Hva kan jeg bli?

Fleksibel PPU for yrkesfag

Hva kan du bli?

Jobb innenfor skole og utdanning

Med fullført fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning innen yrkesfag kan du blant annet jobbe som

  • lærer i videregående opplæring innen ditt fagområde
  • lærer i enkelte fag på 8.–10. trinn i grunnskolen
  • instruktør/opplæringsansvarlig i bedrifter og organisasjoner, både statlig og privat
  • medlem i ulike råd og utvalg knyttet til opplæring innen ditt fagområde

Bransjekunnskap kombinert med pedagogisk kompetanse kan gi deg et fortrinn på arbeidsmarkedet.

Studentintervju

Studentportrett med Tore Ismanto Hofstad. Foto

Jobb som lektor: Tore Ismanto Hofstad

- Dette kan jeg holde på med resten av livet!

Studieprogram: Praktisk-pedagogisk utdanning
Arbeidssted: Strinda videregående skole
Navn: Tore Ismanto Hofstad

Tore Ismanto Hofstad er ansatt som lektor ved Strinda videregående skole i Trondheim. Han fikk jobben samme år som han fullførte lærerutdanningen ved NTNU.

Hvorfor valgte du lærerutdanning?

Jeg bestemte meg allerede på ungdomsskolen. Jeg hadde opplevd både gode og mindre gode lærere, og bestemte meg for at jeg ville bli en god lærer. En lærer er en viktig person i en elevs liv, og det å kunne være med på å forme elevenes liv på en positiv måte er en unik oppgave.

Hvordan var studietiden din?

Klassemiljøet i lærerutdanningen var spesielt fint. Vi hadde mye kontakt med hverandre og mange sosiale sammenkomster. Det var artig å jobbe tverrfaglig med andre.

Hvilke deler av utdanningen var mest interessante?

Praksisperioden. Den var på mange måter selve utdanningen, synes jeg. Ikke to dager var like. Skoleovertakelsen var det artigste med det hele, da fikk jeg virkelig kjent på hvordan det fungerer i virkeligheten.

Opplevde du at det var lett å få jobb etter endt utdanning?

Ja, det vil jeg si. Min erfaring er at det er viktig å ta initiativ og vise tydelig interesse. Jobbtilbudet kommer ikke av seg selv.

Hvordan er livet som yrkesaktiv lærer?

Kjempeartig, rett og slett. Det er virkelig givende. Jeg blir utfordret faglig, samtidig som det er artig å kommunisere med ungdommene. Dette kan jeg holde på med resten av livet!

Hva er ditt tips til de som skal ta lærerutdanning i dag?

Ta praksisperioden på alvor, den er kjernen i utdanningen. Gjør du et godt inntrykk på den skolen du er i praksis, kan skolen dessuten bli interessert i deg som kommende arbeidstaker.

Studentportrett med Ibtissame Bouaiss. Foto

– Prøver ut i praksis

Navn: Ibtissame Bouaiss
Studieprogram: Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (FPPU-Y), deltid
Uteksaminert: 2017
Arbeid: Adjunkt ved Orkdal videregående skole, innenfor service og samferdsel og studiespesialisering
Bakgrunn: Lærerutdanning fra Marokko

– Gjennom studiet har jeg fått mye inspirasjon og påfyll, både faglig og pedagogisk. Som lærer er det hele tiden noe nytt man kan lære, for vi kan alltid bli bedre.

Hvorfor valgte du å studere ved NTNU?

– Jeg valgte NTNU fordi det var i nærheten av der jeg bor, siden jeg bor i Orkdal. Jeg hadde også hørt mye godt om NTNU – at det er en høyt ansett utdanningsinstitusjon. Her stiller de høye krav til oss studentene og vi lærer mye.

Hvorfor valgte du dette studieprogrammet?

– Jeg fikk fast jobb på vilkår ved Orkdal videregående, derfor tar jeg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Jeg valgte derfor å ta fleksibel PPU for yrkesfag (FPPU-Y), slik at jeg kunne kombinere jobb, studier og familieliv. For meg har det vært bra å ta PPU samtidig som jeg jobber, for da har jeg hatt mulighet til å prøve ut det jeg lærer i praksis.

Hvordan er det å være student ved dette studiet?

– Gjennom studiet har jeg fått mye inspirasjon og påfyll, både faglig og pedagogisk. Som lærer er det hele tiden noe nytt man kan lære, for vi kan alltid bli bedre. På studiet har vi mye erfaringsutveksling, også mellom oss studentene. Det gjør studiet ekstra bra. Jeg synes det er artig å være student, og har savnet det fra studietiden i Marokko. Jeg setter høye krav til meg selv og jobber hardt med studiene. Kombinasjonen studier, jobb og små barn kan være krevende, men det lar seg fint kombineres.

Hva er mest spennende ved ditt studieprogram?

