Tidligere relevante jobber

• Nevropsykologisk testadministrator
• Forskningsassistent for NTNU Samfunnsforskning

Hva jobber du med?

Jeg jobber som prosjektansvarlig i en bedrift som heter Great Place to Work. Great Place to Work driver med mye spennende innenfor organisasjonsutvikling. Vi gjennomfører medarbeiderundersøkelser for bedrifter, analyserer og evaluerer kulturen deres, driver med rådgivning og kårer Norges beste arbeidsplasser for å nevne noe. I min rolle som prosjektansvarlig har jeg ansvar for den tekniske gjennomføringen av medarbeiderundersøkelser for mine kunder. Dette innebærer blant annet å holde i kundekontakten, samle inn data vi trenger for å gjennomføre undersøkelsen, sende ut undersøkelser, lage rapporter og analysere resultatene. Jeg leser også bedrifters beskrivelse av deres arbeidskultur og evaluerer og skårer denne utifra et system vi bruker. Vi er en liten bedrift med gode muligheter til å ta på seg arbeidsoppgaver som går utover kjerneoppgavene. Jeg jobber blant annet også med utvikling og gjennomføring av en årlig konferanse vi holder. Jeg er glad i å skrive og har fått bidra med blogginnlegg og fagartikler det første året mitt i jobben.

Hva er det beste ved jobben din?

Vi hjelper hver dag bedrifter å skape gode arbeidsplasser. Dette føles veldig meningsfult for meg og dette driver meg i arbeidshverdagen. Jeg har videre store muligheter til å påvirke min egen arbeidshverdag og min egen utvikling. I tillegg lærer jeg utrolig mye av å jobbe i et faglig sterkt miljø.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg oppdaget Great Place to Work da jeg gjorde research til min bacheloroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi. Jeg leste hva de drev med og hvordan de jobbet og fikk en stor interesse for bedriften. Jeg bestemte meg for å ta kontakt med bedriften mot slutten av studiene, og da de utlyste en stilling kort tid etter at jeg var ferdig søkte jeg på denne. Dette var på mange måter ''drømmejobben'' for meg og jeg tror jeg hadde en motivasjon som skinte gjennom både i jobbsøknad og intervjuer som sikret meg jobben. Jeg hadde også en bekjent som har samarbeidet med bedriften som jeg fikk god hjelp av i intervjuprosessen.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Vi jobber på mange måter med organisasjonspsykologi og min kompetanse fra studiene kommer godt med. I min rolle som prosjektansvarlig er det først og fremst metodeferdigheter jeg har tilegnet meg gjennom studiene jeg har mest bruk for i arbeidshverdagen. Dette hadde jeg også mye fokus på i intervjuprosessen.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg fikk i studietiden mulighet til å jobbe i forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim som forskningsassistent. Her analyserte og evaluerte jeg videoer av samspill mellom foreldre og barn, en erfaring som ga meg gode analytiske ferdigheter som jeg har tatt med meg videre. 

Jeg jobbet også en tid hos en nevropsykolog hvor jeg hjalp til med kartlegging av pasienters kognitive evner gjennom psykologiske tester.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg tror mange som studerer psykologi eller andre fag som gir en ''generell'' kompetanse henger seg litt opp i ''hva'' de kan jobbe med når de er ferdige. Min erfaring er at det åpner seg mange flere muligheter hvis man skifter fokus til ''hvor'' har jeg lyst til å jobbe. Fordelen med en generell utdanning er at det faktisk er ganske mye forskjellig man kan bruke utdannelsen sin til. Mitt tips er derfor å allerede underveis i studiene å tenke over hvilke bedrifter som jobber med noe du brenner for. Lag deg en ønskeliste, og følg med når disse bedriftene utlyser stillinger. Da får du også en følelse av hvilke ferdigheter som kreves i bedriften og om det er noe som kan passe for deg. Og ikke vær redd for å ta kontakt selv om bedriften ikke har en stilling utlyst.

Hva jobber du med?

Som dramatherapist bruker jeg metaforer, symboler og kreativitet i tillegg til ''snakketerapi'' i min praksis. Nå jobber jeg i en spesialisttjeneste for spiseforstyrrelser der jeg behandler voksne med spiseforstyrrelser.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg elsker å jobbe med mennesker og lite er mer givende enn å se hvordan pasientene mine forstår seg selv bedre og kan bruke dette til å forbedre sin egen livskvalitet.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Mens jeg tok bachelorgraden tok jeg emnet dramaterapi som NTNU Videre administrerer. Jeg elsket det, og visste at det var dette jeg ville gjøre. Etter bachelorgraden startet jeg på en master i dramaterapi ved Anglia Ruskin University i Cambridge.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

For meg er det veldig nyttig med den bakgrunnskunnskapen jeg har om psykologi fra bacheloren. Spesielt har utviklingspsykologi vært veldig nyttig da mye av teorien jeg har lært i ettertid bygger på dette.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

For meg var praksis i mastergraden avgjørende for jobben jeg har i dag.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det er så mange veier man kan gå, så bruk litt tid på å sette deg inn i hva som finnes der ute.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg har bakgrunn som sosionom og jobber til daglig i Utekontakten i Bergen kommune. Gjennom jobben har jeg blant annet sett en økning i psykiske helseutfordringer hos ungdom. Noe av hovedmotivasjonen min for å søke meg inn på master i psykisk helse, studieretning barn og unges psykiske helse og barnevern var for at jeg ønsket meg mer helsefaglig kompetanse. Nå kan jeg kombinere den sosialfaglige- og helsefaglige kompetansen min i møte med ungdommene som jeg jobber med.

Hvordan er det å være student på ditt masterprogram?

Jeg er deltidsstudent og pendler fra Bergen til Trondheim. I forbindelse med samlingene som avholdes i hvert emne bor jeg enten på Airbnb eller hos venner. Det er utfordrende å være deltidsstudent ved siden av å ha fulltidsjobb. Denne kombinasjonen medfører at man må ha litt ekstra disiplin når man skal lese pensum på ettermiddagene eller i helgene. Samtidig så ser jeg absolutt nytteverdien av å være student ved siden av å være i fulltidsjobb fordi den teoretiske og forskningsbaserte kunnskapen som jeg får gjennom studiet kan omsettes til praksis underveis. Jeg kan se det jeg lærer på studiet i min arbeidshverdag, hvordan jeg jobber med det jeg lærer og også hvordan arbeidsplassen kan jobbe enda bedre.

Hva synes du er spennende og interessant med masterprogrammet?

