og andre partikler som mikroplast. Et tverrfaglig team av forskere innen marinbiologi, kamerateknologi og kunstig intelligens står bak. Analysetiden er redusert fra mange timer til få minutter, og presisjonen i målinger har blitt høyere. Dette gir mulighet for systematisk overvåking av plankton i havet og et helt nytt kunnskapsgrunnlag om livet i havet. Montert på autonome fartøy vil metoden muliggjøre innsamling av omfattende dataserier om havets tilstand, til vurdering av effekter av klimaendringer og menneskelig bruk av havet.
Plankton danner grunnlaget for livet i havet. I en liter sjøvann kan det finnes millioner av plankton-organismer, men klimaendringer og menneskelig aktivitet kan påvirke sammensetningen av planktonarter. Tradisjonell planktonanalyse er svært tidkrevende, og én vannprøve kan kreve mange timers manuelt arbeid av en marinbiolog.
Forskningskonsesjon på laks, åpner muligheter.
NTNUs forskningskonsesjon på laks har dannet grunnlag for forskningsprosjekter og utdanning av ti doktorgrader. Til denne forskningsinfrastrukturen kommer internasjonale gjesteforskere, ansatte og studenter. Det blir blant annet forsket på ikke- inngripende metoder for overvåking av laksens velferd og atferd. I tillegg forskes det på bærekraftig og effektiv utnyttelse av marint råstoff og restråstoff. Dette kan videreforedles til verdifulle matingredienser for deg og meg, eller til fôr av høy kvalitet.
Forbindelsene mellom teknologi, fiskevelferd og marine ingredienser er viktige og må forstås. Derfor får studentene, gjennom aktiv deltakelse i prosjekter og forskning, unike erfaringer med store og komplekse utfordringer innen for eksempel havbruksnæring og fiskevelferd. Studentene kommer tett på, ser, lærer og erfarer. Det kommer godt med for fremskritt, forskning og innovasjon der de senere tar plass i ulike yrker i verdikjedene.
Brobygger mellom kunnskap, utdanning, erfaring og fast jobb.
I en årrekke har studentbedriftene våre lært å etablere egne selskaper og teste forretningsideer i praksis. Enten studentene vil bygge noe selv eller bruke kunnskapen sin gjennom praksisopphold hos relevante bedrifter i regionen, får de erfaring som betyr noe. I dag omtales NTNU i Ålesund som en av Norges mest næringsnære campuser – et sted der kompetanse, nettverk og framtidstro vokser i takt med regionen rundt oss. Studentene jobber med ekte utfordringer i tett samarbeid med næringslivet i regionen.
Fra campus i Ålesund utvikles ideer, teknologi og løsninger sammen med bedrifter, organisasjoner og offentlige aktører.
Som eksempel vant Hjárni SB fra NTNU Ålesund prisen som beste studentbedrift under NM 2021 i regi av Ungt Entreprenørskap. Deretter kapret de tredjeplass i europamesterskapet: Maximilian Gunnarsson, Einar Isak Torvik Totland og Petter Brathaug Olsen.
Samarbeid som styrker kunnskapsutvikling og verdiskaping.
Sunnmøre har lange tradisjoner for eksport, innovasjon og internasjonal business. NTNU i Ålesund har vært en viktig del av denne utviklingen gjennom mange år, og vi kan blant annet se tilbake på mer enn 40 år med økonomiutdanning i regionen. Sterke fagmiljø innen internasjonal business, innovasjon, entreprenørskap, bærekraft og nye forretningsmodeller er videreutviklet og styrket. Forskningskapasiteten har også økt med flere doktorgrader, økt forskningsaktivitet og det er etablert et fullverdig siviløkonomstudium.
Forskningen vår tar gjerne utgangspunkt i utfordringer bedrifter møter. Temaer som eksport, omstilling, beredskap og grønn verdiskaping står sentralt. For eksempel forskes det på hvordan ressurser kan brukes smartere og på mer bærekraftige løsninger. Samarbeidet mellom NTNU og næringslivet bidrar til å styrke kunnskaps- utvikling og verdiskaping på Sunnmøre, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Forskning – Internasjonal business
Hvordan sikre at folk får helsehjelpen de trenger under store kriser?
Ved NTNU i Ålesund forskes det på hvordan fremtidens helsetjenester kan bli mer robuste i møte med kriser. Her kartlegges og analyseres hvilke digitale verktøy europeiske land benyttet under covid-19- pandemien. Innsikt og erfaringer sammenlignes for å forstå hvordan digitale løsninger kan støtte pasientbehandling i lokalsamfunn på en hensiktsmessig måte. Slik trekkes det ut viktig lærdom. Målet er å utvikle et helsevesen som er bedre rustet neste gang en krise inntreffer.
