Studiets oppbygning

Kulturminneforvaltning - masterstudium

Studiets oppbygning

Informasjonens gyldighet:
Tabellene under gjelder for studieåret 2023/2024. Det kan komme endringer i studieplanene i senere studieår.

Masterprogrammet i kulturminneforvaltning er bygd opp som et heltidsstudium på 120 studiepoeng (sp) over to år. For søkere som arbeider i praksisfeltet og ønsker å styrke sin formelle kompetanse, kan det organiseres mer fleksible studieløp.

1. år

Emnekode Emnenavn Studiepoeng
Første semester (høst)
ARK3003 Museums and Heritage Studies 7,5
GEOG3525 Landscape and Planning: concepts, theories and practices 7,5
KULMI3105 Teorier og metoder i kulturminneforvaltningen 7,5
KULMI3115 Minne, ting og steder 7,5

 

Emnekode Emnenavn Studiepoeng
Andre semester (vår)
Flere valg Eksperter i team 7,5
KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk 7,5
KULMI3230 Kulturminnerett og forvaltning 15

 

2. år

Emnekode Emnenavn Studiepoeng

Tredje semester (høst)

 

AAR4825 Bygningsdokumentasjon 7,5
KULMI3815 Dokumentasjon og forskningsmetode 7,5
KULMI3080 Praksisperiode 15
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
KULMI3090 Masteroppgave i kulturminneforvaltning 30

 

Fjerde semester (vår)

Masteroppgaven

Tema og problemstillinger for masteroppgaven tar utgangspunkt i praksisperioden som du gjennomfører i tredje semester, og velges i samråd med veileder. Mulige masteroppgaver kan handle om arbeid med å lage en museumsutstilling, bevaringsprosjekter for et område eller en bygning, eller mer generelle problemstillinger rundt bevaring, formidling og forvaltning av kulturminner. I tillegg til unik kunnskap om det tema og de problemstillinger du velger, vil du etter å ha skrevet masteroppgaven ha tilegnet deg gode analytiske, teoretiske og metodiske ferdigheter, som vil være verdifulle også etter endt mastergrad. Du vil gjennom arbeidet med masteroppgaven og praksisperioden kunne knytte kontakter med miljø som kan være viktige med hensyn til jobbmuligheter.

Det første masterkullet ble uteksaminert i 2008. Temaer som ble tatt opp i masteroppgavene, spenner fra bygningsfredningene på Røros, via formidlingsplan for et fredet anlegg, utstillingsanalyser og gjennomganger av gjenstandssamlinger til mer teoribaserte temaer av typen forholdet mellom konseptbaserte og gjenstandsbaserte museumsutstillinger.

Eksempler på masteroppgaver i kulturminneforvaltning:

  • Konseptorienterte museumsutstillinger – roller, utfordringer og muligheter
  • Falstadsenterets gjenstandssamling. Utvikling 1983-2008
  • Bredek. Mot en historieformidling

Skrive masteroppgave i samarbeid med arbeidsliv?

NTNU Bridge formidler oppgaver som skrives i samarbeid med aktører utenfor NTNU.

Lover og regler om utdanning ved NTNU