Noe av det som gjør det spennende er først og fremst at det er et veldig høyt faglig nivå blandt foreleserne og i pensum. I tillegg tilbyr dette masterprogrammet fire ulike fordypningsretninger. Dette er også noe som gjorde at jeg valgte denne masteren fordi et av disse fordypningsretningene appelerte til meg. Jeg valgte fordypning i traumatisering av barn og unge med risikovurdering som metodefag. I tillegg til fordypningene har man mulighet til å velge mellom mange ulike valgfag som også gir anledning til å kunne spesialisere seg innenfor fordypningen basert på det man har interesse for eller det man jobber med.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg valgte selvmordsforebygging som et av mine valgfag og ser at det har gitt meg en større forståelsesramme i møte med mennesker, og ungdom fortrinnsvis som jeg jobber med, som har tanker om å ta livet sitt. Samtidig gir kompetanse om traumer, regulering og toleransevinduet meg en annen måte å forstå traumeutsatte ungdommer på. Kunnskap om selvmordsforebygging og traumer i kombinasjon med den sosialfaglige bakgrunnen min gjør nok at jeg kan se de ungdommene som jeg møter i min hverdag på en mer helhetlig måte. I tillegg gir studiene meg enda bedre evne til å være kritisk til den informasjonen som jeg får og til etablerte sannheter i fagmiljøene. Jeg merker også at jeg blir mer ydmyk ovenfor det individuelle i menneskers utfordringer og hvor komplekst det faktisk kan være.

Hva har du studert tidligere?

Før jeg begynte på masterprogrammet tok jeg en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Som spesialisering i bacheloren tok jeg emnene marginalisering, kriminalitet og rusmiddelmisbruk, flukt, migrasjon og flerkulturelle spørsmål. Spesialiseringsemnene vekket en stor interesse i meg og jeg ønsket å gå videre med feltene i et masterprogram.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Grunnen til at jeg valgte dette masterprogrammet var at jeg ønsket å gå videre på et studium der jeg kunne fordype meg innen innvandringsfeltet og rus/kriminalitetsfeltet. Før jeg søkte meg inn på masterprogrammet mente jeg at en mastergrad i sosiologi ville gi meg flere muligheter inn i arbeidslivet. Masterprogrammet i sosiologi har vært en god forberedelse til å gå ut i arbeidslivet på flere måter: strukturering og planlegging, samarbeid med andre, teoretisering og å lære at ”alt ikke alltid går på skinner”.

Jeg vil absolutt anbefale studiet til andre som er usikker på om sosiologi er det rette for deg. Min konklusjon var: du har ingenting å tape, og du ender opp med en god utdanning som kvalifiserer deg til mange forskjellige arbeidsplasser.

Hva er det som er mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Jeg syns definitivt at emner som omhandler minoritetsgrupper og integrering er mest spennende. Blant emnene som jeg har tatt er: fengslets sosiologi og velferdsstat, familie og integrering. Disse emnene ga meg en videre innføring i hvorfor det oppstår sosiale ulikheter i samfunnet og hvordan de videreføres over generasjoner. En slik kunnskap og forståelse mener jeg er viktig å ha med seg videre i arbeidslivet uansett hvilken jobb en ender opp med. Ikke minst vil jeg nevne Eksperter i team som et emne jeg fikk veldig mye ut av. Her fikk jeg kontakter som gjorde at jeg fikk jobben jeg har i dag, et faglig utbytte og venner for livet. I løpet av det toårige masterprogrammet lærte jeg mest i arbeid med masteroppgaven. Jeg måtte utfordre meg selv på flere områder, og opplevde en stor læringskurve det siste året. Mitt råd er å fordype deg i noe du brenner for slik at motivasjonen til å fullføre graden blir større.

Hva er drømmejobben?

Drømmejobben er å jobbe med enslige mindreårige flyktninger. Jeg var heldig å fikk en deltidsstilling i kommunen på en institusjon for enslige mindreårige flyktninger andre semesteret av masteren, og har hatt den jobben siden. Å jobbe som miljøterapeut oppleves som veldig givende og jeg gleder meg til hver dag jeg skal på jobb. Min jobb er et eksempel på at en sosiolog kvalifiserer seg til mange forskjellige jobber.

Hvorfor valgte du NTNU?

NTNU er den eneste plassen i Trondheim som tilbyr studie i rådgivningsvitenskap (så vidt jeg er kjent).

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Etter en interesse i pedagogikk ble det naturlig for meg å søke etter et studium som var mer hjelpeorientert. Bachelor i rådgivning og voksnes læring og videre masterprogrammet tilknyttet rådgivningsvitenskap gav meg akkurat dette. Jeg valgte å starte på master i rådgivningsvitenskap fordi jeg ønsket å spisse min kompetanse mot rådgivning.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet? Hvilket land?

Jeg var ikke på utveksling i forbindelse med studiet. Det hadde vært veldig spennende om instituttet hadde klart å opprette et samarbeid med for eksempel en institusjon i England.

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Studiet er svært godt i mine øyne. Det gir en god teoretisk forankring før det bretter seg ut mot mer praktisk og personlig kompetansetesting. Studiet gir en god faglig bredde og det kommer på fordi jeg har lagt inn mye egeninnsats i form av selvstudium. Heldigvis er litteraturen god, og har mange muligheter for å lese mer på de områdene du er spesielt interessert. I løpet av andre år fikk jeg også mer praktisk erfaring enn hva jeg hadde håpet på, noe som er et kjempestort pluss i min bok.
Studet hadde rikelig med undervisning, ukesseminarer med faglig fokus, praktiske øvelser med mer. Studiet er på mange måter hva du gjør det til. For meg traff det en god balanse mellom å ha en god rød tråd, men samtidig var det ikke så rigid at jeg ikke fikk prøve ut de tingene jeg selv ønsket. Studiet vil på mange måter være en prosess i selvutvikling og vil kreve mye av deg personlig.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Lag egne lesegrupper og pløy igjennom pensum tidlig. Det vil bare øke din egen innsikt og forståelse når du skal gjennomføre ting senere i studiet. Opprett lesegrupper og kollokviegrupper slik at man kan dele erfaringer og synspunkt med mer. Det er så utrolig mye læring som kommer ut av samarbeid i grupper. Lag en refleksjonslogg i tilknytning den gruppen dere lager, slik at man har muligheten til å se tilbake på sin egen personlige utvikling. I denne loggen bør man dokumentere sin ståsted ut fra ulike kjernelementer innenfor studiet (hjelperperspektiv, egne fordommer og andre begrensninger, ønsket fokusområde, hvordan tidligere studier påvirker ens faglige perspektiv og så videre). Skriv dine egne små semsteroppgaver til hvert faglige tema som blir gjennomgått. Det vil spare deg tid i lengden! Og lær å bruk EndNote!

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg husker jeg fikk tildelt NTNU-brosjyre på skolen, det var første gang jeg vurderte det. Det var derimot først etter jeg snakket med en lærer jeg hadde på videregående at jeg bestemte meg. Hun hadde en datter som gikk på NTNU i Trondheim, og studiemiljøet var ifølge henne helt fantastisk. Jeg ville studere et sted jeg aldri hadde vært før, det stod i mellom Bergen og Trondheim. Det var NTNU som gjorde at det ble Trondheim på førsteplass.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg valgte sosiologi fordi jeg var veldig usikker på hva jeg ville studere, og sosiologi virket som et studium med mange mulige retninger å gå. Jeg har også alltid vært veldig nysgjerrig på hvordan samfunnet går rundt og henger sammen, og ved hjelp av sosiologiens verktøy i baklomma kommer jeg stadig nærmere svarene jeg søker.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet? Hvilket land?