NTNU i Ålesund deltar i forskningsprosjektet RAPIDE (Regular and Unplanned Care Adaptive Dashboard for Cross- border Emergencies). Forskere fra sju land deltar i prosjektet, som er finansiert av EU-programmet Horisont Europa.
En innovativ og fleksibel praksismodell for å styrke samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.
I denne satsingen samarbeider universitetet og praksisfeltet om å utvikle og styrke læringsmiljøer gjennom praksisnære læringsaktiviteter for å øke pasientsikkerheten. Dette skjer gjennom Kliniske utdanningsenheter (KLUe), et samarbeid mellom NTNU, Ålesund kommune og Helse Møre og Romsdal HF om utdanning av sykepleiere. Gjennom økt og tilrettelagt ferdighetstrening og simulering får studentene klinisk kompetanse som styrker forståelse, slik at sammenheng mellom teori og praksis blir tydeligere.
Internasjonalt er en KLUe-enhet kjent som ‘Dedicated Education Unit’. Forskning viser at slike enheter kan bidra til et styrket læringsmiljø for studenter og ansatte.
Klinisk utdanningsenhet (KLUe)
Ny teknologi i kampen mot utenforskap.
I VRINK (Virtuell Realitet INKludering) utforskes hvordan ansatte i skolen og deler av helsetjenesten kan bruke VR-teknologi slik at barn og unge i trygge virtuelle omgivelser kan trene på ferdigheter som ellers kan være krevende å øve på. Erfaringer fra øving i VR kan gi mestring og trygghet som kan overføres til den virkelige verden. Med VR kan elementer fra spillteknologi brukes pedagogisk til aktiv, målrettet læring som kan bidra til sosial inkludering for den enkelte.
VRINK er et samarbeid mellom Ålesund kommune, NTNU, Ålesund kunnskapspark (ÅKP), Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal (USHT), og Arena for læring om velferdsteknologi (ALV) Møre og Romsdal.
Målet er å skape verdi for den enkelte person i kampen mot utenforskap, og å bidra til mer bærekraftige kommunale tjenester.
Biomekanisk testing i robotlab på sykehuset.
Med god hjelp av datateknologi, en robot, fiktive leddskader og ekte beinbrudd er flere doktorgrader blitt realisert ved NTNU. Det forskes på stabilitet i menneskelige ledd før og etter kirurgiske inngrep. Målet med Ålesund Biomechanics Lab (ÅBL) er å muliggjøre ortopedisk forskning på nye behandlingsmetoder og kirurgi før disse tas i bruk på pasienter. Her brukes en robot til å undersøke leddstabilitet og gjenskape leddbevegelser i biomekaniske kadaverstudier.
Ålesund Biomechanics Lab (ÅBL) åpnet i januar 2023 og har sin base på Ålesund sykehus. Laboratoriet ble etablert i samarbeid mellom ortopeder frå sjukehuset og ingeniører fra NTNU.
Aleksander Skrede er en av flere som siden åpningen har gjennomført sin doktorgrad basert på forskningen gjennom ÅBL.
Forskning: Digital omstilling (eng.)
Styrker kvalitet og relevans i studier.
NTNU beveger seg fra tradisjonelle, fagspesifikke realfagsstudier over til en stadig mer digital og tverrfaglig utdanningsplattform der også kunstig intelligens er en driver. I dette er satsingen gjennom Fremtidens teknologistudier (FTS) viktig. Den skal gjøre teknologistudenter ved NTNU i Ålesund godt i stand til å bidra til løsninger på våre store, komplekse og globale utfordringer. Gjennom konkrete prinsipper og kompetanseprofiler styres utviklingen av studieprogrammene fremover mot relevante, tverrfaglige og ikke minst praksisnære utdanninger som møter samfunnets og arbeidslivets behov.
Gjennom fremtidens teknologistudier skal NTNU utdanne skapende kandidater i verdensklasse – som kan og vil bidra til en bedre verden og en bærekraftig fremtid.
Adam Leon Kleppe er førsteamanuensis ved Institutt for IKT og realfag.
Forsker på bruk av kunstig intelligens i hele den maritime verdikjeden.
NTNU i Ålesund er med i et nasjonalt senter for maritim bruk av kunstig intelligens (KI), der universiteter, forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter går sammen for å gjøre sjøfarten smartere, tryggere og mer bærekraftig.