– For meg er det egentlig alt, men aller mest er det at vi får prøvd noe nytt hele tiden og at vi får mulighet til å bruke det vi lærer i praksis. Ofte kan det være at vi lærere gjør noe bra i klasserommet som vi ikke er helt bevisst på, og da har jeg opplevd at vi lærer om det på studiet i etterkant. Da får man selvsagt lyst til å fortsette å gjøre det, men da med en ny bevissthet rundt opplegget.

Står det du lærer i sammenheng med det du bruker i arbeidslivet?

– Absolutt. Et eksempel jeg kan trekke fram, er at vi har lært mye om tilpasset opplæring. Det har jeg ikke tenkt så mye over før mens jeg har undervist, så jeg har fått tips fra forelesere og medstudenter til hvordan jeg kan jobbe med tilpasset opplæring i praksis. Elevene virker veldig fornøyde når jeg har prøvd ut nye undervisningsmetoder på dem. I tillegg kan jeg trekke fram alle de mulighetene som ligger i ulike former for vurdering, som vi lærer om, der har jeg fått mye inspirasjon. Der må vi som lærere tørre å være nytenkende.

Hvordan var overgangen til studenttilværelsen?

– Jeg var veldig spent i starten av studiet. Jeg gledet meg til å begynne å studere igjen, jeg har alltid likt å gå på skole. Jeg har alltid vært tørst etter kunnskap og føler jeg aldri blir ferdig med å lese. Studiene tar en god del tid, det er viktig å være forberedt på det.

Hvordan er studiehverdagen ved ditt fag?

– Studiehverdagen krever litt planlegging for å få kombinert den med jobb, til tross for at studiet er samlingsbasert. Jeg har fått litt frikjøp på skolen, slik at jeg kan bruke mandagene til studier. Da legger jeg opp til å jobbe med studier på mandager og søndager. Jeg prioriterer lørdagene til å være sammen med familien. Selv om studiet er tøft og det er mye jobb, er det en fin mulighet å ta studiet på deltid over to år.

– Ledelsen på skolen har vært så snille at de gir meg permisjon med lønn for å dra på samlinger. De stiller også opp med vikar de dagene jeg er borte. Skolen vil at jeg skal gjøre det godt, og da føles det ikke ut som en byrde at jeg må dra på samlinger. Jeg har også flotte kollegaer på skolen som jeg utveksler erfaringer med.

Hva er det mest nyttige du tar med deg fra studiet?

– Det må være alle erfaringene som vi får fra hverandre – hvordan vi kan gjøre ting i praksis. Mellom oss studentene har vi en god delingskultur, hvor vi blant annet tipser hverandre om undervisningsopplegg og nyttig litteratur. Jeg vet at det finnes lærere som ikke deler så mye, men på studiet er vi nødt til det fordi det er noe vi burde gjøre i skolen også. Læring i et sosiokulturelt perspektiv som skjer i felleskap er jo den beste læringen. Vi skal være den nye generasjonen lærere som skal sprite opp skolen, og det kan vi ved å lære av hverandre.

– Gjennom studiet har jeg også fått mange nye venner, og har derfor hatt utbytte både sosialt og faglig. Siden vi ikke kjenner andre når vi begynte, finner vi god støtte i hverandre.

Studentportrett med Cathrine Almenning. Foto

– Givende å lære så mye

Navn: Cathrine Almenning
Studieprogram: Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (FPPU-Y), deltid
Uteksaminert: 2017
Arbeid: Adjunkt ved Bamble videregående i Telemark, avdeling Croftholmen, innenfor helse- og oppvekstfag og helsefagarbeider
Bakgrunn: Sykepleier på sykehuset Telemark, sykepleierutdanning fra Høgskolen i Sørøst-Norge

– På studiet blir vi inspirert av foreleserne våre til å være nytenkende og skapende.

Hvorfor valgte du å studere ved NTNU?

– Jeg valgte å studere ved NTNU fordi de tilbyr det studieløpet som passet best for min situasjon, for jeg ønsket å velge når jeg ville ha praksis. Når jeg starta på studiet, hadde jeg ikke jobb, men fikk et vikariat på Bamble videregående gjennom praksisen. Det er også fint at studiet er samlingsbasert, og at det er forholdsvis få samlinger. I løpet av de to årene vi tar studiet på, har vi ca. tolv samlinger. Lengden på samlingene er greie, de foregår fra onsdag til fredag. For min del betyr det at jeg kan være på jobb mandag og tirsdag og reise til Trondheim tirsdag kveld. Dessuten har NTNU et positivt rykte, og det var lett å finne informasjon om hvordan studiet fungerer i praksis.

Hvorfor valgte du dette studieprogrammet?