Nei, ikke enda, men jeg har veldig lyst å gjøre det i løpet av en eventuell master.

Hvordan er det å være student på NTNU?

Studiehverdagen består av spennende forelesninger og seminarer sammen med venner. På studiet møter du andre likesinnede med sosiologi som felles språk, noe som gjør det enkelt å skape et godt fagmiljø. Ellers består studiehverdagen av mye fritid hvor du selv kan bestemme når og hvor du vil jobbe med fagene. Det er deilig å kunne strukturere sin egen studiehverdag. 

Trondheim er virkelig tilrettelagt studentene, det ser du med alle de ulike tilbudene som finnes. Studentfritiden er det jeg ser fram til etter en lang og hard uke på studiet. Du skal ikke bare være på campus, det sosiale er også en viktig del. Fritiden fylles med venner, konserter, en quiz her og der, og jeg legger ikke skjul på at det fort blir noen turer ut på byen også. NTNUI tilbyr all form for trening, fra gruppetimer til idrett og veiledningstimer.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Det er viktig å huske på at det er lov å prøve og feile, det er den eneste måten du lærer på. Til slutt vil jeg selvsagt gratulere deg med studieplass, de kommende årene kommer til å bli de beste så lang!

Hva jobber du med? 

Jobben min går ut på å drive med informasjonsformidling til media og til høgskolens studenter og ansatte. Jeg skriver artikler, lager videoreportasjer og tar bilder, som publiseres på høgskolens nettsider og sosiale medier. I hovedsak dokumenterer jeg hva som foregår av aktiviteter og forskning ved høgskolen.
I tillegg til å gjøre studenter og ansatte bevisst på hva som foregår på deres studie- og arbeidssted, er målet å få spredd sakene våre gjennom ulike medier. Dette gjør vi for å synliggjøre høgskolen i de regionene, og på de fagfeltene, som høgskolen har et mål om å være en sentral og betydningfull aktør.
Derfor er en viktig del av jobben å lete etter saker som har et nyhetspoeng. På mange måter er jobben ganske lik det å jobbe som en journalist som har universitets-, høgskole- og forskningsfeltet som sin nisje.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er friheten jeg har, og ansvaret som følger med det, til å selv lete opp og produsere medieinnhold. Hver dag får jeg møte nye mennesker i forbindelse med sakene jeg produserer, og jeg lærer om nye fagfelt og forskningen som foregår. Samtidig er det veldig artig å ha kontakt med pressen, i de forbindelsene hvor de ønsker å omtale høgskolen. Som kommunikasjonsrådgiver er man ofte bindeleddet mellom høgskolen og media, og det er min jobb å forenkle og tydeliggjøre vesentligheten og relevansen ved det som foregår på høgskolen. Det er alltid gøy å oppleve at høgskolen eller representanter derfra blir intervjuet eller omtalt av media når man har jobbet for å få pressedekning av en aktuell sak eller forsker, student osv.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Underveis- og like etter studiene søkte jeg på flere stillinger innen kommunikasjon og journalistikk. Det er tøffe tider i journalistikken, noe som medfører at flere med lang arbeidserfaring fra mediebransjen også søker på stillinger som vi nyutdannede innenfor kommunikasjon gjerne søker på.
Tidlig høsten 2017 fikk jeg jobbtilbudet fra HSN, og jeg erfarte at gode karakterer fra et relevant studie som MKI var meget viktig for å skille seg ut i en stor søkergruppe.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Den viktigste erfaringen fra MKI, som jeg har nytte av i jobbsammenheng, fikk jeg fra de større emnene som f.eks. forskningsoppdrag i bedrift, EiT og masteroppgaven.
Som student på emnene får man god trening i å finne frem til og trekke ut viktig informasjon fra rapporter og undersøkelser, som man nyttiggjør seg av - enten det er å videreformidle informasjonen direkte, eller å bruke den til å underbygge egne meninger eller påstander. Man får også god trening i å produsere slike rapporter selv, både selvstendig og i gruppe.
Denne treningen er gull verdt for deg som ønsker å jobbe som kommunikasjonsrådgiver, fordi du her til enhver tid må oppdatere deg på det du skal skrive eller uttale deg om. Arbeidsgiver ser etter dem som har evnen til å hente ut vesentlig informasjon, og samtidig formulere dette på en forståelig måte for et publikum som ikke har inngående kjennskap til tematikken. Dette er noe man får erfaring med som MKI-student, selv gjennom emner der man opplever at fagtematikken ikke er relevant for det man ønsker å jobbe med senere.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ved siden av studiene jobbet jeg som frivillig i Student-TV i Trondheim, Under Dusken og det som siden er blitt Studentmediene i Trondheim. Arbeidserfaringen fra Studentmediene gjorde at jeg fikk en vikarstilling som journalist i Adresseavisen. Jeg jobbet også som kommunikasjonsrådgiver under Studentlekene 2015. Jeg tok i tillegg permisjon et halvt år fra studiene for å jobbe som praktikant ved generalkonsulatet i Houston, Texas. Erfaringene fra disse jobbene har definitivt vært utslagsgivende for at jeg ble tilbudt jobben ved HSN, og det hele startet med erfaringen jeg fikk fra de frivillige årene i Studentmediene.

Jeg anbefaler på det sterkeste at alle som ønsker en jobb innen kommunikasjon starter med å ta et verv ved én eller flere av de frivillige studentorganisasjonene som finnes i Trondheim. Foruten at det er sosialt og morsomt, fungerer også organisasjonene som et springbrett inn i arbeidslivet, ettersom erfaringen og kompetansen man får er ganske lik den arbeidsgivere er på utkikk etter.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Mitt anbefaling til studenter er å nyte studietiden gjennom sunn vekting av studier, frivillig verv i studentorganisasjon og sosial omgang med venner og medstudenter.
Tenk på emnene og studiene som en mulighet til å opparbeide kunnskap og evner som gjør deg mer ettertraktet når du skal ut å søke jobb. Masteroppgaven er til eksempel en god mulighet for deg til å kontakte bedrifter du selv ønsker å jobbe i, og tilby dem å skrive oppgave om et tema de selv ønsker å få kartlagt. På den måten får du forbindelse med arbeidsmarkedet, og ved å levere en god oppgave har du gitt deg selv en gylden mulighet til å få jobb i en slik bedrift senere.

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg er født og oppvokst i Trondheim og har flere familiemedlemmer som har tatt utdanning og jobbet ved NTNU. Det var helt klart noe som påvirket valget mitt. Den viktigste grunnen til at jeg valgte NTNU er at jeg alltid har hørt at det å studere ved NTNU og å være student i Trondheim er en veldig bra opplevelse. Både med tanke på det sosiale miljøet og det faglige miljøet. Videre hadde NTNU det studiet jeg hadde mest lyst til å gå. Det finnes andre universiteter her til lands som tilbyr lignende studieprogrammet, men for meg så var NTNU helt klart førstevalget. Det gode sosiale og faglige miljøet ga mersmak.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Grunnen til at jeg valgte en master i psykologi – læring – hjerne, atferd, omgivelser er at jeg fikk stor frihet til å skrive om det jeg brenner for. Den valgfriheten du får gjør at du kan velge et tema som du synes er spennende og faktisk har lyst til å skrive en masteroppgave om, og muligens jobbe med i fremtiden.