Kunstig intelligens skal tas i bruk i hele verdikjeden – fra design og bygging av skip til drift, autonom navigasjon, tilstandsbasert vedlikehold og optimalisert logistikk. Data brukes til å skape innsikt, som deretter benyttes til å utvikle løsninger og konkrete forbedringer. Campus i Ålesund skal ha en nøkkelrolle i å gjøre KI anvendelig gjennom testing og praktisk bruk.
Ved å være bredt koblet til næringslivet utvikles det løsninger med overføringsverdi til hele den maritime sektoren. I dronelaben ved NTNU i Ålesund kommer studenter, forskere og samarbeidspartnere fra industrien tett på hverandre.
Dipai AS: Utviklet maskinlæring for å vedlikeholde skip.
Dipai som selskap ble etablert som “spin-off” fra NTNU i 2021. Forretningsideen var basert på doktorgradsarbeidet til én, og etter hvert to, av de ansatte. Det dreier seg om bruk av kunstig intelligens og et system som varsler når skipsutstyr har behov for vedlikehold. Flere av de ansatte har hentet sin forskningskunnskap fra NTNU. Selskapet Dipai er helhetlig utviklet som den første “doktorgradsbedriften” etter fusjonen med NTNU, og hele universitetets virkemiddelapparat av kapital og rådgivning har blitt tatt i bruk i utviklingen av bedriften.
NTNU i Ålesund har satt som mål å øke innovasjon og entreprenørskap blant forskere og studenter. Det som utvikles gjennom doktorgradsarbeid, er en viktig nøkkel i dette. Her representert ved Dipai, som ble tildelt den høythengende Innovation of the Year Award i 2026 av Offshore Support Journal.
Innretter seg mot store globale samfunnsutfordringer.
Å få næringslivet til å ta i bruk kunnskap som universitetet utvikler er et mål, gjerne gjennom etablering av lokale selskaper. Da skapes det verdi regionalt, samtidig som det kan gis anerkjennelse til vårt internasjonale forskningsmiljø. SILD (Swarm Intelligence for Linked Decision) bygger på flere års forskning og samarbeid med industri og offentlig sektor gjennom store prosjekter. Å arbeide på denne måten er en satsning for NTNU i Ålesund videre fremover.
Forskningsmiljøer retter seg mot store utfordringer som eksempelvis kan være aldrende infrastruktur, vannlekkasjer, høyt energiforbruk og høye vedlikeholdskostnader.
NEOVEST AS etableres for å utvikle digitale løsninger basert på kunstig intelligens. Bak står et tverrfaglig team fra universitetet med kompetanse innen vannsystemer, energi, infrastruktur og digital teknologi.
Kobler forskning, praksis og innbyggernes stemme i nye løsninger.
Re-Value er et internasjonalt innovasjonsprosjekt under Horizon Europe, som utvikler nye metoder for mer bærekraftig og inkluderende byutvikling. Målet er å skape byer som gir høy livskvalitet – og lavere klimabelastning. I Ålesund er Sørsida og Kulturhavna valgt som pilotområder. Her samarbeider NTNU, Ålesund kommune, kunstnere og lokale aktører om å forvandle et tidligere havneområde til en levende og fremtidsrettet bydel. Engasjement fra elever, studenter og frivillige miljøer gir prosjektet ekstra kraft.
Siden 2023 har Ålesund (Norge), Brugge (Belgia), Burgas (Bulgaria), Rimini (Italia), Cascais (Portugal), Constanța (Romania), Izmir (Tyrkia), Pisek (Tsjekkia) og Rijeka (Kroatia), samt ledende fagmiljøer samarbeidet om å utvikle sentrumsnære havneområder til mer urbane og klimanøytrale bymiljøer. Lokalt deltar blant andre Ålesund kommune, NTNU, AugmentCity (teknologi/ digitalisering), Sørsida Utvikling, Teatret Vårt og Ungt Entreprenørskap.
Å utvikle trivsel, tilhørighet og samspill gjennom felles løft.
NTNU, Ålesund kommune, Fagskolen i Møre og Romsdal og Sit står samlet bak et felles løft for å videreutvikle Studentbyen Ålesund. Ambisjonen er å skape en helhetlig, inkluderende og fremtidsrettet studieby der studentene trives – faglig, sosialt og i møte med byen rundt seg. I 2025 var 93 prosent av NTNUs kandidater i jobb kort tid etter endt studium. Nå jobbes det målrettet for at flere skal velge Ålesund, og for at flere skal få muligheter til å bli værende i regionen.
Som en del av satsingen er det etablert en egen Studiebypådriver som driver utviklingen framover og kobler aktører, initiativ og muligheter – fra campus til sentrum av Ålesund.