– Jeg jobbet som sykepleier før, men fikk en skade som gjorde at jeg ikke kunne fortsette. Da valgte jeg å omskolere meg til lærer. For meg var det tøft å ikke skulle være sykepleier, men det er fint å kunne bruke de kunnskapene jeg har fra sykepleieryrket i læreryrket. På den måten kan jeg være et godt eksempel for elevene, og jeg lære dem hvordan man kan vise omsorg, empati og trygghet.

Hvordan er det å være student ved dette studiet?

– Studiet er krevende og vi blir stilt krav til, men det er opp til hver enkelt hvor mye press man legger på seg selv. Jeg vil ha gode karakterer og jobber for å få det til. Samtidig er dette studiet fritt, og det legges opp til ansvar for egen læring. Du er nødt til å være strukturert for å få studiet til å gå opp med jobb.

Hva er mest spennende ved ditt studieprogram?

– Foreleserne våre virker som de er håndplukka. Jeg liker at de har sine styrker og kvaliteter på ulike områder. Du har de som er gode pedagogisk, de som er teoretiske flinke og de som er gode på aktiviteter – det gir god bredde.

Står det du lærer i sammenheng med det du bruker i arbeidslivet?

– Ja, veldig! For meg er det kjempeinspirerende å være her, og det er utrolig givende å lære så mye. Selv om studiet er tøft, ser jeg verdien av det i lengden. I løpet av studiet står du i stor grad fritt til å fordype deg i det du selv liker og er interessert i. Det jeg lærer på studiet diskuterer jeg med kolleger på jobb, samtidig som jeg prøver ut nye undervisningsopplegg i klassen. På den måten føles det som at jeg får arbeidet med studiene mens jeg er på jobb.

Hvordan var overgangen til studenttilværelsen?

– Første dagen jeg skulle på samling, var jeg superstressa. Jeg møtte først opp av alle og gikk forvirra rundt. Etter 10 minutter så jeg en annen som så like forvirra ut. Det viste seg at vi begge skulle studere fleksibel PPU – siden da har vi holdt sammen. Etter de første ti minuttene har jeg gledet meg over å være student igjen. I starten på studiet hadde vi mange praktiske øvelser og bli kjent-leker. De har vi fått bruk for selv i klasserommet for å lage et godt klassemiljø.

Hvordan er studiehverdagen ved ditt fag?

– For min del bruker jeg samlingene ekstremt godt. Det foregår mye sosialt, men jeg prioriterer å jobbe med studiene fra klokka 8 til 16 slik at jeg slipper å jobbe så mye hjemme mellom samlingene. Det gjør at samlingene blir intense. Jeg bruker også noen av kveldene etter at barna har lagt seg til å studere. Jeg hadde ikke klart å kombinere jobb, studier og familie om ikke studiet hadde vært så fleksibelt. Foreleserne er veldig imøtekommende overfor oss studentene.

Hva er det mest nyttige du tar med deg fra studiet?

– Lærere er ofte lite oppdatert på ny kunnskap. På studiet blir vi inspirert av foreleserne våre til å være nytenkende og skapende. Samtidig legger de vekt på at vi ikke trenger å finne opp kruttet på nytt, men bidra til å gjøre kruttet litt sterkere ved å tilføre noe ekstra. Jeg ønsker å være med å påvirke utviklingen av skolen og formen på undervisninga. Mitt mål er å bli en lærer som bidrar til at elevene ønsker å begynne på min studieretning, fordi de har hørt positive ting om meg som lærer. For meg er det viktig å sette seg mål og ikke stagnere i rollen. 

Videre studier

Master i yrkesdidaktikk

Etter fullført utdanning kan du søke opptak til master i fagdidaktikk – studieretning yrkesfag.

Denne masterutdanningen er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere og andre som arbeider med fag- eller yrkesopplæring og kompetanseutvikling i skole, bedrift og offentlig virksomhet.

Studiet legger stor vekt på praksis og på utvikling av og refleksjon over egen yrkespraksis. Studiet er basert på den enkelte students opprinnelige fag- eller yrkeskompetanse, bransjens eller virksomhetens kompetansebehov og -utvikling.

Master i yrkesdidaktikk

Etter fullført utdanning kan du søke opptak til master i fagdidaktikk – studieretning yrkesfag.

Denne masterutdanningen er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere og andre som arbeider med fag- eller yrkesopplæring og kompetanseutvikling i skole, bedrift og offentlig virksomhet.

Studiet legger stor vekt på praksis og på utvikling av og refleksjon over egen yrkespraksis. Studiet er basert på den enkelte students opprinnelige fag- eller yrkeskompetanse, bransjens eller virksomhetens kompetansebehov og -utvikling.

Videreutdanning for lærere

NTNU tilbyr videreutdanning og deltidsstudier innenfor skole og utdanning. Studiene holder høy faglig og fagdidaktisk kvalitet, og er praksisnære. Kursene er tilpasset lærere som er i jobb.

Doktorgradsutdanning (ph.d.)

Etter et masterprogram er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).

En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.

En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.