Jeg ville skrive masteroppgave innenfor et tema som omhandlet miljø og klima. Da var det naturlig å velge et studieprogram som ga meg mulighet til å skrive om noe jeg interesserer meg for. Jeg endte opp med å skrive en masteroppgave om folks intensjon til å investere i private solcellepanel til bolighuset sitt. Det å kunne skrive om dette temaet var veldig viktig for meg og en veldig lærerik opplevelse. Nå når jeg nærmer meg slutten på studietiden min så er jeg blitt sikrere på at det var lurt å velge et studieprogram som lot meg jobbe med noe som jeg er motivert for.

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Det å være student på master i psykologi – læring – hjerne, atferd og omgivelser har vært en veldig morsom og lærerik opplevelse. Jeg har blitt bedre kjent med en rekke flinke studenter og fått et bedre faglig nettverk. Studiehverdagen har vært preget av selvstudier og ansvar for egen læring. Du blir ikke holdt i hånden igjennom studiet, noe som ikke har vært et problem for min del. Forelesere og andre ansatte ved instituttet har alltid stilt opp og svart på mail eller tatt seg tid til møter for å forklare det som har vært uklart.

Utenom forelesninger så styrer du studiehverdagen din selv, noe som passer meg veldig bra ettersom det blir enklere å kombinere jobb, fritid og utdanning. Da jeg skrev masteroppgaven, valgte jeg å se på den som en jobb, der jeg skulle jobbe et satt antall timer med oppgaven hver dag. Jeg startet som regel å jobbe rundt 10:00 eller 11:00 på morgenen og satt på lesesalen til rund 18:00. Det varierte litt ettersom når jeg kom i gang på den enkelte dagen. Dette fungerte bra for meg, men du står fritt til å finne den arbeidsmetoden som passer deg. Det er også et veldig godt sosialt miljø på lesesalene, det er alltid noen som er med på å ta lunsj eller som trenger en pause fra studiene.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Mitt beste råd til nye studenter er å ta seg tid til å lage en timeplan for å strukturere dagene og ikke minst for å dele opp store arbeidsoppgaver i mindre biter. Det var noe jeg ikke gjorde, men skulle ønske jeg gjorde. Det var enkelte perioder hvor jeg var litt fortapt og ikke visste hvordan jeg skulle ta fatt på oppgaven. Dette kunne vært unngått hvis jeg hadde tatt meg tid til å lage en plan. Godt forarbeid kommer til å spare deg fra mye stress senere. Et lite råd som de fleste studenter trenger å høre, er at det viktigste er ikke å få gode karakterer, men å ha en god karakter.

Tidligere relevante jobber

• Lofoten og Vesterålen Familievernkontor
• Blakstad Sykehus

Hva jobber du med?

Nå jobber jeg som kommunepsykolog i en herlig kommune sør i Troms. Jeg jobber med alle aldersgrupper, individuelt og i gruppe. Jeg får også være med å prege kommunen på systemnivå og drive med forebygging av psykiske helseplager.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er alle de flotte kollegaene mine og alle de fine menneskene jeg har samtaler med. Det er veldig givende å ha en så betydningsfull rolle i kommunen og i folks liv.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg hadde hovedpraksis på familievernkontoret i Levanger. Uten denne praksisen hadde jeg kanskje ikke fått jobben på familievernkontoret i Lofoten og Vesterålen, og uten den jobben hadde jeg ikke møtt min samboer og far til mitt barn, som da er kvæfjærding og billetten til den jobben jeg har i dag.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Kompetansen jeg fikk på NTNU danner hele grunnlaget for mitt virke som psykolog. Jeg har erfart at jeg kan masse og at jeg har en solid grunnutdanning.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde jobb på Blakstad sykehus i feriene ved siden av studiene og hadde noen studentassistent-jobber på NTNU. Jeg var også frivillig i Redd Barna som var viktige ingredienser for veien videre, sammen med hovedpraksisen fra studiet.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Engasjer deg i det som engasjerer deg! Og ikke vær redd for å søke jobb i distriktene, der får man mye ansvar og erfaring.

Hva jobber du med?

Eg arbeider som vitenskapelig assistent på eit prosjekt om internasjonalt mangfold på NTNU. Ein slik jobb kan innebere ulike arbeidsoppgåver. Mine er blant anna å rekruttere informanter, gjennomføre intervju og delta i analysearbeid og rapportskriving sammen med ei prosjektgruppe av forskere.

Hva er det beste med jobben din?

Denne jobben er veldig master-relevant både når det gjeld arbeidsmetoder og fagområde. Temaet for prosjektet er kjempespennande, og eg får frihet til å styre arbeidsdagen slik eg føretrekk, noko som er veldig greitt for ein student som er vant til å legge opp dagen heilt sjølv.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Utlysing for denne jobben blei lagt ut på blackboard-sidene for oss som fullførte masteroppgåva våren 2019, og fleire av oss blei oppfordra til å søke av veilederne våre. Eg fekk tilbodet om jobben rett etter at masteroppgåva var levert, noko som føltes utruleg bra!

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Temaet for prosjektet eg arbeider med er internasjonalt mangfald, og metoden er kvalitative intervju. Dette er litt på sida av masteroppgåva mi, der eg brukte dokumentstudier for å utforske kjønnslikestilling. Likevel får vi i løpet av mastergraden kompetanse i mykje meir enn akkurat det vi bruker i masteroppgåva. Den viktigaste kompetansen eg har tatt med frå studiane er kritiske perspektiv på samfunnsaktuelle tema, gode skriveferdigheiter, og sjølvstendig analytisk arbeid. Alt dette får eg bruk for i denne jobben.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

I gjennom studietida har eg hatt fleire frivillige verv i ulike ideelle organisasjonar, der eg fekk erfaring med teamwork. Under jobbintervjuet kunne eg derfor peike på at eg visste kva rolle eg tar i ei gruppe, og korleis eg arbeider med ulike typer folk for å løyse ulike oppgåver. Det var nyttige erfaring å ha, siden stillinga eg har no er ein del av ei prosjektgruppe. Det var også ein fordel at eg kunne vise eit personleg engasjement i temaet internasjonalt mangfald, gjennom blant anna utvekslingsopphald i løpet av bachelorgraden.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Ikkje bli stressa eller kynisk når det gjeld valg av utdanning eller frivillige verv i løpet av studietida. Det du tenkjer ser bra ut på CV'en er ikkje nødvendigvis det som blir utslagsgivande for kva jobb du får. I mitt tilfelle søkte eg meg til ein jobb der det å gjennomføre intervju er ein viktig oppgåve, utan så mykje erfaring med å gjennomføre intervju. Men eg viste at eg brann for temaet og var kjempenysgjerrig på- og engasjert i prosjektet, og dét er ikkje noko du kan 'fake' eller skryte på deg.

