Masterprogram 5-årig, Trondheim

Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13

– Praksis og profesjonsfag

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av 60 studiepoeng, fordelt på 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk (15 studiepoeng fagdidaktikk i fag 1 og 15 studiepoeng fagdidaktikk i fag 2).

Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og forskningsmetode.

Undervisningsformer og arbeidsformer i profesjonsfaget omfatter forelesninger, seminarer, praktiske øvelser, veiledning, FoU-prosjekt og veiledet undervisningspraksis.

Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølge som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng i undervisningsfagene (fag 1 og fag 2).

Forkunnskapskrav

3. semester
Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 og for PPU4612 Praksis 2:

  • Godkjent for eksamen i PPU4601 Pedagogikk 1
  • Bestått PPU4611 Praksis 1

5. semester
Forkunnskapskrav for Fagdidaktikk 1 i begge undervisningsfagene (fag1 og fag 2) og for PPU4613 Praksis 3:

  • Bestått PPU4601 Pedagogikk 1 og PPU4602 Pedagogikk 2
  • Bestått PPU4611 Praksis 1 og PPU4612 Praksis 2
  • Avlagt minimum 75 studiepoeng i undervisningsfagene (fag 1 og fag 2) fordelt på en slik måte at studenten har minst 30 studiepoeng i hvert av de to undervisningsfagene.

8. semester
Forkunnskapskrav for Fagdidaktikk 2 i begge undervisningsfagene (fag 1 og fag 2), for PPU4603 Pedagogikk 3 og PPU4614 Praksis 4:

  • Bestått Fagdidaktikk 1 i begge undervisningsfagene (fag 1 og fag 2)
  • Bestått PPU4613 Praksis 3
  • Fullført 60-gruppen i hvert av undervisningsfagene (fag 1 og fag 2)

Praksisopplæringen

Omfanget av praksisopplæringen er på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen i lektorutdanningen.

Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. All praksis foregår i autentiske yrkessituasjoner. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. 

Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Man skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal møte elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av lærerprofil, mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.

Institutt for lærerutdanning (ILU) ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for profesjonsfaget og praksisopplæringen.

Før man kan gå ut i praksis må man signere en taushetserklæring der man bekrefter å være kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme krav til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 (http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13). De samme paragrafene gjelder for studenter.

Krav om sikkethet

Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.

Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 4-10, og i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859?q=skikkethet). Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering


Tue, 26 Jun 2018 13:37:16 +0200