VRINK ‐ økt inkludering av personer i utenforskap ‐ utprøving av VR som muliggjørende teknologi.
Økt inkludering av personer i utenforskap ‐ utprøving av VR som muliggjørende teknologi (VRINK)
VRINK står for virtual reality & inkludering. Dette er eit forskings- og innovasjonsprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd og der NTNU samarbeider med fleire instansar. Innovasjonsidéen er å bruke virtuell virkelighet (VR) som en muliggjørende teknologi for å fremme inkludering og møte barn og unge der de liker å være; på den digitale arenaen.
Det betyr å finne måter å tilpasse VR-teknologien til den enkelte brukers behov og etablere VR som en arena for deltaking. Det betyr også å finne måter å få VR inn i ordinær drift. Dette vil innebære å tilpasse arbeidsmetoder og prosesser i virksomhetene med fokus på mer samhandling mellom tjenestene. Slik skapes verdi både for hver enkelt person i utenforskap og det bidrar til mer bærekraftige kommunale tjenester.
Hovedutfordringen som forskningen til NTNU skal være med på å finne svar på: – Hvordan kan barn og unge som er i eller står i fare for å komme i utenforskap få bedre og mer bærekraftig støtte til å være aktive deltagere i samfunnet?
Prosjektvisjon: Bidra til økt inkludering av personer i utenforskap
Prosjektmål: Barn og unge i utenforskap skal oppleve aktiv samfunnsdeltagelse og møte en samhandlende tjeneste
Prosjektvirkemiddel: Bruk av VR som muliggjørende teknologi både for den enkelte og som et samhandlingsobjekt mellom tjenestene.
NTNU-samarbeidspartnere:
- Ålesund kommune,
- ALV Møre og Romsdal, (Arena for læring om velferdsteknologi)
- Ålesund Kunnskapspark (ÅKP) ved DigiCat
- Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Møre og Romsdal (USHT).
Se også nettsidene til Ålesund kommune om VRINK-prosjektet.
– Fra jeg var liten har jeg skjønt at jeg var annerledes enn andre. Jeg har jobbet mye for å skjule det og benyttet meg av mye læring og kopiering
av andre for å forstå hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg skal ikke stirre, jeg må huske på å flytte blikket, jeg må huske å gestikulere, se på personen når han prater uten å stirre ham fullstendig i senk. Instruksjon fra lærer er ikke nok. Jeg har lært meg at jeg må lytte, snakke om tema som andre er interessert i. Jeg har lært meg timing i en samtale, at det er forventet at jeg skal bidra med noe. Sosiale settinger er fortsatt utrolig vanskelige, og det er mange uskrevne regler å forholde seg til. (Sitat fra en av brukerne som har vært med i utformingen av prosjektet.)