Tidligere relevante jobber

• Forskningsassistent og informasjonskonsulent ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.
• Journalist i Folkebladet.

Hva jobber du med?

Som journalist i VG skriver jeg om innenriks- og utenrikspolitikk, større ulykker og mye mer.

Hva er det beste ved jobben din?

At jeg aldri vet hva som skjer eller hvem jeg skal snakke med når jeg møter opp på jobb, og at jeg får komme helt tett opp i de hendelsene som preger hverdagen til folk i Norge og verden.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg jobber som journalist i lokalavis ved siden av studiene, og rett etter studiene jobbet jeg ved et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt med både forskning og kommunikasjon. Men da muligheten for vikariat i VG bød seg, så måtte jeg si ja.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I aller høyeste grad. Pensum i fagene har vært nyttig, men den analytiske tilnærmingen til verden er nok det som har vært viktigst. Evnen til et godt skippertak fra studietiden er også nyttig som journalist.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, både journalistjobben i Folkebladet og forskningsassistentjobben var gode kort å ha på hånden.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det er en klisje, men veien blir til mens du går. Jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Hva jobber du med?

Jeg jobber i dag som psykolog og mekler ved familievernkontoret i Trondheim.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er å møte så mange ulike mennesker på ulike steder i livet. Vi er et lavterskeltilbud hvor du ikke trenger henvisning. Dette sammen med den obligatoriske meklingsordningen gjør at vi kommer i kontakt med et bredt spekter av befolkningen.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg fortsatte i jobben etter endt hovedpraksis. Det ble en glidende overgang mellom studie og arbeidslivet, noe som var en fordel både for meg og arbeidsgiver.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg benytter mye av den generelle kunnskapen som jeg tilegnet meg under studiet i min arbeidshverdag. Mer spesifikt får jeg bruk for mye utviklingspsykologi, biologisk psykologi, kognitiv- og sosialpsykologi. Jeg opplever at de kliniske fagene har vært avgjørende for god klinisk praksis.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde flere verv og deltidsjobber under studietiden. Blant annet var jeg med i fagkomitéen, jobbet som flyvertinne i SAS og som miljøterapeut ved spesialpost tre ved St.Olavs hospital avdeling Østmarka. Jeg opplevde at det var positivt at jeg var erfaren i arbeidslivet da jeg var i søknadsprosessen for fast jobb. Videre opplevde jeg mye personlig utvikling i arbeidet med verv og deltidsjobber, noe jeg tar med meg både som kollega og terapeut.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Finn ut hva som interesserer deg og dyrk det! Det vil gjøre studiehverdagen lettere og morsommere, i tillegg til at det vil gjøre det enklere å lykkes med det du ønsker å oppnå.

Hva jobber du med?

Jeg jobber som karriereveileder hos Sonans Karriere. Sonans Karriere fungere som et bindeledd mellom arbeidssøker, NAV og arbeidsgiver. Vi har som mål å bistå personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Som karriereveileder er min oppgave å bistå arbeidssøkere og personer med andre ytelser med individuell karriereveiledning. Arbeidsoppgavene innebærer blant annet kartlegging av hva som skal til for at den enkelte skal lykkes i et ordinært arbeidsliv. Kartlegging av kompetanse, personlige ressurser, arbeidsevne og muligheter i arbeidsmarkedet. I tillegg er en viktig del av arbeidet å etablere kontakt med næringslivet i forbindelse med utprøving av arbeidsevne.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg synes min jobb er veldig givende. Jeg blir kjent med mange mennesker med ulike historier. Noen har helseutfordringer som hindrer dem i å stå i arbeid, mens andre er i behov av å bli bedre kjent med egne ressurser og kompetanser. Det er fint å kunne ta del i andres vei mot arbeidslivet – særlig ettersom arbeid er en viktig arena for de fleste. Gjennom studiet ble jeg kjent med hvilke faktorer som er viktig for å lykkes med å komme i arbeid – nå får jeg også erfare det! Jeg opplever at jeg i stor grad kan dra nytte av kompetansen min i jobbsammenheng. Det gjør meg trygg i rollen min som veileder, til tross for kortere arbeidserfaring.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg startet aktivt med å søke jobber samtidig som jeg skrev masteroppgaven. I perioder satt jeg av flere dager til kun å søke jobb. Jeg søkte på utlyste stillinger, men sendte etter hvert også åpne søknader. Min erfaring er at du i større grad får respons/tilbakemeldinger ved å sende åpne søknader eller ta direkte kontakt. Selv var jeg ganske klar på hva jeg ønsket å jobbe med, slik at jeg i forkant kunne gjøre meg kjent med relevante bedrifter. Jeg fikk den jobben jeg har i dag ved å ta direkte kontakt. Faktisk fikk jeg jobbtilbud samme dag som jeg leverte masteroppgaven! Da hadde jeg vært en aktiv jobbsøker i ca. tre måneder.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Gjennom mastergraden min spesialiserte jeg meg i hvilke faktorer som er viktig for å lykkes med å komme i arbeid etter lengre fravær. Jeg lærte for eksempel at årsaker til at personer står utenfor arbeidslivet, er mer komplisert enn medisinske tilstander alene. Og her kommer psykologiske faktorer så fint inn i helheten! Et eksempel på en slik faktor er motivasjon. I jobben min forsøker jeg i første omgang å kartlegge nettopp disse faktorene. I neste omgang, forsøker jeg å bruke min kompetanse for å bidra til utvikling og eventuelle endringer som er viktig i en prosess med å skaffe seg arbeid.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja. Jeg var studentkonsulent i Støttehjulet. Støttehjulet er en frivillig studentorganisasjon som tilbyr organisasjonspsykologisk rådgivning til andre studentforeninger. Gjennom vervet fikk jeg mulighet til å benytte min teoretiske kunnskap ut i praksis. Jeg opplevde studiet som veldig teoretisk tilnærmet, slik at først og fremst har denne erfaringen gjort meg tryggere på min kompetanse. Jeg har i stor grad vist til vervet i søknader og intervjuer, og er sikker på at det har hjulpet meg i veien mot arbeid. Både fordi det er relevant, men også fordi du kan vise til et engasjement rundt eget fagfelt.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Sett av tid i studietiden til å være en aktiv jobbsøker. Start tidlig i løpet med å bli kjent med yrker/bransjer som du finner interessante. På den måten kan du i større grad spisse kompetansen din opp mot karrieremål. Når du velger hvilket tema du skal fordype deg i, still gjerne spørsmålene: Hvordan kan jeg dra nytte av denne kunnskapen i jobbsammenheng? Hvilke bransjer er aktuelle? Hvilke firmaer er relevante? Gjør deg kjent med arbeidsmarkedet innen fagfeltet ditt. Jeg tenker at disse spørsmålene blir særlig viktig for oss som velger en retning hvor du ikke ender opp med en yrkestittel. På den andre siden var det nettopp muligheten til å kunne fordype seg, som jeg fant attraktivt ved studiet.

Tidligere relevante jobber

Pedagogisk-psykologisk rådgiver i Jevnaker kommune.

Hva jobber du med?

Jeg jobber med barn og ungdom (grunnskoleelever), på individ- og systemnivå. Det gjelder enkeltelever som blir henvist pedagogisk-psykologisk tjeneste av ulike årsaker. Det kan være alt fra lese- og skrivevansker til sosiale og emosjonelle vansker. I disse sakene er det kartlegging av vanskene/fungeringen og av læringsmiljøet. Noen ganger innebærer dette å vurdere om en elev har rett til spesialundervisning. På systemnivå kan det for eksempel handle om kartlegging av læringsmiljø i en klasse og tiltak for å fremme et god læringsmiljø eller kompetanseheving i en personalgruppe. Generelt i PP-tjenesten beveger man seg i større grad mot å jobbe mer og mer på systemnivå (tanken er da at det vil bli et mindre behov for å jobbe på individnivå, for med et bedre læringsmiljø vil færre enkeltelever bli henvist PP-tjensten siden systemet vil klare å møte behovene til flere).

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er barna jeg jobber med. Når du møter barn/unge som opplever seg forstått og du kan bidra med å få til en bedre hverdag for dem. Ingenting er så givende som barn som smiler når de kjenner deg igjen og du opplever at det du gjør, nytter!

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg fikk jobb i PP-tjenesten like etter studiene. Jeg tenkte at jeg hadde noe å bidra med i denne type jobb, der de fleste rådgiverne primært har en pedagogisk bakgrunn. En bakgrunn i psykologi, med spesialisering i læring, burde da være et godt bidrag, tenkte jeg. Jeg fikk først et halvtårsvikariat nært hjembyen min, og fikk med det også en ''fot innenfor''. Jeg kan også generelt anbefale å begynne med vikariat, for da får du også sett om det er en type jobb som kan passe for deg.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg tror måten jeg har lært å tenke på gjennom fem år med studier er den viktigste kompetansen jeg sitter igjen med, og som jeg bruker hele tiden – i alt jeg gjør. Samtidig har kompetansen om hvordan læring foregår så klart vært viktig, særlig når du skal anbefale tiltak for nettopp å bedre elever sin læringssituasjon. Ellers får jeg bruk fra mye fra min psykologiutdannelse, alt fra det jeg kan innen klinisk psykologi, biologisk psykologi og ikke minst pedagogisk psykologi. Er det noe jeg trenger mer kompetanse innen, har jeg som regel et greit utgangspunkt å starte fra.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg har jobbet som frivillig i Røde Kors, både som leksehjelp og med å organisere aktiviteter for barn på krisesenter. Jeg tror nok ikke dette har vært avgjørende for at jeg har den jobben jeg har i dag, men det har gitt meg verdifull erfaring med det å jobbe med barn/unge og også en innsikt situasjonen til barn i kriser. Dette har jo vært verdifult for jobben jeg har i dag. I tillegg var jeg engasjert i Bedriftsportalen for psykologi, der fikk jeg kjennskap til PP-tjenesten!

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

I forbindelse med jobbsøking: Synliggjør hva du kan bidra med! Høst inn erfaringer der du kan og dra på bedriftspresentasjoner.

Hva jobber du med?

Jeg jobber med prosjektledelse av IT-prosjekter, både nyutvikling og implementering og videreutvikling av eksisterende systemer.

Hva er det beste ved jobben din?

Variable arbeidsområder og muligheten til å bidra til et bedre tjenestetilbud for studenter og ansatte ved NTNU.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg kom inn som vikar to uker etter levert masteroppgave og det var behov for min kompetanse i avdelingen. I starten var jeg potet og i løpet av det første året ble jeg spisset mer mot prosjektledelse da de så jeg var engasjert og arbeidsvillig.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg har veldig god nytte av kompetansen både fra psykologi og STS, da jobben i stor grad går på å forstå mennesker og deres bruk av teknologi. Spesielt ser jeg styrken av å ha bakgrunn fra samfunnsvitenskap, humaniora og tverrfaglig utdannelse og bringer derfor med nyttige perspektiv og forståelser inn i jobben.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde deltidsjobb i Orakeltjenesten som gjorde at jeg ble kjent i IT-avdelingen og ble en synlig kandidat. Har også hatt frivillige verv og hatt stor personlig interesse innenfor IT uten å ha tatt formell IT-utdannelse, og har på denne måten gjort meg selv til en god kandidat til karriere i IT-bransjen.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Ha verv eller deltidsjobb under studiene som kan være relevant for videre karriere. Det bygger nettverk og vil styrke din relevans når du søker jobb etter endt studie.

Tidligere relevante jobber

Etter studiene har jeg vært vitenskapelig assistent ved flere datainnsamlinger, et engasjement i Kreftforeningen og nesten tre år som fagkonsulent i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Alle relevante på sitt vis.

Hva jobber du med?

Nå er jeg rådgiver ved Norges Røde Kors. Jeg har det nasjonale ansvaret for faglig kvalitetssikring og implementering av tiltak innenfor Røde Kors humanitære program for eldre. I hovedsak er dette Besøkstjenesten med dens underaktiviteter – den største omsorgsaktiviteten i Røde Kors med over 9800 frivillige. En av mine oppgaver er å sørge for at distrikter, lokalkontor og frivillige har den siste kunnskapen om eldre og at jeg kartlegger hvilke behov de ulike foreningene har. Andre oppgaver er å bidrar inn på politiske høringer og uttalelser, samt være ansvarlig for budsjett.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er å jobbe nært frivilligheten, det engasjementet som vises, samtidig som jeg får brukt min fagkompetanse og interesse for eldre. Jeg har mye ansvar og påvirkningsmulighet for at særlig ensomme eldre skal få dekket sine behov fra frivilligsiden.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Det var ingen tydelig retning for meg etter studiene, og jeg har alltid vært interessert i å jobbe med forskning. Det var veldig spennende. Så fant jeg en jobbannonse for en jobb jeg så jeg kunne bruke min forskningsbakgrunn i, og hos en organisasjon som jeg synes det var gøy å være frivillig i. Jeg søkte og ble kalt inn til intervju.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker min kompetanse til å forstå mye og kompleks forskning, hvor jeg kan ta ut essensen og bruke til faglig retning i arbeidet mitt. Her får jeg god bruk for fagkompetansen fra master, hvor vi kritisk vurderte artikler, samt statistikkunnskap.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg har vært både styremedlem og leder i en studentorganisasjon, noe som har gitt meg organisasjonserfaring. Mitt frivillige engasjement i Røde Kors var en fordel, for da kjente jeg organisasjonen jeg søkte jobb hos.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Skriv og les om det som interesserer deg mest og som du kunne tenkt deg å lære mer om. Om du ikke helt vet hva man ønsker å gjøre senere tenker jeg noe av det viktigste er å være nysgjerrig. Ellers: bli god i statistikk og engasjer deg i samfunnsspørsmål!

Tidligere relevante jobber

Studentassistent i forskningsmetode og diverse annet. Vitenskapelig assistent i forskjellige emner og forskningsprosjekter.

Hva jobber du med?

Jeg skriver en doktorgrad på prosjektet ''Gender-specific psychological risk-profiles of cardiovascular diseases: The impact of anti-depressant use''. Essensielt består det i å skrive søknader for å få tilgang på store datasettet, og så kjøre kompliserte statistiske analyser på dem, etter å ha formulert hypoteser basert på eksisterende og tidvis motstridende teorier. På slutten av prosjektet mitt skal jeg ha publisert tre artikler, skrevet et sammendrag (kappe) av disse, og bli grilla av to akademikere som er smartere enn meg mens hele familien min ser på. Innimellom holder jeg forelesninger, organiserer kollokvier eller sensurerer eksamensbesvarelser, hovedoppgaver og masteroppgaver.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg får gjøre mange varierte og morsomme ting. For eksempel å forelese for interesserte og nysgjerrige studenter som noen ganger ler av vitsene mine. Dessuten har jeg fått utfolde mine kreative evner i innovative undervisningsprosjekter som Psyport, hvor vi lager statistikkvideoer som vi legger ut på Youtube. Dessuten har jeg så mange smarte kolleger som gjør lunsj- og kaffepausene lærerike og hyggelige. Sist, men ikke minst er det motiverende å arbeide med noe som potensielt kan bidra til å redde liv og forbedre livskvalitet.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Kjip og langdryg. Jeg forsøkte å gjøre så mye relevant under utdanninga mi som mulig, via studass-stillinger. Etter å ha fullført mastergraden tok jeg masse småoppdrag ved Institutt for psykologi og NTNU generelt, innafor undervisning og forskning, slik at jeg skulle få relevant erfaring. Jeg venta på at det skulle utlyses en stipendiatstilling jeg kunne søke på, men det tok nesten et år før det kom, og tre kvart år til før jeg blei tilsatt i stillinga jeg søkte på. Da hadde jeg vurdert å gi opp. Seinere forsto jeg at andre hadde venta enda lengre, og at det kunne vært verre.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg tilegna meg god kompetanse i statistikk ved hjelp av studass-arbeidet, generell interesse, og for så vidt også undervisninga. Dette har vært uvurderlig i stillinga jeg har nå. Området jeg forsker på (psykokardiologi) er ikke det samme som det jeg tok master i (arbeids- og organisasjonspsykologi), så jeg har ikke fått brukt det så mye. Men arbeidsprosessen, tilærminga og holdning til faget som jeg lærte på masteren har jeg tatt med videre og hatt nytte av.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Student- og vitenskapelig assistent-stillingene jeg hadde var som nevnt over uvurderlig. Jeg jobba også som gravferdskonsulent noen år ved siden av studiene, men dette ga meg ingen relevant erfaring. Derimot gjorde det at jeg hadde råd til å bo og spise, hvilket var et mål i seg sjøl. Jeg var aktiv i studentavisa Under Dusken i mange år. Sjøl om arbeidet der heller ikke var særlig relevant lærte jeg en verdifull og ikke-kvantifiserbar mengde om hvordan å samarbeide og omgås andre i en organisasjon, samt hvordan motvirke utbrenthet.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

For å få et doktorgradsstipend er det smart å knytte kontakter hos de ansatte ved instituttet. Ta gjerne kontakt, og helst med noen konkrete ideer eller planer. Ellers: Finn noe spesifikt du er god på eller kan bli god på som mange andre ikke er, slik at du har en attraktiv kompetanse. Jobber du flittig blir du lagt merke til. Kommer du for seint eller melder avbud blir det også lagt merke til, dessverre til og med om det er gyldig. Lær deg å være organisert. Derimot gjør det ingenting om du er stressa eller nervøs, det har alle sympati for. Du bør antakelig og dessverre være villig til å ofre litt for å nå dit man vil, men til sjuende og sist må du ta vare på deg sjøl og ikke strekke deg for langt. Du går antakelig midlertidighet i møte, så vær flittig og spar opp penger så du har til å leve av mellom kontraktene. Jobbsøkerprosessens potensielt utallige avslag er ubehagelig, det viktigste er likevel at du kommer fram til slutt.

Tidligere relevante jobber

I det jeg fullførte masteroppgaven fikk jeg meg jobb ved Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU. Her jobbet jeg i litt over ett år som koordinator for NTNU Alumni. 

Jeg gikk deretter ut i mammapermisjon før jeg fikk et vikariat som konsulent ved Stavne arbeid og kompetanse. Her hadde jeg ansvar for samtaler innen jobbmestring og å utvikle et program for mestringssamtaler som omhandlet problemer med spilleavhengighet.

Etter dette gikk jeg tilbake til Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU hvor jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver med internkommunikasjon og videre prosjektleder for immatrikuleringen i både Trondheim, Ålesund og Gjøvik i 2017. Samtidig fikk jeg være med i koordinering og gjennomføring av Starmus samme året.

Hva jobber du med?

I dag jobber jeg som HR-rådgiver i Norsk Helsenett. Det er en veldig variert jobb. Det er over 400 ansatte fordelt på flere lokasjoner, med hovedkontor i Trondheim. Jobben innebærer mye lederstøtte, men også små og store oppgaver utover dette, Rekruttering (inkl. lærlinger), onboarding, sykefraværsoppfølging, personal- og lederstøtte, bedriftspresentasjoner og studentrettede tiltak, prosessforbedringer og administrative oppgaver: arkivering/personalmapper, lederhåndbok, personalhåndbok.

I rekrutteringprosessen er jeg med fra utforming av stillingsutlysning og publisering av denne, til gjennomgang av søkere, kalle inn til intervju, gjennomføring av disse, referansesjekk og videre onboarding. Som HR-rådgiver er jeg veldig aktiv med i intervjusettingen, og mine råd og anbefalinger blir alltid tatt med i beslutningen som tas. Jeg har også fått hovedansvar for lærlinger og studentrekruttering. 

Jeg jobber med sykefraværsoppfølging, som innebærer både proaktiv forebyggende aktiviteter og tiltak, støtte ledere i prosesser hvor det må skrives oppfølgingsplan, se på muligheter for tilrettelegging og delta på dialogmøter med NAV. 

Ellers har vi alle i HR-seksjonen ansvar for å oppdatere personalhåndboka og lederhåndboka for ansatte. Vi er også veldig på tilbudssiden. Om noe er uklart er terskelen for å ta kontakt med oss veldig lav.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg føler virkelig at jeg har trukket vinnerloddet. Både kolleger og arbeidsoppgavene gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb, hver dag! Det er varierte oppgaver, store som små. Det er mye fokus på kultur i hele organisasjonen, noe som merkes når man kommer inn i lokalene. Folk hilser på hverandre, det er lett å spørre om hjelp og man vil hverandre vel. Stor delingskultur og mange dyktige folk. 

Her i Norsk Helsenett blir HR sett på som en viktig ressurs inn i det aller meste av saker som omhandler menneskene i organisasjonen: alt i fra kultur, onboarding og offboarding, til rekruttering, sykefraværsoppfølging og mer strategisk arbeid. Ledere og ansette verdsetter vår kompetanse og spør ofte om råd og støtte i ulike saker. Dette er utrolig givende, da jeg opplever at de anerkjenner at vi har en kompetanse som er nyttig for dem.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Veien blir jo gjerne til mens man går/lever. Jeg hoppet på en mulighet hos NTNU etter studiene. En mulighet som jeg fikk fordi jeg hadde hatt deltidsjobb der mens jeg studerte. Drømmejobben var jo den stillingen jeg har i dag, men jeg tenkte det var bedre å hoppe på alle muligheter som dukket opp, og håpe at god innsats og erfaring ville bringe meg nærmere målet mitt. Jeg søkte på denne HR-stillingen i 2016, da kom jeg som nummer 2 av 160 søkere. En ganske sur andreplass. Men jeg valgte å ta opp igjen kontakten et halvår etterpå for å høre om det var noen nye muligheter. Jeg traff heldigvis med tidspunkt, og fikk tilbud om en midlertidig stilling som raskt ble til fast stilling.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg tenker ofte at det viktigste jeg har med meg fra studiene er evnen til å lære raskt, kunne vite hvor jeg kan finne relevant informasjon/forskning og tørre å være kritisk. I tillegg er det jo mye teori som ligger i bakhodet som jeg henter fram igjen i ulike situasjoner. Mye av det jeg har lært gjennom studiene gjør jo at jeg kanskje tenker på en litt annen måte enn mange av de som eksempelvis har en utdanning innen IT. Det gjør at jeg kan stille spørsmål på en måte som får dem til å se ting på en annen måte.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg haddedeltidsjobb i NTNU Alumni under studiene (denne jobben ble jeg tipset om gjennom Psykologisk Tidsskrift). Det var min vei inn i NTNU. Der takket jeg ja til alle utfordringer, og det har vært veldig bra. Både for erfaring og CV. Jeg jobbet også i Psykologisk Tidsskrift, var leksehjelper gjennom Røde Kors og var styremedlem i Psykologiforbundet. Det viser en ny arbeidsgiver at man har et ekstra engasjement for faget og at man kan ha flere baller i lufta samtidig. Det ga meg også mye erfaring som har vært viktig å ha med inn i arbeidslivet - både med tanke på ansvar og samarbeid i team.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Engasjer deg i noe utover studiene. Du skaper nettverk og kan få gode venner på veien, samtidig kan disse brukes som referanser i etterkant. All erfaring er god erfaring - og gjør man seg en dårlig erfaring, lærer man også av den. Som nyutdannet får man da erfaring med teamsamarbeid, det å ta ansvar og bidra til et felles mål. 

Karakterer er ikke alt og en ren A-student som ikke har noe annet på CV-en enn studiene kan fort bli mindre interessant enn en som har gjort andre ting på siden. Når man søker en jobb, skaper arbeidsgiver seg et bilde av deg ut i fra det du skriver, men også hva du har på CV-en din.

Ikke stress med å finne drømmejobben. Lyses den ut: selvfølgelig bør dusøke! Men hvis man er villig til å kanskje ta litt ''mindre spennende'' jobber i starten, så vil man komme seg til drømmejobben etterhvert. Man har så god tid etter endte studier, og det er mange jobber der ute som er kjempespennende som man ikke er klar over at eksisterer.

Kvifor valde du NTNU?

Eg valte NTNU fordi eg hadde høyrd at studentmiljøet er så bra her. Og det var jammen meg heilt riktig!

Kvifor valde du akkurat dette studieprogrammet?

Eg valte profesjonsstudiet i psykologi fordi eg har lyst å kunne arbeide som klinisk psykolog i Noreg. Samstundes har ein moglegheit til å arbeide med svært mykje meir enn berre klassisk terapi når ein er ferdig med dette studieløpet. Eg tykkjer det er kjekt å vite at ein opnar svært mange ulike dører når ein studerer psykologi.

Korleis er det å vere student på ditt studieprogram?

Studiekvardagen er ulik frå semester til semester. Ein skal innom ein heil haug med ulike fag i løpet av seks år med studiar, noko som sjølvsagt tyder at ein synest nokre fag er meir spanande enn andre. Her finnest det noko for alle!

Sjølv om dei fyrste åra er prega av teorifag, har studieprogrammet vårt fleire praksisperiodar kor ein allereie tidleg i løpet får ein smakebit på korleis det er å arbeide som psykolog. Dette er med å gjere studiekvardagen variert og spanande.

Me lærer mykje om korleis menneskje generelt fungerer, men òg masse om oss sjølv. Psykologi er eit modningsfag kor me ofte bruker oss sjølv som reiskap, og me reflekterer mykje rundt eiga fungering i psykologrollen. Psykologstudiet handlar altså ikkje berre om tilegning av teoretisk kunnskap, men er på mange måtar òg ei personleg reise for studentane. Og nettopp dette gjer psykologi utruleg spanande!

Kvaer ditt beste råd til nye studentar som skal byrje på NTNU?

Stress ned! Bruk tid saman med venar, finn deg ein hobby, bli frivillig i ein organisasjon. Profesjonsstudiet kan til tider vere krevande og vanskeleg, og då er det ekstra viktig at du kan kople og slappe av. Å verte ein god psykolog handlar om så mykje meir enn å få A på eksamen. For din framtidige arbeidsgjevar er det viktigare å sjå at du klarer å balansere livet ditt på ein sunn måte enn at du har toppkarakterar over heile linja. Senk skuldrene, ver open og nyfiken, og nyt studietida til det fulle!

Hva har du studert tidligere?

Jeg har en bachelorgrad i statsvitenskap fra NTNU, og enkeltemner innen kriminologi fra Universitetet i Oslo.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg valgte å søke på masterprogrammet i statsvitenskap etter å ha fullført bachelorgraden her på NTNU fordi jeg var interessert i å fortsette å fordype meg i statsvitenskap, og fordi jeg trives veldig godt på NTNU. Kvaliteten på emner og forelesere er høy, og jeg har opplevd kontakten med instituttet og de ansatte her på NTNU som god underveis i studieløpet. 

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Masterprogrammet i statsvitenskap gir så mange muligheter til å fordype seg! Underveis i graden kan man velge mellom et stort antall ulike valgemner, som gir stor frihet til å sette sammen studiet som man selv ønsker. I tillegg er det høy kvalitet på forelesninger og mange engasjerte forelesere ved instituttet. 

Hva handler masteroppgaven din om?

Her er jeg fortsatt i begynnelsen av idéfasen. Jeg er veldig interessert i og har fordypet meg i offentlig politikk og evaluering av offentlige tiltak, så derfor blir det nok en oppgave innenfor offentlig politikk og administrasjon. 

Hva er drømmejobben?

Drømmejobben vet jeg ikke akkurat hvordan er nå, men det hadde vært veldig interessant å kunne jobbe med myndighetspåvirkning i en organisasjon eller med evaluering innen statlig eller privat virksomhet. Med en mastergrad i statsvitenskap sitter jeg igjen med både bredde- og dybdekunnskap innen statsvitenskap og metode som forhåpentligvis er attraktivt på arbeidsmarkedet og som kan gi mange muligheter i fremtiden.